Religion & livssyn ⇒ Troen sitter i

[Diablesse]

Det er en stund siden jeg bestemte meg for ikke å følge kristendommen lenger, eller være en tilhenger av religionen, fordi for mange av syns-/standpunktene strider imot de verdiene jeg vil leve etter. Jeg vil ikke tro på noe himmel og helvete, at det finnes en djevel som forårsaker det onde vi menneskene gjør - for min del er det riktigere å tenke at vi selv er skyld i våre onde handlinger - og de gode. Jeg liker ikke tanken på én gud som styrer alt og liksom skal passe på alle. "Ikke en spurv faller til jorden uten at Han ser det" heter det, og når folk dør og lider i hytt og pine blir utsagnet rent blasfemisk, syns jeg..
Vel, det var en parentes, men poenget er at den religionen jeg egentlig har sluttet å følge av flere grunner, sitter fremdeles i - tydeligvis. Jeg har tross alt vokst opp i et helt greit passe kristent miljø(mor og far har aldri vært noe påtrengende med det, jeg har fått bestemme det selv, dog kristendommen har kommet fra alle kanter; venner, skole, kirkegangen med klassen i påsken.. ). Det som er irriterende er at jeg helst vil fri meg helt fra den i tankegangen, men uansett hvor mye jeg bestemmer meg for det, så ulmer det fremdeles i noe langt inne i hjernen som jeg ikke har klart å fri meg fra. Jeg tar meg av å til i å være redd for å "komme til helvete" hvis jeg.. ja, banner, lyger, gjør noe jeg ikke har lov til, er frekk mot andre - enda jeg har bestemt meg for at det ikke finnes noe helvete. Men på den annen side, så er jeg ikke troende nok til å følge kristendommen. Jeg tenker av og til "ja, hvis det sitter så godt, kanskje jeg bare skal bli helt kristen da", og den tanken følges som regel av (når jeg har tenkt meg om enda litt til): "eeh, nei, jeg hadde aldri klart det. Er for mye som strider imot i meg.."

bah, ble nok et rotete innlegg.. men deilig å få ut litt tanker, kanskje andre har tanker rundt dette? Er forhåpentligvis ikke den eneste som vingler og vagler? Noen som har noen tips, kanskje?

[Lilja]

Når du har vokst opp med et livssyn, så er det ikke gjort "over natta" å
legge det fra seg. Det kommer nok til å ta lang tid!
Gamle vaner og tankemønstre er vanskelige å bli kvitt, uansett hva de dreier seg om.

Har ikke noe bedre råd å gi deg enn å være tålmodig og ta tiden til hjelp.
Ikke se det som et nederlag når "de gamle" tankene sniker seg frem.
De har tross alt vært en del av deg veldig, veldig lenge!

Etterhvert vil du nok oppdage at de kommer sjeldnere og sjeldnere!

Du finner nok DIN vei en dag, jeg tror at de fleste av oss har vært igjennom
ihvertfall en slik fase på et eller annet tidspunkt i livet


Lilja-klem

[M...]

Det virker også som om at når du blir kristen skal du glemme alt det du har ment og trodd (på) før. Som f.eks. i spm. om abort og homofili... Det er ikke gjort over natta å endre syn på de tingene... Det at du har meninger om ting, det er jo det som gjør at du er du.

[Moonstone]

Et bra innlegg Diablesse

Det er nok mange som har de samme tankene som deg.
Tid hjelper mye, som sagt av andre her.
Om du er ung, og nettopp kvittet deg med negative tankemønstre, kan det nok ta en stund å få ristet helt av seg.
Det er nok sånn at de impulser og "sannheter" en har blitt tillært når en er barn, har en tendens til å rotfeste seg kraftig.

