Artig å se at det er fler musikkintereserte her :mozilla_smile:
Jeg har så langt tilbake jeg kan huske vært "besatt" av toner og melodier, ja alt som lager lyd.
da jeg var yngre pleide jeg alltid å lage lyder med alt jeg fant, til min families store ergrelse, og sluttet derfor med det etterhvert som jeg ble eldre, noe som kanskje er like greit :mozilla_wink:, selv om jeg ofte når jeg var alene hjemme fylte glass med forskjellige mengder vann, hang opp kjelelokk i forskjellige størrelser, brukte gummistrikker som strenger, osv, og spilte på dem med spisepinner og fingre, hehe
Jeg kunne holde på i timesvis.
jeg hadde også diverse lekeinstrumenter som trekkspill og munnspill og slikt, men disse fikk jeg ikke lov å leke med når det var folk hjemme, av naturlige årsaker.
Jeg tror jeg må ha vært en ganske irriterende unge når jeg tenker meg om
da jeg var i 8-9 års alderen fikk jeg et lite keyboard og en liten gitar med nylonstrenger i julegave, noe jeg tror mor angret på ganske raskt, heh.
det hendte også ofte at jeg spilte inn noe småmelodier fra keyboardet på kasett og klimpret litt på gitaren da jeg spilte av kasetten.
jeg spilte ett års tid i korps på bariton, noe som aldri helt falt i smak; det dumme instrumentet veide mer enn meg og hadde bare 3 "knapper"
Etter 1 år med skolekorpstortur ble interessen for musikk lagt litt på hylla.
Helt til jeg startet på ungdomsskolen, og så 'Back to the future', en film jeg hadde sett et utall ganger tidligere, men denne gangen da Michael J. Fox begynte å spilte Chuck berrys, Johnny B. Goode, fantes det ikke tvil om jeg ville lære meg å spille gitar.
Ah good times
Heldigvis fikk jeg låne en el-gitar av en bekjent av familien (en sliten fender Squier med skjev hals, som er 'billigversjonen' av fender stratocaster) da hverken min egen eller familiens økonomi ville dekke et kjøp. jeg koplet den opp til 'Ghettoblastern' min og spilte dag inn og dag ut, og prøvde å lære meg coverlåter etter bare å lytte på sangene.
Etter at konfirmasjonen var unnagjort, tok jeg pengene jeg hadde fått samt noen sparepenger og gikk bort til musikkbutikken, pekte meg ut en Ibanez + utstyr.
Det gikk med mange timer med gitaren gitt, og jeg begynte etterhvert å få litt teken på det, og da jeg oppdaget tablatur skøyt resultatene til værs.
Jeg ble tilogmed invitert med som 2. gitarist i et band på amerikaturne da jeg var 14-15.
Men dumme charlie takket nei, det er vel en av de få tingene jeg angrer på her i livet.
Da jeg var 17 år kom jeg til et punkt der jeg følte at jeg ikke klarte å komme videre med gitarspillinga uten kurs og opplæring.
Etter det ble det bare mindre og mindre spilling, og noe gitarkurs ble det aldri tid til mellom venner jobb og kjæreste.
Per dags dato har jeg en haug med billige kassegitarer, ibanezen, ukulele, munnspill i flere forskjellige toner, munnharpe, noe som minner litt om en kinesisk harpe (egentlig mest til 'pynt'. se link nederst i innlegget), keyboard, theremin, blokkfløyte, trommesett, milevis med kabler mellom forskjellige elektroniske thingamabobs og litt diverse innspillingsprogrammer til pc, samt noen musikkprogrammer som jeg bruker til å få synth, beats og lydeffekter.
De sangene jeg en gang kunne har blitt slettet fra minnet, så nå spiller jeg kun egne melodier og eksperimenterer med diverse instrumenter og lydeffekter til gitar, selv om det ofte er lenge mellom hver gang.
Jeg skulle gjerne avsluttet denne turen down memory lane med å si at jeg er en aktiv musiker som tjener penger på platene mine, men sånn er det desverre ikke... hvertfall ikke enda
mitt neste mål er å kjøpe en solid pc som takler diverse programmer bedre enn min nåværende, slik at innspillinger ikke blir et evig prosjekt.
om dette hender i nærmeste fremtid skal jeg såklart oppdatere dere, og legge ut noen sanger.
typen musikk jeg spiller er som regel veldig følelsesladde og triste, men mange av dem er litt typisk gladlåter. dette fordi jeg bruker opplevelser og følelser som inspirasjon, og får utløp for dem gjennom gitaren.
Jeg liker å eksperimentere litt med lydeffekter og litt diverse 'utenom det vanlige' oppbygninger og toner, men prøver å holde meg til det gjenkjennelige som kan appelere til flere enn bare meg selv, heh. jeg bruker også keyboard endel i sangene, selvom jeg ikke er tidenes pianist, gir lyden fra tangentene en god dybde til sangene, synes nå jeg
Ai, ble litt mer enn jeg først hadde planlagt dette
Uansett, trivelig at du gadd å lese det
-Charlie
, men hva hjelper det når man aldri tør å synge så noen hører. hehe
.Cha-Chan.