Hjemsøkt, Gjenferd & Ånder ⇒ Spøkelser eller ei?

[Luringen]

Hei, jeg bor i ett eldre hus(1900-1940) med samboeren min.
Ho har opplevd litt ting her, ho føler at det er noen på soverommet, og at det er kjøligere enn rommet ved siden av som ikke er i bruk, hører dunking(banking) på stuevinduene(ingen spor i snøen), lyder/følelser fra kjellertrappa, og i dag til morgenen ble det spillt på ei blokkfløyte, som lå pakka inn i etuiet, jeg var ikke hjemme akkurat da, og det sluttet rett før jeg kom hjem. Ene katten sprang da opp og ned trappa 5 ganger, og begge kattene var helt fra seg.
Jeg merker selvfølgelig ingenting, men har da opplevd spøkelser før og tror på dem.

Noen som har formeninger om dette, kanskje peiling.

Ho har også opplevd å få besøk av ei gammel dame fra Bergen, uten at det var skremmende, prata en del med ho, flere ganger der vi bodde før.

Vi mottar også en del forstyrrelser på en trådløs tv-overføring vi har på soverommet, denne sender på 433,92 MHz

[Grevinne]

Spennende! Men det kan nok fort bli slitsomt med så mye aktivitet. Høres ut som et klassisk eksempel på åndelig aktivitet, og antar det er noen som er igjen i huset. Dere kan prøve å tenne stearinlys og be vedkommende gå inn i lyset. Dette kan bli en sterk opplevelse, dere bør være der begge to, og fjerne all annen forstyrrende støy (radio, TV, slå av mobilen, osv.).

[Luringen]

Ingen flere meninger om dette?

[solavisfolket]

Det kan jo selvfølgelig være forklaringer på alle tingene, men høres også ut som det kan være noe der. Men husk at noen "vesner" kan komme og gå og ikke er der hele tiden. Katter har nok en evne til å se mer enn vi. Har hatt to katter tidligere (bare en nå..), og spennende å følge med når de tydelig så på samme ting som beveget seg osv som ikke jeg så. Men det er vanskelig å si noe når man ikke er der selv....

[Luringen]

Utvikling...

Ting har roet seg litt ned, men har vel ladri helt trodd vi var aleine her...

Vi har en katt som sannsynligvis har psykiske problemer av noe slag, iallefall ikke helt god i utgangspunktet. Som kan utvikle seg, oppføre seg ganske normalt og alt, så er det tilbakeslag, Kan få helt panikk, gjøre ting ho vet ho ikke får lov, angripe og så videre.
Den andre vi har, har en tendens til å følge med på noe under sofaen, helt besatt, og liten tvil om at han ser noe der vi ikke ser, det er ikke mus eller noe, ikke noe fysisk under der.

Samboeren min følte seg temmelig ukomfortabel på soverommet i begynnelsen, men det har gått seg til.
Vi har en vegg i stua som "svetter", det kommer ut noe mørkt seig guffe i ene hjørnet, kommer kun til en viss mengde, så stopper det, vasker det vekk, så kommer det nøyaktig samme "flekken" på nytt. Dette er i hjørnet i stua(yttervegg/hjørne), i motsatt hjørne var det det samme når vi flytta inn, men det har holdt seg vekk. Kan og nesten garantere at veggene ikke har vært olja før, så fint som malinga sitter.

Vi har også fått en sønn nå, han kikker til tider som besatt oppi det hjørnet i stua.
Når han kom hjem(han er ca 8 uker gammel) var det urolig her, dører, fottrinn, og ikke aleine her.
Han har ei gynge som vi setter han i for ro og avslapning noen ganger, elektrisk, går på batteri.
Den har fått stå helt i fred, frem til ei natt vi flytta den opp på soverommet, når vi flytta den ned i stua, gynga den av seg selv ei periode, den gynger ikke av trekken i huset elelr noe, ikke gjort det før eller siden, men i den perioden (uke ca) så smågynga den plutselig av seg sjøl.

Men vi har fått en sønn, som er litt plaga med kolikk, ikke ille, men litt.
Nå er vi jo ikke helt overbevist om qat alt er kolikk.
Han kan plutselig ut av intet bli helt hysterisk, og utrøstelig, som oftest i våken tilstand, emn har og forekommet at han plutselig begynner i søvne og våkner...
Det kan jo forklares med kolikken, men han har ikke de typiske magesmertene virker det som, og han virker redd, ikke vondt.

