Hjemsøkt, Gjenferd & Ånder ⇒ Hvilke tanker gjør mediumer om sine evner?

[Ankh]

Jeg har møtt flere medium og opplevd alt fra tilsynelatende svada i form av en endeløs flom av tanker og ideer uten innhold, til forbløffende treffsikkerhet og imponerende resultater.
Jeg har prøvd å tenke noen tanker om hva som gjør at noen har slike evner, og har kommet fram til følgende scenarier:

A -Det er medfødt og arvelig. Jeg har erfart at evner ser ut til å være knyttet til flere i familien, bl.a en mor og datter vi kjenner.
Dette medfører at det ikke er mulig å lære seg evner, og knytter evner til arv.

B -Alle har evner, men flertallet prioriterer de ubevisst bort til fordel for andre evner.
Jeg tenker da på at man siler bort 90% av inntrykkene man får og at mediumer har klart å beholde evnene i de 10%ene mens flertallet har silt dem bort i de 90%ene.
Jeg vet at folk f.eks har opplevd å plutselig bli istand til å traktere et instrument og få evner innen bl.a tegning etter dramatiske hendelser som f.eks å ha blitt truffet av lyn og mange påpeker at mange evner ligger latent og venter på å bli aktivisert men er "slått av" til fordel for andre evner.

C -Hjernen fungerer som en radiomottaker. Dette har vært diskutert selv i vitenskapens korridorer. Man har f.eks dokumentert at smertesignaler overføres raskere enn hva som er fysisk mulig via nervene, og da er en form for trådløs overføring til hjernen lansert som en mulig forklaring.
Hvis dette stemmer, så synes jeg det er sannsynlig at mediumer kan tune seg inn på ting som ligger i lufta på samme måte som en pc gjør mot en trådløs router eller en radio gjør.

Det er sikkert andre synspunkter på dette, og masse andre varianter.
Gjør mediumene seg noen tanker om hvorfor de ser og føler ting som ikke alle gjør og hvordan de har fått slike evner?
Jeg kjenner jo også til at medium som definitivt har plukket opp riktige fenomener har forsøkt seg på husrensing uten at det har fungert.
Et hus i byen har vært hjemsøk i "evigheter" og har vært forsøkt renset av flere mediumer og en eksorsist, men alle har tilsynelatende feilet.
Sier tilsynelatende, da man selvsagt ikke kan utelukke at det er ånder på hjennomgang i huset.

Hvis man tar utgangspunkt i at det å se og føle gjenferd kan læres og/eller utvikles hvordan gjør man så det?
Kan en som ikke ser noe læres til å se og oppleve, eller er det KUN medfødte evner?
Trener mediumer på egne evner for på en måte å bekrefte at de er der eller for å holde dem i live, eller er det sånn at har man evner så har man evner?
Merker mediumer en utvikliong eller forandring i evnene over tid eller er de stabile og hverken øker eller reduseres over tid?
I hvor stor grad tolker man de inntrykk man får?
Er det sånn at man får et konkret bilde på en konkret sak og man kun trenger å se direkte hva som skjer, eller må man tolke de inntrykk man får på samme måte som man tolker f.eks drømmer?

Jeg lurer også på om folk kan være i reell fare med sine opplevelser.
Kan man risikere at et gjenferd tar kontroll over seg, slik man ser i ulike ghost hunter serier, eller er det som med hypnose at effekten uansett forsvinner av seg selv?
Tenker da på f.eks klebeånder og lignende.
Får man noe forvarsel om hva man møter og tenker man innimellom at DETTE er mer enn jeg har kontroll over eller går man inn i enhver situasjon med den erfaring og kunnskap man har og "gjør en jobb"?
Lurer også på om mediumer er mer disponert til f.eks å fremkalle poltergeist fenomener, telekinese osv om de har mareritt/drømmer i etterkant av hva de har opplevd.

Mange spørsmål og tanker, men hovedsaken er vel hva medium tenker om de evner de har.

Håper mediumer kan opplyse litt her, slik at det ikke BARE blir synsing og antagelser.

