Hjemsøkt, Gjenferd & Ånder ⇒ Ground Zero og ånder.

[paraunormal]

Ser at innlegget ditt er en slags ironisering over mitt innlegg ludoburgero. Jeg snakker derimot ikke om psykiske lidelser, men tankegang i tilknytning tro og overbevisning omkring ånder. Om en person føler at en har angst/traumer i tilknytning åndetro, så vil kanskje psykologen karakterisere det som et psykisk problem/en lidelse, men jeg har absolutt ingen intensjoner om å spekulere i grupper- eller personers psykiske helsetilstand, om innlegget mitt fikk noen til å tro det. Jeg dropper heretter det faglige begrepet psykologi, og velger å spesifisere det jeg snakker om til "tankegang i tilknytning tro og overbevisning mht. ånder".

Om en går inn i et hus en har hørt det spøker i; hvordan forandrer disse spøkelsesryktene ens tankegang når en hører en lyd? Når hjernen tolker å sanse en bevegelse fra øyekroken? Sansene er selvfølgelig mer på vakt, kanskje ikke bare sansene, men også terskelen for å føle at noe er i nærheten, eller se bevegelse, uten at det faktisk er noe der.

Kanskje dette i størst grad gjør seg gjeldende i typiske, eldre "spøkelseshus", og ikke om det skulle blitt reist et nybygg på Ground Zero. Det jeg spekulerer i er om folks forventninger til åndelig aktivitet kanskje kan senke terskelen for å ta ymse diffuse opplevelser som en bekreftelse på nettopp dette.

[Kimbara]

Det jeg spekulerer i er om folks forventninger til åndelig aktivitet kanskje kan senke terskelen for å ta ymse diffuse opplevelser som en bekreftelse på nettopp dette.

Det er nok ikke bare "kanskje". Det er nøyaktig samme mentale mekanisme som f.eks. gjør at livet fortoner seg mer positivt om man har en positiv innstilling. Man ser flere muligheter dersom man ikke tenker negativt, selv om andelen muligheter objektivt sett er de samme uansett tankegang.

Det har altså enkelt og greit bare å gjøre med hvor man retter fokuset - enten det er bevisst eller underbevisst.

Så det er ingen tvil om at dette er en meget viktig faktor når man skal ta for seg "det overnaturlige", men det er selvsagt ingen som sier at alle opplevelser kan forklares på denne måten - bare at så lenge denne faktoren er gjeldende kan man ikke konkludere med at det faktisk var noe overnaturlig uten å ha flere bevis for hånden.

[Metodisten]

Det jeg spekulerer i er om folks forventninger til åndelig aktivitet kanskje kan senke terskelen for å ta ymse diffuse opplevelser som en bekreftelse på nettopp dette.

Det er nok ikke bare "kanskje". Det er nøyaktig samme mentale mekanisme som f.eks. gjør at livet fortoner seg mer positivt om man har en positiv innstilling. Man ser flere muligheter dersom man ikke tenker negativt, selv om andelen muligheter objektivt sett er de samme uansett tankegang.

Det har altså enkelt og greit bare å gjøre med hvor man retter fokuset - enten det er bevisst eller underbevisst.

Så det er ingen tvil om at dette er en meget viktig faktor når man skal ta for seg "det overnaturlige", men det er selvsagt ingen som sier at alle opplevelser kan forklares på denne måten - bare at så lenge denne faktoren er gjeldende kan man ikke konkludere med at det faktisk var noe overnaturlig uten å ha flere bevis for hånden.

Takk for utredningen om mentale mekanismer.
Fenomenet er jo interessant i seg selv. Siden du virker å vite hvor mye og hvilke effekter forventninger i ulik grad slår ut i innbillninger, så hadde det vert kjekt å vite litt mere om det.

Att man kan påvirkes av egne sinnstemninger er vel ganske klart.
Men å konkludere ut fra det går ikke. Jeg ser att du er forsiktig med å si det og, Kimbera.

[ludoburgero]

Jeg ser Kimbara og paraunormal snakker av erfaring her...
Sannsynligvis førstehåndserfaring.

Forresten er det fint å kunne kalle en spade for et eple en gang i blant,
dersom man vil unngå å tråkke for mye i reglementsalaten.
For en spade kan jo spises som et eple...

(ikke det at jeg mener at de mentale mekanismene mine i forbindelse med disse metaforene jeg bruker indikerer at noe er galt med min psykiske tilstand... men... er det veldig ille av meg hvis jeg leker psykiater og diagnostiserer meg selv også? Hvor finner jeg smutthull i reglementet?)

[Kimbara]

Takk for utredningen om mentale mekanismer.
Fenomenet er jo interessant i seg selv. Siden du virker å vite hvor mye og hvilke effekter forventninger i ulik grad slår ut i innbillninger, så hadde det vert kjekt å vite litt mere om det.

Att man kan påvirkes av egne sinnstemninger er vel ganske klart.
Men å konkludere ut fra det går ikke. Jeg ser att du er forsiktig med å si det og, Kimbera.

