Spiritisme og ouijabrett ⇒ Hvorfor jeg ble spiritist.

[kristiane]

Tenkte jeg skulle forklare nettopp hvorfor.
Vokste opp som en helt vanlig jente jeg også.I en helt vanlig familie.Små rare hendelser skjedde fra jeg var liten.Husker at jeg hadde en fantastisk evne til å forutse at vi fikk besøk.Den tanken at "Nå kommer de eller de",slo aldri feil,dersom denne tanken plutselig dukket opp hos meg.
Denne tanken kom også ofte,dersom mormor kom.Jeg visste det få minutter før hun dukket opp også. Mamma ristet mang en gang uforstående på hodet når hun oppdaget at jeg nok en gang fikk rett.
Hver gang jeg var syk og feberen herjet i kroppen,dukket en due opp,nede på gulvet,foran senga mi.Jeg velger å si KANSKJE,når noen sier feberfantasi...

Jeg vokste opp,ble tenåring,opptatt med det de fleste tenåringsjenter var: Klær,sminke,gutter og lekser.Ikke overtroisk i det hele tatt,tro meg!
Livet var herlig,jeg hadde det trygt og godt,og var en lykkelig jente. Da jeg var 12 år skulle jeg fjerne betente mandler.Husker den dag i dag at jeg kvelden før var svært urolig og nervøs for denne operasjonen,men uten å vite hvorfor.Men operasjonsdagen kom,jeg ble operert og ble meget syk.Bakterier fra sårene spredte seg i blodbanen,og det sto om livet.Jeg husker godt opstyr med leger,sykepleier og familien min rundt meg,i den rare døsen jeg befant meg i. Jeg hadde det godt,husker jeg.Kjente en ubeskrivelig ro og varme i meg,samt et sterkt lys.I ettertid fikk jeg vite at jeg holdt på å dø,og jeg husker at jeg var irritert da legene fikk meg til ordentlig bevissthet igjen.Jeg trivdes så godt i den tilstanden..men jeg ble heldigvis frisk,etter dager med antibiotikabehandling,på sykehuset.

Året etter gikk familien og jeg og ventet i spenning på min storebror.Han hadde vært borte i 6 mnd.,da han tjenestegjorde i et krigsherjet land.Fikk derfor naturlig nok ikke så ofte brev,men nå hadde vi fått beskjed om at han snart var ventet en av de første dagene,men ingen eksakt dato.Derfor var vi jo spente,han kunne jo for den sagt skyld være der når som helst!
En ettermiddag skulle to venninner og jeg på bytur.Vi gikk og nærmet oss sentrum,da jeg helt plutselig bråstoppet.En plutselig tanke slo ned i meg.Storebror kom! Nå.I dag! Jeg var så sikker!
Følelsen var overveldende.Jeg forklarte venninnene mine at jeg måtte snu og dra tilbake.De skjønte selvfølgelig ikke hva som gikk av meg.Jeg husker jeg småsprang hjemover,og mamma ble paff da jeg stormet inn og satte meg på en kjøkkenstol.Hun spurte selvfølgelig hvorfor jeg kom hjem igjen,og jeg svarte:"Jeg måtte jo det.Storebror kommer!"
Tror det gikk en fem minutter eller så.Da ringte det på døren,og kjære storebror sto der og gråt av gjensynsglede!!!

Da kjære mormor døde,hadde jeg en annen opplevelse: Kjære mormor var snill,omsorgsfull og god.Hun hadde før hun ble såpass syk-gitt familien klar beskjed om at hun ønsket en vanlig begravelse når hun døde.Hun likte absolutt ikke tanken på en kremasjon! Mamma hadde lovet henne å få den begravelsen hun hadde ønsket seg,det skulle bare mangle! Jeg var ca.23 år den gangen.
Dessverre hadde andre familiemedlemmer "handlet over hodet",på mamma,som hadde lovet å ordne med mormors begravelse,og det endte dessverre med at mormor alikevel ble kremert,den dagen...Alle vi andre syntes absolutt ikke noe om dette,men det var ingen ting å gjøre med det nå.
Påfølgende natt da kremasjonen hadde funnet sted,drømte jeg om mormor.Det var en ekkel drøm,og jeg var svært oppskaket da jeg våknet.Jeg kunne i drømmen se mormor i kisten sin,som bekket urolig fra side til side,og mormor lå der og huffet seg.Jeg husker hun sa til meg:"Huff-jeg liker ikke dette!" Så våknet jeg.Gjennomvåt av svette,gråt og var urolig.Dette var så sterkt at jeg ble overbevisst om at kjære mormor tok kontakt med meg.Dette var en vond opplevelse,og den sitter friskt i minne,den dag i dag!

