Hjemsøkt, Gjenferd & Ånder ⇒ Hva er det verste du kan tenke deg?

[Atmosphere]

Det er jo utrolig mange ting som skjer med folk, i følge alle slags innlegg her på forumet.
Dører som slamrer, lyder, skritt, skygger, dyr som reagerer osv.

Men hva er det aller verste du kan tenke deg skjer i hjemmet ditt eller der du befinner deg? Hva skremmer deg mest? (Mener selvsagt innenfor det paranormale!)

Jeg har hørt og lest mye forskjellig, men noe av det skumleste jeg kan tenke meg er å ligge i senga, og så kjenne at det er noen andre som legger seg i senga ved siden av, uten at man ser noe... den tanken skremmer meg så utrolig!


Meninga med denne tråden er bare å se hva som folk blir skremt av i teorien, ikke å diskutere hva som er rett og galt og beviselig.

[Svartepus]

Det aller verste for min del er dersom et gjenferd hadde klart å ta borti meg. Sånn at jeg virkelig hadde kjent at noen var der og tydelig prøvde å få kontakt. Da hadde jeg antakelig tissa på meg av ren skrekk...

Heldigvis har jeg ikke opplevd det ennå. Det verste jeg har opplevd så langt, var vel når baddøra låste seg innenfra mens jeg var og hentet noe. Ikke så innmari skummelt for meg, men venninna mi får helt angst når jeg snakker om det.

[Kimbara]

Jeg er ikke selv redd for noe "paranormalt", men jeg kan bidra med en liten anekdote som omhandler noen andres store redsel.

I det forrige århundret var det meget populært med seanser, og mediene hadde mange ess i ermet når det gjaldt å lure folk. Spesielt populært (og innbringende) var det å få spøkelser til å manifistere seg fysisk. Dette var selvfølgelig bare lureri og triks - noe datidens mentalister også var dyktige på. Faktisk langt dyktigere enn mediene.

To slike mentalister var en gang på en slik seanse, hvor mediet skulle få et spøkelse til å manifistere seg. Han forsvant inn i spiritist-båsen sin, og ganske snart kunne man se en spøkelsesaktig skikkelse begynne å ta form. Den var ganske liten, og snakket med en stemme som var forbausende lik mediets egen.

To slike små entiteter kom til syne, før en flere meter høy hvit og lysende grotesk skikkelse kom til syne. Den ålte seg mot mediet med en klagende røst. Mediet selv kom raskt ut av transen, og stormet ut av båsen sin - nær ved å få hjerteattakk. Han hadde ikke fremkalt dette monstret!

...for det var det de to mentalistene som hadde - ved hjelp av et stort stykke bomullsnett de hadde malt med selvlysende maling og sneket med inn på seansen.

Mediet var nær ved å omkomme av sjokket fordi han falt for sitt eget triks.

[TordTorden]

Ooooh... Worst case scenario...
Vel det begynner med at strømmen går i hele nabolaget, jeg ser ingenting før en lysende skikkelse går i stua. Lysene begynner å blinke hurtig, før de eksploderer momentant. Det begynner å blåse kraftig ute, og det høljer ned. Skikkelsen forsvinner, og jeg hører lyder på kjøkkenet. Jeg prøver å skrike men klarer det ikke. Tallerkener og glass faller i gulvet. Familien min kommer gående mot meg fra trappa med lysende røde øyne. De visler lavt, og bærer på forskjellige ting.
Plutselig tar huset fyr, jeg løper, men klarer ikke og faller. Familien min plukker meg opp. De skjærer meg overalt, jeg blør sykelig. Så kastes jeg ut i snøen og blir liggende mens demoner, ånder og spøkelser torturerer sinnet mitt til jeg blir gal. Og sli kgår det på til jeg dør.

Kanskje jeg har glemt noe, men dette ville vært veldig skummelt.

[Atmosphere]

wow, det var temmelig ille, Torden!


Kimbara: jeg nekter å tro at du ikke i teorien ville vært skremt av noe!!
Jeg TROR jo ikke det kommer til å skje liksom!

[Lilja]

Der vi bodde før skjedde det mye rart som vi aldri fant noen forklaring på. Det hendte vi skvatt litt, men stort sett var det bare pussige ting som ikke skremte noen.

Men så var jeg borte en helg, og gubben var SÅ glad da jeg kom hjem, og ga meg beskjed om at han ALDRI skulle være aleine der ei natt igjen. (Han er normalt ikke av den lettskremte typen)

Han forteller at han våknet de to første nettene jeg var borte av en stemme som sa "Mamma".
Første natta feide han det vekk som drøm. Andre natta tenkte han det sikkert var en av våre egne unger som hadde snakket i søvne, han var inne hos dem begge, men de sov.

Tredje natta satt han lenge oppe, så hadde nettopp lagt seg og ikke sovnet da han igjen hørte "Mamma", og han var sikker på stemmen ikke tilhørte noen av ungene våre. Likevel sto han opp og sjekket, og begge to sov.

Mens han står der inne hos dem, hører han fra vårt soverom (trodde han, det var ihvertfall ikke inne på barnerommet der han var) det han beskrev som "En sånn ond barnelatter du hører i skrekkfilmer"

Han sov ikke resten av natta... Og jeg er egoistisk nok til å være sjeleglad jeg ikke opplevde det sammen med han.

