Hjemsøkt, Gjenferd & Ånder ⇒ Hvilke tanker har dere om den andre siden?

[Ankh]

De fleste religioner og livssyn har en ide om at det ikke er slutt når vi dør.
Fra de kristnes tro på en himmel, via reinkarnasjonstroen til energier så gjør man seg opp mange tanker.
Spiritister, EVP osv skal dokumentere at det ikke er slutt, og alle som etterhvert opplever gjenferd, poltergeists og lignende merker vel også at det er noe mer der ute.
Samtidig så tenker jeg at det er rart at ånder både lytter til oss, lar seg rense ut, og i det hele tatt synes det er bryet verdt å ha en kontakt.
Man kan jo også filosofere over hvilken side som er mest reell, de ser vel på oss som de skumle eller irriterende inntrengere.
Det blir påpekt av noen på forumet at ånder er overalt, mens alikevel blir kun enkelte hus og steder regnet som hjemsøkte.
Jeg bet meg merke i en fin forklaring fra noen på forumet som sa at de er hva vi skal bli, og vi er hva de har vært.
Det er jo også den evige dokumentasjonsproblemet.
Det finnes utrolig mange som opplever paranormale fenomener, vi hadde f.eks et familiemedlem som valgte å flytte fra huset sitt etter at mannen (som ikke var snill som levende) fysisk angrep henne etter at hun til familiens store glede (inklusive henne selv) endelig var blitt enke.
Jeg har bare i en radius på en mil flere tilfeller som ihvertfall for meg beviser uten noen som helst tvil at det er noe der.
Samtidig så har man alle de som aldri opplever noe (kanskje de aldri bryr seg med å lete?) som aldri kommer til å akseptere hva vi andre opplever.
Jeg ser også hvordan bl.a kristne fokuserer utelukkende på sorg sorg sorg når det gjelder døden, og mater barn med visjoner om evig pine kontra paradis og hvor fælt og trist det er når noen dør.
Andre lager en fest ut av døden, og feirer et dødsfall med god mat, drikke og latter...selvsagt i respekt for de etterlatte og avdøde.
På forumet og andre steder leser man innlegg fra folk som blir vettskremte ved synet av gjenferd, mens andre (som meg) akspterer det som en naturlig del av livet og ikke ser på dem som farlige i det hele tatt (dog fasinert av fenomenet i seg selv).
Jeg leser innlegg som går på at "hvem som helst" kan rense hus, samtidig så har vi konkrete steder i nabolaget hvor flere medium og til og med en eksorsist har forsøkt seg uten å klare å fjerne de som er der.
Jeg tenker som sagt også på om ikke enkelte gjenferd trives svært så bra med å tusle rundt i sine kjente omgivelser, så hvorfor skal det da lytte på en fremmed person som ber det om å dra?
Fra fysikken kjenner vi til at energi kan ikke oppstå eller forsvinne, dette har blitt brukt som bevis på at livet som energiform ikke kan forsvinne/dø men at noe ut fra fysikkens lover må fortsette.
Jeg tenker også at det vi omtaler som ånder og energier, kan være samme fenomen som f.eks kristne oppfatter som engler eller er det egentlig to ulike ting?
Jeg ser jo også hvordan media behandler de som står frem, med stadige latterliggjøringer og man kan lese hånlatteren mellom linjene.
Om det gjelder saken med asylmottaket eller Stein erik hagens hjemsøkte hus så var det tydelig ingen forståelse for at det faktisk kan være sant.
Latterliggjøringen og håningen er med på å hindre både at folk tør å stå frem og muligheten til at vitenskapen selv prøver å finne de svar de etterlyser.
Jeg tenker jo også på det paranormales plass i vår moderne verden.
Det er jo ikke noe som har forsvunnet med innlagt lys og varme, snarere tvert imot.
Det er jo et paradoks at så mange følger religioner og livvsyn som er tusenvis av år gamle.
Gjøres dette kun av gammel vane, eller som jeg tror fordi man opplever sider ved livet som ikke defineres i bits, kroner, vekt og verdi.
Det er lett å konkludere med at de som tror og ikke tror på paranormale fenomener får leve i hver sin virkelighet og være fornøyd med det, samtidig så vet man at så lenge man blir delt med tro kommer det til å være skjæringspunkter mellom verdenene hvor vi som tror på paranormale fenomener står steilt mot de som ikke gjør det.

