Jael skrev:
Anmerkninger og kommentarer vedrørende min refleksjonsevne og grad av fanatisme ser jeg ingen grunn til å svare på.
Du fremstår som til dels fanatisk, men det ble lagt fram litt feil av meg, det beklager jeg.
Hvis du leser ditt eget sitat av mitt innlegg, vil du se at jeg skriver at trusler om helvete ikke kan oppleves som trusler for dem som ikke tror på helvete.
Det trenger ikke har ikke noe å si. Jeg tror ikke på Helvete, men opplever likevel at den fremgangsmåten mange kristne har, er å utstede trusler. Uansett hvor reell trusselen er, så er det like fullt en trussel.
Hvis du leser mine innlegg, har jeg faktisk ikke skrevet noe her i tråden der jeg advarer folk mot helvete. Jeg griper simpelhet tak i diskusjonen om hvorvidt det å nevne fortapelsens mulighet er å anse som en trussel, og hvorvidt det skal være tillatt å ytre slike meninger.
Jeg har heller ikke sagt noe om at du har skrevet noe slikt her i tråden, men siden du forsvarer dette så sterkt, så regner jeg med at du enten gjør/ha gjort, eller kommer til å gjøre det.
Dette har som sagt ikke noe med meningsytring å gjøre. Det som er essensen her er hvordan mange religiøse påtar seg rollen som allviter og griper personlig inn ved å fremsette trusler. Uansett om det er på "Guds vegne", så er dette en ganske forkastelig ting å gjøre.
Videre er fortapelsens mulighet like virkelig og håndgripelig for den kristne som muligheten for at mennesker kan bli avhengige av narkotika.
For den kristne ja, og her kommer det jeg skriver om at troen er og bør/skal være på et personlig plan inn.
Til slutt var altså poenget med sammenligningen at det å advare mot noe fryktelig ikke automatisk kan stemples som "trusler" bare fordi det er en advarsel.
Det kommer som sagt an på hvordan det fremlegges.
Hvis jeg ikke skjønner det du mener, så må du forklare deg selv nærmere. Å bruke hersketeknikker av den typen du gjør her ("hvis du ikke skjønner dette så er du dum"), hører ikke hjemme i en saklig debatt.
Med at du er lite reflekterende mener jeg at du ikke ser ut til å ha tenkt over at det for mange kan oppfattes som trusler, og istedet valser ivei med din egen kristne agenda.
Ingenting. Å vinne deg for Kristus gir meg ingenting. Det er kun du som vinner noe på det.
Så hvorfor denne iveren etter å frelse folk? Jeg sier ikke at du har gjort noe slik akkurat nå, men du forsvarer det, derfor spør jeg slik.
Du skrev lengre opp her at "Vårt mål som kristne bør være å vinne mennesker for Jesus". Hva mente du med det?
Og hvordan ser du for deg at jeg, evt andre kristne, gjør dette her på forumet, eller når vi prater med mennesker? Slik du legger det fram virker det som om det å høre andre legge fram sitt syn i en sak er hjernevasking. Og er det at mennesker endrer oppfatning utelukkende et resultat av hjernevasking, eller er det mulig at mennesker faktisk tar valg på grunnlag av argumentasjon, opplevelser, erfaringer og egen refleksjon?
Jeg sier ikke at dere driver med hjernevask, jeg sier at det minner om det. Og jeg må nok en gang få presisere at de fleste kristne innlegg jeg har lest her, ikke kun forkynner sitt syn på ting, de legger det fram som en gitt sannhet. Da går plutselig meningsytringen over i doktrine og konklusjoner uten belegg.
Jeg sier heller ikke at mennesker utelukkende endrer oppfattning på grunn av hjernevask. Verden er selvfølgelig langt mer nyansert enn som så.
1. Gi eksempler på hva det vil si å forkynne noe på en ensidig måte.
2. Gi en begrunnelse for hvorfor dette skulle være definisjonen på hjernevask.
3. Forklar hvordan jeg her har preket ensidig - kom gjerne med eksempler.
4. Betyr det da at alle som argumenterer for sitt syn på "ensidig" måte driver med hjernevask? For eksempel representater for politiske partier?