Der, Atmos, har du svaret på MIN største frykt innen det paranormale / uforklarlige.
Noe sånt hadde skremt vannet av meg om det så var midt på lyse dagen :mozilla_surprised:


Lilja

[Chroptus]

Jeg har sett en skikkelse en gang før. Det var ikke veldig gøy, men det er nok ikke noe som forblir det jeg hadde blitt mest redd for.

Det som skremmer meg mest er om jeg hadde hørt noen viske navnet mitt inn i øret mitt eller med en tung pust mot øret. Da tror jeg at jeg hadde daua (er i god form generelt).

[zind]

Jeg har vært litt tvunget til å ta oppgjør med frykten min, og har tilbrunget mang en natt alene i et stort og skummelt hus på landet. krabbet ned i kjellere med spindelvev og edderkopper. ...ingen naboer å løpe til hvis det skjer noe, og som dere sikkert vet blir det MØRKT, ordentlig mørkt ute når man ikke er i storbyen..
Når jeg blir redd prøver jeg å utfordre meg selv til å møte det jeg er redd for så langt jeg klarer, men jeg har alltid vært litt mørkeredd og det er jeg fortsatt. Jeg tar gjerne imot besøk fra aliens jeg, ja jeg ber de gjerne komme og vel så det, men jeg ser helst at de kommer på lyse dagen Akkurat det med at noen står ved senga mi eller dukker opp i mørket er en tanke jeg virkelig ikke liker. Er heller ikke hypp på zeta, greys og den pakka der

[Spectre]

Vel, er vel aldri redd for det paranormale. Men må si at det mest overraskende jeg har opplevd var (jeg har en interesse bunkere, fjellanlegg etc) at jeg og en kompis var i et større fjellanlegg også som ble brukt som kommandosentral av tyskerene. Vi var i et større kartrom og plutselig smalt den ene døra bak oss igjen (verdt å nevne at denne døra er forhåndsvis svær og tung. Dessuten var det ikke mulighet for gjennomtrekk). Døra ble ikke låst, men det smelte noe sinnsykt når jern-mot jern traff hverandre i et fjellanlegg i stor fart. Dette var 25 meter under jorda og selvsagt ikke annet lys en hva lommelykta ga.

Jeg og han som var med meg lurte på hva dette var imens vi så på kart etc, møbler som var der siden krigens dager, så forhåndsvis genuin stemning nedi der. Nå er det imidlertid slik at vi på vei ut fort fikk grunn til å tro at dette ikke hadde noe med det paranormale å gjøre i det heletatt, for det lå en boks på gulvet ved inngangen som var veltet, samt at noen gutter satt smått å fliret og snakket med seg selv når vi kom opp igjen for å låst.

Nå viste seks personer at vi var nede i fjellanlegget, så vi viste jo at ble vi innelåst ville noen forsøke å finne oss om ikke vi ringte innen to timer.

Mulig opplevelsen ville blitt annerledes om ingen viste vi var der, og vi ikke fikk litt "logikk" i hendelsen på vei ut.

[Ankh]

Jeg er personlig mer redd for de levende enn de døde, men det verste jeg kan tenke meg innen det paranormale ville vært hvis jeg hadde forverret en situasjon når jeg forsøker å hjelpe.
Overlater derfor rensing og lignende til folk som vet hva de gjør.

[TordTorden]

Å! Jeg glemte jordskjelv og bagravd under rester!

[goggo123x]

Det vertse ville hvert om jeg hadde blitt udødelig og begravd levende. som da jeg så en episode av supernatural. det handlet om en udødelig mann de ikke klarte å drepe, så de begravde ham levende bare, der må no han tilbringe resten av evigheten

[visine]

mye jeg ikke er keen på å oppleve !
men noe av det ekleste må være og våkne midt på natta for så og åpne øya og se en sort skikkelse stå midt i rommet og se på deg. Hva skal man gjøre da?!
ellers er det vel og bli torturert som er det værste jeg kunne tenkt meg...

[Linda007]

Nå bor jeg jo i ett hjemsøkt hus så opplever mye paranormale ting nesten daglig.. Alt fra noen som går ned trappa.. kattene freser i tomme lufta, og tver og lamper som skrur seg av og på samt ringeklokker og lamper.. Etter å ha bodd der en stund så fikk jeg en følelse av når det er "noe" i rommet og like etterpå merker jeg noe som skjer.. i form av en følelse eller noe som skjer.. Men tror det værste ville vært om jeg så noen.. jeg merker de, men syntes ikke det er skummelt.. værst om jeg ser de.. Så mitt største skrekk scenario ville vært om jeg stod i dusjen med øya full av såpe og åpnet øya og så noen stå rett foran meg.. Derfor lukker jeg aldri øya i dusjen... shampooen får svi så mye den vil, den overvinner ikke frykten min. hehe..

[Atmosphere]

Linda; haha, sånn er jeg også lukker aldri øynene lenge, uansett hvor jeg er hen! ok, når jeg sover, men sånn ellers.
jeg overnatta ei natt i stua vår da jeg krangla med typen, og fy faen det var en skummel opplevelse. vi hadde henta ut et gammelt, elendig skap fra boden, som huseierne satte igjen. på natta så hørte jeg at det knirka og knaka rart i skapet, og jeg følte at noen glodde uhemma på meg og bare ... jeg vet ikke. sov nesten ingenting den natta, måtte sette tven på.

Heiv ut det skapet ganske kjapt etterpå

Når jeg tenker over det, så var det faktisk ca da jeg slutta å føle meg beglodd på soverommet når jeg la meg om kveldene, særlig om døra til gangen sto åpen. kanskje han har flytta til boden med skapet sitt?