åh.. jeg har opplevd en del, til tross for å bare være på slutten av mine 17 år.
Skal vi nå se her da.
Som fireåring opplevde jeg en kveld jeg hadde lagt meg, at madrassen som lå på gulvet siden av ble trampet på av usynelige føtter. Merkelig nok så ble jeg ikke redd. Jeg var overbevist om at det var min avdøde onkel som kom for å passe på meg
Så, fem år senere som niåring satt jeg i yttergangen til en prestedatter på bursdagen hennes og lekte med dukker. Plutselig fikk jeg en overveldende følelse av varm energi som strømmet gjennom kroppen min. Det var som om en veldig kjempe stod bak meg og smilte. Jeg var ikke redd, bare veldig forvirret. Jeg fikk på en måte beskjed om å ikke snu meg før "han/hun" var ferdig med å lese meg... eller hva det nå enn var. Han eller hun eller det, for den saks skyld, fortalte meg at alt vil gå bra. Det var som om nærværet var vemodig, litt trist, men samtidig uendelig glad i meg. Så, snudde jeg meg. ingenting. selvfølgelig.
Så tre år senere var jeg i kirka på julegudstjeneste med klassen. Vi skulle til å gå, og helt uten forvarsel var det som om en hånd la seg på hodet mitt og igjen følte jeg en strømmende energi gjennom kroppen. men denne gangen var energien så veldig at jeg krympet meg. Det føltes ut som om hele kroppen min ble fylt av bølgene vann. Og den hånda glemmer jeg aldri. Den var feminim, det vet jeg. Jeg fortalte dette til mamma, som sa at hun opplevde akkurat det samme på begravelsen til mormor tre måneder tidligere.
Senere som fjorten år og blind av forelskelse, skulle jeg endelig få lov til å natteover hos kjæresten. Men han tok ikke telefonen. Jeg ringte og ringte, men han bare la på før han til slutt slo av telefonen. Så kom jeg fram til bussholdeplassen, og helt ut av ingenting gikk jeg til et fremmed hus, ringte på og gjett hvem som stod i døra! Joda, det var min daværende kjæreste, dritings og på vei til byen.
Klassetur til Ålesund: jeg og klassen var på ei øy hvor sådan den elsdte byen skal ha vært (eller et eller annet sånn). Jeg gikk så ned i kjelleren inne på en kaf\e for å gå på do, og på vei ut stoppet jeg opp for armene mine begynte å sveve av seg selv. Klassevenninna mi så det hele og begynte å le nervøst. Det var en merkelig opplevelse
Jeg sprang fort ut.
Sommeren før videregående møtte jeg på en helt spesiel person. Jeg så med én gang at det var noe med han..et eller annet som jeg ikke fikk satt fingeren på. Jeg var oppslukt av interesse. Jeg så en skygge på høyresiden av hode hans, og en slags lilla sky. Jeg skimte også en ugle på skuldra hans. Vi gikk så til en Mix kiosk for å slappe av. Vi satte oss på en benk, og helt ut av det blå kjentes det ut som om noen sugde ut livskrafta mi. Jeg ble blek, kaldsvettet (tross for at det var 25 grader inne) og klarte ikke å holde hodet oppe. Senere fikk jeg se et bilde han hadde tatt utenfor den kiosken, hvor det var avbildet en rød regnfrakk og blå olabukser. Venninna mi som er medium mener det må være et poltergeist. Skulle ikke forundre meg heller, for han jeg var med hadde jobbet ett år der, hvor varer hadde forsvunnet for så å bli funnet i luftventilene osv.
Så begynte jeg på videregående, og det på landets eldste skole. Nemlig Trondheim Katedralskole som ble bygget rundt 1100-tallet. Første gangen jeg entret den skolen føltes det som om jeg lettet fra et fly, jeg ble tynget av energi så ekstremt at jeg måtte holde i i rekkverket. Jeg var like nær å besvime!
