Hjemsøkt, Gjenferd & Ånder ⇒ En hel sommer uten søvn! Hvorfor? Jeg fikk brått svaret...

[st3ne]

Huset vårt er 20 år gammelt (ungt!). Vi bor et annet sted nå, altså vi har flyttet fra det og bruker det som hytte. I fjor sommer gikk jeg i flere mnd uten å få sove om natten. Dette uten å tenke på at det hadde noe med gjenferder og energier å gjøre. Jeg lå å tenkte..."hvorfor får jeg ikke sove?! har jeg noen personlige problemer jeg må løse eller hva er dette...?? Nei, jeg har det veldig bra nå...hvorfor får jeg ikke sove..." Men dette var bare tanker de første nettene. Etterhvert begynte jeg å kjenne en utrolig angst og trykk inni meg hver gang jeg la meg ned i senga. Jeg prøvde å lukke øynene men måtte uansett hvor hardt jeg prøvde, måtte jeg åpne de etter 0,3 sekunder. Det ble til slutt fysisk umulig å lukke øynene. Ble varm, måtte ta av meg dyna, kle av meg...rett etterpå ble det kaldt og jeg måtte kle på meg igjen. I over en mnd sovnet jeg før i 7-tiden fordi jeg var så utslitt etter natten. En natt våknet jeg BRÅTT og skvatt til og fant kjapt ut at jeg var klissblaut av svette. HVA skjer!?!! Var 18 år da, og kastet pappa ut av soverommet deres fordi jeg ikke lenger orket å ligge der oppe. Han sov godt der...men jeg sa aldri til noen at jeg var redd og følte angst og aldri sov...jeg begynte å kjenne de samme tendensene på soverommet til mamma og pappa etter noen netter. Så det ble rett og slett ikke stort med søvn denne sommeren. Nektet å gå opp i 3.etasje resten av året. Men så var sommeren over, og jeg hadde fortsatt ikke fortalt noen om dette....bare jeg som var gæærn ikkesant? Neppe...1.desember kom mamma hjem (der vi hadde flyttet..) og skulle pynte til jul! Rett før dette hadde hun og en venninne, samt en venninne av henne igjen, vært på besøk på hytta vår. Det mamma ikke visste var at vigdis (venninne nr2), som hun ikke kjente, hadde en jobb som medium eller hva det heter? Hun kan hvertfall føle energier og se de...Det første hun sa når hun kom inn døra var "..her bor det noen!". Da mamma fortalte meg dette i desember freaket jeg ut, jeg begynte å grine (jeg griner ALDRI) og kjeftet ut mamma så til de grader for at hun sa dette til meg (jeg kjefter heller aldri på mamma..), men dette ble for mye å takle! Jeg fortale hva som hadde skjedd i sommer..og pappa komløpende til fordi han hørte det hadde klikket for meg og lurte på hva som skjedde på kjøkkenet! Han er en skeptiker av dimmensjoner, tror vikrelig ikke på slikt...MEN..da han hørte dette så sa han "det er faktisk sant...du har aldri sovet ordentlig på det rommet." Jeg har alltid, hele barndommen, til jeg var altfor stor, gått ned og lagt meg mellom mamma og pappa...det har alltid vært noe over meg. Har også alltid kjent den ekle følelsen når jeg går opp trappen i 1.etasje. Jeg truet mamma med at hun MÅTTE ringe vigdis igjen og få henne til å bli kvitt denne mannen, som det visstnok skulle være...tok en stund før mamma gjorde det for hun sa "neida det er ikke farlig!", NEI, MEN JÆVLIG SKUMMELT! Hun fikk beskjed om å ta med seg et lys, tenne et lys, på rommet mitt, og be han pent og rolig om å dra fordi jeg ble redd. Alt dette, og alle brikkene som plutselig fallt på plass, skremte meg noe helt vanvittig. Nektet å dra tilbake på hytta på 1 år, og når jeg var tilbake på sommerferie i år igjen, kjente jeg det samme igjen. Men det avtok og etterhvert ble det greit igjen...Nå når stormen har lagt seg og jeg ikke lenger føler den samme direkte frykten, har jeg virkelig begynt å bli interessert i det her!

[Chroptus]

Skummel historie du har der. Det er jo akkurat det som er så utrolig skummelt med det paranormale. Du vet nesten aldri hva som er logisk og hva som kan skyldes problemer og kanskje drømmer en har.

Det du sier at du nå begynner å bli virkelig fassinert over det paranormale, det ble jeg også, etter at jeg så ett spøkelse(var værken full, trøtt eller overtroisk den gang). Har det siste 2 årene nesten bare interessert meg for alt som har med noe paranormalt eller uforklarlige hendeleser. Som har gitt meg en egenskap til å forklare for andre som sliter med spøkelser i sine hus, hva de må gjøre eller hva som faktisk skjer her. Uten å være noe medium. Men husk og prøve å skille mellom fake og fakta er mye man kan forklare på logiske måter

[Ankh]

Redsel og frykt kan i seg selv skape energier som mater åndene og forsterker fenomenene.
For min egen del så handler det mye om å rive meg løs fra tradisjonelle oppfatninger og se på slike fenomener med de rette referansepunktene.
Det vil si, det skumle er kun skummelt fordi man har sett masse skumle filmer og vokst opp i en setting hvor det ikke skal være sånn.
Freaker man ut av å gå forbi en fremmed på gata? Neppe, selv om det sannsynligvis er farligere.
Det har hjulpet meg å gå inn i disse sakene og lære om dem og ikke minst gå inn i meg selv og kjenne på hva som gjorde meg redd og hvorfor jeg syntes det var skummelt før.
Etterhvert lærte jeg å akseptere hva det var som en naturlig del av verden rundt meg, og synes ikke lenger det er skummelt men snarere fasinerende, spennende og interressant.
Men jeg ser også at ulike folk har ulike tilnærminger til dette.
Medium, sjamaner, eksorsister, wiccanere osv osv bruker det paranormale på ulike måter og metoder, noe som ofte gjør at jeg til stadighet kommer over nye innspill og betraktninger og erfaringer.
De erfaringer og kunnskaper jeg etterhvert får bringer meg ikke nødvendigvis nærmere ett absolutt svar, men det gir meg flere verktøy til å forstå og lære, samt en ydmykhet og respekt for det man møter.