Hjemsøkt, Gjenferd & Ånder ⇒ Her forteller vi spøkelseshistorier! (ekte såklart)

[megogmeg]

Noen som setter pris på en god historie?
Her kan vi dele de aller beste, egne opplevelser eller bare rykter. Det er morsomt! Jeg kan godt begynne...

Dette er en veldig gammel historie som ble fortalt av en fult voksen og alvorlig mann. Mulig jeg husker en smule feil..
Bestefaren til denne mannen var en svært jordnær stabukk som ikke trodde på noe slikt tøv som ånder og engler osv..Han var glad i å være ute i naturen, fiske og gå tur på fjellet. Han elsket å være alene med seg selv og sine tanker høyt oppe på fjellet. Dermed bestemte han seg for å ta seg et par uker oppe på fjellet for å få fred fra folk og fe.
I utgangspunktet tenkte han å bare campe, men så fikk han høre om en bonde som leide ut en koslig liten hytte fryktelig billig. Han utnytten sjansen og sikret seg stedet så fort som mulig. Overaskende nok hadde ingen gjort dette før han.

Etter å ha fått nøkklene, brukte han hele dagen på å komme seg opp til hytten. Da han var framme fant han seg til rette der, passet på å låse døren og redde opp med tepper nederst i køyesengen som sto på soverommet. Trøtt som en strømpe sovnet han straks han fikk lagt seg. Fortumlet våknet han midt på natten av en konstant følelse av å bli presset mot veggen. Han kjempet i mot og fikk nesten litt panikk der han lå. Han sparket og dyttet og til slutt gav det etter og han spratt ut av sengen og ble sittende på gulvet. Men ingen var der. Stolt som han var tenkte han automatisk at dette bare var noe han innbilte seg. Han la seg til å sove igjen.

Kort tid etter at han hadde sovnet voknet han av det samme igjen. Han sparket og dyttet til han til slutt lå midt på gulvet igjen. Men nei, det var ingen der. Nå begynte han å bli litt engstelig, men han var en stor og stolt mann, så han la seg til å sove igjen. Kort tid etter sovnet han igjen, forså å for tredje gang våkne av det samme. Denne gangen var det enda sterkere. Han kunne tydelig kjenne konturene av en person vedsiden av han fylle senga og presse han inn mot veggen. Da det ga etter inrømmet han for seg selv at han var livredd. I stedet for å legge seg tilbake i underkøyen, redde han det til i overkøyen og la seg til med nesa mot veggen.
Mens han lå der kunne han tydlig høre romstering i rommet, og til slutt en som la seg i sengen under han...

Til slutt sovnet han. Neste dag, virket alt tåpelig. Det var selvfølgelig bare inbilling! Han tilbrakte hele den herlige dagen på fjellet, fisket og gikk tur. Så ble det kveld igjen. Etter å ha spist kvelds gjorde han alt til rette for å ta kvelden. Han låste døren (alltid nøye på det) og redde opp til seg selv i underkøyen igjen. Kanskje var det for å bevise til seg selv at det hele bare hadde vært tull, kanskje for å være modig? Men han sov ikke lenge før en mektig kropp presset han inn til veggen slik at han bråvoknet. Etter å ha kjempet en stund befant han seg midt på gulvet igjen, og nå var han virkelig skremt. Han bestemte seg for at han ville vekk, og det nå!

Hurtig pakket han alle sine ting og hastet mot døra. Men så var det noe som slo han, alt i dette rommet hadde byttet plass og det hele var et eneste stort rot. Distrahert av dette grep han i dørhåndtaket. Døren gled opp. Den sto på gløtt! Han som var bombesikker på at han hadde lukket og låst kvelden før. Det var på tide å gå. Dermed forlot han hytten og flyktet inn i nattens mulm og mørke. Hele natten løp han ned fjellet til han endelig havnet på gården til bonden han hadde lånt hytten av ved foten av fjellet. Utslitt falt han i søvn i høyet i låven. Tidlig neste dag våknet han av bonden som var på vei inn for å melke kuene. Bonden virket ikke overasket av å finne han liggende der. "Tenkte meg du ville komme tilbake snart", sa han, "det er sjeldent folk holder ut så lenge". Bonden forklarte at flere hadde følt et nærvær der etter at en ung jente hadde blitt knivstukket og drept i underkøya på soverommet...