1. Å forkynne noe på en ensidig måte er å kun ta utgangspunkt i sin egen tro, fremlegge den som en sannhet, fremfor å ha en litt mer reflekterende fremgangsmåte og ta i betraktning de feilene og selvmotsigelsene som faktisk er påvist i Bibelen (for eksempel).
2. Dette kan minne om hjernevask fordi det er slik hjernevask ofte blir utført - presse den informasjonen og de meningene man vil ha fram inn i hodene på folk. Jeg sier ikke at det er slik overalt, men det finnes mange lukkede menigheter og sektliknende grupperinger som driver på slik. Da oftest på barn. Levende Ord er vel et slik eksempel vil jeg tro (dette blir bare en påstand fra min side, da jeg ikke vet så mye om dem i skrivende øyeblikk...rett meg gjerne om jeg tar feil
).
3. Jeg beklager, jeg blandet litt sammen med innleggene til Runehera, som jeg hadde en liknende diskusjon med. Du kan bytte ut "du" med "de", og siden du ser ut til å forsvare den måten å preke på, så gjelder forsåvidt argumentet på en måte.
4. Jeg har ikke sagt at de driver med hjernevask, men at mye av det kan virke som forsøksvis hjernevask, det står jeg for. Ja, dette gjelder også en del politiske partier, hvor det aktivt benyttes løgner og bortforklaringer av andre partiers agenda.
Kan du vise til eksempler på dette?
Kan du vise til at disse eksemplene er overførbare på meg?
Runehera skrev tidligere i denne tråden "den breie vei som fører til fortapelsen, og den smale vei som fører til himmelen Wink". Det er ett eksempel.
Dette eksempelet er overførbart til deg fordi du forsvarer det.
Så hva er definisjonen på et "kjærlig" menneske for deg? Den som oppfører seg som en nikkedukke til alle dine meninger og som aldri våger si hva en mener? Er alle foreldre
som advarer sine barn ukjærlige, for eksempel?
Hvis man er et kjærlig menneske så har man respekt for andre i det minste.
Ingen er tjent med å være nikkedukke, og det er derfor jeg forsøker å få folk til å tenke selv framfor å leve etter gamle religioner og skrifter. Jeg vet ikke helt hvor iherdig kristen du er (mulig jeg har generalisert deg litt), men for eksempel Runehera er slik.
Det er forskjell på å advare folk mot reelle trusler, og å advare mot deler av en personlig tro.
Fint at du er ærlig. Med tanke på at det i kristendommen ikke er noe å vinne på å omvende folk, så tar du altså feil i din fordom om at vi prøver å smiske med Gud ved å omvende folk.
Alle kristne gjør nok ikke det, men veldig mange gir meg det inntrykket. Hvorfor ellers være så besatt av å få folk over på "sin side"? Var det ikke Jesus som sa at dere skulle spre ordet og frelse folk? Og ble det ikke samtidig sagt "vend det andre kinn til"? Hva lever du etter?
Videre kan du forklare hvorfor vi fremstår som falske og lite selvstendige.
Falske fordi de fleste kristne (det blir jo egentlig litt feil å si "dere", siden det er så mange forskjellige tolkninger) ser ut til å prøve å fremstå som reddende engler fordi religionen deres sier at de skal det. Lite selvstendige fordi dere følger skriftene på en nesten naiv måte, og alle forsøk fra utenforstående på å reflektere rundt troen deres blir avfeid med bibelsitater og doktriner.
Dette gjelder selvsagt ikke alle, men det er et gjennomgående fenomen.
Hvorfor leve etter reglene til en Gud vi ikke vet om finnes, hvis man er selvstendig? Hvorfor søke enkle svar i en gammel bok fremfor å sette seg mer inn i hvordan verden, psykologien og naturen fungerer?
Nestekjærlighet handler om å tale ærlig og våge å gi beskjed når noen er i ferd med å ødelegge seg selv. Dette er ikke å indusere undertrykkelse, men det kan sees på som et forsøk på å gi folk en sunn og begrunnet frykt som hjelper dem. For eksempel lærer en dykker å frykte havet - ikke på den måten at han er livredd - men på en sunn måte der han tar forholdsregler når han skal dykke.
