FILMER, BØKER OG MUSIKK ⇒ Dypere mening i tekster?

[Eivind S]

Hører ofte på musikk man ikke helt tar sammenhengen i tekstene med en gang..

Ta for eksempel "Live" sin "I alone"..

Tekstforfatter sier selv at sangen ikke handler om kjærlighet, selv om det fort kan høres sånn ut for en som bare lytter sånn halvveis til den.


Har mange andre eksempler, og det er det garantert flere her som også har..
Hadde vært artig å høre hva andre tror forskjellige sanger egentlig handler om. Har de fleste en dypere mening eller blir det som tekstforfatteren i dum dum boys uttalte på tv for en stund siden, at de finner bare noe å skrive om og dikter fritt, slik at det rimer litt og høres bra ut, og at mange av tekstene ikke har noen dypere mening.

[Moonstone]

Ja, jeg elsker musikk med kryptisk, dyp tekst som kan tolkes på mange måter.
Digger tekster ala Jim Morrison(The Doors) som man må gå under overflaten på ordene for å virkelig forstå hva det prates om. Jeg elsker når man "forkler" en tekst med poesi og lignelser.
En slik tilnærmelse ble mye brukt på 60-70 tallet, av Prog/psykedelia-band som Pink Floyd, The Doors, King Crimson, Yes, Jimi Hendrix, Genesis osv..
Og når teksten underbygges av et varierende, drømmende og dramatisk lydbilde, så er det heeeelt konge
Jeg bruker lignende teknikk selv, når jeg skriver egne sangtekster/Dikt.

Så istedenfor å la oss si, skrive "Nightfall" , så kan en skrive: "The other side of morning"
Høres bedre ut

[Vilma]

... eller Lucy in the sky with diamonds.

De nekter jo for at det er noen LSD budskap der da.

[Moonstone]

Jeg liker egentlig bare sanger som handler om hun Mary Jane.

Vel, nå mente jeg ikke akuratt hinting til dop-bruk eller baklengs-beskjeder.
Jeg mente mer at noen dikt/tekst skrivere har en tilnærming med at de bruker en del poetiske metaforer slik at man må gå dypere inn iteksten for å skjønne hva den hander om.

Hva mente egentlig Jim Morrison med:

"Penetrate the evening that the city sleeps to hide"?

Jeg veit det thank god..etter mye filosofering. Deilig

[TheMartine]

"Yeah Yeah we can all grab at the chance and be handsome farmers,
Yeah you can have twenty one sons and be blood when they marry my daughters,
And the pain that we left at the station will stay in a jar behind us.
We can pickle the pain into blue ribbon winners at county contests. "

Yeasayer har løst koden for fred på jord.

[Moonstone]

Jeg vet værtfall når jeg selv skriver tekster/dikt, så har jeg som regel en underliggende tanke/påeng som ligger under ordene og rytmikken. jeg forkler påenget med poesi slik at man må gå mellom ordene for å se det, og bruker en del lignelser.

Jeg synes dette er mer intressant enn å bare si en ting rett ut, selv om jeg noen ganger også gjør det, hvis det passer til sangen.

Dype tekster er et "must" for meg å høre på

[Konto avsluttet]

Finnes ikke dypere meninger i tekster vøtt, bare paranoiaen av all narkoen.

[Moonstone]

Finnes ikke dypere meninger i tekster vøtt, bare paranoiaen av all narkoen.

Et stereotypisk svar fra de som ikke forstår seg på, eller liker dype tekster.
Ikke all sær/fri/dyp kunst skyldes "selvmedisinering", selvom det såklart også noen ganger gjør det..

[ludoburgero]

Det finnes dypere mening med alt, men vurdering er subjektivt.

[paraunormal]

Det finnes dypere mening med alt, men vurdering er subjektivt.

Nei, om artisten av en sangtekst ikke mener at det ligger en dypere mening i det, enn det som står ordrett, så er det ingen dypere mening. Om en som leser teksten mener det ligger en dypere mening i den, f.eks et budskap om å drepe noen, så vil ikke det si at teksten er ment å å uttrykke dette budskapet fra artistens side. Denne teksten har derfor ikke denne dypere meningen.

Hva som er ment å uttrykkes er objektivt, tolkningen er subjektiv.

[zind]

Ja det er nok ofte slik at artisten ikke alltid har tenkt så nøye gjennom teksten, selv om den virker som om den har en dypere mening for oss som hører på. Og akkurat av den grunnen der har jeg aldri likt å lese for mye om hverken artisten eller meningen bak tekstene, fordi det ofte ødelegger for den oppfatningen man selv har av musikken.

Alle som driver med kreative ting, om det er kunst eller musikk, vet at noen ganger kommer ting bare av seg selv... Det kan ikke forklares og man vet ikke helt selv hvor tanken, bildet eller teksten kom fra. Det kan ofte føles som om ideen kom fra utenfra en selv.
Bob Dylan sier blant annet selv at han kan skrive en sangtekst som er flere mil lang på kun fem minutter, og at han er dritt lei av at folk tolker og skal tillegge tekstene hans så mye mening. Jeg tenker mine egne tanker om at mye som lages av kunstneriske mennesker er en form for kanalisering, blant annet en del av Beatles sine sanger som f.eks "all you need is love". Men, det er nå meg og mine tanker, loco som jeg er

[ludoburgero]

Det finnes dypere mening med alt, men vurdering er subjektivt.

Nei, om artisten av en sangtekst ikke mener at det ligger en dypere mening i det, enn det som står ordrett, så er det ingen dypere mening. Om en som leser teksten mener det ligger en dypere mening i den, f.eks et budskap om å drepe noen, så vil ikke det si at teksten er ment å å uttrykke dette budskapet fra artistens side. Denne teksten har derfor ikke denne dypere meningen.