[Gjest]

en psykolog (som jeg ikke husker navnet på) på discovery channel, påsto at synske evner og musikalske/matematiske /kunstneriske evner, alle skyldes en hjerneskade. det er blandt de dummeste forklaringene jeg har hørt. Dersom psykologen selv var matematisk/kunstnerisk/musikalsk/synsk, så ville han neppe sagt det samme, i redsel for å stemple seg selv som hjerneskadet. Det hele er motbydelig krasst.
Det som fører til mest tvil hos meg, er psykolog uttalelser. Har du sett hva psykologien sier om folk.??n ja faktisk om alle!! Les psykologi, så skal jeg garantere deg at du og ALLE andre faller inn under en eller annen personlighets forstyrrelse. ikke rart psykologer kan stemple gud og hver mann for å være gal i bl.a barnevern-saker og lignende.
men har du noen gang sett psykologens liv?? De er jo ofte mer GALE enn pasienter på lukkede avdelinger!!! Og løsningen dems??? Jo de gir resept på halusinogener i pilleform, og mener da at personen er kurert. men samtidig skal pasientene betale for å fortsette hos psykologen, denne gang for å snakke om sine halusinasjoner, som pasienten tror er virkelighet. HVA???
Tror rett og se6t det er bedre å ha evner og innrømme det, enn å spørre en psykolog hvorfor man har dem. For en psykolog er ALT en stor psykisk lidelse, forårsaket av "syke" foreldre, som har sviktet deg ( selv om du vet de ikke har sviktet deg i det heletatt). psykologer har ALLTID rett. De vet mer om deg enn DU gjør. bedre å ha en synsk i stua enn en psykolog på kontoret. Blæææææææææææææh....basta

[Kimbara]

Teorien du snakker om handler ikke om alle, slik du forsøker å gi inntrykk av. Jeg skal ikke legge ut om dette i det lange og brede her, men les litt mer gjennomgående om det i denne artikkelen: "Hvem tror de er synske?".

men har du noen gang sett psykologens liv?? De er jo ofte mer GALE enn pasienter på lukkede avdelinger!!! Og løsningen dems??? Jo de gir resept på halusinogener i pilleform, og mener da at personen er kurert. men samtidig skal pasientene betale for å fortsette hos psykologen, denne gang for å snakke om sine halusinasjoner, som pasienten tror er virkelighet. HVA???

Jeg skulle gjerne visst hvor du har det fra at det er vanlig å gi psykiatriske pasienter hallusinogener. Jeg vet det forskes på bruken av slike stoffer i behandling av f.eks. depresjoner, men det ser ikke ut til at du har satt deg særlig inn i dette. Det er uansett ikke slik at man gir pasienter resept på hallusinogene stoffer og anser de for kurert. Om de blir bedt om å fortelle om hallusinasjonene, er dette en del av selve behandlingen/terapien.

Tror rett og se6t det er bedre å ha evner og innrømme det, enn å spørre en psykolog hvorfor man har dem. For en psykolog er ALT en stor psykisk lidelse, forårsaket av "syke" foreldre, som har sviktet deg ( selv om du vet de ikke har sviktet deg i det heletatt). psykologer har ALLTID rett. De vet mer om deg enn DU gjør.

Det virker ikke som om du vet noe i det hele tatt om psykologi og psykologer.

I vanlig samtaleterapi vil en psykolog forsøke å komme til bunns i hva ens problemer er, eller hva svaret på forskjellige spørsmål kan være. De vil ikke automatisk gå ut fra at du har en psykisk lidelse (selv om så godt som alle mennesker faktisk har en eller annen form for psykisk "lidelse" - for eksempel tvangstanker).

Psykologien har tross alt kommet mye lenger siden Freuds ignorante psykoanalytiske doktrine.

Før du så blatant avviser alt som heter psykologi vil jeg oppfordre deg til å lese noen bøker om det.

