Hjemsøkt, Gjenferd & Ånder ⇒ Trøbbel.

[Ankh]

Det jeg mener er at hvis en voksen slukker alle lys før han legger seg, og våkner til at ett eller flere lys er på så konkluderes ofte veldig raskt med at jaja, da har jeg vel bare glemt å slukke lyset da.
Dette til tross for at man lett ser om man f.eks har husket å slukke taklyset da det utgjør forskjellen mellom ett mørklagt og et opplyst rom.
Andre måter er f.eks hvis man drar til et sted og tar av seg skoene som normalt og når man skal hjem så mangler en eller begge skoene.
Man kan selvsagt si som noen at jaja, da gikk jeg sikkert hit uten sko, da og impliserer at man skal ha gått i snøen, kjørt bil osv uten å merke om man har sko eller ei på seg.
Selv om de ikke kunne ha blitt tatt av f.eks ett dyr, barn som tuller, eller andre.
Vet ikke om det kommer godt nok frem, men det jeg mener er at voksne kan lett finne på forklaringer som ikke nødvendigvis er sannsynlige for å forklare noe som har skjedd og skape en kunstig logikk for seg selv.
Tilsvarende, om man krasjer så er det veien sin skyld, ikke at man kjørte i 150 i 70 sonen med 2 i promille.
Klemmer man neven på jobb så er det maskinen sin feil, ikke at man for å spare tid forbigår og frakobler alle sikkerhetsinnretninger.
Ignorering, javel, men det er en evne som voksne er flinke til å bruke når de skal forklare ting.

Slik jeg har erfart barn er de mer direkte og sier ting som det er.
På samme måte som det er en viss forskjell i gråt og uttrykk hvis de har pådratt seg en tredjegrads forbrenning i forhold til at de f.eks krangler om en bil så er det forskjell i barn som opplever å f.eks se et gjenferd (som er ukjent) i forhold til f.eks å se noe skremmende på TV eller oppleve julenissen.

I og for seg det samme med f.eks katter.
Om de sloss og herjer på kan de skrike og mjaue så det holder, men hvis de virkelig får juling eller føler seg truet på livet er det helt andre lyder som kommer.

Fra naturen er vi lært opp til å frykte det ukjente som del av en overlevelsesinstinkt.
Men så er jo spørsmålet om folk ble redde for slanger og edderkopper fordi de så at folk døde av bitt eller om de kun er redde fordi det er noe ukjent.
Tilsvarende, er et barn redd for et gjenferd kun fordi det er noe ukjent, kun fordi de har blitt skremt av spøkelseskladden og Caspar på TV, eller ligger det noe mer i bunn dvs at det er noe medfødt frykt fordi det var/er farlig.
Da er vi vel inne på arv og miljø...?

[Kimbara]

Det jeg mener er at hvis en voksen slukker alle lys før han legger seg, og våkner til at ett eller flere lys er på så konkluderes ofte veldig raskt med at jaja, da har jeg vel bare glemt å slukke lyset da.
Dette til tross for at man lett ser om man f.eks har husket å slukke taklyset da det utgjør forskjellen mellom ett mørklagt og et opplyst rom.

Nå er vel ikke dette akkurat noe som skjer særlig ofte, og om det skjer må man undersøke omstendighetene nøye. Dette er ikke alltid mulig.
Den mest rasjonelle forklaringen i slike tilfeller er at man har skrudd på lyset i søvne.

Andre måter er f.eks hvis man drar til et sted og tar av seg skoene som normalt og når man skal hjem så mangler en eller begge skoene.
Man kan selvsagt si som noen at jaja, da gikk jeg sikkert hit uten sko, da og impliserer at man skal ha gått i snøen, kjørt bil osv uten å merke om man har sko eller ei på seg.
Selv om de ikke kunne ha blitt tatt av f.eks ett dyr, barn som tuller, eller andre.

Det syns jeg var et merkelig eksempel. Snakker du av erfaring, eller bare fant du det på?

Vet ikke om det kommer godt nok frem, men det jeg mener er at voksne kan lett finne på forklaringer som ikke nødvendigvis er sannsynlige for å forklare noe som har skjedd og skape en kunstig logikk for seg selv.
Tilsvarende, om man krasjer så er det veien sin skyld, ikke at man kjørte i 150 i 70 sonen med 2 i promille.

Da er det ikke snakk om å rasjonalisere det bort, men forsøke å snike seg unna skyld. Ethvert oppegående voksent menneske forstår at farten og promillen var avgjørende faktorer.

Klemmer man neven på jobb så er det maskinen sin feil, ikke at man for å spare tid forbigår og frakobler alle sikkerhetsinnretninger.
Ignorering, javel, men det er en evne som voksne er flinke til å bruke når de skal forklare ting.

Det finnes sikkert mange slike eksempler, men du må huske på at alt avhenger av situasjon og individ. Noen liker å rasjonalisere bort, andre liker å komme til bunns i ting. Noen liker å rasjonalisere bort banale hendelser og bruke mer energi på mer spesielle eller store hendelser.