Har også merket at ei dør i kjelleren har blitt åpnet. Den døra har stått normalt lukket(går til ett rom der det kun er sandgulv, og lagret enkelte ting).
Den døra må jeg ta i for å åpne og lukke, og den klarer ikke kattene å åpne.

Barnerommet, som ligger vegg i vegg med vårt soverom, føler verken jeg eller samboeren min seg komfortable med, føler ett nærvær, det har sovet barn der, uten trøbbel, men vi er ikke komfortable med akkurat det rommet der.

Vi føler at det er noe her, ikke noe ondsinnet, men vi er ikke aleine. Virker som det opphelder seg noen her som ikke liker forandringer, men godtar dem etter litt tid. Den forandringen de likte dårligst var når vi flytta inn, da var det tydelig banking på vinduer, fottrinn i motsatt etsje, dører som åpnet og lukket seg i motsatt etasje

Vi tror og at sønnen vår og kattene merker dette tydeligere enn oss, og derfor reagerer på det, de gangene guttungen har sovet vekk, sover han fint hele natta, men her våkner han stortsett seinest 6 om morgenen, men i det siste har det ikke blitt så mye søvn på han om nettene, våkner i rundt 2 tida, og må ha konstant selskap for å være rolig, dette på soverommet vårt, i stua sover han som en stein.

Huset er fra ca 1920, har hatt to leiligheter før, typisk 1,5 etasjehus med 4 delte etasjer, 3 rom og gang/trapp. Er ett av de eldste husa rundt her.

Nå har vi vel avtalt en telefonsamtale med XXX, litt komisk, når samboeren ringer søstra si, for å få ho til å høre med ei fjern venninne som driver litt med slikt, søstra ringer "venninna" si og ho begynner samtalen med; Skal søstra di ha hjelp med noe i huset, det vil nok lillemann bli godt fornøyd med, ikke prata noe om dette med disse før, så er litt komisk, men akk litt "skremmende" på sett og vis...

Vi får se åssen det går, blir gjort over telefon, og siden dette påvirker guttungen og kattene så håper jeg det blir litt ro her etterhvert...

Føler meg ikke helt aleine her jeg sitter nå heller :-D

[Luringen]

Da hadde vi en telefon hit, der jeg og poden var ute fra huset, og det tok over en time.
Det var visstnok mye rart i dette huset.
Ei gammel dame som ikke likte forandringer så godt, og syns vi sløste og kosa oss alt for mye, som var klar til å gå over.
En liten gutt som satt igjen i hjørnet i stua jeg snakket om, som hadde en historie med lite omsorg/kjærlighet, og vel hadde dødd en plass i nærheten, han hadde vistnok en connection mot meg pga min fortid og slikt. Ting som så absolutt stemte som ikke alle vet ble nevnt.
Og i barnerommet oppe fantes det en del energier som vi burde få ut, ved hjelp av lys og salt og aromaoljer eller noe, gjenstår, da rommet må tømmes/ryddes først.

Jeg er usikker på om det har hjelpt, men det har vært roligere i huset her, selv om jeg fremdeles ikke føler meg aleine her.

Det jeg veit, er at når jeg kom tilbake etterpå, og fikk ett sammendrag, så gikk det en del følelser gjennom kroppen min, og tårene trilla.

Sitter med følelsen at jeg har glemt noe viktig her.

En annen ting vi merka, er at trekken i ovnen var merkbart bedre etterpå.

[Heksepusen]

Veldig intresang lesing du har her.
Jeg vil først si at jeg føler med deg og din famile med de på kjenningen dere har hatt.

Jeg vil begynne med å si at det virker som dere begge to har den evne til Å oppfatte energier og ånder. Så helt alen kan dere nok aldrig regne med at dere vil bli. Men dere skal være klar over at selv om dere ikke blir alen så er de bare der for å finne ut av dere og hvorfor dere oppfatter dem. med andre ord ikke noe falig.

Men jeg syns det er fint og høre at dere har fått hjelp med huste.
Noe som slo meg var at dere kan bruke salvie også i huset. Jeg vili så fall anbefale den hvite.
Lykke til og håper at vi får slutten også.

[Atmosphere]

Spennende lesning!

Hvordan er det hos dere nå? Merker dere forskjell?

[Luringen]

Det er bedre, mye bedre, men ikke aleine her enda.

Det jeg har funnet ut, er at i en dal nedenfor her, går det rykter om at noen har drukna, og at "alle" husene i tilknytning til denne dalen spøker det i, mistenker at det har noe med denne gutten nevnt tidligere.
Etter jeg hørte dette, så har jeg jo tenkt på at jeg vet om det huset vi bor i sikkert, samt ett hus ett stykke borti her sikkert, samt en nabo som har problemer med lignende, en sjukeheim der det spøker i ett rom i kjelleren, alle ligger inntil denne dalen, sjukeheimen er ikke gammel, 5-6 år kanskje.

