Hjemsøkt, Gjenferd & Ånder ⇒ En gutt i gangen hjemme hos meg. Hvem er han?

[stine-petrine]

Jeg ser på meg selv som åpen og kan tro på det meste, samtidig som jeg søker visshet i naturlige forklaringer.

Jeg har opplevd forskjellige småting opp igjennom, men hendelsen min i går er den som har satt mest preg tror jeg.

For å lage en lang historie kort;
Vi flyttet inn i huset vårt for omtrent 6 mnd siden. Jeg var veldig skeptisk til å være her alene i starten(funkishus fra -64 med masse store vinduer). Jeg følte meg på en måte overvåket, at noen holdt meg under oppsyn. Siden jeg bor sammen med en skeptiker, så fant vi ut at dette er helt naturlig i og med at vi har så mye vinduer i huset.
FOr å roe meg ned selv, satte jeg meg i stuen etter samboern min hadde lagt seg, og tente levende lys, og "jordet" meg til huset på en måte. Etter denne kvelden forsvant følelsen av å bli overvåket.

Fra vi flyttet inn har vi opplevd at dørene i huset lever sitt eget liv. Det kan stå oppe i timesvis, og plutselig sklir de sakte igjen. Eller vice versa. DØrer som er igjen, kan plutselig åpne seg. Jeg opplever ikke dette som ubehagelig i det hele tatt. Så vi har egentlig bare ledd av det. " Ja ja, nå er han Even beinlaus ute å går igjen"
Men nå den siste måneden opplever vi at et spesielt skap på badet blir lukket opp hele tiden.(Dette er et skap med fjæringer, og vi har prøvd å la skapet stå nesten åpnet/lukket slik at fjæringen kanskje gjør at skapet går opp eller igjen, men det skjer ikke.) Vi lukker det, og det er åpnet etter fem minutter igjen. Dette er heller ikke ubehagelig, bare morsomt. Til og med min samboer som er skeptiker synes dette er merkelig.

Men i går morges våkner jeg av at sønnen min gråter og vil tisse. Jeg står opp og går ut. Akkurat i det jeg går ut av soverommet vårt går jeg "igjennom" en skygge. En skygge jeg vet er en gutt på 10-12 år. Han ble borte når jeg gikk "på" han. Jeg fikk følelsen av at jeg overrasket han og at han ikke rakk å flytte seg før jeg hastet ut av rommet. Jeg sa automatisk unnskyld, men jeg så ikke noe mer til gutten...

Etter mye tankespinn, sitter jeg igjen som et spørsmålstegn egentlig.
Kan dette være hjelperen til sønnen min som ser til at jeg våkner?

Kan det ha sammenhegn med en episode jeg opplevde i fjor sommer?

Jeg kjørte tilfeldigvis forbi den gamle stav kirken i Nore og Uvdal, og måtte bare stoppe og se. Jeg er hverken kristen eller har et spesielt godt forhold til kirker.
Jeg var ikke inn ei kirken , da jeg ikke hadde småpenger på meg, tror det kostet 40 kr å komme inn eller noe. Det endte hvertfall med at jeg gikk rundt på kirkegården og betraktet kirken og de gamle gravstøttene. Der var det spesielt en grav jeg ble oppmerksom på. Dette var en gutt som døde i 18...et eller annet. Han ble bare 11 år.
Jeg fikk ikke denne gutten ut av hodet, og søkte han opp i digitalarkivet og prøvde å finne litt historie på han. I denne perioden var det mye "aktivitet" rundt meg.
Kan han ha "fulgt" etter meg?

Når jeg leser dette, så ser jeg at det ser helt fjernt ut, men for meg er dette virkelighet...

Noen som har noen tips eller råd? Hva skal jeg gjøre med gutten??

[Kimbara]

Fra vi flyttet inn har vi opplevd at dørene i huset lever sitt eget liv. Det kan stå oppe i timesvis, og plutselig sklir de sakte igjen. Eller vice versa. DØrer som er igjen, kan plutselig åpne seg. Jeg opplever ikke dette som ubehagelig i det hele tatt. Så vi har egentlig bare ledd av det. " Ja ja, nå er han Even beinlaus ute å går igjen"

Dette kan komme av at huset er litt skjevt. Eldre hus har en tendens til å synke litt i bakken.
At dører som er lukket igjen sklir opp kan være enten konstruksjonsfeil eller rett og slett at man ikke har lukket dem godt nok. En tredje mulighet kan være at man tror man har lukket dem uten at det er tilfelle. Dette er en glipp i hukommelsen alla det som har skjedd når man ikke finner igjen husnøkler og liknende.

