Religion & livssyn ⇒ Ikke lovlige livssyn

[ludoburgero]

Alle vil ha noe å tro på, og jeg tror faktisk det er nødvendig.
Vi lever alle i systemer på sett og vis. De er bygd opp av ideologiske, religiøse og politiske idéer.
Lover og regler som skal gagne de fleste i fellesskap.

Å si at man kan kvitte seg med religion er en ikke helt holdbar tanke.
Hva skulle man da bytte ut religionen med? Troen finnes der viten ikke strekker til. Og man må tro på den viten man har også. En kan være skeptisk og kritisk, men det forandrer ikke det faktum at alle tror. Når alt kommer til alt, kan vi besvare alt med "ja" og "nei". Ikke bokstavelig talt, men det finnes overalt situasjoner der man må ta et klart standpunkt, enten man spesifiserer og utbroderer eller om man bare rett-frem velger et klart ja eller nei.

Det samme gjelder kaldt og varmt, godt og ondt.
Vi liker å kalle det kontraster, fordi vi holder det mer adskilt. Man kan jo si; for ordens skyld.

Når vi så ikke helt har bestemt oss (ikke helt "vet", om man vil kalle det det), så treffer troen inn. Tar en sjanse, satser på, at det er sånn vi tror det er. For valg må vi ta i enhver situasjon. Faktisk tar du et valg hele tiden - konstant!

Nå velger du å lese videre i innlegget mitt. Du kunne valgt å stoppe.
Du kunne også ha logget deg av forumet, eller i det hele tatt nettet. Du kunne valgt å tatt ditt eget liv og ikke vært her mer, du kunne begynt å studere arkeologi imorgen, du kunne valgt å lage barn ikveld - DU KAN VELGE! Hele tiden!

Venstre eller høyre? Til hvilken side har du snudd hodet mest?

"Ingen kan vite noe som helst med sikkerhet."
Er du enig i dette utsagnet? Hvis - hvorfor? Hvis ikke - hvorfor ikke?

Selv kan jeg egentlig ikke svare for hva jeg synes om dette utsagnets validitet, for det både stemmer og stemmer ikke. Jeg kan ikke påberope meg en sannhet som skal svare for dette. For først må vi definere hva som er viten? Forandrer ikke viten seg? Er den ikke tidsbegrenset da?
Derfor kan man jo definitivt (etter min mening) si at det er 100% sannhet hvis vi modifiserer utsagnet kraftig, slik som: "Ingen sitter med evigvarende viten."

Tro er ikke kompensasjon for hva vi mangler av viten, ikke forstå meg feil.
Den kan selvfølgelig fylle inn for der viten mangler, men det er mer komplekst enn som så. Faktisk har vi mye mer tro enn viten, og den viten vi har er høyst subjektivt relatert. Den avhenger av en kollektiv bevissthet som enes om hva som er sannhet, og den krever sine metoder. Tro flyter fritt og man trenger ikke engang være kritisk om man vil tro. Det finnes såklart blind tro, men å ta viten for gitt er også en form for blind tro, da skepsisen mangler.

Hele tiden balanserer vi i disse to ytterpunktene. Det blir som med valgene.

[Deep Space]

Men religion er jo et eventyr / vandrerhistorier, basert på en / flere løgner..?
Skal vi da allikevel tro på religion? Er det normalt og fornuftig?

At "alle" vil ha noe å tro på mener jeg er en utdatert tanke mht religion.

Er det ikke bedre at man "tror" at vår sol, er en stjerne? Dette har vi jo fysiske bevis for.

[ludoburgero]

Men religion er jo et eventyr / vandrerhistorier, basert på en / flere løgner..?

Hva gjør et eventyr til en løgn?
Alt inneholder elementer av sannhet. Vi forteller alle historier, ikke bare av religiøs karakter. Vi legger til og trekker fra det som passer oss, sånn justerer vi på de mest utroligste ting.

Skal vi da allikevel tro på religion? Er det normalt og fornuftig?

Vi kan dessverre ikke være rasjonelle på alle områder, fordi vi ikke er perfekte.
Og hva er "perfekt" anyway? Det er utopisk, og det finnes kanskje ikke.
Følelsene våre er svært sjeldent rasjonelle og ikke alltid pålitelige. Det er en stor utfordring å kombinere det emosjonelle med det intellektuelle og rasjonelle. Vi tror fordi vi har behov for det, og vi har lettere for å henfalle til det emosjonelle fordi dette gir oss en følelse av at vi lever og at det finnes noe mer - en dypere mening.