Det som har skjedd i dette huset vet dere jo.
Sjukeheimen: Håndklær blitt flytta på, dyne ligger plutselig på gulvet
Hus ett stykke borti her: Kaffekjele står til pynt for seg selv, hanka ligger nede, plutselig står hanka oppe og detter ned, microovn som stopper før tiden, uten å "plinge", følelsen at noen passer på, snill ånd, kjent kalde "strøk", følelse av at det er noe mer(Mulig denne har fulgt med videre ved flytting, mindre aktiv i såfall, fremdeles ganske nærme men ikke helt innat dalen)
Nabohus: Følelse av å ikke være aleine, datter som blir befølt på låret, forøvrig ett gammelt grisehus
Ett annet nabohus som ikke ligger innat dalen, har det visst vært ganske sterkt i, lite detaljer, men folk har visst blitt vettaskremt, folk som ikke tror på spøkelser i det hele tatt, og man har følt seg veldig ukomfortable, rolig nå etter besøk av noen som fjerna det.

[Gjest]

Det høres ut som det er noe hos deg ja. Og hvis jeg har rett, så liker jeg ikke tanken på at ånder tukler med våre små-barn. ånder har (ifølge kilder) en tendens til å forstyrre barn i alderen 0-4 år. Dette skal visstnok være fordi barn i denne alderen ikke enda har en velutviklet forstand, og heller ikke har vett til å merke forskjellen på om det er en levende person eller en ånd som snakker med dem. Barn i denne alders-gruppen er meget sarte og følsomme, noe som lett tiltrekker ånder, både gode og onde ( oftest gode).
Jeg vil anbefale deg å snakke med ånden, hvis du skulle se eller føle noen indikasjon på paranormal-tilstedeværelse. Ikke sikkert ånden trenger jages ut, men bare gi den klar beskjed om å holde seg unna barna. det kan være en forvirret ånd. kanskje en kvinne, som har mistet et lite barn i sitt jordiske liv, og som ved en feil anser ditt barn som hennes, og vil passe på barnet.
Og barnet blir sannsynligvis plaget av denne nærkontakten, uten at det er åndens hensikt.
det er slik jeg føler i forhold til dine opplevelser, som du har forklart her.
Har det bare sterkt på følelsen. mine følelser stemmer mer enn veldig ofte. det kan jeg si, uten å legge ut for mye info om hvem jeg er og hva.

[CreepyCat]

Barn har et åpent sinn mot det paranormale, og mange blir mer mottakelig i voksen alder. Andre stenger for og må lære seg igjen.

Utrolig spennende det dere opplever, men det må være slitsomt også.

[Kimbara]

Barn er ikke "mer åpne overfor åndeverdenen" - de har rett og slett ikke utviklet noen god form for kritisk sans. Barn helt ned i treårsalderen har lært seg å evaluere bevis, men de har ikke forutsetningene for å kunne evaluere dette på en god måte. Utfallet blir derfor ofte irrasjonelt.

Det å evaluere sanseinntrykk og konsepter kritisk er noe som krever livserfaring og kunnskap. Dette har ikke små barn opparbeidet seg ennå. Forståelsen for logikk er i meget stor grad fraværende.
Dette har man gjort en rekke studier av.
For eksempel spurte man barn følgende; "Er det mulig å hoppe og aldri komme ned på bakken igjen?". Alle svarte riktignok "nei", men når de ble bedt om å begrunne svaret ser vi det merkelige forholdet barn har til logikk. Det fineste svaret syns jeg var "nei, for det er ingen som vil bo i skyene".

På et annet spørsmål - "kan man ha påfugl som kjæledyr" - var svarene like ulogiske. Favoritten var "nei, for det er ingen som har det".

Barn har for det meste bare sin egen fantasi og forståelse av verden å dømme etter når de opplever ting. Når hjernen spiller dem et puss, de ser en merkelig skygge, eller leker med fantasivenner - tolker de det veldig ofte feilaktig.

Grunnen til at de etterhvert "lukker seg for åndeverdenen" er altså at de skaffer seg et bedre apparat å bruke til å bedømme verden rundt seg.

Det må også sies at denne "åpenheten" meget ofte er noe voksne tillegger barna fordi de selv ønsker at "åndeverdenen" eksisterer.