MikkelRev skrev:På det premisset er det meningsløs å snakke om at det er lyst og mørkt i det hele tatt, siden det aldri er fullstendig mørkt.
Var dette et forsøk på å sniktolke seg til at "
...mørket lå over jorden" ikke nødvendigvis betyr at det var fullstendig mørkt?
Se, det er problemet med å diskutere Bibelen. Det står ikke at det var månelys eller stjernelys, eller at bare halve jorden var badet i mørket - det stod at jorden lå i mørke, og Gud skapte solen (to ganger, for å være helt sikker). Du må forholde deg til teksten
sånn den fremstår, og ikke legge egne meninger i det der det passer seg.
Det er ikke snakk om halve jorden, ikke en åttendedel engang, kun fra et bestemt utkikkssted i Midt-Østen. Der er herifra alle naturskildringene er beskrevet.
Hva påstår du? At Gud ikke skapte jorden, men kun Midtøsten? Eller at han stod et eller annet sted i Midtøsten mens han skapte alt? Dette vitner jo bare ytterligere om at dette er ren fiksjon, skrevet ut fra datidens araberes forståelse for virkeligheten.
Hebraisk ble til for rundt 5000 år siden. Menneskerasen er adskillig eldre enn som så.
Stemmer nok det, men nå er det igjen snakk om dems ord, utsyn og begreper på ting. De tok ikke for seg hva som foregikk i Gambia eller på Færøyene for eksempel.
Nei, det er ikke snakk om deres ord. Ifølge de kristne er Bibelen
Guds ord. Eller er dette en detalj du velger å se bort fra?
Jo, ordrett så er det det det betyr. Du sier vannet kommer fra jorden, men hvor kommer det vannet fra da? Spør kun av nysgjerrighet nå. Men jeg antar de mener regnet som man jo ser at kommer ned fra himmelen.
På den tiden visste man ikke at regn opprinnelig kommer fra jorden - at det er vannpartikler som suges opp i atmosfæren.
Vannet på jorden ble mest sannsynlig til pga. kjemiske reaksjoner når jorden sakte men sikkert ble kaldere (og varmere, og kaldere, og varmere - dette var en lang prosess). Vann er faktisk det mest utbredte stoffet i verdensrommet.
Men hva var argumentet ditt egentlig som jeg hoppet over? Definisjonen på "himmelen" har jeg svart på. Hva de visste om jordens atmosfære på den tiden aner jeg ikke. Men vi vet at det finnes flere -sfærer, kanskje det er derfor det står "himlene"? (kun spekulasjon).
Argumentet mitt er at den bibelske beretningen om himmelen og stjernene er grovt feil. Det er ikke noe "vann over himmelen" uavhengig om himmelen betyr "
universet" eller "
der vannet kommer fra". Stjernene er ikke plassert på himmelen for å skille dag fra natt, da de også eksisterer på himmelen når det er
dag, og rett og slett ikke er
plassert der - de er soler, mange tusen lysår borte.
Jeg kan forøvrig ikke finne "
himmelen" i flertall. Hvor leste du det?
Gud fremstilles ikke som et allmektig maktvesen?
Det stemmer. Gud åpenbares som en følsom Gud, som både har sinne og kjærlighet. For eksempel angret han på at han skapte menneskene like etter. Han ønsker å bli elsket ja, liksom dine foreldre ønsker å bli elsket av sine barn.
Isåfall gjorde han en dårlig jobb, Mikkel Rev. Han kunne bare "knipse i fingrene" for å lage jorden og alt liv - så hvorfor ikke bare knipse i fingrene og lage noe han var fornøyd med? Jeg er kunstner, og jeg forkaster skulpturer jeg ikke er fornøyd med. Hvorfor skulle Gud være noe annerledes, hvis han er så lik oss mennesker?
Definisjonen jeg bruker, så vi slipper å snakke for mye forbi hverandre:
Egoisme (kan være både + og -): en nødvendig drivkraft for å leve. Å spise seg mett er egoistisk, men ikke negativt. For mye egoisme er:
Grådighet (-): mye vil ha mer, og mer vil ha enda mer osv. Grådighet er å tenke først på seg selv, og deretter seg selv. Det motsatte er kanskje måtehold.
Grådighet er et flytende begrep. Alle som får sjansen, er grådige. Det trenger ikke gi seg til kjenne i materialistiske goder.
Alle er egoistiske, men ikke alle er grådige. Grådighet er roten til ondskap (please ikke begynn en filosofisk diskusjon om "hva er egentlig ondskap").
Du kan ikke bare slenge ut en bemerkning om at noe er "roten til ondskap", for så å forsøke å fjerne muligheten for å
definere ondskap. Hvis du ikke vil gå inn på en filosofisk diskusjon rundt begreper som "godt" og "ondt", syns jeg vi skal overse det argumentet totalt.
Adam og Evas alder står nevnt i et annet gammelt skrift, ikke i Bibelen. Kan lete meg fram til kilden hvis du er interessert.
Ja, det er jeg interessert i.
At det fantes flere enn to mennesker for ~6000 år siden, kan arkeologer forteller mer om enn meg. Husk at de var jo faktisk voksne mennesker når de ble ansatt i hagen! Det står ingenting om at de var de første menneskene på jorden, de var bare de første som ble omtalt i Bibelen.
Jeg spurte ikke om hva
arkeologer sier om dette, da jeg er fullstendig klar over at det fantes mange millioner mennesker for 6000 år siden. Jeg er ute etter hva
Bibelen, som vi her diskuterer, sier om dette.
Bibelen gir det bastante inntrykk at Adam og Eva var de
første menneskene. Det står ingenting om andre mennesker. Faktisk ville det
annullert hele det "moralske" poenget i historien om Adam og Eva, og grunnlaget for syndefallet ville vært borte som dugg for solen.
I 1.mos, kap. 3, vers 5, 6 og 7 ser vi at Gud -
igjen - skaper planter, havet og mennesket. Mennesket omtales alltid i entall, og blir senere kjent som
Adam. Han blir plassert i Edens hage i vers 15, og her er det meget tydelig at det er snakk om
entall - altså
én person.
Andre mennesker hører vi ikke om, før Eva. Vi hører heller ikke noe om alderen på Adam. Måten progresjonen fungerer gir et sterkt inntrykk av at han blir skapt
fullt utvokst den syvende dagen.
Her er jo et annet poeng at mennesker ikke er laget av jord, slik Bibelen påstår.
Arvesynden betyr å bli født inn i denne verden med så mye elendighet. Det betyr ikke at vi er skyldig i en annen manns ugjerninger.
Jo. De kristne skal ha det til at vi har arvet synden til Adam. Det er derfor det heter
arvesynden.
Å skape betyr ikke å trylle fram.
Bibelen sier ikke at Gud mekket en sol og plasserte den på himmelen, men at det rett og slett holdt å
ytre ordene "la det bli lys" for at lyset skulle komme.
Dette høres ut som magi for meg.