At "alle" vil ha noe å tro på mener jeg er en utdatert tanke mht religion.

Hva skal du bytte ut din religion med da? Troen på at vi klarer oss uten?
Tror du virkelig ikke at alt omsider vil utvikle seg til enkelte regler og levesett?
Vi trenger orden og regler å gå etter. Disse kan enten være uskrevne eller nedskrevne, og forskjellen kan vel kalles hvor og hvem som har enes om det og på hvilket grunnlag.
Lovene og reglene i rettssystemet vårt er bygd på samme prinsipper som f.eks. de ti bud i kristendommen. Det er skapt for å holde mennesker under kontroll, og vi velger selv å ville styres til en viss grad av myndigheter og autoriteter fordi det ikke bare gjør livet enklere på noen måter, men også fordi det aller helst skal gagne de fleste av oss.

Totalt kaos og anarki er vel ikke noe å trakte etter?

Er det ikke bedre at man "tror" at vår sol, er en stjerne? Dette har vi jo fysiske bevis for.

Selvsagt er det best å forholde seg realistisk til det vi vet.
Det er ikke alltid nødvendig å tvile eller å utvise for mye skepsis. At sola er en stjerne er noe vi nesten burde kunne ta for gitt, iallefall til vi vet noe annet.

[Deep Space]

Jeg vet ikke med deg ludo, men jeg syns det er tragisk å se mennesker som er helt 100% overbevist om at det finnes en gud, som de tilber.

Jeg spår at om mellom 10 og 50 år er mesteparten av europa islamifisert. Og da kan du bare glemme å ikke tro, eller være kristen, eller buddhist. Du vil bli dyttet ut av samfunnet, og du vil bli forfulgt. Kanskje tilogmed drept eller satt i fengsel.
Jeg mener at hvis vi ikke snart snur om på disse gamle eventyrene og blir enige om at vi ikke trenger de, ( som det sikkert er et snev av sannhet i ) , så vil kanskje en ny verdenskrig starte.


Er det virkelig slik vi vil ha det?
Er det ikke mulig for deg / dere å tro på deg selv?
Må du virkelig tro på en, etter min menig, fiktiv skikkelse som mennesket, i sitt syn, kaller gud?

Jeg vil tro vi klarer oss fint med medfølelse, forståelse og empati for hverandre.

Men jeg ser jo nå at dette vil være en tapt "kamp"/ diskusjon.
Tilogmed her på paranormal.

[ludoburgero]

Finner ikke det tragiske med å tro på Gud.
Hva er farlig med det? Det er om man ikke er åpen for å ta inn viten eller andres synspunkter det kan begynne å se stygt ut... og om man er fanatisk - uavhengig av hva man tror på eller vet - så er det jo kanskje da det begynner å bli en tragedie..?

Din spådom er da svært utopisk. Spør du meg vil vi alle, som følge av globalisering blant annet, komme nærmere hverandre og søke mer en kollektiv forståelse. Vi vil i mine øyne mellom 10-50 år fra nå ikke lengre krige like mye. Det vil være fred en stund nå, før historien atter en gang gjentar seg. Jeg tror alltid det vil være sånn; krig og fred og politikk og sånt, for å sitere den gode gamle Dagbladet-reklamen... ting har en tendens til å være sånn, jeg tror på fremskritt og evolusjon, men jeg tror mer på det emosjonelle, irrasjonelle og dens mer utbredte eksistens.

Ja, hva vil VI ha, Deep Space? Hvordan vil VI ha det?
Hvem sikter du til:

Du og dine nærmeste?
Du og dine meningsfeller?
Hele menneskeheten?

Jeg tror på meg selv. Troen der er sterk, og jeg vet jeg har uendelig med muligheter.
Hver dag står som en ny anledning til å utrette mirakler, men jeg - som alle andre - begrenser meg selv... og i hvor stor grad jeg kan velge mellom å akseptere dette eller kjempe for å løsrive meg, er igjen betinget av så mange faktorer. Noen ganger kan jeg, andre ganger ikke.