Mitt råd til deg er å finne noen andre verdier/tro om livet, og erstatte de du hadde.
Bytt ut grunnstenene du tok vekk, med noen nye "grunnstener"
Da er overgangen mye lettere, og etterlater ingen tomme hull.
Man kan for eks bytte ut "Gud" konseptet med "En skapende kraft"
Og "Himmel/Helvete" konseptet med "reinkarnasjon"

Da trengs det selfølgelig å gjøre en del research, og studier av disse tingene.
Slik informasjon er takk og lov ikke vanskelig eller ulovlig å tilegne seg i våre dager, i et samfunn med et mylder av ideer og verdensbilder.
Vær glad at det er NÅ du er fritenker, og ikke for 200 år siden..

Lykke til i ferden videre vekk fra religiøse doktriner

[Herr Pusekatt]

Jeg ville bare blitt kristen igjen. Da vet du nå i det minste hva du har å forholde deg til, og det er jo kjent territorium. Og hvem vet, kanskje de kristne har rett, og da er du i det minste på den sikre siden.

[Deep Space]

Diablesse: Gratulerer, og velkommen til menneskeheten sier jeg


Religion er å TRO.. på noe som de religiøse TROR på..
Som vi som IKKE er religiøse, og som sulter etter kunnskap, VET ikke er sant, eller i det hele tatt mulig.
Det er tragisk å se at store deler av verden lider under religion. At man som menneske faktisk blir undertrykt av dette.
Mange tenker seg ikke godt nok om når de sier at religion er kun til det beste for menneskeheten. Dette stemmer absolutt ikke!

Uansett, kjempebra diablesse! Si ifra hvis du lurer på noe :mozilla_wink:

[Moonstone]

Gjenskap deg selv på nytt, fra bunnen av, slik DU selv ønsker å være.
Hva massene vil ønske å prøve å forme deg til er ikke viktig, så lenge du vet at det ikke er noe for deg. Skap deg selv på nytt, til noe du selv synes er viktig

[Herr Pusekatt]

Jeg er sterkt uenig. Det kan jo være godt å ha noen faste rammer å forholde seg til. Det er jo strengt tatt ikke så farlig om det er mulig eller ikke. De fleste kristne jeg vet av virker veldig fornøyd med livet og tilværelsen. Og hvorfor skulle de ikke? De har jo en mening med livet. Og en tro på at det kommer noe godt etterpå. De er lykkelige, og er det ikke det vi alle ønsker å være?

[Moonstone]

Jeg er sterkt uenig. Det kan jo være godt å ha noen faste rammer å forholde seg til. Det er jo strengt tatt ikke så farlig om det er mulig eller ikke. De fleste kristne jeg vet av virker veldig fornøyd med livet og tilværelsen. Og hvorfor skulle de ikke? De har jo en mening med livet. Og en tro på at det kommer noe godt etterpå. De er lykkelige, og er det ikke det vi alle ønsker å være?

NOEN er nok lykkelig uvitende i Kristendom.
Men hva med de som IKKE er det, men som føler seg bundet av det fremdeles?
Hva med de det er en byrde for, som går med angst hele livet pga negative overbevisninger?
Og MYE av det "lykkelige" er fasade, det kan jeg love deg.
Har stor kjennskap til de miljøene.

Diablesse:
Om det ikke er noe for deg: Bryt ut, og skaff deg nye rammer som DU selv ønsker å stå for.

[Deep Space]

Jeg er sterkt uenig. Det kan jo være godt å ha noen faste rammer å forholde seg til. Det er jo strengt tatt ikke så farlig om det er mulig eller ikke. De fleste kristne jeg vet av virker veldig fornøyd med livet og tilværelsen. Og hvorfor skulle de ikke? De har jo en mening med livet. Og en tro på at det kommer noe godt etterpå. De er lykkelige, og er det ikke det vi alle ønsker å være?