Din definisjon på å "ødelegge seg selv" kommer vel fra religionen din og troen på Gud. Jeg syns det virker som mange kristne mener at alle som ikke er kristne ødelegger seg selv. Dette er ikke nestekjærlig, det er ignorant.
Religioner er undertrykkende i mer eller mindre grad. Her overses gjerne menneskelige aspekter til fordel for en eller annen Gud og hans vilje.
Og igjen er det forskjell på å frykte reelle ting og å frykte elementer i en tro.
Det er fullt mulig å ha respekt for mennesker som tror annerledes. Å ha respekt for et menneske er absolutt nødvendig. Derfor vil man også respektere dette mennesket ved å fortelle sannheten og gi det sjanse til å ta et valg. Å la være å fortelle de gode nyhetene ville virkelig være å ikke ha respekt eller kjærlighet for enkeltmennesket.
Jeg er enig i det første, men du skal ikke si at du forteller om sannheten når du forteller om din religion. Det er en "sannhet" for deg, men ikke nødvendigvis i virkeligheten. Det er bare å være hoverende.
Nok en gang kommer det litt an på hvordan man velger å legge det fram.
Det er riktig at vi har stor kjærlighet til Gud og ønsker å leve etter Jesu ord, å omvende mennesker. Men kan du si hvorfor vi gjør dette? Du har tidligere gitt uttrykk for at du mener at vi gjør dette for å smiske for Gud - som om vi hadde noe å vinne på det.
Mange gjør det nok for å smiske, mens andre igjen gjør det i god tro. Du er nok en av de som gjør det i god tro, men kjernen i det hele blir ikke mye forandret fordèt.
Du kjenner sikkert også historien bak kristendommen i korte trekk. Spørsmålet er om du kan forklare hva disse begivenhetene betyr for kristne. Vet du hvorfor Jesus døde? Vet du hvem Jesus er? Vet du hva kristne håper på etter døden? Dette er ikke spørsmål for å teste deg, men for at du skal kunne teste deg selv og være ærlig med deg selv: Hvor mye vet jeg egentlig? Så kan du bestemme fritt om du vil lære mer, skrive svarene dine, lese selv eller leve videre med eventuelle fordommer.
Jesus var en påstått profet som antakeligvis levde rundt år null. For dere var han Guds sønn som etter sigende ble sendt til Jorden av Gud for å bøte for menneskers synder (det blir vel ikke direkte beskrevet hva disse syndene var, og hvorfor det var synder). Dere sier at Jesus døde for å frelse menneskene, et offerlam for å gi oss en sjanse til så og si.
Kristne tror jo på Paradis, og håper på å havne der etter døden. Nøyaktig hva som venter der varierer vel vil jeg tro.
Jeg er alltid åpen for å lære mer om det meste, og for meg er kristendommen interessant på grunn av det psykologiske og historiske aspektet. Hvorfor velger mennesker å tro? Hvorfor ble kristendommen til?
Dette var mange påstander som ikke ble begrunnet med så mye som en liten fotnote, engang. Jeg utfordrer deg til å ta hvert enkelt punkt og argumentere for hvorfor du mener det er korrekt.
Jeg setter ting litt på spissen, og det er litt dårlig diskusjonsetikk
Men at dere forkaster vitenskap og fakta, det er sant. Evolusjonen og alderen på Jorda er to eksempler.
Minimal kunnskap om psykologi gir seg til kjenne ved troen på paranormale fenomener innen kristendommen, gjengmentalitet, lite innblikk i hvordan mennesker tenker og handler (dere liker å dele opp ting i "godt" og "ondt", Gud og Satan), osv.
Nei, dette er ikke hva kristendommen i korte trekk går ut på, selv om det kanskje er en del av kristendommen. Det er ikke dette som særpreger kristendommen. I stedet har du her beskrevet jødedommen.
Vel, det er mange forskjellige tolkninger. Hva mener du er særtrekkene?
Du trekker inn et nytt ord her: "Generell". Jeg har aldri hevdet at kristendommen skal være generell, selv om det er ønskelig fra min side.
