"Av motgang blir man sterkere", sa damen som var lammet fra livet ned og fikk dødelig kreft.
Det er klart at man kan se en mening med alt. Og så kan man si at det er det.
Men meningen trenger ikke bestandig være rettferdig.
Når sant skal sies, så er ikke livet alltid rettferdig. For noen skal ha det bedre enn deg,
og du skal ha det bedre enn noen. Det finnes forskjellige vilkår og omgivelser som definerer dette.
Situasjoner som kan virkelig skikkelig bunn råtne - og som faktisk er det - for at noen andre
skal ha det bedre enn dette. For livet er ingen dans på roser. Vi opplever alle medgang og motgang. Noen opplever nesten utelukkende bare medgang - andre opplever nesten utelukkende motgang. Det er jo sånn at man opplever det svært subjektivt og i forhold til hvordan andre har det... derfor er det viktig å kunne se det slik at "Jeg er glad for at jeg bor i Norge", og fortelle seg selv at noen har det verre. Ikke godte seg over det - nei, nei - men å se hvor godt man relativt sett har det... tenke positivt!
Hva er det som holder et menneske nede?
Motgangen kan faktisk knuse et menneske og frata en mann alt hans håp...
Velger denne mannen nederlaget fremfor å kjempe? Hva om han har kjempet hele sitt liv?
Det finnes de mennesker som ikke har gjort noe annet enn å være snille mot andre for så å bli utnyttet og kanskje havne i ei helvetes fæl ulykke som ødelegger dem for resten av livet...
Ja, tro det eller ei, liksom?
Det blir veldig lett å si "stakkars, stakkars". Mens noen andre vil si "han må bare stå på".
"Du må kjempe!", er det nok noen som sier til ham.
Hva hjelper egentlig? Kanskje vi burde lytte mer til hverandre.
For jeg tror at med hverandres hjelp, og det å kunne gi omsorg betingelsesløst,
ville hjelpe mange mennesker. Men for mange tenker at det må være noe i det for dem også...
Kanskje det er en mening bak egoismen også... jeg vet da faen.
Uansett, så er det for dumt å skylde det på Gud og Skjebnen.
Vi må ta ansvar for våre egne liv, og vi må kjempe! Det jeg sier nå er ikke ensbetydende med at vi må ha det vanskeligere enn nødvendig - NEI, det er langt ifra poenget mitt.
Det som er poenget mitt er at vi må gjøre ting så bra for oss selv og for hverandre at livet virker å gi mening og være bra for oss. Det er fort gjort å glemme alt det fine vi har rundt oss hvis vi begynner å ta det for gitt - og hvis vi ikke merker noen forbedring.
Desto høyere man sitter på sin hest, desto lengre faller man.
Og så er det i motbakke det går oppover, var det ikke sånn?
Eller var det at det i oppoverbakke går alt mot deg?
Smil og vær glad! Tragikomedier er også en suksess!