Denne skikkelsen tror jeg ikke på. Hvis det finnes en Gud: en mulighet jeg er åpen for,
så tror jeg at vi alle kanskje er denne Guden tilsammen. Vi har en kollektiv bevissthet;
vi tenker, vi føler og vi skaper vår egen virkelighet - samt vår felles virkelighet - derfor er vi her.

Jeg vil også tro vi klarer oss med empatien og forståelsen...

Hvorfor tror du dette er en tapt diskusjon?
Selv synes jeg dette er veldig interessant å diskutere.

[BA.]

Alle vil ha noe å tro på, og jeg tror faktisk det er nødvendig.

Noen ønsker ikke å tro på noe, noen ønsker faktisk å vite framfor å tro, men hvorfor tror du det er nødvendig?

Vi lever alle i systemer på sett og vis. De er bygd opp av ideologiske, religiøse og politiske idéer.
Lover og regler som skal gagne de fleste i fellesskap.

Mm-m.

Å si at man kan kvitte seg med religion er en ikke helt holdbar tanke.
Hva skulle man da bytte ut religionen med? Troen finnes der viten ikke strekker til. Og man må tro på den viten man har også. En kan være skeptisk og kritisk, men det forandrer ikke det faktum at alle tror. Når alt kommer til alt, kan vi besvare alt med "ja" og "nei". Ikke bokstavelig talt, men det finnes overalt situasjoner der man må ta et klart standpunkt, enten man spesifiserer og utbroderer eller om man bare rett-frem velger et klart ja eller nei.

Det at alle tror er ikke et faktum, men en motbevist påstand som kristne liker å kaste rundt seg.

Jeg kan greie meg uten tro, men jeg kan ikke kreve at andre skal gjøre det, like lite som at andre skal kunne kreve at jeg skal tro.

Det samme gjelder kaldt og varmt, godt og ondt.
Vi liker å kalle det kontraster, fordi vi holder det mer adskilt. Man kan jo si; for ordens skyld.

Tja, hva med lunkent og likegyldig? Nei, jeg tror nok et er mer mellom tro og skepsis enn du later til å tro.

Når vi så ikke helt har bestemt oss (ikke helt "vet", om man vil kalle det det), så treffer troen inn. Tar en sjanse, satser på, at det er sånn vi tror det er. For valg må vi ta i enhver situasjon. Faktisk tar du et valg hele tiden - konstant!

Nei, når du lar spørsmålet stå åpent, uten å tro noe har du ikke gjort dette valget.

Jeg kan ikke påberope meg en sannhet som skal svare for dette. For først må vi definere hva som er viten? Forandrer ikke viten seg? Er den ikke tidsbegrenset da?
Derfor kan man jo definitivt (etter min mening) si at det er 100% sannhet hvis vi modifiserer utsagnet kraftig, slik som: "Ingen sitter med evigvarende viten."

viten er kunnskap basert på vitenskapelige metoder. Det er ikke feil. Teorier basert på viten kan være feil, men det man vet er ikke feil.

[BA.]

Men religion er jo et eventyr / vandrerhistorier, basert på en / flere løgner..?

La oss ta for oss theravadabuddhismen igjen. Hvilke eventyr/vandrehistorier/løgner er den basert på?

Jeg tror vi skal skille mellom jødedommen og dens avarter og andre religioner.

Skal vi da allikevel tro på religion? Er det normalt og fornuftig?

heravadabuddhismen handler ikke om tro, men om livssyn.

At "alle" vil ha noe å tro på mener jeg er en utdatert tanke mht religion.

Er det ikke bedre at man "tror" at vår sol, er en stjerne? Dette har vi jo fysiske bevis for.

Det er ikke tro, det er viten.

[Moonstone]

Det å påtvinge andre sin religion gjennom makt, krig og politisk spill skulle ha vært forbudt uansett religion.
Jeg er enig i at vi klarer oss med sunn fornuft, empati og nestekjærlighet.
Jeg ønsker ikke nødvendighvis religion VEKK, men jeg vil at alle skal kunne velge religion selv, eller ingen i det hele tatt. Det må få bli et personlig valg, uten at staten skal si hva som er "den rette tro" og ikke.
Aller helst ville jeg se at all organisert religion som er i dag FORANDRER SEG i takt med menneskelig utvikling, som vitenskap og psykisk forståelse, ellers vil de miste innhold og forsvinne fordi mennesker vil se på de som et symbol på den gamle verden, og utdatert.