Men nå den siste måneden opplever vi at et spesielt skap på badet blir lukket opp hele tiden.(Dette er et skap med fjæringer, og vi har prøvd å la skapet stå nesten åpnet/lukket slik at fjæringen kanskje gjør at skapet går opp eller igjen, men det skjer ikke.) Vi lukker det, og det er åpnet etter fem minutter igjen. Dette er heller ikke ubehagelig, bare morsomt. Til og med min samboer som er skeptiker synes dette er merkelig.

Kan det være noe galt med skapet?

Men i går morges våkner jeg av at sønnen min gråter og vil tisse. Jeg står opp og går ut. Akkurat i det jeg går ut av soverommet vårt går jeg "igjennom" en skygge. En skygge jeg vet er en gutt på 10-12 år. Han ble borte når jeg gikk "på" han. Jeg fikk følelsen av at jeg overrasket han og at han ikke rakk å flytte seg før jeg hastet ut av rommet. Jeg sa automatisk unnskyld, men jeg så ikke noe mer til gutten...

Hvordan i all verden kan du vite at en skygge er "en gutt på 10-12 år"?

Sånn litt på siden vil jeg fraråde deg å snakke til "spøkelser" i påsyn av sønnen deres. Jeg skal ikke lære deg hvordan du skal oppdra ungen din, men tenk litt over hva slags inntrykk du gir et lite barn når du prater til løse luften

Etter mye tankespinn, sitter jeg igjen som et spørsmålstegn egentlig.
Kan dette være hjelperen til sønnen min som ser til at jeg våkner?

Hvorfor skulle det være nødvendig? Han klarte da fint å vekke deg ved å gråte.

Hva får deg til å tro at skyggen ikke bare var en vanlig skygge? Kanskje den virket litt "utenom det vanlige" fordi du nettopp hadde våknet?

Kan det ha sammenhegn med en episode jeg opplevde i fjor sommer?

Jeg kjørte tilfeldigvis forbi den gamle stav kirken i Nore og Uvdal, og måtte bare stoppe og se. Jeg er hverken kristen eller har et spesielt godt forhold til kirker.
Jeg var ikke inn ei kirken , da jeg ikke hadde småpenger på meg, tror det kostet 40 kr å komme inn eller noe. Det endte hvertfall med at jeg gikk rundt på kirkegården og betraktet kirken og de gamle gravstøttene. Der var det spesielt en grav jeg ble oppmerksom på. Dette var en gutt som døde i 18...et eller annet. Han ble bare 11 år.
Jeg fikk ikke denne gutten ut av hodet, og søkte han opp i digitalarkivet og prøvde å finne litt historie på han. I denne perioden var det mye "aktivitet" rundt meg.
Kan han ha "fulgt" etter meg?

Ja, det har han nok - i tankene dine. Jeg syns det virker logisk at ditt fokus på denne gutten førte til din tolkning av skyggen du forteller om.

Hva mener du med "aktivitet"?

Når jeg leser dette, så ser jeg at det ser helt fjernt ut, men for meg er dette virkelighet...

Noen som har noen tips eller råd? Hva skal jeg gjøre med gutten??

Ikke alt som for en selv fremstår som virkelighet er virkelig. Vår egen fantasi kan veldig ofte spille oss noen skikkelige puss.

For å bli kvitt "gutten" vil jeg råde deg til å ikke fokusere så mye på dette. Når man har slikt i tankene vil man gjerne oppleve mye "rart" ved at man tolker sanseinntrykk slik at de passer inn med tankefokuset.