[mmolsen]

Kan vel fortelle om en opplevelse moren min hadde for et par år tilbake.

Mamma, stefaren min, meg tante og resten av søsknene mine var på bondegårdsferie i danmark for ca 3 år siden. Det var en ganske nedslitt gård, og du kunne se at det var gammelt. Folkene var hyggelige, og vi koste oss. Men når vi kom hjem forteller mamma meg at hun våknet opp midt på natta av en kald hånd som grep tak i henne. Jeg hadde en merkelig opplevelse samme natten, uten å ha hørt noe om dette ennå, jeg våknet, og det var helt bekmørkt på rommet, og jeg fikk litt klaustrofobi, og fomlet meg fram etter lyset. Jeg var helt vettskremt, og følte et nærvær av noen i rommet, og følte at noen fulgte med på hvert skritt jeg tok.

Og så har vi fra en periode en i nær familie bodde på en plass rett utenfor Trondheim. Der kunne vi høre tunge fotskritt gå opp trappen. Det ble leid inn et medium (kanskje jeg tar feil på navnet? ), og hun kunne fortelle at det var en mann som gikk opp og ned trappene, og når han kom opp i øverste etasje kikket han seg oppgitt rundt og ristet på hodet. Mediumet sa at han bare bevegde seg i trappene, men jeg og mine søstre minnes flere nærvepirrende øyeblikk i huset.

Det var noen som hele tiden rev av dynene på søstrene mine, og når de skulle opp trappene sprang de alltid, og forklaringen de selv hadde var at de hadde en veldig uggen følelse, og at noen grep tak i føttene deres.

Og så det mest skremmende som skjedde med meg selv i dette huset. Jeg og stebroren min delte rom, og lå og snakket sammen om fotball og vas, og ventet på å bli trøtte, og etter en stund kunne vi høre tydlige fotskritt i snøen utenfor huset, og de nærmet seg verandaen, og vi var livredde, og lå helt stivfrossne i senga, vi tenkte at nå var det noen her for å gjøre noe skummelt. Vi lå musestille i mange minutter, og turte etterhvert å snakke sammen igjen, og det ble en lang diskusjon om hvem som skulle se ut vinduet, og selvfølgelig tapte jeg... Jeg snek hodet mitt forsiktig over vinduskanten, og så til min forskrekkelse at det ikke var et eneste fotspor i snøen, ikke så langt øyet kunne se engang. Men det var jo knaking i snøen vi hørte, og de fortsatte opp på verandaen. Jeg sprang som en pil opp til familien, dette var sikkert i 3 tiden på natten, de prøvde å roe meg ned, og jeg gikk tilslutt ned til stebroren min.

Jeg kan garrantere for at alle disse historiene stemmer, dette er familie jeg stoler 100% på, og de ville aldri finne på å lyge for meg, og jeg prøver ikke å lure noen her.

Har en til jeg har hørt av bestefar, men skriver den en annen gang, begynner å bli sliten av skrivinga

Kom ann folkens, fortell om deres opplevelser, opplevelser til folk du kjenner, bygdehistorier ( som jeg har mange av ). Dette kan bli spennende lesning.

[Eddie]

Har ikke noen historie akkurat men har opplevd ting før.. 1. gang jeg så et spøkelse (jeg tror ihvertfall jeg så et) var jeg 5 år og skulle ta på meg sokker på rommet mitt. Jeg var nesten ferdig når plutselig jeg så opp av ingen grunn og så en skikkelse av en mann i døra og så på meg i 2 sekunder også snudde han seg og løp. 2. gang var jeg og fettern min alene hjemme. Vi satt i stua og så på tv. Plutselig hørte vi et brak nede i fra kjelleren og vi ble så redde at vi løp ut. Vi ringte mamma (vi var 6-7 år ) og hu kom ganske raskt. Hun gikk ned i kjelleren, men så ingen ting og ingenting hadde falt ned. 3. gang var jeg alene hjemme. Telefonen ringte. Jeg snakka ferdig og la på. Telefonen sto rett ved siden av kjellerdøra. med en gang jeg var ferdig så hørte jeg 4-5 fotsteg i kjellertrappa så jeg frøys i noen sekunder til det stoppet også løp jeg ut i stua:P om kvelden så føler jeg at noen står å ser på meg noen ganger og hører noen få ganger gnirking i gulvet men når jeg ser etter så er det ingen der. 4. gang var jeg hos en kamerat. vi skulle sove i et ca 150 år gammelt hus. faren til vennen min hadde bodd der før så han eide huset. Vi tokk med x-box og tv osv.. og koste oss:P på kvelden så begge en skygge ved peisen og jeg så et ansikt rett forran meg når jeg skulle legge meg... faren til vennen min snakka om at det var en baby som hadde dødd i huset og det rommet hadde blitt murt igjen, men år han var der for noen få år siden så hadde han hørt baby gråt derfra. leieboere har fortalt f.eks 1 som sa hun hadde møtt moren til faren til kameraten min og at hun sa hun fikk lov å bo der osv.. men hun har vært død i noen år nå. andre leieboere har det klikka helt for selvom de var helt rolige år de flytta inn.