Det SPIRITUELLE vil jeg gjærne beholde.
Det spirituelle for vi nok ikke få fjernet, det er nok en del av tilværelsen å være menneske.
Det spirituelle har aldri vært et problem, i sin rene essens.
Nyskjerrigheten, trang til å uttrykke seg, føle seg ett med livet, hunger etter gnosis og kunskap, nyte en solnedgang, filosofi og det å føle ærefrykt for livet.

Spiritualitet og religion går skjelden hånd i hånd..
For de som får det til å harmonere, fortsett gjerne med det.
For dere som finner religion undertrykkende og som et tomt skall uten innhold, løsriv dere, og finn spiritualitet og uttrykk andre steder..

[BA.]

Det å påtvinge andre sin religion gjennom makt, krig og politisk spill skulle ha vært forbudt uansett religion.

Hva med ens barn? Skal man ikke få lære opp barna sine i den tro man selv har?

Jeg er enig i at vi klarer oss med sunn fornuft, empati og nestekjærlighet.
Jeg ønsker ikke nødvendighvis religion VEKK, men jeg vil at alle skal kunne velge religion selv, eller ingen i det hele tatt. Det må få bli et personlig valg, uten at staten skal si hva som er "den rette tro" og ikke.
Aller helst ville jeg se at all organisert religion som er i dag FORANDRER SEG i takt med menneskelig utvikling, som vitenskap og psykisk forståelse, ellers vil de miste innhold og forsvinne fordi mennesker vil se på de som et symbol på den gamle verden, og utdatert.

I Norge kan man faktisk velge religion selv, selv om mange sitter dypt innplantet i lukkede sekter fra barnsben av, uten særlige muligheter til å bryte ut.

Det SPIRITUELLE vil jeg gjærne beholde.
Det spirituelle for vi nok ikke få fjernet, det er nok en del av tilværelsen å være menneske.
Det spirituelle har aldri vært et problem, i sin rene essens.
Nyskjerrigheten, trang til å uttrykke seg, føle seg ett med livet, hunger etter gnosis og kunskap, nyte en solnedgang, filosofi og det å føle ærefrykt for livet.

Hvorfor det?
Det sprituelle er et problem når noen vil påtvinge andre sin egen tro. Det spirituelle og det religiøse er omtrent det samme i veldig mange henseender.

Jeg mener det skal være fullt lovlig å tro på det spirituelle også, samt at barn fikk en nøytral undervisning i hva dette er, på linje med religioner. Samt at vitenskapelige/skeptiske metoder ble lagt som et grunnlag all lærdom på skolens første trinn.

Spiritualitet og religion går skjelden hånd i hånd..

Det er så likt, at det blir som at Islam og kristendom sjelden går hånd i hånd.

[Metodisten]

Men religion er jo et eventyr / vandrerhistorier, basert på en / flere løgner..?
Skal vi da allikevel tro på religion? Er det normalt og fornuftig?

At "alle" vil ha noe å tro på mener jeg er en utdatert tanke mht religion.

Er det ikke bedre at man "tror" at vår sol, er en stjerne? Dette har vi jo fysiske bevis for.

Her var det mye rart.
Hvor kommer solen din fra da deep space.

Du stter i geng en tankerekke som du avbryter før den kommer til noen ende.

Man kan liksågodt si att religion kommer fra folks spirituelle opplevelser som de har hatt siden de kunne tenke før steinalder.

Organisert religion og hvordan mennesker oppfører seg er noe annet.

[ludoburgero]

Spiritualitet og religion går skjelden hånd i hånd..

Nå gir jeg meg ende over...

[ludoburgero]

Alle vil ha noe å tro på, og jeg tror faktisk det er nødvendig.

Noen ønsker ikke å tro på noe, noen ønsker faktisk å vite framfor å tro, men hvorfor tror du det er nødvendig?

Noen ønsker ikke det, men det er ønsketenkning.
Ingen kan slippe unna, alle tror på noe. Både som kompensasjon for manglende viten og som en motivator for å initiere progresjon og eventuelt sette seg ambisjoner og mål.