Slik jeg har erfart barn er de mer direkte og sier ting som det er.
På samme måte som det er en viss forskjell i gråt og uttrykk hvis de har pådratt seg en tredjegrads forbrenning i forhold til at de f.eks krangler om en bil så er det forskjell i barn som opplever å f.eks se et gjenferd (som er ukjent) i forhold til f.eks å se noe skremmende på TV eller oppleve julenissen.

Barn er også langt mer uvitende og mangler livserfaring. De bygger konklusjoner i stor grad på fantasi fordi de ikke har noe annet å bruke. Reaksjonen på den fantasifulle konklusjonen er nok som regel ekte nok, men det betyr ikke at konklusjonen er sann.
Så hva sier dette oss?

Hvis et barn gråter "på en spesiell måte" fordi de mener å ha sett et spøkelse, er det sannsynligvis en spesiell reaksjon på en feil konklusjon. Som voksne er det vår oppgave å tenke rasjonelt og ikke fyre oppunder barnets vrangforestillinger. Altfor mange voksne speiler i tillegg sin egen fantasi og sine egne vrangforestillinger over på sine barn. Dette er selvsagt uheldig, da barnet dermed "belønnes" for å ha vrangforestillinger.

Fra naturen er vi lært opp til å frykte det ukjente som del av en overlevelsesinstinkt.
Men så er jo spørsmålet om folk ble redde for slanger og edderkopper fordi de så at folk døde av bitt eller om de kun er redde fordi det er noe ukjent.

Jeg tror ikke dette er noe vi "ble lært". Det er et innstinkt som henger igjen fra vi holdt til i varmere strøk. I en slik del av verden (Afrika) var slanger og edderkopper naturlige fiender for oss, og det var prentet inn i vår underbevissthet at vi måtte sky disse dyrene.

Som sagt er vi ikke redde for ting fordi det er ukjent, men fordi vi ikke kan kontrollere det. Når noe fremstår som ukjent for oss reagerer vi med redsel fordi vi ikke har nok kunnskap til å forstå at det ikke er noe farlig. Derfor er (de fleste) voksne ikke redde for spøkelser - vi har lært oss at de ikke eksisterer, og har altså ikke noen grunn til å frykte dem. Barn vet ikke dette.

Tilsvarende, er et barn redd for et gjenferd kun fordi det er noe ukjent, kun fordi de har blitt skremt av spøkelseskladden og Caspar på TV, eller ligger det noe mer i bunn dvs at det er noe medfødt frykt fordi det var/er farlig.
Da er vi vel inne på arv og miljø...?

Dette svarte jeg på over (og tidligere i tråden). Arv og miljø bidrar til å enten dempe eller forsterke denne frykten. Har barnet foreldre som selv tror på spøkelser er det sannsynlig å tenke seg at barnet ikke vil forstå at det ikke er noe å være redd for.
Det er nok derfor vi ser at mange av de som i voksen alder tror på slike ting gjerne har en familie som deler mye av den samme tankegangen.
Av de litt yngre som beretter om sine "paranormale" opplevelser er det svært vanlig å høre "min tante er synsk" eller "min mor sa at..."

[Asbjørn]

Anbefaler at du leser innlegget en gang til, Kimbara,
og får med deg hva som egentlig ble ment ved eksemplene.

Merk deg spesielt denne linja :

det jeg mener er at voksne kan lett finne på forklaringer som ikke nødvendigvis er sannsynlige for å forklare noe som har skjedd og skape en kunstig logikk for seg selv.

Men det er klart, slik du gjennomgående deler opp innlegg er det ikke rart du går i surr i hva folk egentlig skriver.

A

[Kimbara]

Anbefaler at du leser innlegget en gang til, Kimbara,
og får med deg hva som egentlig ble ment ved eksemplene.

Isåfall anbefaler jeg at du leser igjennom mitt innlegg en gang til, slik at du ser at jeg adresserer problemstillingen som tas opp.

[kristiane]

Trådstarter: Når du så har forvisset deg om at barnet ditt ikke har vondt noe sted,ikke sulten/tørst. Når du sier at det ikke er noe som helst forandringer av noe slag rundt ham,at det er rolig og fin atmosfære hjemme hos dere-kan han kanskje drømme,våkne av ekkel drøm f.eks fordi det er for varmt til ham?

Har han f.eks bilder av tegneseriefigurer på veggene? Når småbarn tilfeldigvis våkner til på natten i et mørkt rom,kan f.eks slike bilder plutselig være "skumle monstere",i barnets halvvåkne tilstand. mener bare at kanskje dette er noe å tenke på,også?
Har dere forresten prøvd å la et lite lys være tent om natten? Håper den lille vennen får ro,jeg.

[Shine]

Trådstarter: Når du så har forvisset deg om at barnet ditt ikke har vondt noe sted,ikke sulten/tørst. Når du sier at det ikke er noe som helst forandringer av noe slag rundt ham,at det er rolig og fin atmosfære hjemme hos dere-kan han kanskje drømme,våkne av ekkel drøm f.eks fordi det er for varmt til ham?