[Gjest]

Du vet ihvertfall INGENTING om meg Kimbara. jeg har lest mer psykologi enn du noen sinne kan forestille deg at finnes. Og har sett virkemidler beskrevet i bøkene bli tatt i bruk i virkeligheten. hvis du tror psykologiens verden har kommet serlig lengre en freud...så tar du feil. Må skuffe deg. Selv ny vitenskap blir bastant avfeid av stivbeinte psykologer. det eneste de har forstått og tatt alvårlig, er at lobotomi ikke er en løsning.
Har da flere bekjente og familie som har gjort eller benytter seg av psykologer, men har sett mange tragiske eksempler du.
Min lillesøster fikk angst når hu begynte hos psykolog, og ble påtvunget piller av psykologen. Min søster ble da virkelig syk, og bestemte seg for å ikke ta pillene lenger. Og da hu nektet å fortsette hos psykologen og flyttet , så ble hu kvitt angsten oxo.
Så "ære være psykologer". bare de holder seg unna, så har folk det bedre

[Kimbara]

Du vet ihvertfall INGENTING om meg Kimbara. jeg har lest mer psykologi enn du noen sinne kan forestille deg at finnes. Og har sett virkemidler beskrevet i bøkene bli tatt i bruk i virkeligheten. hvis du tror psykologiens verden har kommet serlig lengre en freud...så tar du feil. Må skuffe deg. Selv ny vitenskap blir bastant avfeid av stivbeinte psykologer. det eneste de har forstått og tatt alvårlig, er at lobotomi ikke er en løsning.

Du har rett i at jeg ikke vet noe om deg, men jeg forstår ut fra det du skriver at du neppe kan ha satt deg særlig inn i psykologi som fagfelt.

Men hvis du har det; kan du nevne noen av bøkene du har lest? Noen du vil anbefale spesielt?

Har da flere bekjente og familie som har gjort eller benytter seg av psykologer, men har sett mange tragiske eksempler du.
Min lillesøster fikk angst når hu begynte hos psykolog, og ble påtvunget piller av psykologen. Min søster ble da virkelig syk, og bestemte seg for å ikke ta pillene lenger. Og da hu nektet å fortsette hos psykologen og flyttet , så ble hu kvitt angsten oxo.
Så "ære være psykologer". bare de holder seg unna, så har folk det bedre

Jeg har aldri påstått at det ikke kan forekomme feil også blant psykologer. Det er jo synd at din søster ikke fikk den hjelpen hun trengte, men det er likevel slik at mange andre mennesker får god hjelp hos psykologer.

Du må også huske på at psykologer ofte praktiserer privat, og at forskjellige psykologer gjerne benytter seg av forskjellige metoder. Ingen er feilfrie.

[Moonstone]