Og det er jo også nødvendig i den forstand av at vi ikke kommer utenom.

Det at alle tror er ikke et faktum, men en motbevist påstand som kristne liker å kaste rundt seg.

Så absolutt alt du gjør og foretar deg dreier seg utelukkende basert på viten og uvitenhet?
Du handler aldri i god tro, og du tar aldri sjanser.

Jeg kan greie meg uten tro, men jeg kan ikke kreve at andre skal gjøre det, like lite som at andre skal kunne kreve at jeg skal tro.

Enig i sistnevnte. Altså "kan" i den forstand av at du ikke har noen videre rett til det, men muligheten har du. Uansett så kan du neppe klare deg uten mange forskjellige former for tro, selv om du kanskje sikter mest til religiøs form for tro. Tro som et konsept i seg selv, altså uten å tillegge det religiøse egenskaper, er en urokkelig form for å iaktta livet i seg selv på. Som jeg sa tidligere bruker vi det til å sette mål og utvikle oss med. Det fører oss fremover. Forskjellen fra viten er at vi er mer sikre på hva vi begir oss ut på med den.

Det er bedre å gå ut ifra dokumenterte fakta dersom man tenker sikkerhet og det dreier seg om noe alvorlig, f.eks. at det står mellom liv og død (eks. akutt førstehjelp).

Tja, hva med lunkent og likegyldig? Nei, jeg tror nok et er mer mellom tro og skepsis enn du later til å tro.

Lunkent er bra nok for noen; altså godt. For andre er det dårlig, ikke godt nok.
I alle tilfeller er det det ene eller det andre i øyeblikket, avhengig av situasjonen og alle faktorene rundt. Man kan alltid bryte noe ned til "positivt" eller "negativt". ALT, ingen unntak.
Men forsøk gjerne

Nei, når du lar spørsmålet stå åpent, uten å tro noe har du ikke gjort dette valget.

Det blir som å si "ingen kommentar". Det er fremdeles en kommentar.
Om man velger å "ikke mene noe om noe", har man likevel tatt et standpunkt, en mening, om at man ønsker å distansere seg fra det. Det er bare i en annen grad enn å aktivt betegne noe.

viten er kunnskap basert på vitenskapelige metoder. Det er ikke feil. Teorier basert på viten kan være feil, men det man vet er ikke feil.

Hvis teorier basert på viten kan være feil, kan også viten i seg selv være feil.
En plass må feilen ligge, og viten kan forandre seg over tid. Vi skal slite lenge med å finne en urokkelig sannhet som aldri har endret seg fra "tidenes morgen" (om den i det hele tatt fant sted).

[BA.]

Alle vil ha noe å tro på, og jeg tror faktisk det er nødvendig.

Noen ønsker ikke å tro på noe, noen ønsker faktisk å vite framfor å tro, men hvorfor tror du det er nødvendig?

Noen ønsker ikke det, men det er ønsketenkning.
Ingen kan slippe unna, alle tror på noe. Både som kompensasjon for manglende viten og som en motivator for å initiere progresjon og eventuelt sette seg ambisjoner og mål.

Og det er jo også nødvendig i den forstand av at vi ikke kommer utenom.

Dette bør du kunne dokumentere. Hvorfor mener du det skal være umulig å leve med at en ikke vet?

Det at alle tror er ikke et faktum, men en motbevist påstand som kristne liker å kaste rundt seg.

Så absolutt alt du gjør og foretar deg dreier seg utelukkende basert på viten og uvitenhet?
Du handler aldri i god tro, og du tar aldri sjanser.

Nå begynner du igjen å blande flere former for tro. Må jeg repetere dette med postkassen og religion?

Jeg kan greie meg uten tro, men jeg kan ikke kreve at andre skal gjøre det, like lite som at andre skal kunne kreve at jeg skal tro.

Enig i sistnevnte. Altså "kan" i den forstand av at du ikke har noen videre rett til det, men muligheten har du. Uansett så kan du neppe klare deg uten mange forskjellige former for tro, selv om du kanskje sikter mest til religiøs form for tro. Tro som et konsept i seg selv, altså uten å tillegge det religiøse egenskaper, er en urokkelig form for å iaktta livet i seg selv på. Som jeg sa tidligere bruker vi det til å sette mål og utvikle oss med. Det fører oss fremover. Forskjellen fra viten er at vi er mer sikre på hva vi begir oss ut på med den.