Det første skoleåret var helt forferdelig, jeg var om en annen fylt meg negativ energi, for så å bli tømt av all energi. Jeg hadde masse fravær og fikk sammenbrudd en del ganger. Det morsomme var at min venn som jeg møtte sommeren før hadde møtt på ei spådame. Hun sa bl.a. at han hadde en venninne som er følsom for energier og burde gå med sølvring eller sølvsmykke for å stenge de ute. Jeg prøvde det ut, og det virket! Men jeg likte det ikke, det var som om en del av meg forsvant. Litt senere det året begynte ei gammel venninne i samme klassen, hun som er et medium (hun er i hvertfall i startfasen). Vi gikk og pratet litt om skolen og kom fram til at hverken hun eller jeg likte naturfagrommet eller toalettet i 3. etasjen. Faktisk, under naturfagtimene ble hele klassen "gal". Vi er egentlig en ganske rolig gjeng, men i det rommet så kunne ingen sitte i ro, mens andre som ellers er ganske ville av seg, kunne sovne midt i timen. Alle var utslitt etter en naturfagtime, og spesielt jeg og venninna mi. Hun prøvde forresten et sølvsmykke for å teste om det funket på henne (dette med å stenge ut energier), og det gjorde det faktisk. Men hun likte det heller ikke, og vi ble enige om å kaste smykket.
Tiden gikk, og jeg og han kameraten jeg møtte den sommeren ble kjærester. Merkelige er at jeg kan overføre energier i panna hans med pekefingeren, og stakkaren får så vondt i hodet at han sliter med å få sove
Jeg også egentlig, siden hele arma begynner å "fly".
Men så, en vinterkveld bestemte jeg og venninna mi å dra til et hus hvor det går rykter om at det spøker. Huset ligger såpass fint til at det er rart at ingen bor der, men det skjønner jeg veldig godt nå. Vi var utendørs siden døra var boltet fast. Venninna mi kom i en slags transe og begynte å fortelle om en kvinne som hadde to barn i huset. Hun var forresten ikke mora, men gammeltanta/tanta til ungene. Kvinnen skal visst ha forgiftet barna med å strø et slags pulver i en pølsegryte. Barna spiste det, og spøy seg til døde. I mens ungene spøy kom mannen i huset hjem, og det er akkurat denne senansen disse fire åndene opplever om og om igjen.
Veninna mi fortalte mannen hva som hadde skjedd, og da skjedde det utrolig mye paranormale fenomener. Jeg kunne se en skikkelse i døra, jeg stirret og plutselig skøt den fart mot meg så jeg datt ut i snøen. Veninna mi tok tak i hånda mi, ba meg sprike med fingrene, og da jeg gjorde det var det som om noen grep fast i arma mi og holdt til. Samtidig som dette skjedde fikk venninna mi vondt i midja. Det var som om hun kvinnen tok tak i ribbeina hennes, forklarte hun det.
Venninna mi ble sint og ba hun stoppe. Hun ropte noe som "Dritt kjærring! Di onde, gamle merr!" Og ja... det var ikke særlig smart gjort. Plutselig kjente vi en intens stank av pølsespy sige ut av huset. Stanken var så veldig og jævlig at vi løp alt beina kunne makte.
Vel hjem hos venninna mi ser vi at hun har kloremerker på midja. Plutselig fikk jeg en trang til å ta henne på arma, og hun skrek til! Tydeligvis hadde jeg overført en masse vond energi oppgjennom arma, nakken og ryggen hennes... etter dette så vil hun ikke ta på meg
hehe.
Dagene gikk, og både venninna mi og jeg ble hjemsøkt av hun kvinnen. Hos meg stod hun i hjørnet på soverommet og bare stirret. Hos venninna mi prøvde kvinnen å få henne til å få dårlig samvittighet for å ha sagt sannheten til mannen sin. Det hjalp ikke. Likevell, kvinnen ga meg et helsikkes til liv. Flyttet på komoder, fikk lys til å blinke osv. En natt våknet jeg og så barneansikter overalt på veggene. Jeg sa dette til venninna mi, og ifølge henne så hadde kvinnen huset fult av barnebilder.
Ja.. det er vel det viktigste som har skjedd... annet enn det så er det ei dame i kjelleren som er konstant sur, en soldat som har vært på rommet mitt, og jeg tror jeg har sett mine tidligere liv.
Hvis du orket å lese dette så er jeg evig takknemlig
Send gjerne en pm om du vil
En dag vil du innse at verden er mye mer enn dine fem sanser.
Selv om de også reagerte på bråket.