Jeg har møtt flere medium og opplevd alt fra tilsynelatende svada i form av en endeløs flom av tanker og ideer uten innhold, til forbløffende treffsikkerhet og imponerende resultater.
Jeg har prøvd å tenke noen tanker om hva som gjør at noen har slike evner, og har kommet fram til følgende scenarier:
A -Det er medfødt og arvelig. Jeg har erfart at evner ser ut til å være knyttet til flere i familien, bl.a en mor og datter vi kjenner.
Dette medfører at det ikke er mulig å lære seg evner, og knytter evner til arv.
B -Alle har evner, men flertallet prioriterer de ubevisst bort til fordel for andre evner.
Jeg tenker da på at man siler bort 90% av inntrykkene man får og at mediumer har klart å beholde evnene i de 10%ene mens flertallet har silt dem bort i de 90%ene.
Jeg vet at folk f.eks har opplevd å plutselig bli istand til å traktere et instrument og få evner innen bl.a tegning etter dramatiske hendelser som f.eks å ha blitt truffet av lyn og mange påpeker at mange evner ligger latent og venter på å bli aktivisert men er "slått av" til fordel for andre evner.
C -Hjernen fungerer som en radiomottaker. Dette har vært diskutert selv i vitenskapens korridorer. Man har f.eks dokumentert at smertesignaler overføres raskere enn hva som er fysisk mulig via nervene, og da er en form for trådløs overføring til hjernen lansert som en mulig forklaring.
Hvis dette stemmer, så synes jeg det er sannsynlig at mediumer kan tune seg inn på ting som ligger i lufta på samme måte som en pc gjør mot en trådløs router eller en radio gjør.
Det er sikkert andre synspunkter på dette, og masse andre varianter.
Gjør mediumene seg noen tanker om hvorfor de ser og føler ting som ikke alle gjør og hvordan de har fått slike evner?
Jeg kjenner jo også til at medium som definitivt har plukket opp riktige fenomener har forsøkt seg på husrensing uten at det har fungert.
Et hus i byen har vært hjemsøk i "evigheter" og har vært forsøkt renset av flere mediumer og en eksorsist, men alle har tilsynelatende feilet.
Sier tilsynelatende, da man selvsagt ikke kan utelukke at det er ånder på hjennomgang i huset.
Hvis man tar utgangspunkt i at det å se og føle gjenferd kan læres og/eller utvikles hvordan gjør man så det?
Kan en som ikke ser noe læres til å se og oppleve, eller er det KUN medfødte evner?
Trener mediumer på egne evner for på en måte å bekrefte at de er der eller for å holde dem i live, eller er det sånn at har man evner så har man evner?
Merker mediumer en utvikliong eller forandring i evnene over tid eller er de stabile og hverken øker eller reduseres over tid?
I hvor stor grad tolker man de inntrykk man får?
Er det sånn at man får et konkret bilde på en konkret sak og man kun trenger å se direkte hva som skjer, eller må man tolke de inntrykk man får på samme måte som man tolker f.eks drømmer?
Jeg lurer også på om folk kan være i reell fare med sine opplevelser.
Kan man risikere at et gjenferd tar kontroll over seg, slik man ser i ulike ghost hunter serier, eller er det som med hypnose at effekten uansett forsvinner av seg selv?
Tenker da på f.eks klebeånder og lignende.
Får man noe forvarsel om hva man møter og tenker man innimellom at DETTE er mer enn jeg har kontroll over eller går man inn i enhver situasjon med den erfaring og kunnskap man har og "gjør en jobb"?
Lurer også på om mediumer er mer disponert til f.eks å fremkalle poltergeist fenomener, telekinese osv om de har mareritt/drømmer i etterkant av hva de har opplevd.
Mange spørsmål og tanker, men hovedsaken er vel hva medium tenker om de evner de har.
Håper mediumer kan opplyse litt her, slik at det ikke BARE blir synsing og antagelser.

Mange medium har ikke peiling hvorfor de har de evnene de har og hvordan de gjør det.
De vet bare at det fungerer, og har ingen som helst greie på mekanismene som ligger bak.
De hevder at det viktigste er at det fungerer.

Jeg personlig er også intressert i akuratt HVORFOR og HVORDAN det kan fungere, like mye som jeg også er glad at det i det hele tatt fungerer.

Dogmene og trosretningene rundt årsakene til at det fungerer er mange, og ingen av de trenger egentlig å være riktige, værtfall ikke 100%
Men det ser ikke ut til å påvirke heller, hva medium personlig tror er årsaken, om de religiøse eller ikke.

Man må være forsiktige med filosofiske eller religiøse "pakkeløsninger" rundt dette, som får grofeste i befolkninger og over tid blir til vedtatte "sannheter" slik vi ser i dag.
Vitenskapen VIL en dag finne ut av mysteriet, om det er fantasi, Placebo, hjernen virker som en radio-mottaker osv.
Intill da vil teoriene og dogmene balle seg på..

[Ankh]

Ja. Som sagt så har jeg selv blitt forbløffet over enkelte medium som har fortalt usedvanlig spesifikt om saker de umulig kan vite noe om og som ikke har noenting med gjetting eller å lese personen, slik som mange tror.

Det ene eksempelet var et medium som plutselig pekte på meg og sa at hun så en person stå ved siden av meg. Hun beskrev svært direkte alder, hårfarge, utseende og sa at personen hadde dødd av en mage / tarm sykdom.
Min skolekamerat døde av morbus chron (en tarmsykdom) nøyaktig på den alderen hun sa, hun traff videre 100% på utseende, hårfarge, alder osv.