[stine-petrine]

Fra vi flyttet inn har vi opplevd at dørene i huset lever sitt eget liv. Det kan stå oppe i timesvis, og plutselig sklir de sakte igjen. Eller vice versa. DØrer som er igjen, kan plutselig åpne seg. Jeg opplever ikke dette som ubehagelig i det hele tatt. Så vi har egentlig bare ledd av det. " Ja ja, nå er han Even beinlaus ute å går igjen"

Dette kan komme av at huset er litt skjevt. Eldre hus har en tendens til å synke litt i bakken.
At dører som er lukket igjen sklir opp kan være enten konstruksjonsfeil eller rett og slett at man ikke har lukket dem godt nok. En tredje mulighet kan være at man tror man har lukket dem uten at det er tilfelle. Dette er en glipp i hukommelsen alla det som har skjedd når man ikke finner igjen husnøkler og liknende.

Dette har vi også tenkt. Men dette er dører som står lenge opp/igjen av gangen, og plutselig går igjen... Hadde huset vært skjevt ville vel i tilfellet alle dørene gått samme vei? Enten opp eller igjen? Ikke omhverandre, opp og igjen...

Enig med deg at man kan ha hukommelsessvikt, men ikke såå til de grader. På julaften var skapdøren på badet helt i 100. I løpet av en halvtimes tid lukket jeg skapet 5(!!) ganger. Som du ser under, så har vi testet ut denne døren før.

Men nå den siste måneden opplever vi at et spesielt skap på badet blir lukket opp hele tiden.(Dette er et skap med fjæringer, og vi har prøvd å la skapet stå nesten åpnet/lukket slik at fjæringen kanskje gjør at skapet går opp eller igjen, men det skjer ikke.) Vi lukker det, og det er åpnet etter fem minutter igjen. Dette er heller ikke ubehagelig, bare morsomt. Til og med min samboer som er skeptiker synes dette er merkelig.

Kan det være noe galt med skapet?

Men i går morges våkner jeg av at sønnen min gråter og vil tisse. Jeg står opp og går ut. Akkurat i det jeg går ut av soverommet vårt går jeg "igjennom" en skygge. En skygge jeg vet er en gutt på 10-12 år. Han ble borte når jeg gikk "på" han. Jeg fikk følelsen av at jeg overrasket han og at han ikke rakk å flytte seg før jeg hastet ut av rommet. Jeg sa automatisk unnskyld, men jeg så ikke noe mer til gutten...

Hvordan i all verden kan du vite at en skygge er "en gutt på 10-12 år"?

Sånn litt på siden vil jeg fraråde deg å snakke til "spøkelser" i påsyn av sønnen deres. Jeg skal ikke lære deg hvordan du skal oppdra ungen din, men tenk litt over hva slags inntrykk du gir et lite barn når du prater til løse luften

He he, jeg ser at det høres fjernt ut, men jeg er bombe sikker (så langt jeg kan i hvertfall) på at det må være en gutt på 10-12 år.
Jeg snakker hverken om spøkelser eller til spøkelser til barna mine. Har heller ikke nevt disse episodene så de har hørt det. Vil jo nødig at de blir redde
Jeg møtte gutten før jeg rakk inn på soverommet til sønnen min.

Etter mye tankespinn, sitter jeg igjen som et spørsmålstegn egentlig.
Kan dette være hjelperen til sønnen min som ser til at jeg våkner?

Hvorfor skulle det være nødvendig? Han klarte da fint å vekke deg ved å gråte.

Hva får deg til å tro at skyggen ikke bare var en vanlig skygge? Kanskje den virket litt "utenom det vanlige" fordi du nettopp hadde våknet?

Jeg kan ikke annet enn å tro det jeg så med mine egen øyne. Selvfølgelig kan men se og høre mye rart i halvsøvne....

Kan det ha sammenhegn med en episode jeg opplevde i fjor sommer?

Jeg kjørte tilfeldigvis forbi den gamle stav kirken i Nore og Uvdal, og måtte bare stoppe og se. Jeg er hverken kristen eller har et spesielt godt forhold til kirker.
Jeg var ikke inn ei kirken , da jeg ikke hadde småpenger på meg, tror det kostet 40 kr å komme inn eller noe. Det endte hvertfall med at jeg gikk rundt på kirkegården og betraktet kirken og de gamle gravstøttene. Der var det spesielt en grav jeg ble oppmerksom på. Dette var en gutt som døde i 18...et eller annet. Han ble bare 11 år.
Jeg fikk ikke denne gutten ut av hodet, og søkte han opp i digitalarkivet og prøvde å finne litt historie på han. I denne perioden var det mye "aktivitet" rundt meg.
Kan han ha "fulgt" etter meg?