Det å kreve at troen skal være personlig og ikke en del av offentligheten er en innskrenkning, det ser du vel? Å skrenke inn troen fra det offentlige til det private er i seg selv en innskrenkning. Siden menneskerettighetene gir meg - og alle andre mennesker - rett til å tale offentlig om sin tro, innskrenker du menneskerettighetene til saudi-arabisk nivå når du hevder at troen skal være helt personlig.
Det er innskrenkende overfor de kristne, men overfor alle andre, de som ikke er kristne, er dette en befrielse. Det at vi har en statskirke f.eks. er noe som henger igjen fra gammelt av, og er absolutt ikke en nødvendighet i dag. Du kan fint få lov å både tro og å snakke om troen din, for all del, men det bør være noe personlig. Hvorfor dette sterke behovet for å spre troen din forresten?
Hva har kristningen av Norge å gjøre med alle menneskers rett til å tale fritt og åpent om deres tro?
Fordi de som trodde på norrøn mytologi ble fratatt denne retten, noe som ifølge deg ikke skal skje.
Ellers kan jeg si følgende: Norge var i stor grad allerede kristnet på Olav den helliges tid, så myten om at Norge ble kristnet med sverd er nettopp det - en myte.
Kan du vise at dette er en myte?
Hvilke forskjeller finner du på denne "andre tiden" og vår egen tid?
Hva er det som definerer et samfunn som "sivilisert"?
Kan du ved hjelp av disse svarene så begrunne din indirekte påstand her?
Jeg burde kanskje sagt "et mer avansert og utviklet samfunn". I tiden de store religionene ble til var ikke kunnskapsnivået like høyt som i dag, naturlig nok. Religioner oppstod av samme grunn som spøkelseshistorier oppstår. Det vi ikke har svar på, det lager vi et svar på. Dette er noe jeg prøver å sette meg dypere inn i, men det er tunge studier.
Gjør jeg ikke det da? Fortell heller hva som er galt med svarene mine, ikke bare si at det ikke er skikkelig. Jeg kan ikke endre på noe når jeg ikke vet hva feilen er. Videre kan jeg ikke se at jeg blir stilt til veggs - jeg har egentlig en opplevelse av at jeg stiller dine fordommer til veggs. Men det er kanskje to sider av samme sak?
Jeg siktet til generelle påstander som kristendommen kommer med; at jorden er skapt på seks dager, at Satan lokker oss, at evolusjonen ikke finner sted, osv. Jeg ordla meg litt feil i farten, så jeg beklager misforståelsen der
Begrunn påstanden din.
Forklar hvordan du ser for deg at religion i tilfelle kan utryddes.
Hva skal vi gjøre med dem som holder fast på religion?
Som tidligere nevnt fornekter religioner som kristendommen og islam vitenskap og fakta (og ofte psykologi og andre menneskelige aspekter), slik gammel doktrine gjør at utviklingen i verden bremses opp.
Jeg sier ikke at religion skal utryddes (jeg får en følelse av at du sikter til Holocaust her nå), men det er viktig å opplyse folk, slik at overtro ikke blir nødvendig. Antallet religiøse er på vei ned, og det er en god ting.
De som holder fast på religion får bare gjøre det, jeg er ikke tilhenger av å nekte folk å tro, men det er selvfølgelig ønskelig at det ikke bedrives ukritisk prat om "sannheter" og fornektelse av fakta.
Nei, men det opptar mange flere enn filmproduksjon... 89 prosent står som medlemmer i statskirken, ca 70% tar et aktivt valg om å døpe barna sine, ca 90% velger kirkelig begravelse. Alternativmesser trekker flere tusen mennesker, religionsdebattene på internett er brennhete og godt besøkt, på tv vises det synske show, kinoene sender DaVincikoden, bøker om religion som Richard Dawkins God Delusion oppnår enorm popularitet.... Dette i seg selv indikerer at religion er noe som opptat de aller, aller fleste på en eller annen måte.
Det at folk står som medlemmer i statskirken, døper barna sine og gravlegges på kristent vis, er ikke ensbetydende med at disse menneskene faktisk ER kristne. Det er tradisjoner. Selv er jeg både døpt og konfirmert kristelig, men har ikke noen kristen familie, og er selvfølgelig langt ifra kristen selv.