Tro er ikke alltid noe du velger. Noen har fått en tro innpodet så det blir veldig vanskelig å unnslippe den, andre prøver forgjeves å tro. Det hele kommer mye an på hvilket grunnlag du har fra før av.

Det er bedre å gå ut ifra dokumenterte fakta dersom man tenker sikkerhet og det dreier seg om noe alvorlig, f.eks. at det står mellom liv og død (eks. akutt førstehjelp).

Tja, hva med lunkent og likegyldig? Nei, jeg tror nok et er mer mellom tro og skepsis enn du later til å tro.

Lunkent er bra nok for noen; altså godt. For andre er det dårlig, ikke godt nok.
I alle tilfeller er det det ene eller det andre i øyeblikket, avhengig av situasjonen og alle faktorene rundt. Man kan alltid bryte noe ned til "positivt" eller "negativt". ALT, ingen unntak.
Men forsøk gjerne

Det kan være ting som er både positivt og negativt., altså ikke enten/eller, men både/og.
F.eks. Å vinne en stor gevinst som gjør at du må betale masse skatt.

Nei, når du lar spørsmålet stå åpent, uten å tro noe har du ikke gjort dette valget.

Det blir som å si "ingen kommentar". Det er fremdeles en kommentar.
Om man velger å "ikke mene noe om noe", har man likevel tatt et standpunkt, en mening, om at man ønsker å distansere seg fra det. Det er bare i en annen grad enn å aktivt betegne noe.

Feil, ingen mening er ikke noen mening. Ingen tro er ikke noen tro. Det blir som å si at å ikke samle på frimerker også er en hobby.

viten er kunnskap basert på vitenskapelige metoder. Det er ikke feil. Teorier basert på viten kan være feil, men det man vet er ikke feil.

Hvis teorier basert på viten kan være feil, kan også viten i seg selv være feil.
En plass må feilen ligge, og viten kan forandre seg over tid. Vi skal slite lenge med å finne en urokkelig sannhet som aldri har endret seg fra "tidenes morgen" (om den i det hele tatt fant sted).

Evt. feil kan f.eks. ligge i feilaktig logikk,
En sten kan ikke fly, Mor Nille kan ikke fly...
A skjedde før B, derfor må A være årsak til B...
Det er altså ikke nødvendigvis det vi vet som er feil, dersom man ender opp med gale teorier.

En urokkelig sannhet er f.eks. at hvis (a<b) og (b<c), så må (a<c).
Eller har den sannheten noen gang vært annerledes?

[ludoburgero]

Dette bør du kunne dokumentere.

Næh...

Hvorfor mener du det skal være umulig å leve med at en ikke vet?

Det er det ikke, og det var ikke det jeg sa, og da har du misforstått.

Nå begynner du igjen å blande flere former for tro. Må jeg repetere dette med postkassen og religion?

Mye sier meg at du ikke leser innlegget mitt før du gir deg i kast med å svare.
Nedenfor her har jeg (nok en gang repetert jeg også) at vi snakker om tro i seg selv.
Tro er ikke bare "troen på Jesus og de der".

Her er hva jeg skrev:

Enig i sistnevnte. Altså "kan" i den forstand av at du ikke har noen videre rett til det, men muligheten har du. Uansett så kan du neppe klare deg uten mange forskjellige former for tro, selv om du kanskje sikter mest til religiøs form for tro. Tro som et konsept i seg selv, altså uten å tillegge det religiøse egenskaper, er en urokkelig form for å iaktta livet i seg selv på. Som jeg sa tidligere bruker vi det til å sette mål og utvikle oss med. Det fører oss fremover. Forskjellen fra viten er at vi er mer sikre på hva vi begir oss ut på med den.

Tro er ikke alltid noe du velger.

Nei, det er jo nettopp det jeg sier.

Noen har fått en tro innpodet så det blir veldig vanskelig å unnslippe den, andre prøver forgjeves å tro. Det hele kommer mye an på hvilket grunnlag du har fra før av.

Ja, denne farlige troen! Wæææ... Folk blir jo fanget av den. Helt grusomt.
Hvordan skal man klare å komme seg utav dette fengselet, mon tro?