Phil Philips, et relativt kjent medium, traff også forbløffende bra på ting som han umulig kunne vite både på meg og min svigermor.
Han beskrev bl.a utseende og alder og at en person i familien min ble skutt av faren sin som etterpå tok livet sitt.
Detaljene rundt dette var så spesifikke og konkrete og det fantes ingen synsing eller type "person, mann eller kvinne, under 100 år, lyst eller mørsk hår, bekjent, venn eller familie" osv men det var isteden spot on på kjønn, alder, utseende, og hendelse.

Svigermor fikk hakeslepp når Phil beskrev like nøyaktig og detaljert spot-on om at broren hennes var blitt stukket ned, hvor det hadde skjedd, av hvem osv.
Videre fortalte han spot-on om omstendighetene rundt dødsfallet til samme person mange år senere, samt talemåter svigermor og broren hadde seg imellom.
Han fortalte også at svigermor hadde mistet et barn før det ble født, noe hun kun har snakket om med sin mann om...men selvsagt, han kunne selvsagt tatt en råsjans på at en eldre kvinne en eller annen gang hadde opplevd en abort men i sammenheng med de usedvanlig presise opplysningene han fortalte om først...

Vi har også mediumer blandt våre venner, og opplevde f.eks at de har sett på meg og sagt at de får opp et navn og spurt hvem det var og så var det navnt på faren min.
Selvsagt, ser man kynisk på det så er det selvsagt en statistisk mulighet for at et hvilket som helst navn kunne vært knyttet til et familiemedlem, venn, kollega eller noe, men JEG synes ihvertfall at det er rart at man plukker ut det eneste navnet blandt alle navn, som er aller nærmest meg familiært sett.

Det er noe med det at de opplysningene som kommer frem, hvor nøyaktige og direkte de er, hvor forsvinnende liten sannsynlighet det er for at det skyldes vill gjetting osv som gjør meg 200% overbevist om at noen har slike evner.

Jeg er enig i at man ikke nødvendigvis bør sette dette i bås, men jeg er mer interressert i hvilke tanker mediumene selv gjør seg om sine evner.
Jeg ville gitt nærmest hva som helst for å ha slike evner mange medium kaller en forbannelse.
Jeg har jo også sett hvordan ulike medium takler dette på ulike måter.
Noen synes det er "kult" å kunne bruke hjelpere og se slike ting og har klart å bruke sine evner som verktøy, mens andre sliter med søvnløshet og mas fra åndene som driver dem langt ut i fortvilelse.

[Moonstone]

Vi må uansett være forsiktig med å knytte noe religiøst til det.
Det er sikkert en helt naturlig ting, og noen klarer å bruke sinnet/hjærnen mer som en mottaker for energier/frekvenser enn andre.
Blir moro når dette fenomenet har blitt forsket nok på til at vi får et konkret svar, på mekanismene bak.
Det dumme er hvis det har blitt dogmer rundt det intill da, som er forskjellig enn det faktiske svaret. Da er det nok en del som vil stritte imot og kalle det blasfemi, akuratt som når Gallileo kom med "jorda er rund" observasjonen sin..

[Kimbara]

Moonstone, det virker som du bare automatisk går ut fra at det faktisk går an å kontakte de døde, og at du bare venter på at vitenskapen skal finne ut av hvordan. Det blir jo en gal innstilling, da det slettes ikke er sikkert at det går an i det hele tatt. Faktisk har allerede vitenskapen gitt oss gode forklaringer - men er de troende rede til å godta dette? Eller godtar de bare svar de personlig liker?

[Ankh]

Saken er vel mer at vi som tror på paranormale fenomener tror på det vi opplever uten at vi krever en vitenskapelig forankring for at vi skal tro på det.
Seeing is believing, som det heter.
Skulle man brukt strenge vitenskapelige metoder ville vel f.eks strømmen aldri blitt oppfunnet da de som ført oppdaget den heller ikke hadde en vitenskapelig beskrivelse å sjekke opp mot.
Egentlig, det meste av nyskapninger starter som en opplevelse eller tilfeldighet som man forsøker å finne ut av.