Ja, det har han nok - i tankene dine. Jeg syns det virker logisk at ditt fokus på denne gutten førte til din tolkning av skyggen du forteller om.

Hva mener du med "aktivitet"?

Når jeg leser dette, så ser jeg at det ser helt fjernt ut, men for meg er dette virkelighet...

Noen som har noen tips eller råd? Hva skal jeg gjøre med gutten??

Ikke alt som for en selv fremstår som virkelighet er virkelig. Vår egen fantasi kan veldig ofte spille oss noen skikkelige puss.

For å bli kvitt "gutten" vil jeg råde deg til å ikke fokusere så mye på dette. Når man har slikt i tankene vil man gjerne oppleve mye "rart" ved at man tolker sanseinntrykk slik at de passer inn med tankefokuset.

Jeg vet. Derfor startet jeg innlegget mitt med å forklare at kan tro mye rart, men velger først å prøve å finne en logisk forklaring på hendelsene.

Men takk for at du tok deg bryet med å svare! Det er alltid spennende å høre andres meninger om disse tingene!
Hva tror du på forresten??

Hilsen Stine-Petrine

[Kimbara]

Dette har vi også tenkt. Men dette er dører som står lenge opp/igjen av gangen, og plutselig går igjen... Hadde huset vært skjevt ville vel i tilfellet alle dørene gått samme vei? Enten opp eller igjen? Ikke omhverandre, opp og igjen...

Vel, du nevnte ingenting om at de gikk både opp og igjen. Isåfall tror jeg nok heller det dreier seg om litt surr i hukommelsen. Kanskje helst en blanding.

Enig med deg at man kan ha hukommelsessvikt, men ikke såå til de grader. På julaften var skapdøren på badet helt i 100. I løpet av en halvtimes tid lukket jeg skapet 5(!!) ganger. Som du ser under, så har vi testet ut denne døren før.

Nå siktet jeg til dørene i huset - ikke skapdøren. Hukommelsen vår er forøvrig langt verre enn man skulle tro. Du kan jo gjøre et lite forsøk hvor du fester et stykke gaffatape eller liknende over dørsprekken etter du har lukket den (sjekk at det skal litt kraft til for å få den opp, slik at du eliminerer muligheten for vanlig påvirkning av gravitasjon eller trekk). Hvis døren fortsatt åpner seg er det jo litt rart.
Husk bare på å få alle i huset med på forsøket slik at ingen åpner døren.

He he, jeg ser at det høres fjernt ut, men jeg er bombe sikker (så langt jeg kan i hvertfall) på at det må være en gutt på 10-12 år.

Ja, men hvordan? Hvis du ikke klarer å forklare det er det mye som tyder på at dette bare er noe du har tolket deg frem til i fantasien (kanskje med sammenheng med det fokuset du hadde på den avdøde gutten du besøkte graven til).

Jeg kan ikke annet enn å tro det jeg så med mine egen øyne. Selvfølgelig kan men se og høre mye rart i halvsøvne....

Det jeg vil frem til er at du kanskje ikke så ting så klart som du har fått for deg. Jeg kan umulig bedømme hva du så, siden jeg ikke var der selv, men med tanke på at du beskriver en gutt på 10-12 år uten å kunne redegjøre for hvordan mistenker jeg at dette er mer mentalt enn fysisk. Sånt kan meget lett forekomme. Jeg har opplevd liknende selv, men siden jeg er klar over hvordn mentale prosesser kan føre til slikt har jeg rett og slett sett på det som lett underholdning

Jeg vet. Derfor startet jeg innlegget mitt med å forklare at kan tro mye rart, men velger først å prøve å finne en logisk forklaring på hendelsene.

No offense, men jeg syns det virker mer som om du forsøker å forsvare de tolkningene du i utgangspunktet hadde.
Men det er selvsagt viktig å stille spørsmål til absolutt alt - også logiske forklaringer.

Hva tror du på forresten??

Jeg tror på kunnskap og spørsmål.