Hva er dere synspunkter rundt disse tankene om hva som skjer etter at vi dør og erfaringene som gjøres rundt paranormale fenomener?

[kristiane]

Et langt og bra skrevet innlegg. Du tar opp mange spørsmål,og reflekterer mye,ser jeg. Får prøve å skrive litt om hvordan JEG oppfatter det om den andre siden,og komme med synspunkter ut i fra mitt ståsted som spiritualist.

Jeg er overbevist om at det ikke er slutt den dagen man dør,men at livet fortsetter i en annen dimensjon. Jeg er en av dem som har opplevd masse forskjellig av ymse slag gjennom oppvekst og kommende år som har gått,som nettopp har gitt meg en visshet om at det er mere der ute som man pr.i dag ikke har alle svar på.Og jeg tror nemlig at det er ikke alt man heller skal vite!
Som spiritualist er jeg forankret i troen på at man kommer til den andre siden når man dør.Man går igjennom de forskjellige hendelser/avgjørelser man tok og erfaringer man gjorde seg på godt og vondt sammen med sine hjelpere og skytsengelen sin.For man er på jorden nettopp for å lære. Man skal gjennom både glede,sorg og utfordringer,for at man skal dra lærdom av det,for å utvikle seg,fårstå,bli et bedre menneske,for til slutt å bli en ånd fyllt av glede,respekt,godhet,os.v. Og alt dette for å komme nærmere kilden(Gud om du vil).
Litt vanskelig å forklare enkelt,men når man bestemmer seg for å reinkarneres til et nytt liv på jorden,bestemmer man seg sammen sine hjelpere og skytsengel hva man skal jobbe med,i det neste livet man skal komme til på jorden.Alt handler om at sjelen vår stadig er i utvikling mot læring,kunnskap,og bli en så ren og god sjel,som mulig,visst du fårstår hva jeg mener.

I flg.spiritualismen tror man på at når man går over til den andre siden,blir man hentet av en/eller flere av sine avdøde kjære.Ingen går over alene,da man isåfall ville være redd.Derfor blir man møtt. Hadde man f.eks et kjæledyr som man elsket og gav god omsorg for mens man levde,vil man også møte disse igjen.

Man snakker om Astralplanet,bl.a innen spiritualismen. Det ligger meg fortalt "rett foran nesen"på oss,men kan ikke oppfattes,pg.a andre vibrasjoner,men det sies at det er her man kommer først,når man går over,og at det likner svært mye på jorden.Det sies at dette skyldes at overgangen ikke skal bli for brå og skremmende. Klart mange vil synes både jeg og andre som tror på dette er fullstendig gal! Javel.De om det. Alle får ha sin tro...

Spiritualismen har en tro som sier at man er sammen alle sine avdøde kjære,på den andre siden,og at man selv bestemmer når man vil reinkarneres til et nytt liv på jorden. Dine hjelpere blir valgt,og de følger med,rettleder og passer på deg i det nye livet. Forøvrig har hver enkelt blitt gitt fri vilje,men må stå til ansvar for sine gjerninger,når man kommer tilbake til åndeverdenen.

Ja ånder er overalt,men ikke alltid tilstede hele tiden. Dine hjelpere er et eksempel. Men de er der når man trenger råd og rettledning,og vil alltid prøve å hjelpe med å "styre riktig vei". De blander seg ikke inn i avgjørelser du har tatt,men lar man fårstå at man har et eget ansvar.Mange kan sanse at de er der,det kan også jeg.