Jeg kan selvsagt ikke konkludere med det, annet enn å påpeke at muligheten i høy grad er der, og at noen konklusjon fra den "andre siden" heller ikke er mulig uten større grad av bevis.

Hvor mye en slik mental mekanisme slår ut er avhengig av hvert individ. Noen er mer tilbøyelig til å konkludere i bakgrunn av egne forhåpninger/tro enn andre. Hvem som påvirkes av slikt er nesten umulig å avgjøre bare ved å lese eller høre slike historier, men man kan få en pekepinn ved å analysere hva førstehåndsvitnet selv sier. Om tonen bærer sterkt preg av en personlig tro på fenomenet er sannsynligheten større for at individet er påvirket av denne troen i sin tolkning av opplevelser.

Til syvende og sist blir det bare ord mot ord i slike saker, da ingen av partene kan bevise noe som helst. Men, som jeg har sagt før: man bør være oppmerksom på mulighetene.

[kaja43]

Om det dere sier her stemmer, at jeg ser ånder forde jeg
forventer det. Vil jeg da også kunne se fint sommervær
når det er regn forde jeg forventer det?

Og alle de gangene en IKKE forventer å se noe, men
det dukker opp likevel. Er en da psykotisk i korte øyeblikk?
Eller driver mange mennesker som fremstår som velfungerende
på alle andre områder og hallusinerer til stadighet?
Kanskje vi har noen uidentifiserte psykiske lidelser?

Til tema så forstår jeg ikke hvorfor det skulle være mange
ånder på ett sånt sted. Om noen ikke har gått inn i lyset
forde det gikk for fort eller forde de ikke ville hvorfor skulle
de vime rundt på ett sånt sted?
Ville det ikke være mer naturlig å holde til der hvor de har sine
kjære og sine ting?

Jeg ser det som helt naturlig at folk oppfatter en masse sterke
følelser og bilder rundt ett sånt sted. I esoterien heter det
energitrykk og gjenspeiler det som skjedde under katastrofen.
Det har ingen ting med ånder å gjøre selv om det kan oppfattes
sånn. Det finnes ingen sjel, derfor ingen intelligens og en kan
ikke kommunisere med det.

[Kimbara]

Du stiller mange spørsmål, Kaja, så jeg deler opp innlegget.

Om det dere sier her stemmer, at jeg ser ånder forde jeg
forventer det. Vil jeg da også kunne se fint sommervær
når det er regn forde jeg forventer det?

Nei, med mindre man hallusinerer kraftig.

"Ånder" er etter det jeg har forstått ikke noe som er like klart og tydelig som "fint sommervær". De "føles". De sees i øyekroken. De "kommuniseres med".
Fint sommervær kan du ta bilde av, og det vil ikke være tvil for noen at det er fint sommervær man ser på bildet. Det er ikke tilfellet med "ånder". Der må man tolke og tyde - hvilket gir rom for fantasien.

Og alle de gangene en IKKE forventer å se noe, men
det dukker opp likevel. Er en da psykotisk i korte øyeblikk?
Eller driver mange mennesker som fremstår som velfungerende
på alle andre områder og hallusinerer til stadighet?
Kanskje vi har noen uidentifiserte psykiske lidelser?

For det første trenger man ikke ha en psykisk lidelse for å hallusinere. Vi hallusinerer hver natt når vi drømmer, og de fleste har opplevd å drømme i våken tillstand eller få feberfantasier.

For det andre trenger man ikke forvente å se noe for at fantasien skal tolke en opplevelse til å være av transcendal natur. Har man en tro på noe, vil man raskt tolke det mer eller mindre diffuse i den retning om det skulle passe seg slik.

Til tema så forstår jeg ikke hvorfor det skulle være mange
ånder på ett sånt sted. Om noen ikke har gått inn i lyset
forde det gikk for fort eller forde de ikke ville hvorfor skulle
de vime rundt på ett sånt sted?
Ville det ikke være mer naturlig å holde til der hvor de har sine
kjære og sine ting?

For å ta det temaet videre; hvorfor KRYR det ikke av "ånder"? Vi hører om spesielle tilfeller her og der - aldri noe av særlig omfang.
Hvis du tenker på hvor mange tusenvis på tusenvis av trillioner mennesker som på en eller annen måte har opphørt siden tidenes morgen skulle man vel kunne forvente at en betydelig andel fortsatt ville "holde til der hvor de har sine kjære og sine ting"?

Eller er det slik at spøkelser og ånder kun eksisterer etter de mennesker som har levd de siste 100 til 200 årene (hvilket likevel ville vært et enormt antall)?

Jeg ser det som helt naturlig at folk oppfatter en masse sterke
følelser og bilder rundt ett sånt sted. I esoterien heter det
energitrykk og gjenspeiler det som skjedde under katastrofen.

I virkelighetens verden er det slik at man enkelt og greit husker hva som skjedde, og gjør seg opp tanker og følelser rundt det. "Energien" fra hendelsen henger ikke igjen i stedet, men i menneskene som har det i tankene.

