Jeg synes jo man bør kunne forsvare påstandene sine. (Ikke seg selv, vi bør ikke bli personfokuserte her)ludoburgero skrev:Så det du mener er at vi alle må se mer? I form av både å tro og være skeptisk/analytisk?BA. skrev:For den som er opptatt av å kategorisere så er du inne på noe her.
Vi er alle på forskjellige nivåer i en skala fra blindt troende til blindt nektende. Blindt nektende blir forsåvidt det samme som blindt troende, fordi ingen av disse er interessert i å lære nytt og evt. endre oppfatning.
Vi kan også være på forskjellige nivåer på denne skalaen i forskjellige saker, men ofte ender man opp på omtrent samme sted i de fleste saker. De troende har lettere for å tro andre påstander, og mistro myndigheter og autoriteter, mens de skeptiske har en tilbøyelighet til å akseptere mer av hva myndighetene og autoritetene sier.
Da er vi isåfall enige. Jeg tror likevel at det er lite av disse blinde du snakker om, fordi det dreier seg mer om hva de vil vise til andre og overbevise seg selv om.
Sånn jeg ser det, så er vi alle tilbøyelige til nesten hva som helst. Det kommer ned på primale behov, egoistiske ønsker og en søken etter noe større enn seg selv. Det er her det bunner.
Og hva du nå gjør er å skille troende fra skeptiske, noe jeg ikke er så interessert i.
Jeg er (som du kanskje ser utifra det jeg nettopp skrev) mer interessert i å finne en felles plattform, der "begge parter" møtes - slik at de kan identifisere seg med hverandre og utifra dette kunne diskutere mer konstruktivt, utover det å kreve bevis og måtte forsvare seg.
(slik som Horus^ var inne på)
Hvorfor er kritiske rpørsmål så ille? Er det ikke sannheten vi er interessert i å finne? Skal vi være så "snille" med hverandre at vi ikke lenger ser virkeligheten for bare spøkelser?
Som jeg skrev er troende/skeptisk bare størrelser på en skala, men det er forskjellige størrelser, og man tenker forskjellig ut fra hvor på skalaen man er. Ytterpunktene i begge ender av skalaen er blindt troende, og det finnes mange av dem også.