Paranormale / uvanlige hendelser ⇒ "Se pia,mommo!"

[kristiane]

Barnebarnet mitt,en gutt på 3 år var her på besøk. En ordentlig oppvakt,blid og god gutt som jeg er så utrolig glad i
han sto en dag på kne ved lekekassa og rota etter noe der,da jeg observerer at han fort kikker opp,og i mot trappa som fører til kjellerstua vår.Så kikker han på meg,smiler mot meg mens han igjen retter blikket mot trappa,peker og utbryter:" Se pia,mommo!" "Pia"?,spør jeg,og reiser meg for å gå bort til ham. Gutten ser på nytt mot trappa,men han ser tydeligvis ikke mere nå,da han kommer med et "Hm...",og bare fortsetter interessere seg for innholdet oppi lekekassa. Ikke sa han mere,bare lekte som ingen ting hadde skjedd,og jeg begynte selvfølgelig heller ikke å prate med ham om dette.
Det morsomme er at jeg rett som det er mener det helt tydelig går i denne trappa rett som det er.
Mye kan gjøre at det høres ut som gange i den,men litt rart de gangene det er absolutt vindstille ute(tenker på bevegelser i huset som forårsaker lyder inne ved uvær),og de gangene jeg ikke greier å ha noen forklaring på hva dette er. En og annen gang mens jeg sitter med håndarbeide,eller opptatt av tv-en,kan jeg tydelig og helt sikkert mene at sønnen min kommer tuslende opp,da det nettopp er så tydelig. Men nei... Kanskje,kanskje den lille jenta som går i trappa da?
Barnebarnet mitt var iallefall ikke skremt av henne,han smilte så glad mens han pekte på henne. Snodig opplevelse

[Moonstone]

Intressant historie

Passer jo til bilde som har blitt malt av at barn har ett mindre "slør" for det "paranormale" eller andre frekvensplan.
Hvordan er du nesten sikker på at det er ei jente som går igjen der?

[kristiane]

Vet ikke om det går igjen en pike her,Moonstone
Det var bare litt interessant at tre-åringen så en her. Og som nevnt-det er noe merkelig de gangene man leter og leter etter årsaker til at det liksom går i trappa,men ingen sannsynlige svar på det... Derfor jeg sa at det kanskje var denne jenta som rusler i trappa da
Har jo dessuten fortalt her inne om tilfeller det tydelig knakker på dører her,alene eller mens flere er tilstede og hører det samme.Ingen som liksom skal være morsom,banke på og løpe vekk,nei. Vi har sjekket sånnt mange ganger,og det høres så tydelig at man ikke kan ta feil.Noen banker på

Ja-det sies at barn er mere åpen for det som regnes som uforklarlig/overnaturlig. De har en sjel som enda ikke er bombadert med alskens formaninger om at ånder ikke finnes. I sin uskyld er de mere våken for det paranormale enn mange voksne. Det var iallefall fint å observere at det lille gullet mitt absolutt ikke ble redd.Det så ut til at han tok det hele med fatning og stor ro.Vi så tydelig at han smilte mot der han pekte,ja smilte mot denne jenta. Må informere om at vi ikke snakker om slikt overhodet,når han er her,så noe opplevde den lille gutten vår,det er sikkert.

[Moonstone]

Ja-det sies at barn er mere åpen for det som regnes som uforklarlig/overnaturlig. De har en sjel som enda ikke er bombadert med alskens formaninger om at ånder ikke finnes. I sin uskyld er de mere våken for det paranormale enn mange voksne. Det var iallefall fint å observere at det lille gullet mitt absolutt ikke ble redd.Det så ut til at han tok det hele med fatning og stor ro.Vi så tydelig at han smilte mot der han pekte,ja smilte mot denne jenta. Må informere om at vi ikke snakker om slikt overhodet,når han er her,så noe opplevde den lille gutten vår,det er sikkert.

Nei, regna ikke med at han var redd for det han så, fordi han ikke har lært av samfunnet at han må være det enda.
Menneskesinnet er rart der...vi læres liksom opp til hvordan vi skal reagere på ting, ved å se på andres reaksjoner osv.
Dette skjer nok ubevisst.

Også blir vi opplært til å frykte fenomenet fordi det er "ondt" og unaturlig.
Skrekkfilmer har også gjort sitt..

[kristiane]

Ja det er akkurat det som blir så feil,og som er så synd. Man lærer opp barna fra de er små til at det finnes ikke ditt og datt,og gjenferd/ånder blir noe farlig som man ikke skal snakke om. uvitenhet omkring saker og ting,skaper slike holdninger og meninger omkring det uforklarlige. Selv om jeg som sagt aldri prater med gutten om ånder,vil jeg aldri finne på å fornekte noe for ham,skulle det skje noe senere. Det er greit å nikke bekreftende dersom man er SÅ påståelig og tydelig MENER at man har sett,at jeg bare kommer til å nikke og iallefall vise ham at jeg tror på det han forteller. Ellers stenger man bare av. Men man skal samtidig ikke nøre så mye opp rundt barns beretninger heller.Det er en hårfin balansegang her. Min egen sønn så noen "duplolignende",blå menn foran seg en gang han var 8 år og slo seg ganske kraftig. Både jeg selv og reisefølget vårt var vitne til at han pekte og sa at de var der,mens han gråt fordi han hadde vondt. Hva som gjør dette,er vanskelig å si... Men barn ser...de også

[Heksepusen]

spennede historie og takk for at du deler.
Det kan jo godt tenke seg at det ikke er en ånd som gutten ser men en hjelper, det var bare en tanke som slo meg sånn brått og plutsleig.

[kristiane]

Kan det også være,heksepusen. Iallefall så han en pike,det var så snodig