Alternativmesser er heller ikke noe spesielt kristent eller religiøst, og trekker nok mennesker fordi det er spennende og annerledes.
Man kan si at religion er noe som berører de fleste, men ikke dermed sagt opptar dem.
Se ovenfor. Kristendommen har ca 2 milliarder tilhengere verden over.
Ja, men hvorfor tror du det er slik?
Det første du skriver er helt riktig. De første året etter Jesu død var det bare folk i den romerske provinsen i Midtøsten som hadde hørt om dette. Men på få år hadde det spredt seg helt til Roma, Egypt, Bysants og Spania.
Jeg kan ikke se at dette skulle være et argument mot min påstand om at kristendommen spesielt og religion generelt er noe som opptar svært mange mennesker.
Din påstand om tvangskristning er en myte - Norge var i stor grad allerede kristnet, men Heilag Olav dreit på draget da han tvang de siste åsatruende til å underkaste seg.
Du kan jo reflektere litt over hvordan religion sprer seg, og hvorfor. Se det i lys av tiden slik spredning pågikk, sett det opp mot det generelle utdanningsnivået, hvem som styrte skolene, og hvem som hadde makten.
Tvangskristning kan foregå både åpenlyst og mer subtilt. At vi hadde kristendom som fag på skolen tidligere er faktisk tvangskristning i relativt liten skala.
Begrunn påstanden din.
Det snakkes om Helvete, og at man kommer dit om man ikke tror.
Også har vi selvfølgelig mange av stridighetene rundt om i verden. Krisen i midtøsten for eksempel - religion. Det krangles tilsynelatende om landområder, men det er på grunn av forskjellige religiøses syn på hva som ble lovet dem av landområder av Gud, og på grunn av de "hellige" stedene det kryr av der.
Javel? Hvorfor det?
Hvordan kan du ellers feste din lit til en religion som prøver å avlive fakta om naturen, mennesket og jorden?
Fortell meg hva jeg fornekter av fakta her i verden, og hvordan jeg gjør dette til fordel for en bok med gamle historier. Vis eksempler, og argumenter.
Jeg vil tro du, siden du er kristen og forsvarer Guds ord, at du fester din lit til Bibelen, dermed forkaster du for eksempel evolusjonslæren.
Ved ditt snakk om "sannhet" forkaster du vitenskapen, og ved det kristne syn på menneskers begrensede frie vilje (Satan som frister), fornekter du også psykologien.
Jeg kan fortelle at jeg faktisk har studert psykologi, og at jeg er akademiker med seks års fartstid på universitetet, med to bachelorgrader innen religion, og nordisk litteratur, gresk, hebraisk og nørront språk, med mer.
Ok, hvordan vil du si Satan passer inn i psykologien? Hvordan vil du avkrefte at psyken vår lett kan overbevise seg selv om at noe er "ekte" bare man vil det selv? Eller hva med den høyst psykologiske og sannsynlige årsaken til at troen på Gud først oppstod?
Jeg var Human-etiker med samme syn på kristne som du har her (ingenting av det du sier her sjokkerer meg, jeg har tenkt samme tanker selv). Jeg ønsker å studere religionsvitenskap og ta rotta på de kristne ved å argumentere med dem ut i fra bibelen. Jeg studerte flere religioner, og satte meg særlig inn i kvinnesynet i islam og fordypet meg i zen-buddhisme. Jeg leste koranen, edda, dhammapada og andre religiøse skrifter.
Til slutt kom turen til bibelen. Jeg leste gjennom Det nye testamentet, og oppdaget at alt det jeg trodde jeg visste om kristne og Jesus-preiket deres ikke var helt riktig. Jeg så omsorgen Jesus hadde for de svake, og jeg tenkte at slik han levde og hans etikk var det jeg ville rette livet mitt etter. Han var et forbilde.
Men jeg kunne ikke anta hans etiske lære og ha ham som forbilde hvis jeg trodde han ogs å var gal eller en løgner. Hvis jeg skulle følge ham, måtte jeg akseptere miraklene. Jeg måtte tro på Gud.