[Metodisten]

Jeg er enig med deg om å sette litt bremser på de mest liberale her inne kimbera, men jeg syns du konkluderer litt mye vel skråsikkert om ting du ikke har fasitten om.
DET, er det jeg lurer litt på ang. deg. Hvordan kan du være så overbevist, type att energier ikke kan henge igjen. Hva kan vel finnes av uoppdagede energityper ?

Har vi kommet ved veis ende , er allt oppdaget som man trodde i ca. 1930 og ville legge ned patentbyråene i usa ?

[Kimbara]

Jeg er enig med deg om å sette litt bremser på de mest liberale her inne kimbera, men jeg syns du konkluderer litt mye vel skråsikkert om ting du ikke har fasitten om.
DET, er det jeg lurer litt på ang. deg. Hvordan kan du være så overbevist, type att energier ikke kan henge igjen. Hva kan vel finnes av uoppdagede energityper ?

Har vi kommet ved veis ende , er allt oppdaget som man trodde i ca. 1930 og ville legge ned patentbyråene i usa ?

Jeg er enig med deg der - det blir feil å konkludere slik når jeg riktig nok ikke vet 100% sikkert.

MEN; det blir ikke særlig mye dummere enn å "konkludere med" at det ikke finnes leverpostei på Mars. Jeg VET ikke om det ikke finnes leverpostei på mars, men det er ingenting som skulle tilsi at det gjør det heller.
Det vi har her er en påstand tatt ut av løse luften; "det henger igjen energier på Ground Zero".

Ingen klarer å forklare hva disse "energiene" er eller hvordan de fungerer, så hvordan kan man påstå at de "henger igjen"?

Når vi i tillegg vet at hendelsen som fant sted der er noe de fleste fikk med seg og husker så er det overveldende mest sannsynlig og logisk at de følelsene som oppstår når man ser stedet kommer fra egne tanker.

[HappeTittenTooYouNow]

Ehem..

Dere:

Jeg i min tid som utdriver, så har jeg erfart 2 forskjellige typer energier..

1: jeg velger å kalle de tenkende energier, da de er kapabel til å konversere.

2: Igjenglemte ernergier som jeg velger å kalle de, da ifølge mine egne opplevelser, gjenspeiler seg på en form for "re-play" aven episode, f.eks.. en person som var halt, og slet seg over stuegulvet, blir "avspilt" igjen ved omtrent samme tid døgn, etter døgn..

Altså, åffer blander jeg meg inn her med deres samtale er:

De tenkende ånder, de har mulighet til å forflytte seg, og har ingen grunn til å være fanget i "tiden",/ "situasjonen".

Men, de igjenglemte derimot..... Kan nok hende henger igjen ved WTC..

Og de er ikke annet en skygge/ refleksjon av forskjellige situasjoner/hendelser, og er veldig lett og fjerne fra grunnen..

[BA.]

Jeg tror nok at hvis det er noen ånder der så er dem nok nede på bakke nivået alle sammen.
Jeg tror at når slike tragedier hender så blir nok ånde sendt ned til det nivået hvor vi levende ferdes altså de blir jordfestet på en måte.
Men som sakt det er min teori da.

Så du mener at det ikke er noen vits i å spøke, hvis det ikke er noen å spøke for.
Jo, jeg kan være enig med deg der, men hvorfor har vi da så mange spøkelsesfortellinger fra forlatte hus og bygninger? Hvorfor flytter ikke disse også dit hvor det er noen å spøke for?

Att man kan påvirkes av egne sinnstemninger er vel ganske klart.
Men å konkludere ut fra det går ikke. Jeg ser att du er forsiktig med å si det og, Kimbera.

Man kan nok i en del spøkelsesopplevelser konkludere med at dette er årsak til opplevelsen.

Eventuelle påstander om spøkelser på Ground Zero må vi vurdere når påstandene er kommet, men det er nok overveiende sannsynlig at om det begynner å dukke opp spøkelseshistorier der, så vil nok også en del av disse ha akkurat denne årsaken.

Om det dere sier her stemmer, at jeg ser ånder forde jeg
forventer det. Vil jeg da også kunne se fint sommervær
når det er regn forde jeg forventer det?

Det er ikke hva som blir sagt her. Det som blir sagt er at det kan være en av mange årsaker til at man ser ånder. Når forventnigene til å se ånder er tilstede er sannsynligheten for at man ser ånder større.

Og alle de gangene en IKKE forventer å se noe, men
det dukker opp likevel. Er en da psykotisk i korte øyeblikk?
Eller driver mange mennesker som fremstår som velfungerende
på alle andre områder og hallusinerer til stadighet?
Kanskje vi har noen uidentifiserte psykiske lidelser?

Ja, det er mulig, Selv om jeg ikke vil påstå noe slikt.
Det viser seg jo at det er noen mennesker som har større sannsynlighet for å se slike fenomener enn andre. En undersøkelse (jeg har lest, men ikke finner igjen) kan tyde på at en del som har vært ute for traumatiske hendelser har lettere for å forestille seg slike fenomener.