Jeg husker også en gang når jeg gikk i 2 klasse. jeg og mange andre gikk inn i en stor skog som ingen pleier å være i. plutselig kom det en mann, så alle begynte å løpe å rope:P når vi kom ut så snakket vi om det med hverandre og ingen av oss så ansiktet hans. han så bare ut som en svart skikkelse som kom mot oss, og en annen sa han hadde en kniv med blod på og at hele magen var full av blod. ingen andre så det med blod og kniv, men ingen så "mannen" bare en "svart skikkelse"

Håper flere deler historier de også;)

[kevenandre]

Jeg har og en sann historie og fortelle. MYE POLTERGEIST AKTIVITET
Jeg og Lillebroren min hadde rom i lag, siden vi var 10 søsken. Denne hendelsen fant sted på Ganddal i Sandnes. Vi skulle legge oss og pratet sammen en liten stund slik vi alltid pleide å gjøre. Plutselig hørte vi noen som hvisket navnet vårt. Det lød som en hes stemme.
Vi ble redde og bror min tok til orde og sa: "js her er er vi" Etter han sa dette kom det en blå dame inn på rommet vårt og gikk frem og tilbake. Og hvær gang jeg prøvde og reise meg stormet hun i mot meg. Vi var så redde begge to at vi ikke turte å gå opp på rommet senere.
Jeg har opplevd mange paranormale ting i livet. Huset jeg bodde i var preget av negativ energi noe som påvirkte oss rundt den. Vi hadde mye poltergeist aktivitet i huset. Så mye at det nesten ble en del av daglivet. En kveld satt jeg og spiste kveldsmat da jeg hørrte noen som banket på døren. Jeg gikk for å åpne men det var ingen der. Rart tenkte jeg og gikk inn igjen. Da jeg hadde satt meg ned igjen begynte det å banke på igjen, denne gangen når jeg åpnet døra bankte det fortsatt på uten at det var noen der. Da fikk jeg gåsehud og masse frysninger.
Her er noen oppsummeringer av det åaranormale som skjedde i huset vårt:
Ting ble flytta på mens vi så at ikke noen rørte dem, Vi kunne hørre andres stemmer om natta, Det begynte å regne steiner på huset vårt fra alle kanter, og fulle kropps apperasjoner. Faktisk besettelse eller formfestelse, faren min ble voldelig i en periode. Og rett før det klikka for han fikk han kullsvarte ringer rund øynene. Dette er bare litt av en historie som jeg ville ha brukt dager på å fortelle. Og det beste av alt er at den er sann

[fridabæret]

Fin tråd!

Jeg har en historie en tidligere klassevenninne fortalte, om hennes bestefar, tror jeg det var.

Det var en mørk kveld at han var på vei hjem. Veien han hadde valgt var ganske øde og gikk mellom noen tunge grantrær. Denne kvelden var det storm og regnet pisket mot bilvinduene. Plutselig fikk han øye på en person som sto midt i veien og sperret. Han stoppet derfor opp og gikk ut. Vinden blåste han nesten overende, men han fikk da sett seg rundt, og konstatert at her var ikke et menneske. Det var opplagt at vedkommende ikke kunne ha kommet seg vekk på den korte tiden. Ganske forvirret la han plutselig merke til at broen han skulle kjøre over hadde rast sammen, noe han nok ikke ville lagt merke til om ikke den mystiske ukjente hadde vist seg og fått ham til å stoppe. Dermed satte han seg i bilen, snudde og tok en annen vei.