Mange tror at husene deres er hjemsøkt.Ikke alltid det er slik. Hendelser kan ha helt fornuftige årsaker i det aller meste,selv om unntakene er der.Det er dette mange har så vanskelig for å godta. Det er vanskelig å godta noe man selv ikke har noe mulighet for å ta stilling til. Når man aldri har opplevd uforklarlige episoder,blir jo skeptismen likeså. Selv tror jeg ikke på ufoer jeg heller,og stiller meg skeptisk til det.Men jeg kan hverken bevise,eller motbevise,da det ikke foreligger bevis og dokumentasjon som kan hjelpe meg å ta et valg i fh.t hva jeg skal tro. Slik er det med troen på ånder og et liv etter døden også. Men kort fortalt så står jeg for det jeg tror på,og andre får mene og tro på sitt
Kommer ikke på noe å skrive mere om akkurat nå,men du må gjerne spørre.

[Deep Space]

Velger å sitere følgende fra deg:

Det er jo et paradoks at så mange følger religioner og livvsyn som er tusenvis av år gamle.
Gjøres dette kun av gammel vane, eller som jeg tror fordi man opplever sider ved livet som ikke defineres i bits, kroner, vekt og verdi.

Jeg respekterer de som tror at de kommer til himmelen når de dør. Sånn da er det sagt.


Jeg tror at når vi dør, så kan vi velge hva vi har lyst til å finne på denne gangen.
Noen vil gjerne være her på jorden, og blir gjenfødt.
Jeg tror ikke at noen velger for oss. Om du har vært slem eller ikke. Du gjør det valget selv. I lyset av hva vi mennesker idag kaller: kjærlighet.


Det er ingen skikkelse som bestemmer over deg.


Så er det sikkert mange som snøfter på nesa nå, men jeg tror vi også kan "velge" å reise i tid og rom. Vi kan velge å være i det noen mennesker opplever som ånder, eller spøkelser. Kanskje man har noe uoppgjort. Noe man ikke fikk gjort ferdig, og dermed er man i grenseland. Det er her du noen ganger kan se de andre....

Men.. jeg heller også til at når det er slutt, ja så er det slutt. Da er det mørkt, og du slutter bare å eksistere. Ditt sinn, ditt hjerte, og din hjerne er ute av funksjon. Hva mer er det da?

[kristiane]

Respekterer det du tror på,Deep space
Tror du alt er slutt,mørkt og stille,så er det riktig for deg.Interessant å diskutere dette

[Kimbara]

Rent fysisk sett er det ingenting som taler for at "noe mer" skjer etter døden. Vår bevissthet består av elektriske impulser i et elektrokjemisk miljø (hjernen). Det kan sammenliknes med en datamaskin, hvor elektriske signaler oversettes til bilder og lyd som vi mennesker kan forstå via programvare.

Hva skjer med en datamaskin når den ødelegges, eller man bryter strømforsyningen? Den fungerer ikke lenger. Skjermen er svart.

Det er mange som ønsker å problematisere dette ved å bringe inn metafysiske begreper som "sjel" inn i bildet. Hva er en "sjel"? Hva er "åndelighet"? Er ikke disse begrepene totalt overflødige når vi vet at våre tanker er elektriske signaler tolket av et biomekanisk system (som kanskje til og med er automatisert på et grunnleggende nivå)?

Jeg ser på den type filosofi som programmering av artig programvare - kanskje nærmere bestemt dataspill. Man kan tenke seg til (programmere) fantastiske forestillinger (virtuelle verdener) om forskjellige sammenhenger her i livet. Men selv om vi i dataspill kan oppleve fantastiske og realistiske verdener er det til syvende og sist ikke mer enn elektriske signaler, og er avhengig av elektrisitet og et egnet miljø for å kunne eksistere.

Jeg håper dere forstår analogien.

Hvis vi skal stille oss helt åpne kan vi godt si det slik at ingen vet hva som skjer når vi dør, men vi har meget gode indikasjoner på at ingenting skjer. Den resterende energien i kroppen vår går over i omgivelsene som varme og næring.