Dette er grunnen til at jeg ikke tror at man noensinne vil få en aksept i vitenskapen for dette.
Slik jeg opplever så starter enhver vitenskapelig undersøkelse med utgangspunkt i at det ikke finnes eller eksisterer, og så søker man etter mer bevis for at det ikke finnes bl.a med henvisninger til at det ikke er vitenskapelig dokumentert allerede.
M.a.o, det finnes ikke fordi vi har bestemt oss for at det ikke skal finnes.
Paranormal forskning jobber helt annerledes.
Der tar man utgangspunkt i hva man opplever, erfarer osv, og baserer sin "tro" på at det man har opplevd finnes uavhengig om andre ikke har dokumentert det på en vitenskapelig godkjent måte.
Mister jeg ett egg i gulvet ser jeg at det knuses.
Mister jeg hundre egg i gulvet og de fortsatt knuses, så tror jeg at også egg nr 101 og 102 osv vil knuses når de treffer bakken.
Jeg trenger ikke en vitenskapelig forklaring på det, i form av eggets masse, akselerasjon, hastighet, skalltykkelse, fallhøyde og hva som skjer fra egget toucher bakken.
Egget ble mistet, det traff bakken, og det ble knust.

De fleste jeg har møtt som jobber med paranormale fenomener samler indisier og erfaringer og baserer sin tro på alt man har opplevd og erfart.
På den annen side så spiller det egentlig ingen rolle hva vitenskapen ikke tror eller skeptikere mener.
På samme måte spiller det ingen rolle om jeg tror eller ikke tror at det er snø ute, for snøens eksistens.
Jeg blir like kald og må måke like mye snø selv om jeg velger å ikke tro på at snøen finnes.

[Kimbara]

Skulle man brukt strenge vitenskapelige metoder ville vel f.eks strømmen aldri blitt oppfunnet da de som ført oppdaget den heller ikke hadde en vitenskapelig beskrivelse å sjekke opp mot.
Egentlig, det meste av nyskapninger starter som en opplevelse eller tilfeldighet som man forsøker å finne ut av.

Det var ingen som fant opp elektrisiteten. Kanskje du egentlig mente de metodene vi har for å gjøre nytte av elektrisitet, samt måter å utvinne den på?

Isåfall så er dette noe som er mulig nettopp fordi noen tok seg bryet med å undersøke elektrisitet. Man fant sakte men sikkert ut av dens egenskaper, og følgelig også hvilket potensiale den hadde. Dette fant man ut ved vitenskap.

Vi hadde hatt lite nyttig nyskaping dersom alle bare skulle lage sine egne sannheter fremfor å undersøke vår verden skikkelig.

Dette er grunnen til at jeg ikke tror at man noensinne vil få en aksept i vitenskapen for dette.

Det finnes aksept blant vitenskapsmenn og -kvinner for dette. Aksept i form av at de mener dette må forskes på. Et område innen vitenskapen - anomalistisk psykologi - er dedikert spesielt til å undersøke "det paranormale". De er som parapsykologer, bare langt mer seriøse.

Slik jeg opplever så starter enhver vitenskapelig undersøkelse med utgangspunkt i at det ikke finnes eller eksisterer, og så søker man etter mer bevis for at det ikke finnes bl.a med henvisninger til at det ikke er vitenskapelig dokumentert allerede.
M.a.o, det finnes ikke fordi vi har bestemt oss for at det ikke skal finnes.

Nei. En vitenskapelig studie starter gjerne med en hypotese (påstand). Denne hypotesen søker man å motbevise (falsifisere), og grunnen til det er enkel; man kan finne en drøss med faktorer som taler for at en påstand er sann - men hvis man finner bare én motstridende faktor, blir påstanden ugyldig.

Det er rett og slett den beste måten vi har for å finne noen form for gyldig fakta.

Paranormal forskning jobber helt annerledes.
Der tar man utgangspunkt i hva man opplever, erfarer osv, og baserer sin "tro" på at det man har opplevd finnes uavhengig om andre ikke har dokumentert det på en vitenskapelig godkjent måte.
Mister jeg ett egg i gulvet ser jeg at det knuses.
Mister jeg hundre egg i gulvet og de fortsatt knuses, så tror jeg at også egg nr 101 og 102 osv vil knuses når de treffer bakken.
Jeg trenger ikke en vitenskapelig forklaring på det, i form av eggets masse, akselerasjon, hastighet, skalltykkelse, fallhøyde og hva som skjer fra egget toucher bakken.
Egget ble mistet, det traff bakken, og det ble knust.