Jeg har også lurt på om det finnes mer mellom himmel og jord enn det man vet i dag.Og jeg nekter å tro at det finnes en djevel,og et helvete Gud sender tyver,barnemishandlere,voldsmenn,tyver og jeg vet ikke hva.For finnes det en kraft(Gud),hvorfor velger han å sende som han uansett elsker,til et slikt sted?
Hvert menneske blir født med sin egen fri vilje,men skal stå for sine handlinger,heter det i vår filosofi.Vi spiritister tror på at det du gjorde galt i det siste livet,det får du stå til ansvar for,når du kommer tilbake til den andre siden,og du må jobbe med det du gjorde galt,i det neste livet ditt.

Ja! Jeg ble etter hvert en av de mange som valgte å tro på spiritualismen,etter hvert.Jeg valgte å tro på det vi står for og tenker.At du består av ånd,skapt av en kraft der ute.At ånden kommer reinkarnert tilbake i en annen kropp,når man returnerer tilbake til et nytt liv på jorden.Og vi fordømmer ingen religioner.Alle er like mye verdt,enten man tror på Gud,Buddha,osv....

Og vi tror på et liv etter dette.At livet fortsetter,dog i en annen dimensjon,men at sjelen vår lever videre. Personlig har jeg ikke dødsangst,fordi jeg vet det kommer mere etter dette.Det eneste jeg er redd for,er å forlate alle sine kjære for tidlig! For hvem vil vel det?
Dette ble langt,men jeg får heller lage en annen tråd som forklarer flere opplevelser for de som er interessert.
Til slutt vil jeg få si,at jeg håper alle her inne viser forståelse for andres tro og meninger og ser på deres tro og meninger med respekt,da alle her inne er unike,hver og en av oss,og ingen kan bestemme hva andre skal tenke eller tro,så lenge vi mennesker ikke har fått fasiten.Og hvorfor ikke det? Jo-fordi det er ikke meningen vi skal vite absolutt alt :mozilla_smile:

Lys og kjærlighet
Fra Kristiane!

[Kimbara]

Jeg vil bare kort kommentere dette.

Hvert menneske blir født med sin egen fri vilje,men skal stå for sine handlinger,heter det i vår filosofi.Vi spiritister tror på at det du gjorde galt i det siste livet,det får du stå til ansvar for,når du kommer tilbake til den andre siden,og du må jobbe med det du gjorde galt,i det neste livet ditt.

Hvordan mener du det skal ha noe for seg å "jobbe med det du gjorde galt" når man ikke vet hva dette eventuelt var? Du fremstiller det som om det var en slags straff, men for at en straff skal være effektiv må man vite hvorfor man får den.

[zind]

Spennende å lese det du skriver Kristiane, takk for at du deler

Jeg har hatt en del lignende opplevelser, og vet alt om hvordan det påvirker livet og troen til et menneske. Har man opplevd nok slike ting er det ikke lenger et alternativ å ikke tro

[kristiane]

Tanken er nok at man skal se i seg selv,bli bevisst på hva man eventuellt gjorde feil/galt i det siste livet man levde.Reflektere over hvordan man behandler sine medmennesker,hva kunne vært gjort annerledes eller for å unngå ting som skjedde...Det er jo når man er såpass bevisst over sine handlinger at man nettopp vet hva man trenger å jobbe videre med? :mozilla_smile:

[ludoburgero]

Fin historie, Kristiane.

Jeg tror at rett og galt er noe man kanskje aldri helt lærer forskjellen på,
og at det er derfor vi er her. For å undres, for å erfare, for å lære, og for å
kjenne og føle både rett og galt... godt og vondt...

Litt etter litt blir vi bedre mennesker.
Det er utrolig mange mennesker den dag idag, så det er jo nærmest et under at
vi klarer å behandle hverandre med såpass mye respekt som vi gjør.
Selv om det fremdeles er mange skritt igjen før mange har det godt...

Refleksjon er veldig viktig. Vi skal ikke alltid være for sikker på hva som er rett og galt.

[Heksepusen]

Jeg vil bare kort kommentere dette.