Alle mennesker er sjef over sitt eget sinn. Ikke undervurder det.
Det er ikke troen som blender. Det er mennesker som blender seg selv i tro.
Vi har uendelig med muligheter, og troen på dette er en god tro som kan være konstruktiv.

Det kan være ting som er både positivt og negativt., altså ikke enten/eller, men både/og.
F.eks. Å vinne en stor gevinst som gjør at du må betale masse skatt.

Ja, det er jo det jeg sier. For å presisere da:
alt har nyanser og detaljer og er så mye mer enn svart-hvitt, men grove betegnelser, båssetting og generalisering har sin funksjon det også - og kan brukes i alle sammenhenger.

Feil, ingen mening er ikke noen mening. Ingen tro er ikke noen tro. Det blir som å si at å ikke samle på frimerker også er en hobby.

Nei, det er ikke feil. Alt man eksponeres for er man mer eller mindre del i.
Enten passivt eller aktivt. En kan si at jeg har masse frimerker, men jeg samler ikke på dem.
Dersom jeg ikke har frimerker har jeg ikke denne hobbyen, men det er heller ingen hobby i seg selv å IKKE samle på frimerker. Tilfellet er at jeg kan gjøre noe jeg har interesse for relativt ofte uten at jeg ser på det som en hobby, mens andre kan si at jeg har... tja... musikk som en hobby.

Ta mat som et eksempel. Noen liker kjøttkaker, andre liker det ikke.
Kan man da si at det å ikke like kjøttkaker er det samme som å ikke ha smaksløker?
Nei, det blir vel absurd. For enten liker man det eller ikke, og da dreier det seg om kjøttkaker.
Hvor er den manglende meningen? At man ikke liker kjøttkaker? Er ikke det en mening da?

Evt. feil kan f.eks. ligge i feilaktig logikk,
En sten kan ikke fly, Mor Nille kan ikke fly...
A skjedde før B, derfor må A være årsak til B...
Det er altså ikke nødvendigvis det vi vet som er feil, dersom man ender opp med gale teorier.

En urokkelig sannhet er f.eks. at hvis (a<b) og (b<c), så må (a<c).
Eller har den sannheten noen gang vært annerledes?

Ergo: Mor Nille kan ikke flyve. Man trenger ikke si at hun er en stein.
Det kan være at en stein kan flyve (ikke reelt, men som et hypotetisk eksempel).
Hadde utsagnet vært "En fugl kan ikke flyve..." så hadde man jo basert hele utsagnet på feil.

Dessuten er eksempelet ditt av logisk-matematisk karakter, og sier ingenting om urokkelige sannheter eller viten uten at den ene faktoren er avhengig av en annen.

[BA.]

Oi, her blir det de lange innleggs tråd igjen.

Dette bør du kunne dokumentere.

Næh...

Neivel. Da er det vel bare noe sprøyt du har funnet på selv.

Hvorfor mener du det skal være umulig å leve med at en ikke vet?

Det er det ikke, og det var ikke det jeg sa, og da har du misforstått.

Du skrev "Og det er jo også nødvendig i den forstand av at vi ikke kommer utenom."

Nå begynner du igjen å blande flere former for tro. Må jeg repetere dette med postkassen og religion?

Mye sier meg at du ikke leser innlegget mitt før du gir deg i kast med å svare.
Nedenfor her har jeg (nok en gang repetert jeg også) at vi snakker om tro i seg selv.
Tro er ikke bare "troen på Jesus og de der".

Når vi snakker om tro her, så er ikke troen på hva som er i postkassen relevant, men den religiøse troen, enten den gjelder Jesus, Elvis, David Icke, konspirasjonsteorier eller spøkelser.

Her er hva jeg skrev:

Enig i sistnevnte. Altså "kan" i den forstand av at du ikke har noen videre rett til det, men muligheten har du. Uansett så kan du neppe klare deg uten mange forskjellige former for tro, selv om du kanskje sikter mest til religiøs form for tro. Tro som et konsept i seg selv, altså uten å tillegge det religiøse egenskaper, er en urokkelig form for å iaktta livet i seg selv på. Som jeg sa tidligere bruker vi det til å sette mål og utvikle oss med. Det fører oss fremover. Forskjellen fra viten er at vi er mer sikre på hva vi begir oss ut på med den.