For mange er dette for kynisk til å godta, og de lager seg forestillinger i et håp om at det ikke er slik. Men hvis dere tenker etter, og vi går ut fra at ingen vet hva som skjer når vi dør, så er ingen av teoriene riktige. Man havner ikke i "Himmelen". Man fødes ikke på ny. Man kommer ikke over i en "åndeverden".
Og grunnen er enkel; forutsetningene for å hevde disse tingene er ikke-eksisterende. De er bare tanker og idéer. Om man tror på noe av det så er det i en litt naiv og ignorant egenskap av å håpe.

Jeg er klar over at det er harde ord, men jeg forsøker å forholde meg realistisk og analytisk til dette.

[Asbjørn]

Rent fysisk sett er det ingenting som taler for at "noe mer" skjer etter døden. Vår bevissthet består av elektriske impulser i et elektrokjemisk miljø (hjernen). Det kan sammenliknes med en datamaskin, hvor elektriske signaler oversettes til bilder og lyd som vi mennesker kan forstå via programvare.

Hva skjer med en datamaskin når den ødelegges, eller man bryter strømforsyningen? Den fungerer ikke lenger. Skjermen er svart.

Hehe, godt poeng, men med en "fundamental feil" etter min tro.

Jeg vil i stedet gi deg et annet eksempel :

Tenk deg at ånden er et menneske, og at kroppen er en jetjager.
Jetjageren har ALLE tekniske finurligheter:

drivstofftanker som må fylles,
- på samme måte som vi må fylle magen

motor, - som også forsyner resten av systemet med energi / strøm)
- Hjerte som driver blod ( energiforsyningen til kroppen)

Batterier
- Fettlagre i kroppen

kilometer med ledninger,
- Nervebaner

Hydraulikk
- Muskler

Computere
- Hjernen.

Alt dette er vel og bra, men uten noe til å styre dette jagerflyet - så bare står det der...
- Kroppen uten "sjel" ( eller ånd) er død.

Datamaskinen i jagerflyet styres av signaler fra mennesket.
Uten at mennesket gir "ordre" til jagerflyet - vil det heller ikke gjøre noen jobb...

Dersom du leter i datamasjkinen i jagerflyet, ser du ikke mennesket - bare teknologien.
Dersom du leter i hjernen til et menneske, finner du ikke ånden, bare resultatene av den.

Så enkelt... kan det være

A

[Kimbara]

Alt dette er vel og bra, men uten noe til å styre dette jagerflyet - så bare står det der...
- Kroppen uten "sjel" ( eller ånd) er død.

Datamaskinen i jagerflyet styres av signaler fra mennesket.
Uten at mennesket gir "ordre" til jagerflyet - vil det heller ikke gjøre noen jobb...

Dersom du leter i datamasjkinen i jagerflyet, ser du ikke mennesket - bare teknologien.
Dersom du leter i hjernen til et menneske, finner du ikke ånden, bare resultatene av den.

Det eneste du klarer å vise med dette er at kroppen er avhengig av hjernen for å fungere - akkurat som datamaskinen er avhenig av strøm/hovedkort for å fungere. I metaforen din kan mennesket som styrer jagerflyet anses som de elektriske impulsene som utgjør tankene våre.

Du påstår vi bare ser "resultatet av ånden" når vi studerer mennesket. Hvilket resultat? Tankene kan jo ikke være noe resultat, da de er elektriske impulser som tolkes av den biologiske datamaskinen (og energien til dette får vi fra maten vi spiser).
Eksisterer det en "ånd" i datamaskiner også da, som får programmene til å dukke opp på skjermen?

[ludoburgero]

Jeg er delt, jeg klarer ikke bestemme meg.

Fornuften, den innsnevrede formen av den iallefall, sier at alt bare ender.
At alt blir svart. Nøyaktig slik som før fødselen min. Jeg husker jo ikke noe da.
Hjernen er død, hjertet slår ikke mer. Motoren er tatt ut av panseret og blitt knoksa på fyllingen.

Ønsketenkningen sier meg at det må være noe mer. Dødsangsten også.
Hvis ikke virker alt bare meningsløst. Hvorfor har jeg opplevd alt dette da?