Jeg er også et lykkelig menneske som er fornøyd med livet.
Jeg har ingen tøyler som holder meg igjen. Kun min egen fornuft og kunnskap kan stoppe meg i å finne på dumme ting. En religiøs må sjekke med religions boka si, før han hun gjør noe.
Er ikke det litt sprøtt? At du ikke får lov til å tenke selv, før du gjør noe?
Jeg er lykkelig fordi jeg er et fritt menneske, som bor i et fritt land.

Hvordan tror du hverdagen er for en muslimsk kvinne i den tredje verden?
De er så undertrykt og underkua at de har null selvtillit. Mannen som har giftet seg med henne, bestemmer ALT. Hvordan tror du det er å leve slik?
Det minner meg om nazisme først og fremst.
Sånn blir det når de lar religionen få bestemme alt i landet.

[Herr Pusekatt]

Nå snakket vi om kristne i Norge. Det blir litt tullete å dra inn andre religioner og land da. Jeg tror f.eks ikke at en ateist i Somalia vil være så jævlig lykkelige heller.
Av kristne mennesker så ser det ut til å være flere lykkelige mennesker enn resten av befolkningen. Det er jo greit å ha noen faste rammer å forholde seg til.
Dessuten tror jeg ikke du er så lykkelig som du skal ha det til.

[Deep Space]

Nå snakket vi om kristne i Norge. Det blir litt tullete å dra inn andre religioner og land da. Jeg tror f.eks ikke at en ateist i Somalia vil være så jævlig lykkelige heller.
Av kristne mennesker så ser det ut til å være flere lykkelige mennesker enn resten av befolkningen. Det er jo greit å ha noen faste rammer å forholde seg til.
Dessuten tror jeg ikke du er så lykkelig som du skal ha det til.

All religion stammer fra det samme.
Den kristne tro har en historie bak seg som var svært grusom overfor menneskeheten.

Jo, jeg er så lykkelig som jeg skal ha det til :mozilla_smile:

[Herr Pusekatt]

Hva har det å si hvilken historie det har? Kristne i Norge i 2009 er hyggelige mennesker med et positivt syn på livet. Alle ting har en blodig historie, men det er totalt irrelevant i denne sammenheng.

[Moonstone]

Nå snakket vi om kristne i Norge. Det blir litt tullete å dra inn andre religioner og land da. Jeg tror f.eks ikke at en ateist i Somalia vil være så jævlig lykkelige heller.
Av kristne mennesker så ser det ut til å være flere lykkelige mennesker enn resten av befolkningen. Det er jo greit å ha noen faste rammer å forholde seg til.
Dessuten tror jeg ikke du er så lykkelig som du skal ha det til.

Ikke kom med personlige angrep på hverandre her.

Det å være lykkelig konstant, er umulig.
Vi vil alltid rives imellom mange ulike ytterpunkter i følelseslivet.
Sånn er livet.
Det er selvfølgelig alles ønske om å være så ofte lykkelig som mulig.
Men det er mange veier til lykke, og lykke kan oppleves forskjellig. Det finnes ikke bare EN lykke.
Det finnes ikke bare EN årsak til lykke heller.
"Lykke" som en følelse, står ikke i skrevet i stein, den er individuell og oppleves forskjellig.
Hva slags krav stiller vi før vi kan føle oss lykkelige?
Er lykke å få ALT man vil?
Er lykke å ha faste rammer?
Er lykke å stupe inn i det ukjente?
Hva er lykke for deg?

Til Diablesse:
Ble du lykkelig av Kristendom?
Sikkert ikke, siden du snudde den ryggen..
Og det er helt greit.
Gå DIN vei

[Herr Pusekatt]

Lykken er altså verken gods eller gull, og tallrike undersøkelser tyder på at man må søke lykken et helt annet sted, nemlig i religionen. Troende mennesker ser ut til å være lykkeligere enn mennesker som ikke er religiøse.

Kanskje skyldes det at troen på en gud eller et liv etter døden gir folk en følelse av at livet har en mening og en hensikt - samtidig som man ikke føler seg fullt så alene i verden.