[LeaveMeForever]

Dette er faktisk en sann historie om noe som skjedde i England for ganske mange år siden. Det var en jente som het Lucy som bodde med besteforeldrene sine, fordi foreldrene hennes var døde. Og hun bodde på det gamle rommet til moren sin, som var et veldig lite rom med gammeldags tapet med rosa blomster. Og alt som var der var en seng, et vindu, et sminkebord med en speil og et lite klesskap. Det her var i gamledager, så de hadde ikke strøm, så på sminkebordet hennes sto det alltid et stearinlys som hun blåste ut før hun skulle legge seg. Besteforeldrene hennes fant hun ofte nede i stuen om morgenen, for da hadde hun våknet midt på natten og gått ned og lagt seg. Men så kunne hun ikke huske å ha gjort det selv. Det hun kunne huske var at hun hadde drømt om en ung dame som hadde snakket til henne, men kunne aldri huske hva hun hadde sagt. Og en natt hadde hun blåst ut lyset og krøpet under dyna og sovnet, så våknet hun midt på natten av at hun var så tørst. Så så hun at rommet var opplyst, og at lyset som sto på nattbordet var tent. Hun gikk og vekket besteforeldrene sine og spurte om de hadde vært inne hos hun, men det hadde de ikke. De sa at hun bare hadde drømt alt sammen, så hun tok de med seg inn på rommet sitt for å vise dem, men da var lyset blåst ut, og man kunne fortsatt se røyken.

En kveld satt besteforeldrene nede i stua etter at Lucy hadde lagt seg, og så kunne de plutselig høre det knirke i trappen. De gikk for å se, men det var ingen der, og når de gikk opp lå Lucy i sengen sin og sov. Noen minutter senere kom hun ned til dem og sa at moren hennes sto oppe og spurte etter dem. De trodde igjen at hun hadde drømt, og fulgte henne opp på rommet hennes igjen, og da sto lyset og brant. Men Lucy nektet å legge seg igjen. De sa at hun måtte legge seg, og hun begynte å hyle og skrike og slå rundt seg. De la henne i sengen, blåste ut lyset og låste døra. Noen timer senere, våknet bestemoren av at noen skrek. Hun satte seg opp og fikk øye på datteren sin ved skapet. Hun vekket bestefaren, men da var hun borte. Så hørte de skriket igjen, og løp ut og låste opp døren til rommet til Lucy. Hun var vekk, og lyset på nattbordet sto og brant. De så henne aldri igjen.

I flere år, helt frem til den dagen de døde, hørte de skrikene fra rommet til Lucy, det som hadde vært rommet til moren hennes og datteren deres da hun var liten. Og hver gang de gikk opp for å se, var det ingen der, men lyset sto og brant på nattbordet. Det rare var at det aldri brant ned. For hver gang de sjekket, var det akkurat like høyt, og det ble aldri mindre. En vinternatt våknet bestemoren igjen av at datteren sto ved skapet. Hun ble sint og redd og skrek: «Give us our Lucy back!» Lucys mor smilte og sa: «She's mine.» så forsvant hun igjen. Den samme natten våknet hun igjen, denne gangen av røyklukt. Lyset på nattbordet hadde veltet, og store deler av rommet sto i brann De fikk slukket brannen før den spredde seg, men deler av tapetet ble brent, sammen med sengen, nattbordet og rammen på speilet ble også sort av brannen.

Etter at besteforeldrene døde, var det flere familier som flyttet inn. Den første familien hadde en jente på elleve år som fikk rommet som Lucy hadde hatt. De fikk inn nye møbler og det eneste stedet de kunne se at det hadde brent, var tapetet. Akkurat som Lucy, våknet jenta av at det sto et stearinlys på nattbordet og brant. Hun brukte ikke stearinlys, for dette var etter at strømmen kom. En annen gang var hun oppe på rommet sitt, og så kunne hun plutselig se ansiktet til Lucy i speilet. Det ble etterhvert så ille at de måtte fjerne speilet fra rommet hennes for at hun skulle tørre å være der. Jenta døde da hun var bare fjorten år, og det er ingen som vet helt hva som skjedde. Hun ble funnet død på rommet sitt, og det virket som at hun hadde falt og slått hodet i sengekanten. Hun ble funnet med vidåpne, forskremte øyne. Da flyttet den familien ut.