Dette er irrelevant for diskusjon om tro og livssyn.

Noen har fått en tro innpodet så det blir veldig vanskelig å unnslippe den, andre prøver forgjeves å tro. Det hele kommer mye an på hvilket grunnlag du har fra før av.

Ja, denne farlige troen! Wæææ... Folk blir jo fanget av den. Helt grusomt.
Hvordan skal man klare å komme seg utav dette fengselet, mon tro?

Det er faktisk ikke så greit å komme seg ut av en del av de lukkede menighetene. Smiths venner var fæle, det ser ikke ut til at de er like ille nå lenger, Jehovas vitner er ille, Scientologene er kriminelle på det punktet. Ikke undervurder vanskelighetene med å bryte med alt du har av venner og familie for å bryte ut av noe du er litt usikker på.

Alle mennesker er sjef over sitt eget sinn. Ikke undervurder det.
Det er ikke troen som blender. Det er mennesker som blender seg selv i tro.
Vi har uendelig med muligheter, og troen på dette er en god tro som kan være konstruktiv.

Nei, vi er ikke sjef over eget sinn. Vi er avhengig av input for å danne meninger, og hvis vi ikke er herre over hvilken input vi får inn, så er vi heller ikke herre over det sinnet er fylt med.

Det kan være ting som er både positivt og negativt., altså ikke enten/eller, men både/og.
F.eks. Å vinne en stor gevinst som gjør at du må betale masse skatt.

Ja, det er jo det jeg sier. For å presisere da:
alt har nyanser og detaljer og er så mye mer enn svart-hvitt, men grove betegnelser, båssetting og generalisering har sin funksjon det også - og kan brukes i alle sammenhenger.

Ja, du har sagt det tidligere, men dette var en kommentar til:

"Lunkent er bra nok for noen; altså godt. For andre er det dårlig, ikke godt nok.
I alle tilfeller er det det ene eller det andre i øyeblikket, avhengig av situasjonen og alle faktorene rundt. Man kan alltid bryte noe ned til "positivt" eller "negativt". ALT, ingen unntak."

Nei, det er ikke feil. Alt man eksponeres for er man mer eller mindre del i.
Enten passivt eller aktivt. En kan si at jeg har masse frimerker, men jeg samler ikke på dem.
Dersom jeg ikke har frimerker har jeg ikke denne hobbyen, men det er heller ingen hobby i seg selv å IKKE samle på frimerker. Tilfellet er at jeg kan gjøre noe jeg har interesse for relativt ofte uten at jeg ser på det som en hobby, mens andre kan si at jeg har... tja... musikk som en hobby.

Akkurat, det er ingen hobby i seg selv å ikke samle på frimerker, og det er ingen tro i seg selv å ikke tro.

Ta mat som et eksempel. Noen liker kjøttkaker, andre liker det ikke.
Kan man da si at det å ikke like kjøttkaker er det samme som å ikke ha smaksløker?
Nei, det blir vel absurd. For enten liker man det eller ikke, og da dreier det seg om kjøttkaker.
Hvor er den manglende meningen? At man ikke liker kjøttkaker? Er ikke det en mening da?

For en som ikke har smakt kjøttkaker kan det være en manglende mening. Eller om du har smakt det, og synes det er greit nok, da har du en mening om at det er greit nok, men ikke om det er godt eller vondt.

Ergo: Mor Nille kan ikke flyve. Man trenger ikke si at hun er en stein.
Det kan være at en stein kan flyve (ikke reelt, men som et hypotetisk eksempel).
Hadde utsagnet vært "En fugl kan ikke flyve..." så hadde man jo basert hele utsagnet på feil.

Akkurat, det er mitt poeng.
Vi vet at en stein ikke kan fly, og vi vet at Mor Nille ikke kan fly, dette er viten og det er riktig. Hvis man så tror at Mor Nille er en stein pga dette, så har man konkludert feil på grunnlag av riktig viten.

Dessuten er eksempelet ditt av logisk-matematisk karakter, og sier ingenting om urokkelige sannheter eller viten uten at den ene faktoren er avhengig av en annen.

Den sier ingenting om andre urokkelige sannheter, men den er selv en urokkelig sannhet som ikke har vært endret.

Edit: Ryddet i siteringsmerker