Hvorfor er jeg her? <--- Dette spørsmålet melder seg uansett hvordan jeg forsøker å se på saken.
Jeg klarer ikke rømme fra dette. Jeg tenker på det hver dag. Dødsangsten er sterkest om kvelden, om morgenen har jeg nettopp våknet og jeg bryr meg ikke, jeg vier det ikke engang noen tanker.

Igjen har jeg hørt, sett og selv opplevd at sjelen separeres fra kroppen.
For et lite øyeblikk iallefall. Om dette kan skje etter døden, vet jeg ikke, men det kan jo hende, bare at det ikke varer for evig. En gang må det jo ende også. Men kanskje det kan oppleves også, denne endringen? DET synes jeg er et meget interessant spørsmål!

For enhver slutt er en begynnelse på noe nytt.
Alt er bare en serie med forandringer og sykluser. Ting gjentar seg, ting endrer seg, ting blir til det motsatte av det det engang var, osv. Frem og tilbake igjen. Evig.

Alt er unikt. Ingen øyeblikker er like. Eller er de? Har alt dette skjedd før?
Er vi fanget i en slags loop? Har vi levd før? Hva med reinkarnasjon? Tidligere liv, noen?
Flere har opplevd dette også. Noen minnes å "huske" fra tider som var frem eller tilbake i tid...
Drømmer, bare..?

Interessant er iallefall spørsmålet om bevisstheten og/eller sjelen (hva den nå enn er), eksisterer i en slags form etter døden også? Da har vi ifølge mitt syn evig liv. Og det ville forklart reinkarnasjon. Om vi alle aksepterer at vi alle er en del av det samme, noe stort, og at denne separasjonen kun eksisterer i det fysiske liv - her vi går rundt som "egne skapninger", altså individer - så vil vi også kunne erkjenne at livet tar en annen form ved døden.

Men jeg er som sagt ikke sikker. Det "sterkeste kortet" for at alt bare blir helt sort og at alt blir hundre prosent slutt, ligger i det at jeg ikke husker noe fra før fødselen selv.

Det kan jo være jeg bare har dårlig reinkarnasjonshukommelse...

[Ankh]

Jeg har tenkt gjennom mange sider rundt dette.
En side er diskusjonen om alt er tilfeldig, forutbestemt eller handling/konsekvens..
Er alt tilfeldig, vil våre handlinger ikke tillegges noen vekt og det spiller ingen rolle om vi er snille eller slemme fordi vår fremtid er tilfeldig og ikke et resultat av våre handlinger.
Er alt forutbestemt, tillegges heller ikke våre handlinger noen vekt da vårt mål er bestemt på forhånd og det er ingenting vi kan gjøre for å påvirke det.
Handling/konsekvens, det at hva vi gjør bygger vår egen fremtid, er mest rettferdig synes jeg og det jeg velger å følge, men realiteten er jo at dessverre sånn at snille mennesker opplever både urettferdighet og ulykke og selv om jeg liker å tro at mine gjerninger skaper min fremtid, så vet jeg jo at selv om jeg er snill så kan jeg få kreft eller bli påkjørt imorgen.
Slike tanker setter jo ting i perspektiv, både hva vi er og vår betydning i det store hele.
En annen tanke som slår meg er at mennesket er det eneste vesenet på jorden som har evne og mulighet til å skape en perfekt verden, men på tross av dette er det mennesket som voldtar jorden på alle tenkelige måter med forurensing, krig, og saging av greina vi sitter på ved bl.a å hugge ned regnskogen.
Hva sier det om mennesket, at vi velger å ødelegge og skade når vi vet hva vi gjør?
Slike ting gjør meg flau over å være menneske, og jeg vet innerst inne at jeg aldri kan unnskylde meg nok ovenfor naturen hva mine medmennesker gjør mot den.
Det blir derfor et paradoks når f.eks kristne mener at kun mennesket er verdige til å komme til himmelen da kun de har sjel.
For meg så er det stikk motsatt.
Jeg er derfor motstander av religioner som kristendom, katolisismen, islam osv som fremstiller mennesket som et nobelt vesen som står over alle andre levende ting.
Jeg foretrekker å se meg som en del av en helhet av livets mangfold, hvor liv og død er yin/yang som smelter inn i hverandre og den ene er et speilbilde av den andre.
Lys og mørke, liv og død, godhet og ondskap, sorg og glede, det ene avhenger av det andre som to speilbilder eller yin/yang.
Hva møter vi så når vi møter et gjenferd, registrerer EVP, har nær døden opplevelser, osv.
Gamle minner som har brent seg fast i omgivelsene? Neppe, da ville aldri husrenselser fungert og spiritistene ville aldri fått kontakt.
Jeg tror den andre siden, døden, er en dimensjon som ligger bak et slør mellom vår verden og dem sin verden og at enkelte hva vi kaller medium løfter litt på sløret.
På samme måte som radiosignaler, TVsignaler, trådløse nettverk osv sender signaler mellom sender og mottaker tror jeg enkelte mennesker også er mottagere for ånder som sender.
Jeg tror ikke mennesket har en sjel som forklart blandt de kristne, men snarere en energi som brer seg som bølger i vann.