Dette minner meg om påstanden "alle svaner er hvite". En påstand som lenge ble antatt å være sann fordi alle svaner man så faktisk var hvite. Det var dog før man oppdaget sorte svaner i Australia.

Så din påstand "alle egg jeg mister, vil knuse" blir ugyldig i det samme du mister et egg som faktisk ikke knuser. Det er kanskje usannsynlig - men ikke umulig.

Den formen for induktiv logikk du representerer her, har meget lett for å feile.

De fleste jeg har møtt som jobber med paranormale fenomener samler indisier og erfaringer og baserer sin tro på alt man har opplevd og erfart.
På den annen side så spiller det egentlig ingen rolle hva vitenskapen ikke tror eller skeptikere mener.
På samme måte spiller det ingen rolle om jeg tror eller ikke tror at det er snø ute, for snøens eksistens.
Jeg blir like kald og må måke like mye snø selv om jeg velger å ikke tro på at snøen finnes.

Det er klart det spiller noen rolle hva man finner ut ved hjelp av vitenskap. Vi snakker ikke om snø her, vi snakker om subjektive opplevelser. At snø er kaldt kan jeg påvise ved å måle temperaturen. Jeg får da en objektiv fremstilling av påstanden ved at temperaturmåleren viser minusgrader.

Men likevel er det ikke alle som føler at snøen er like kald som det jeg føler. Opplevelsen av kulde styres av fysiske faktorer såvel som hjernen, og graden av kulde er altså subjektiv.

Når et menneske opplever noe de velger å anse som paranormalt, kan det komme av mange faktorer. Manglende kunnskap om psyken, dårlig dømmekraft, dårlig form for logisk sans, vilje til å tro, osv. Subjektiv erfaring, selv om den er delt av mange, kan aldri brukes som argument for fakta.

[Moonstone]

Moonstone, det virker som du bare automatisk går ut fra at det faktisk går an å kontakte de døde, og at du bare venter på at vitenskapen skal finne ut av hvordan. Det blir jo en gal innstilling, da det slettes ikke er sikkert at det går an i det hele tatt. Faktisk har allerede vitenskapen gitt oss gode forklaringer - men er de troende rede til å godta dette? Eller godtar de bare svar de personlig liker?

Nei, jeg venter egentlig ikke på at vitenskapen skal bevise at fenomenet er slik folk tror at det er i dag, med at det er unaturlig/paranormalt og er "spøkelser"

Jeg er ikke enig i det sukkersøte bilde som blir malt rundt det av dagens alternative, som allt er LYS og Engler og alt det der, eller med religiøse.

Fenomenet ER DER.
Årsaken til fenomenet er IKKE 100% avgjort, verken av vitenskapen, religion eller Alternativ filosofi.
Jeg venter på en forklaring ja, men de forklaringene vitenskapen har kommet med til nå, stemmer ikke helt overens med folks faktiske erfaringer/opplevelser heller..

[Asbjørn]

Nei, jeg venter egentlig ikke på at vitenskapen skal bevise at fenomenet er slik folk tror at det er i dag, med at det er unaturlig/paranormalt og er "spøkelser"

Jeg er ikke enig i det sukkersøte bilde som blir malt rundt det av dagens alternative, som allt er LYS og Engler og alt det der, eller med religiøse.

Fenomenet ER DER.
Årsaken til fenomenet er IKKE 100% avgjort, verken av vitenskapen, religion eller Alternativ filosofi.
Jeg venter på en forklaring ja, men de forklaringene vitenskapen har kommet med til nå, stemmer ikke helt overens med folks faktiske erfaringer/opplevelser heller..

Ja, fenomenet er der, og er nok også medvirkende TIL å fremskaffe religioner, ikke noe som religionene har konstruert.