Har han f.eks bilder av tegneseriefigurer på veggene? Når småbarn tilfeldigvis våkner til på natten i et mørkt rom,kan f.eks slike bilder plutselig være "skumle monstere",i barnets halvvåkne tilstand. mener bare at kanskje dette er noe å tenke på,også?
Har dere forresten prøvd å la et lite lys være tent om natten? Håper den lille vennen får ro,jeg.

Han har ikke vondt noen steder. Har som nevn tidligere tenkt på alt mulig. Det er heller ikke for varmt på soverommet. Da rommet luftes godt ut hver dag.

Han har ensfargede vegger uten noen som helst bilder eller plakater. Og døren står altid med ganske stor gløtt så det er ganske mye lys der. Men tusen takk for tips.

Jeg fikk for 2 dager siden en husrens. Noe som ungene ikke har fått visst. De var ikke engang hjemme. Og etter dette har han sovet godt begge nettene etterpå. Første gang på halvannen mnd. Jippi. Så nå håper jeg det holder seg slik. Krysser fingrene for det hvertfall:)

[kristiane]

Det var kjempekoselig nyhet at han nå sover godt :mozilla_smile:
Ikke noe koselig uansett når unger plages av urolig søvn og er redde. Håper det fortsetter like positivt for ham nå

[Shine]

Takk:)

[Ankh]

Skoeksempelet var hentet fra virkeligheten, ja.
Har et sted i nabolaget hvor flere jobber, også noen i familien, og flere ganger har arbeidere nektet å jobbe der mer fordi ting forsvinner i løse luften.
Har vært alt fra kaffekrus til verktøy.
Ei i familien som skulle hjelpe til der en kveld låste seg inn, tok av seg skoene og da hun skulle hjem var den ene skoen borte.
Den ble aldri funnet igjen, i likhet med alt annet som har forsvunnet der, og hun var alene i et låst bygg som hverken folk eller dyr hadde tilgang til.

Ellers er det som Asbjørn sier vanskelig å få frem ting når ting blir splittet opp.

Forøvrig var det hyggelig at husrensen ser ut til å ha virket.
Var det noen på forumet som hjalp til, ble det brukt medium, sjaman eller noe annet, og kan du si noen ord om hva som ble gjort?

[Shine]

Jepp. Ser ut til å funke fjell det:) Heldigvis. Har nå hatt tredje natta med helt ro. Deiligt.

Det ble brukt et medium ja, som foretok en fjernrens. Usikker på hva som ble sagt og gjordt, men det funket hvertfall:) Nå etterpå har jeg selv renset huset med hvit salvie for å få ut "siste rest":) Så nå håper jeg at det blir fredeligt en stund her:)

[Kimbara]

Skoeksempelet var hentet fra virkeligheten, ja.
Har et sted i nabolaget hvor flere jobber, også noen i familien, og flere ganger har arbeidere nektet å jobbe der mer fordi ting forsvinner i løse luften.
Har vært alt fra kaffekrus til verktøy.
Ei i familien som skulle hjelpe til der en kveld låste seg inn, tok av seg skoene og da hun skulle hjem var den ene skoen borte.
Den ble aldri funnet igjen, i likhet med alt annet som har forsvunnet der, og hun var alene i et låst bygg som hverken folk eller dyr hadde tilgang til.

Hva slags arbeidssted er dette?
Er det ikke mer nærliggende å tenke seg at objekter "forsvinner" fordi mennesker flytter på dem eller kanskje til og med stjeler dem? Det er dumt å trekke forhastede konklusjoner - spesielt når det dreier seg om noe så svevende som "spøkelser".

Ellers er det som Asbjørn sier vanskelig å få frem ting når ting blir splittet opp.

Skjønner ikke helt grunnlaget for å si dette. Du kom med en rekke eksempler som jeg kommenterte hver for seg. Selv om du mener disse eksemplene samlet fungerer som et overveldende bevis for det du tror på, er det engang slik at de må vurderes hver for seg. Det å ramse opp en masse eksempler på rekke og rad blir både uryddig og feilaktig dersom det kreves at de bedømmes som helhet.

Se på oppdelingen som notater i marken. For andre lesere ligger det originale innlegget i sin helhet lenger bak i tråden, så det burde være fullstendig mulig å se sammenhenger.

[Henriette86]

å så godt å høre at lillegutten din sover igjen shine! dette ødelegger jo så mye da de ikke sover! og godt at det funket! her hadde jeg egentli det litt likt med deg...

hun hadde fått alle behøv dekket hun var kjempe trøtt og sliten men våknet hver natt kl 23... og til slutt sa jeg ut av det blå er det noe her så får det faen meg dra så dattra mi får sovi!!!

jeg har ikke opplevd at det er noe her i det hele tatt men det bare datt uta av meg... 2-3 dager gikk med sånnn våkning og ikke soving, men til slutt sovnet hun og har sovet hele natta igjennom siden hun var 6 mnd.. hun er nå strak 8 mnd

vet ikke om det hadde noe med det.. men kjære vene.. er det det eneste du tror det kan vøre og lillegutten har alt dekket, så hvorfor ikke?