http://www.enhet.no/and01.php

Et annet paradoks er jo at samtidig som de fleste religioner og livvsyn snakker om hvor perfekt og vakkert alt er etter døden, så er man samtidig redd for å dø og man beskytter seg mot å dø og man sørger når noen dør.
Hvor stammer redselen for å dø fra, en religiøs tvil om hvor godt man kommer ut av det når man skal dømmes for det man har gjort?
En frykt for det ukjente? En frykt fordi man vet hva som venter seg fordi man har vært der før?

http://home.ringnett.no/lars.finsen/DEATH3.htm

Sitat:
Det var ikke noen alminnelig tro at de døde gikk til en annen verden. Man tenkte seg at de ble værende i den samme, de fulgte med på slektens gjøren og laden og kunne hjelpe eller skade alt ettersom hvordan det falt seg. Avdøde slektninger ble gjerne begravet eller hauglagt nær gården, i håp om at de skulle fortsette å bringe hjelp og lykke også etter døden. Ofte ble det satt ut offer til dem og det hendte at de ble spurt til råds, særlig hvis det var noen som i det levende liv hadde hatt spesielt ry for klokskap. Det skjedde ved at man satte seg til på haugen og grunnet over problemet til det dukket opp en løsning. Hvis man tilbrakte natten der kunne ideen dukke opp i en drøm.

Tilsynelatende hadde våre forfedre en aksept for døden og gjenferd, ikke så ulik vår tro.

http://www.victorzammit.com/book/4thedi ... ter08.html

En tanke som også slår meg er at hvis man aksepterer at det ikke er slutt med døden, hvilken side er da utgangspunktet?
Lever vi på vei mot døden, eller har vi alle vært døde og er på visitt i livet?

http://www.anomalist.com/reports/reincarnation.html

Er slike historier svaret på hva som skjer, dvs at vi går i sirkler mellom livet og døden og døden kun er starten på et nytt liv?

Kanskje min største frustrasjon er følelsen av at jeg får vite svaret først når det er for sent...

[Deep Space]

Det er det som er så fantastiskt med det hele. Dette vil du aldri få svaret på, før det er forseint
Vi har gjennom alle tider blitt påvirket av religioner og ritualer, og våre forfedre. Alle har de sin formening om hva som skjer når du tar kvelden.
Kanskje det man tror er "den andre siden", bare er hjernens siste sukk?

Mennesket er på langt nær kapabel til å skape en perfekt verden slik du skriver. En perfekt verden ville vært uten mennesket. Mennesket kan skape en perfekt verden i sitt syn ja, men ikke for planeten.
Aldri. Ikke så lenge vi har: grådighet, krig, og penger, som styrer absolutt alt.
Jeg tror mennesket er dømt til å mislykkes til slutt.
Men det er en annen sak

[Asbjørn]

Alt dette er vel og bra, men uten noe til å styre dette jagerflyet - så bare står det der...
- Kroppen uten "sjel" ( eller ånd) er død.