Hva som er ment å uttrykkes er objektivt, tolkningen er subjektiv.

Tull og tøys fra ende til annen.

Artisten klarer ikke å definere hva kunstverket hans (eventuelt sangen) er.
Den defineres subjektivt av alle andre. Selv om den kan ha en fellesnevner:
"denne sangen var trist", så ligger det mye mer bak det enn artistens formidling
og fremføring. Det er nettopp derfor vi lar oss røre sånn av kunst - fordi det treffer oss
på en helt egen og intern kjær måte.

Man kan gå dypere i hva som helst. Ta diktanalyser for eksempel.
Hvordan vil du forklare dette fenomenet? Er det bare elevene som har røykt seg helt fjerne?
Hvorfor gir læreren deres dem en slik oppgave, og hvorfor har det seg sånn at analysene
differerer fra elev til elev? Selv om det står:

steinen
den er grå som bekken
og elgen lukter på blomstene

...så trenger man heller ikke tro at dikteren kun mente det bokstavelig.
Det fins metaforer, symbolikk og rom for tolkning. Noe er åpent, annet er mer direkte.
Uansett hva det er så er det opp til lytteren/leseren/tilskueren å dømme.

Punktum.

[ludoburgero]

Ja det er nok ofte slik at artisten ikke alltid har tenkt så nøye gjennom teksten, selv om den virker som om den har en dypere mening for oss som hører på. Og akkurat av den grunnen der har jeg aldri likt å lese for mye om hverken artisten eller meningen bak tekstene, fordi det ofte ødelegger for den oppfatningen man selv har av musikken.

Alle som driver med kreative ting, om det er kunst eller musikk, vet at noen ganger kommer ting bare av seg selv... Det kan ikke forklares og man vet ikke helt selv hvor tanken, bildet eller teksten kom fra. Det kan ofte føles som om ideen kom fra utenfra en selv.
Bob Dylan sier blant annet selv at han kan skrive en sangtekst som er flere mil lang på kun fem minutter, og at han er dritt lei av at folk tolker og skal tillegge tekstene hans så mye mening. Jeg tenker mine egne tanker om at mye som lages av kunstneriske mennesker er en form for kanalisering, blant annet en del av Beatles sine sanger som f.eks "all you need is love". Men, det er nå meg og mine tanker, loco som jeg er

Nei, jeg skjønner hva du mener. Du er langt ifra loco
Jeg forstår hva Bob Dylan sier også, men han må dessverre bare bite i det sure eplet.

Saken er at man kan formidle ting og mene det sånt og sånt, men man kan aldri hjelpe for hvordan folk vil tolke det. Hadde det ikke vært for tolkningen i seg selv så hadde kun komponisten/artisten selv hatt glede av musikken. Han hadde jo vært den eneste som forsto den! Skjønner?

Derfor synes jeg man kan legge hovmodet ifra seg, og heller beskrive verket sitt selv dersom man vil gi det ytterligere preg enn det musikken alene klarer å gi ifra seg.

[paraunormal]

Det finnes dypere mening med alt, men vurdering er subjektivt.

Nei, om artisten av en sangtekst ikke mener at det ligger en dypere mening i det, enn det som står ordrett, så er det ingen dypere mening. Om en som leser teksten mener det ligger en dypere mening i den, f.eks et budskap om å drepe noen, så vil ikke det si at teksten er ment å å uttrykke dette budskapet fra artistens side. Denne teksten har derfor ikke denne dypere meningen.

Hva som er ment å uttrykkes er objektivt, tolkningen er subjektiv.

Tull og tøys fra ende til annen.

Artisten klarer ikke å definere hva kunstverket hans (eventuelt sangen) er.
Den defineres subjektivt av alle andre. Selv om den kan ha en fellesnevner:
"denne sangen var trist", så ligger det mye mer bak det enn artistens formidling
og fremføring. Det er nettopp derfor vi lar oss røre sånn av kunst - fordi det treffer oss
på en helt egen og intern kjær måte.

Man kan gå dypere i hva som helst. Ta diktanalyser for eksempel.
Hvordan vil du forklare dette fenomenet? Er det bare elevene som har røykt seg helt fjerne?
Hvorfor gir læreren deres dem en slik oppgave, og hvorfor har det seg sånn at analysene
differerer fra elev til elev? Selv om det står:

steinen
den er grå som bekken
og elgen lukter på blomstene

...så trenger man heller ikke tro at dikteren kun mente det bokstavelig.
Det fins metaforer, symbolikk og rom for tolkning. Noe er åpent, annet er mer direkte.
Uansett hva det er så er det opp til lytteren/leseren/tilskueren å dømme.

Punktum.

Vil du si at f.eks et limerick trenger å ha en dypere mening? Jeg er uenig i det du sier om at ALT har en dypere mening. Det trenger det ikke ha.

[Moonstone]

Om en dikter skriver for eksempel:
"Pytten fordamper, stiger opp til sky.
Nye skyer dannes, livet skapt på ny"

Prater dikteren faktisk om skyer og damp, eller er det en metafor for for eks reinkarnasjon?
Det er det vel egentlig kun dikteren selv som vet. Tolkningen avhenger av lytteren.
Noen tar det ordrett, andre kan "lese gjennom linjene" og se det som en lignelse for en egentlig mening.
Det er dette som er så intressant med kunst.
Hva som er intensjonen til kunstneren, og de mange tolkningene av kunsten, avhengig av personlighet til tolkerene.