Det var en utfordring, for jeg trodde ikke på Gud, og jeg la det litt på is. Da jeg var ferdig med Det nye testamentet hadde jeg derimot lært at troen ikke er noe jeg skal klare, men at det er en gave jeg kan få fra Gud.
Så jeg tok sjansen.
En kveld, mutters alene og med låst dør, ba jeg i hemmelighet til Gud om at hvis han fantes, så måtte han gi meg tro.
Hvis jeg tok feil, ville ingen andre enn jeg selv vite hva tøys jeg hadde funnet på.
Men Gud svarte, og i det øyeblikket jeg ba, fikk jeg en opplevelse av at Jesus var der og jeg trodde i samme øyeblikk på Gud.
Omvendelsen min holdt jeg hemmelig i ett år. Det tok to år før jeg våget si det rett ut til familien min at jeg var blitt kristen.
Det høres ut som om du har funnet din nisje, og det unner jeg deg selvfølgelig, men hvordan kan du påstå at Gud svarte? Hvis det var ved at du plutselig ble troende, kan ikke dette like gjerne ha vært på grunn av ditt eget ønske om dette. Hvis du først ba til Gud om dette, så vil jeg tro det lå et sterkt ønske der fra din side.
Og hvis du har studert Bibelen, så er du sikkert også klar over alle selvmotsigelsene (jeg viste noen av disse i et tidligere innlegg til Runehera). Hvordan vil du forklare disse? Hva er grunnen til at du valgte å tro på den kristne lære framfor de fakta vitenskapen legger fram?
Hvor har jeg skrevet "du havner i helvete"? Vis meg.
På grunn av din forsvarsposisjon gikk jeg ut ifra at du også prater i slike ordlag. Hvis jeg tar feil så beklager jeg.
Og er det ikke implisitt i det noen sier angående helvete, himmel eller andre trosutsagn at de er nettopp det - trosutsagn? Hvorfor skal jeg måtte spesifisere "i følge min tro"? Videre er altså kristendommen den eneste sannheten, den gjelder ikke bare meg. Men jeg har ingenting i mot å legge til " i følge min tro" for å forklare at jeg prater om religiøs tro.
Så hva er problemet med å gjøre det? Før man har dokumentasjoner og bevis skal man ikke snakke om noe som om det er en sannhet. Det blir rett og slett misledende og, som jeg skrev i sted, fordummende.
En modig påstand. Kjenner du meg og mitt liv? Kan du begrunne ditt "nei"? Jeg måtte faktisk bruke disse kunnskapene da jeg skulle skrive kjørelogg for leiebilen jeg leide, fordi jeg hadde glemt å registrere avstandene enkelte ganger.
Jeg syns det stod "det får MAN bruk for...". My bad
Du må lese argumentene mine nøyere. Det er ikke snakk om å likestille politikk og miljø som vesenslikt med religion. Det er snakk om å få fram at de er likestilte når det gjelder retten til å ytre seg fritt.
Men det er faktisk ikke slik at kristen tro er "bare tro", altså en antagelse, en gjetning. Frasen "kristen tro" indikerer faktisk å holde noe for sant med god grunn. "Tro" når det gjelder religion handler ikke om antagelser og luftige gjetninger, men velbegrunnet viten.
Nja, det blir likevel ikke på samme måte. Ihvertfall ikke når det er snakk om å fremlegge sannheter.
I det siste du skriver tar du rett og slett feil. Tro handler aldri om viten. Tro er tro nettopp fordi det ikke er velbegrunnet. Viten har gode grunner.
Hvis kristendommen har så rett som du påstår, så burde det kunne falsifiseres, testes, bevises, men det kan ikke det. Tvert imot.
Troende kan tro de vet, men det blir ikke mer sant av den grunn.
Hva med reklamer som fremsetter "trusler" om at du kan bli invalid hvis du glemmer belte i bilen, eller at du kan få kreft av å røyke?