Datamaskinen i jagerflyet styres av signaler fra mennesket.
Uten at mennesket gir "ordre" til jagerflyet - vil det heller ikke gjøre noen jobb...

Dersom du leter i datamasjkinen i jagerflyet, ser du ikke mennesket - bare teknologien.
Dersom du leter i hjernen til et menneske, finner du ikke ånden, bare resultatene av den.

Det eneste du klarer å vise med dette er at kroppen er avhengig av hjernen for å fungere - akkurat som datamaskinen er avhenig av strøm/hovedkort for å fungere. I metaforen din kan mennesket som styrer jagerflyet anses som de elektriske impulsene som utgjør tankene våre.

Du påstår vi bare ser "resultatet av ånden" når vi studerer mennesket. Hvilket resultat? Tankene kan jo ikke være noe resultat, da de er elektriske impulser som tolkes av den biologiske datamaskinen (og energien til dette får vi fra maten vi spiser).
Eksisterer det en "ånd" i datamaskiner også da, som får programmene til å dukke opp på skjermen?

Et menneske er etter min mening laget av ånden
på samme måte som
jagerflyet er laget av mennesket.

Så slik sett kan du se for deg følgende :
Jagerflyet styres av mennesket - som styres av ånden.

Akkurat som mennekset har jagerflyet også "selvkorrigerende" funksjoner - som :
-dersom jagerflyet er i ferd med å stalle (miste oppdrift og falle ned)
går alarmen, samt at systemet vil forsøke å gjennopprette en stabil flight.
-dersom du ( eller andre) er i ferd med å få overbalanse, trigges autonome nervesystemer for å gjenopprette balansen
Det kan teknisk sett sammenlignes som tilsvarende fenomen, og finnes både hos mennesket og hos de nyere jagerfly med avanserte computere.


At tankene VISER seg som elektriske impulser, er akkurat det samme som at datamaskinen i jagerflyet viser signaler som forårsakes av at knapper trykkes på , stikka beveges osv.

Merk at både hjernen i menneske og datamaskinen i flyet kan slåes av, og gjennopplives...
( ja, under visse operasjoner er faktisk hjernen like død som en avslått datamaskin. )

Og så har vi fenomenet der datamskiner "dør" uten at man finner årsak, det samme med hjerner...
"alt virker men vedkommende er likevel død..."

Endret: Lagt til etter gjennomlesning:

Eksisterer det en "ånd" i datamaskiner også da, som får programmene til å dukke opp på skjermen?

I et menneske er det også på samme måte som i datamaskinen, "programmer" som styrer - dvs det autonome nervesystemet.
Dette gjør at menneskekroppen gjør endel ting som det er programmert til - som å fordøye mat, som å justere hastighet på hjertet etter behov, osv.
Deler av slike prosesser er også desentralisert fra hjernen, - da vi har det som heter ryggmargsreflekser.

For en datamaskin
- som er konstruert som "hjerne" - ikke som "ryggmarg"
( altså helt spesifikke oppgaver - som PLS styring f.ex - som slavisk følger sitt opplegg ) -
så krever det interaksjon mellom noe utenfor og datamaskinen for at den skal kunne gjøre ting.

Eksempel er : Word, Weblesere, avanserte matematikkprogrammer, Musikkprogrammer, osv.
Da datamaskiner slik vi kjenner de idag ikke har emosjonelle følelser, så vil ikke en datamskin jobbe med slikt på egenhånd.

I denne sammenheng mener jeg at menneskets ånd er med å styre mennesket...

Men jeg ser igjen at du er så opphengt i dine tanker at du ikke forstår hva jeg sikter til...