Religionene er nok heller kommet fordi folk har opplevet ting som ikke har kunnets forklares på andre måter.

Vitenskapen har brukt litt tid, for å forsøke å finne ut at "det må vøre det og det som er årsak".
Huset MÅ være malt med kost, og eventuelt rulle.
Det de ikke har fått frem er at det er flere muligheter, som sprøytemaling f.ex.

Å avvise at det er noe åndelig bare fordi det samme kan oppnåes med andre metoder, er trangsynt.

Det sies at det er flere måter å flå en katt.....
Det er og flere måter å få frem info på.

Endel saker er bløff, endel saker er nok retrofitting og andre "metoder" -
og så har du den siste andelen, som bortforklares med de første.

Men den siste andelen - den som når man går i detalj, ikke finner forklaringen på, den oppleves av mange.
Og man vet ting man ikke skulle kunne vite - før senere.

Men å forklare dette når man ikke har forklaringen selv, - vel det er ikke så enkelt.
ikke når andre skal provosere det ned i andre skuffer... fordi det er den mest sannsynlige forklaring de kommer på.


A

[Moonstone]

Ja, fenomenet er der, og er nok også medvirkende TIL å fremskaffe religioner, ikke noe som religionene har konstruert.
Religionene er nok heller kommet fordi folk har opplevet ting som ikke har kunnets forklares på andre måter.
Vitenskapen har brukt litt tid, for å forsøke å finne ut at "det må være det og det som er årsak".
Huset MÅ være malt med kost, og eventuelt rulle.
Det de ikke har fått frem er at det er flere muligheter, som sprøytemaling f.ex.
Å avvise at det er noe åndelig bare fordi det samme kan oppnåes med andre metoder, er trangsynt.
Det sies at det er flere måter å flå en katt.....
Det er og flere måter å få frem info på.
Endel saker er bløff, endel saker er nok retrofitting og andre "metoder" -
og så har du den siste andelen, som bortforklares med de første.
Men den siste andelen - den som når man går i detalj, ikke finner forklaringen på, den oppleves av mange.
Og man vet ting man ikke skulle kunne vite - før senere.
Men å forklare dette når man ikke har forklaringen selv, - vel det er ikke så enkelt.
ikke når andre skal provosere det ned i andre skuffer... fordi det er den mest sannsynlige forklaring de kommer på.

Jeg er enig i det at de gamle religionene nok har prøvd å forklare fenomener de ikke har hatt anledning til å forklare helt.
Men det betyr ikke at de forklaringsmodellene er riktige av den grunn, kanskje det ligger 10% faktisk sannhet i det, eller 70%, hvem vet.
Kanskje delen med at livet aldri tar slutt er sant, men ideen med Demoner er ikke?
De gamle religiøse modellene har fått kraftig pepper de siste 150 åra, og stilt spørsmål ved, og mistet sitt jergrep.
Og de nyere alternative ferdige "pakkene" er også i startende grad begynt å bli litt dogmatiske, og dette må vi være litt vare på.
Den økende interessen for disse fenomenene og den nye spirituelle oppvåkningen må ikke bli en ny statisk religion, men være progressiv og illusiv.

Mulig at jeg mener dette fordi jeg er individuell og ikke noe flokkmenneske
Felles tro bringer jo tross alt mennesker sammen, illusjon eller ei..

[rhonersen]

Fenomenet ER DER.
Årsaken til fenomenet er IKKE 100% avgjort, verken av vitenskapen, religion eller Alternativ filosofi.
Jeg venter på en forklaring ja, men de forklaringene vitenskapen har kommet med til nå, stemmer ikke helt overens med folks faktiske erfaringer/opplevelser heller..

Det er ikke bare en vitenskaplig forklaring som mangler, men også en vitenskaplig påvisning av fenomenet. Det er umulig (og unødvendig) å forklare et fenomen som ikke eksisterer. Skal du si at fenomenet finnes og at det mangler er en god vitenskaplig forklaring/årsak, spør jeg deg:
hvilken dokumentasjon har du som underbygger dette fenomenet, hvilke forskere er involvert, og hvilken vitenskaplig journal ble resultatene publisert i?