Vel, heller ikke disse er alltid like ærlige i sin fremgangsmåte, men nok en gang er det altså snakk om høyst reelle ting, og ikke en tro. Advarselen på røykpakker har en god begrunnelse, og det er lungekreft. Lungekreft vet vi eksisterer, og det forskes intenst på området hver dag. Vi vet at røyking øker risikoen for dette, og dette har vi studier som viser.
Så må du også se hva truslene om Helvete stammer fra (om vi skal tro Runehera) - at man ikke følger Guds ord. Diktaturisk. Innskrenket frihet. Det er ikke bare en advarsel om Helvete, det er en trussel om at hvis man ikke følger Guds vilje, så kastes man i Helvete.
Helt sant. Det man sier skal man ha dekning for, og man skal si det på en saklig måte. Men jeg tier ikke med det som er sant fordi noen ikke liker budskapet eller føler seg støtt når jeg sier at kristendommen er den eneste sannheten. Jeg mener tvert i mot at det å utfordre mennesker på denne måten kan være fruktbart - og lede til gode samtaler der begge parter får tenkt seg om og utfordret sitt ståsted. Det er jo det som skjer i vår diskusjon her, er det ikke?
Her er du selvmotsigende. Du sier man skal ha god dekning for ting man sier, men likevel snakker du like iherdig om din "sannhet" uten å ha noe dekning for det.
Men ja, jeg er helt enig, diskusjoner bærer nesten alltid frukt ved at begge parter (forhåpentligvis) lærer av hverandre og om seg selv. (så håper jeg bare at jeg ikke blir så ivrig at jeg fremsetter for mange "satt på spissen"-utsagn
).
Utdyp disse to meningene dine. Hva er budskapet jeg sender, hvorfor er det ikke bra og på hvilken måte er presentasjon forkastelig?
Altså, det kristne budskap har mye positivt i seg, men det som ødelegger er alt rundt. Det oppfordres til å følge en diktaturisk gud, følge regler som ofte er tvetydige (du skal ikke slå ihjel...men hva om det gjelder livet?), osv.
Presentasjonen har jeg vist hvorfor er forkastelig. Det fremsettes mer eller mindre subtile trusler, og det tales i store ordlag om sannheter som vi enten vet er feil, eller unulig kan vite noe om.
Har jeg gitt deg inntrykk av at jeg ikke har belegg for påstandene mine?
Du kan jo prøve å bortforklare evolusjonen, selvmotsigelsene i Bibelen, og bevise Guds eksistens?
Som sagt: hvor har jeg gitt inntrykk av at jeg ikke har belegg for påstandene mine? Så langt har jeg vel egentlig ikke påstått så veldig mye, men grepet mer tak i dine påstander - som så langt har vært uten belegg. Åpent sinn gjelder også deg - tør du åpne sinnet og utforske kristendommen? Hvorfor/ hvorfor ikke?
Du har ikke direkte påstått så mye, men i din tro ligger det påstander som du gir utrykk for å være enig i. For eksempel snakket ditt om "sannhet".
Jeg har et åpent sinn, og en del av dette er å ikke høre til noen religion eller tro i det heletatt. Jeg er ikke troende (man trenger ikke å ha troen for å ha et åpent sinn i forhold til en tro), men jeg har interesse av psykologien som ligger bak tro, og grunnlaget for å faktisk tro.
Jeg er ikke så åpen for alt direkte prat om sannheter innen troens verden.
Når gjør den det?
Gjelder dette kristendommen?
Er det din påstand at ytringsfriheten må begrenses? I hvilken grad? Hvorfor?
For eksempel har vi saker der ytringsfriheten misbrukes til å spre propaganda. Nynazistgruppa Vigrid ble jo kjent for dette f.eks., da de la frem manipulerte eventyr med nazistisk innhold.
Jeg sier ikke at dette er direkte galt, men det kan diskuteres.
Innen kristendommen (og andre religioner) gjøres mye av det samme med måten ting legges fram på. Som allerede nevnt et utall ganger; snakket om "sannhet".
Jeg påstår ikke noe som helst i denne sammenhengen, men sier at det kan diskuteres. Jeg vet ikke helt hvor jeg står i den saken ennå, da jeg er både for og imot.
Hva er ditt krav om grunnlaget, da?
Simpelten at det fremlegges et grunnlag (?).
