Jeg får prøve å være litt objektiv om meg selv, og svare på mine egne spørsmål.
Jeg trenger personlig frihet.
Hvorfor?
Fordi jeg ser på det som en menneskerett, og en helt naturlig tilstand.
100% mental og fysisk frihet vil vi mennesker ALDRI få, værtfall ikke mens vi lever i den fysiske sfære her på Jorda.
Vi vil bli begrenset av naturlover, som tyngdekraft osv, og at Jorda vi bor på faktisk har grenser.
Den er ikke større.
Og mentalt vil vi aldri kunne unngå å bli influert av andres innflytelse av tanker og verdier.
Men jeg vil værtfall ha friheten til Å VELGE
Jeg tar ALL den friheten jeg kan få.
System er på mange måter motsatsen og en fiende til frihet.
Jeg liker derfor ikke for mye system, forutsigbarhet, gjentagende situasjoner.
Men jeg bruker system bevisst noen ganger for å få avbrekk fra frihet.
Dette gjør jeg i perioder for å kunne sette pris på hva frihet har å tilby igjen.
Jeg har IKKE arvet eller blitt påtvunget mitt livssyn av andre.
Samfunnet prøvde det da jeg var ung, det å påtvinge meg Kristne syn og verdier.
De beste av disse har jeg beholdt, de jeg selv ønsket å beholde.
Resten har jeg sagte men sikkert bygget opp selv.
Jeg har tatt litt Buddisme, litt Gnostisisme, litt Kristendom, litt av antikkens filosofi, litt New Age, litt Okkultisme, litt naturvitenskap, egne filosofier, og laget min egen greie av det.
Religion er et system.
Det er en av grunnene til at jeg ikke liker religion.
Det blir forutsigbart, gjentagende, statisk, innholdsløst.
Derfor er jeg ikke religiøs.
Jeg får ikke vært den jeg selv ønsker å uttrykke meg som, i et religiøst system.
Derfor går jeg "Sva marga", MIN VEI.
Jeg har ingen kategori for min vei.
Den bare er min vei.
Hvor jeg ender opp er usikkert.
Sånn jeg liker det
Hvorfor alt dette?
Fordi jeg hunger etter frihet.
Hvorfor hungrer jeg etter frihet?
Kanskje fordi vi alle er fra det formløse og frie, fra Platons "ideenes verden" eller det som kalles "den andre siden" eller "den metafysiske virkelighet"?
NOE er det værtfall, siden SÅ MANGE MENNESKER på planeten drives og hungrer så mye etter frihet.
Frihet er en grunnleggende drivkraft og følelse i oss alle, ser det ut som..
Kanskje det er det som er den opprinnelige dualisme og "kampen"?
Kanskje dette stammer fra begynnelsen, da universet ble skapt?
System vs kaos?
Materie vs Anti-materie?
Lys vs mørke?
Være vs ikke være?
Form vs formløs?
Men hvis vi alle hungrer mot det formløse, er det formløse da vår EGENTLIGE, vår OPPRINNELIGE tilstand?