Hvert menneske blir født med sin egen fri vilje,men skal stå for sine handlinger,heter det i vår filosofi.Vi spiritister tror på at det du gjorde galt i det siste livet,det får du stå til ansvar for,når du kommer tilbake til den andre siden,og du må jobbe med det du gjorde galt,i det neste livet ditt.

Hvordan mener du det skal ha noe for seg å "jobbe med det du gjorde galt" når man ikke vet hva dette eventuelt var? Du fremstiller det som om det var en slags straff, men for at en straff skal være effektiv må man vite hvorfor man får den.

Da får jeg si at jeg forsto det litt andeleses jeg da.
Jeg forsto det slik at ja vi er født med fri vilje, de valgene vi tar er våre egene om dem er gode eller dålige. Når den dagen kommer at dette livet er slutt vil vi komme tilbake til den andre siden der vi får vite hva det gale vi har gjort og blir sendt vider til et nytt liv der vi må forbeder oss på de områden og ny oppgaver. Slik forsetter denne sirkelen med liv.

Men dette var slik jeg forsto det da.

Men den eneste som egnetlig kan si hva hun mente er jo Kristiane selv.

Foresten takk for at du deler med oss.

[kristiane]

Hei,heksepusen!
Du har forstått akkurat hva jeg mente.Det var akkurat dette du sa,som jeg altså skulle fram til :mozilla_smile:
Så fint forresten at dere vil høre om dette temaet.Skal dele flere ting etter hvert.Ting som nettopp har styrket meg i troen på et liv etter dette,og at det finnes mer enn vi tror.

[kristiane]

Hei,ludoburgoro!
Takk for svar og fine refleksjoner til deg også :mozilla_smile:

[kristiane]

Hei,Zind!
Nettopp en av grunnene til at jeg ble spiritist: Man opplever såpass mye etter hvert,at man faktisk må erkjenne at det er mer der ute enn det vi mennesker er klar over. Skal komme med flere eksempler så snart jeg rekker det.Har hus,jobb,familie og en katt som også vil ha oppmerksomhet

[ludoburgero]

Så du er altså åpen for idéen om reinkarnasjon, Kristiane?
Det er jeg også

[kristiane]

Ja,jeg er åpen for det med reinkarnasjon.Etter en opplevelse i forbindelse med kanalisering utført av et medium(Denne fortalte nemlig MYE som stemte på en prikk når det gjaldt meg og kjente som var gått over). Og etter hendelser som jeg hadde vært igjennom,der mediet fortalte om dette uten å kunne vite noe som helst på forhånd. :mozilla_smile:

[Heksepusen]

tusen takk.
Det er slik jeg selv ser på sirkelen av liv for å kalle den det.
Det er vel kansje for ingen ting at vi husker ting og silkt som vi ikke anner hvor kommer fra.

[kristiane]

Ja,Heksepusen!
Det er nok det. Alt skal man bare ikke vite,og ikke hadde man hatt godt av det heller.Riktig nok får man vite litt og litt,men ikke mer enn man er klar for,og noe skal forbli en hemmelighet.Det er en mening med det.Kanskje derfor man ikke husker noe fra da man sist var hjemme på den andre siden også.Det er ikke meningen vi skal huske det,forklarte presten i mitt trossamfunn,den gangen jeg tok opp dette spørsmålet med ham.han sa at dersom jeg hadde husket noe av det å være der,hadde jeg nok aldri valgt å ta en tur til,tilbake til jorden! Syntes forresten det var et nydelig svar,for å si det sånn.M.a.o så fikk jeg jo full forståelse for at det er fint å være der også,visst du skjønner hva jeg mener :mozilla_smile:
Hvordan han kunne si akkurat DET?? Jo,fordi jeg har hatt kontakt via ham,med både min avdøde venninne,og en annen person som sto meg svært nær,noen år i oppveksten.

[ludoburgero]

Jeg har besøkt mine tidligere liv i drømme, tror jeg.
Så jeg er definitivt åpen for denne muligheten selv.
Dessuten finner jeg det på mange måter logisk at sjelen går videre og besetter andre kropper.
Det forklarer også dette med sjelevenner for meg... og hvorfor øyenkontakt kan si så mye
uten at noen ord blir sagt... dette er veldig dypt for meg, og jeg føler det er sannhet i det.

[Horus^]

Hele tanken med reinkarnasjon er vel å komme seg ut av den, er det ikke det da?