Med andre ord: det er ikke umulig, men heller skjeldent.
Dette er min oppfattning, men viss du mener det annerledes, eller har noe å føye til, så ville jeg bare synes at det er interessant ^^,
Det er forskjell på ånder, og sjeler.
Sjeler kan bli reinkarnert til mer eller mindre alt levende, imens ånder er det som "går rundt" når det ikke har noe kropp. Ånder vil derfor ha en personlighet, det er et stadie som sjelen har.
Sjelen til en person kan bli reinkarnert, men ånden til personen er igjen i åndeverdenen, når den går over.
Det finnes jordiske ånder, og ånder som egentlig vandrer rundt i åndeverdenen. Grunnen til at man kan se noen ånder når man er på jorda, selv om de er i åndeverden, er at åndeverden er på en måte "oppå" vår egen verden, som en paralell verden.
For dem så er det VI som ser ut som "spøkelser", viss du skjønner hva jeg mener
Energistrømmer og virvler på jorden kan ofte være på de samme koordinatene som i åndeverdenen.
Ånder liker flyte på sånne energistrømmer, fordi det er gøy, eller at de vil se hvor de havner.
Naturånder er jordiske ånder: Vannånder , Tre-ånder , vindånder...
Etter at man er død, og ånden til et dyr/vesen/menneske vandrer rundt på jorden, så vil den ha samme skikkelse og personlighet.
Det er bare en myte at ånden bare blir igjen på steder der de har dødd traumatisk o.l.
Ånder kan la være å gå over til den andre siden, fordi de venter på noen, er forvirret, ikke gidder og lignende...
Det finnes mangen vandre-ånder der ute også ^^, Det er ånder som vandrer rundt på jorda, om de for eksempel alltid har hatt lyst til å dra til Paris for å se eiffeltårnet når de var levende, så har de i aller høyeste grad muligheten til det etter at de er død xD . Noen venter på kjæresten sin/ektefellen sin. Det står mangen sånne rundt gamlehjem. De er skikkelig søte.
For eksempel en mann som sa til søstra mi at han forsvannt til sjøs i storm, og kona har lengta etter han i over 30 år. Han stod der ute å gleda seg :'3 blir så rørt av sånne jeg.
Det er også mangen ånder som liker å irritere mennesker
poke på dem sånn at de blir redde, rasle med ting, snuble folk osv. det er skjelden de er sterke nok til å vise seg, med mindre personen de henvender seg til er åndelig utviklet.
Noen ånder gjør dette fordi de vil ha noen å snakke med, de er selskaps-syke og sånn.
Men noen ånder har en tendens til å gå rundt grøten
si ting omigjen ofte, eller være i det samme humøret hele tiden. Det spørs hvor lenge de har vert døde.Det er fordi karakteren ikke har utviklet seg siden de døde. Siden tid bare er en illusjon. Det finnes bare levetid. For at allt skal bli født, eldes og dø. Det er derfor tid er reelt for oss levende.
De fleste ånder er bare glade for å ha noen å snakke med ^^, Men selvsagt, de kan jo være slitsomme i lengden akuratt sånn som mennesker.
Husk på å behandle ånder med respekt.
De åndene som liker å skremme folk, er som oftest bare rampete, og viss du blir redd så gir du dem bare det dem vil ha xD så står dem å ler deg opp i annsiktet etterpå
Det er sånne, som folk kaller poltergeist.
Lysånder og mørkeånder:
Lysånder er det en kaller engler, eller mirakler. En engel kan mirakuløst redde deg når du trenger det mest.
Eller openbare seg for deg som et lys.
Desverre tolker folk det feil, og tror det har noe med gud å gjøre...
Personlig så syns jeg at kristendomen er en litt forvrengt måte å tolke det åndelige på.
På samme måte som det finnes engler, så finnes det noe motsatt (nei ikke demoner, for det er et vesen) Mørkeånder ligner faktisk på en "shingami" som det blir omtalt i Death Note mangaen.
Den kan ta livet til folk, før deres tid, og da får de dem leveårene som offeret hadde igjen.
Skape for tidlige, og ofte uforklarlige dødsfall.
Det finnes sånne energisnyltere på litt mindre basis og.
"hvileløse vandrere" eller "narkomane ånder" finnes sånn omtrent overallt der det er guffen stemning. De skremmer folk, for å få et kick.
Man kan se dem om man er veldig deprimert, er åndelig utviklet, eller viss det er mangen av dem der.
Små-unger kan se dem lettere siden de er så åpne, og lette å skremme.
Man kan også se dem om det er helt mørkt, og lyser direkte på dem med en lykt. Sånn har faktisk en del bilulykker skjedd...
De hater kjærlighet, så for å få dem bort er det bare å tenke glade tanker ^^,
Som oftest så ser dem ut som råttne mennesker i kappe...
Mamma sier at det er bare energier, som tar en spesiell form etter hvordan jeg oppfatter dem.
Det kan være delvis rett, ettersom at ingen sine evner er like, og er ulikt fordelt fra person til person. Derfor er det individuellt hvordan man tolker dem, og man kan se dem annerledes.
Jeg vet ikke hvordan den forskjellen er fra indigobarn til krystallbarn, men kansje det også kan ha noe å si.
Sånn som at jeg ser ikke skikkelsene som "personer", men som tett gjennomsiktig tåke av prikker, som svirrer rundt. Men det er bare fordi jeg ikke er noe spesiellt utviklet på det området, selv om jeg er indigobarn
Jeg får intrykk, på en måte som om åndene sender meg tekstmeldinger, som jeg leser selv inne i hodet. De kan også vise meg bilder inne i hodet mitt, eller snakke til meg med stemmer gjennom vannsus, viftedur, o.l.
Jeg tror at grunnen til at de forklêr stemmen sin, er at det er en slags forsvarsmekanisme, for at tvilen din skal ta overhånd.
f.eks:
Var det en stemme du hørte, eller var det bare vaskemaskinen som lagde rare lyder?
dette var ivertfall min oppfattning.