A

[Gjest]

jeg personlig, kan huske at fra jeg var fire fem år , kunne huske detaljer fra et liv jeg "ikke" hadde levd. Som f.eks navn, ansikter, språk , sang osv.
Dette KUNNE ha vært en barndoms-fantasi, men den teorien gikk opp i røyk da jeg ble større. Da møtte jeeg nemlig en Shaman ( Indianer) , som kunne bekrefte at den historien jeg fortalte, virkelig hadde skjedd et par hundre år tilbake. Og det navnet jeg kunne huske var mitt, og min families navn osv, stemte helt 100%. Det som sjokkerte ham mest, var at jeg i helt våken og edru tilstand kan synge "min mors" vuggesang enda! På et språk som han kan huske , men som i praksis er utdødd.
Jeg kan huske bl. annet ansiktene på de som drepte" min familie", og huske at "jeg selv" ble drept! "Jeg" var da ca 6 år gammel.
Vel, NOKK OM DET!
Jeg tror på reinkarnasjon, fra person til person, og tror at de sjelene som forflytter seg fra den døde idet et nyfødt barn tar sitt første åndedrag og den døende tar sitt siste, er sjeler som ikke har fått fullført sitt oppdrag her på jorden.
hadde vært litt spennende å høre om andre har slike "minner" fra "et tidligere liv".

[Asbjørn]

jeg personlig, kan huske at fra jeg var fire fem år , kunne huske detaljer fra et liv jeg "ikke" hadde levd. Som f.eks navn, ansikter, språk , sang osv.<klippet ned bittelitt... >

Dette er et fenomen som er beskrevet av mange, og også omtalt flere ganger her på forumet.

Noe som gir meg "bensin på bålet" om at det er noe mer, at ånden vår lever videre... i reinkarnasjon.

Og at det er ånden som bærer mye informasjoner ( minner ) både fra dette og fra tidligere liv...

Veldig spennende !
Og enkelte har også dokumentert detaljer fra slike minner
( ref tvprogrammet "gutten som levde før" - også omtalt i flere tråder her på forumet
https://www.paran.no/forum/phpbb3/viewt ... =7&t=12474
https://www.paran.no/forum/phpbb3/viewtopic.php?t=12445
https://www.paran.no/forum/phpbb3/viewtopic.php?t=12459
)

Meget spennende ! !

( Ps ; du burde spilt inn den sangen - og lagt den ut på f.ex youtube - evt få noen til å gjøre det for deg ! )

A

[Borte..]

Det hadde vært artig hvis slike ting som dette og ellers alt annet som blir tatt opp på forumet kunne bevises..håndfast. Tanken er nå fin...at man "lever evig" selv om man lever kun ett liv om gangen. Den teorien er den jeg heller meg til. Har jo selvfølgelig den døren på gløtt. Det er bare noe så ekkelt med tanken på at alt blir svart og at man råtner vekk...som gjør at man heller vil være "optimistisk". Synes det nesten burde være lov å låse seg fast på slike tanker. Ellers blir livet plutselig så mye mer deprimerende hvis man skal gå rundt å grue seg dag inn og dag ut på at man etterhvert kommer til å forsvinne til ingenting.

[Asbjørn]

Det hadde vært artig hvis slike ting som dette og ellers alt annet som blir tatt opp på forumet kunne bevises..håndfast.

Vel, sjekk trådene om "gutten som levde før" - spørsmålet er hvor man legger grensen for bevisførsel... dvs hva som kan godtaes som bevis og ikke.

Personlig synes jeg sannsynligheten for at dette er tilfelle, er så høy at den er "tilnærmet bevist" .
Dels på grunn av egne erfaringer, - i kombinasjon med hva andre forteller og har opplevet.
Et utrykk sier "det finnes ingen røyk uten ild"
- vel det gjør det - støvskyer kan oppfattes som røyk f.ex .
Men så mye "røyk" som det er kommer ikke fra støv alene...
Og etterhvert er risikoen for at det er ild blant noen av disse sakene, - ganske så stor.

Somsagt, spørsmålet er hvor kritisk man skal være til bevisførselen,
og ikke minst innse at det finnes mye bløff der ute.

Men hvorfor bløffes det så mye om dette ? kan det ikke være fordi det har en kime av sannhet ?
At det ER en grunn til at endel utnytter disse ting til egen vinning ?

A