De neste familiene ble aldri boende i det huset i mer enn et halvt år. To av de hadde døtre som ble funnet døde på det samme rommet. Fem av dem kunne fortelle at de hadde sett en liten pike med lyst hår og hvit nattkjole i speilet. I 1992 fant en familie at det var skjært eller kloret eller risset inn «help me» i blomstertapetet i veggen, og da de erstattet det med et nytt, ble det en brann på rommet og veggtapetet brant ned. Ingen visste årsaken til brannen, for det var ingen som brukte det rommet, og ingen ovner sto på og ingen lys sto og brant der inne. Etter det flyttet også den familien ut. Det sies at huset står tomt i dag, og at ingen har bodd i det de siste fem årene, sikkert på grunn av alle ryktene som har blitt fortalt gjennom årene. En gang var det en som gikk forbi huset sent på kvelden som fortalte at han hadde sett ansiktet til en jente i vinduet i andre etasjen, altså fra rommet til Lucy. En annen gang var det en vennegjeng som gikk forbi på halloween som hadde sett et blafrende lys ifra det samme rommet. Da de skulle gå tilbake igjen var lyset borte, men så kunne de høre skrik. De ble livredde og løp sin vei. Det er sagt at man se lyset fra stearinlyset i vinduet hvis man går forbi en sen kveld, høre skrikene eller kanskje til og med se Lucy stå og se ned på deg i vinduet.

[Magne1961]

Jeg har en fin historie:
Min far døde i 1998.Jeg husker ikke dato og måned.Men da sykehuset
ringte til meg,tok jeg kontakt med min bror.Vi dro så til sykehuset,og
jeg så at min far lå død i sengen.Min far kalte meg alltid for "lillegutt".
Han pleide å ringe til meg midt på dagen.
Jeg fikk så samlet hele familien,for begravelse,arv osv.
Så skjedde det merkelige:
Etter 2 dager ringte telefonen,og jeg svarte.Stemmen i telefonen var
helt like min fars,og mannen spurte: "er det lillegutt?"...
Jeg la på røret...

[Nephandi]

Min bestefar oå morsiden var synsk, men han ville aldri vite av evnene sine, men han hadde dem og mye av det. Når han lå veldig syk på sykehuset så fikk min mor et syn av ham, når hun sa at det var greit, han kunne slippe taket, hun skulle ta seg av bestemoren min så fikk vi telefon fra sykehuset om at han hadde dødd. Vi viste at han mest sansynelig var døende, men vi regnet ikke med at det skulle skje så fort, jeg tror han slapp taket fordi han da viste at bestemoren min ville bli tatt vare på.

Nøyaktig en måned etter begravelsen til min bestefar så lå jeg på senden min og slappet av. Plutselig så jeg bestefaren min for meg, han satt på kjøkkenet og leste en avis, akkurat slik at pleide, så la han fra seg avisen og så inn i rommet der min bestemor var og gikk inn til henne. Min mor var på dette tidspungtet og besøkte bestemoren min, og hun fortalte at Mormor var død, det skjedde helt plutselig og vutentet på akkurat det tidspungtet når jeg hadde synet av Bessa. Jeg tror at han var og hentet henne fordi ingen av dem kunne leve uten den andre.

Jeg hadde også en drøm rundt disse tider hvor noe sat til meg om Bessa at han var en Hisien, dette var et ord jeg ikke kjente til på den tiden, men når jeg leste opp på det så er det navnet på hellige Taoist udødelige, men det brukes også som et generelt ord på overnaturlige vesener og spesielt da på Ånder.

Min mor arvet besteforeldrene mine sitt hus, hun pusset det opp og når det var ferdig så hadde hun en veldig livaktig drøm som hun fortalte om, i drømmen så viste hun Mormor og Bessa rundt i huset. Mormor var begeistret over hvor fint det var blitt mens Bessa gikk å sa at joda det var fint, men dette måtte da ha kostet masse penger. mamma følte at dette var mer enn en drøm, det føltes som om de virkelig var der og så hvordan huset deres hadde blitt når Mamma var ferdig med å pusse det opp.