Jeg kan ikke tenke meg at noen andre enn de som selv hevder å ha evner har brukt ordet "åpen" i denne sammenheng, så det er nok "de" som oppfant frasen. Det ville ikke være noen grunn til at en person som ikke hevder å ha slike evner skulle benytte seg av frasen, da han/hun følgelig ikke "har kjennskap til" dette.ludoburgero skrev: Tja... Du har lest dette argumentet flere ganger, og det virker logisk ut: derfor har det festet seg ved din hukommelse. Det at det virker logisk ut er også grunnen til at det har festet seg som et velbrukt argument blant "dem". Jeg skal tenke etter...
Ja, men da er vi inne på det jeg skrev om at ekte åpenhet er å se muligheter. Det du ser ut til å mene er at "åpenhet" er å faktisk gå ut ifra at bla.a. fysikkens lover ikke er gyldige. Dette er jo ikke åpenhet - det er ignoranse.Åpenhet brukes ofte når det gjelder åndelighet. Det krever mottagelse og det å åpne sinnet hvis forklaringer skal bryte med alt det vi kjenner av logiske mønstre og fysikkens rammer.
Dette tenker jeg menes med åpenhet i den forbindelse.
Er du uenig i dette? Det er klart at man kan se det som et lukket sinn hvis en troende først vil holde fast på denne troen uten å sette den på prøve eller i det minste stille litt tvil om det er sant eller ikke; være litt skeptisk. Men nå snakker vi jo om å oppleve noe åndelig, og da mener også jeg at man i utgangspunktet skal ha et såkalt åpent sinn.
Det er dog noe helt annet å øyne muligheten for at fysikkens lover slik vi kjenner dem i dag ikke er komplette. Det er jo derfor man innen vitenskapen kontinuerlig setter egne teorier på prøve.
Hehe.Ikke hvis du faktisk har sett dette, eller tegn på at det vil skje. Og hvis noen forteller deg historier som sammenfaller med din forestilling, så er det enda lettere for deg å akseptere dette. Det vil styrke din tro dersom du ikke er kritisk nok.Om jeg personlig er overbevist om at julenissen bor på nordpolen og fostrer opp en hær usynlige supersnømenn som skal ta over verden er jeg ikke åpen - jeg har en vrangforestilling.
Men mest sannsynlig er det nok ikke tilfelle... Supersnømennene finnes nemlig bare på Antarktis
Men du må huske på at vrangforestillinger godt kan få rotfeste blant en stor del av befolkningen bare den får lov å spre seg. Dette er f.eks. internett velegnet til, på samme måte som historiefortelling fungerte før i tiden. Er vrangforestillingen i tillegg dekket opp av noen argumenter som ved første øyekast virker logiske for mannen i gata sprer den seg mye lettere. Det er utrolig hvor stor påvirkningskraft rørende og personlige historier om "healing" kan ha f.eks. Om historien er løgn, overdrivelse eller begrunnet i en stor misforståelse har gjerne ikke så mye å si.
Felles for alle slike er at de gjerne er omgitt av det som på engelsk så fint kalles "counterknowledge" - at man rett og slett finner opp mer eller mindre "logiske" argumenter for å få det til å virke mer plausibelt, selv om disse argumentene går stikk i strid med kjent viten. Argumentene kan testes og finnes ugyldige, men om vrangforestillingen har fått godt nok feste vil den likevel leve videre som et mem.
Et mem er kort fortalt nedarvet erfaring - ting som blir fortalt, vist og går i arv gjennom generasjoner.
Man trenger ikke skyve til side annen vitenskap for å studere sinnet.Jeg vet ikke hva memetisk betyr, men åpenheten har som sagt noe med det å kvitte seg med "sperrer" som holder deg tilbake i den verden du allerede kjenner fra før.
Det er snakk om å gi slipp på at fysikken fungerer, så vitenskapen og relativitetsteorien og tyngdekraften og alt det der strekker ikke til... ikke fordi det er dårligere, men fordi det ikke har noen forklaringer på akkurat dette. Det nærmeste man kommer forklaringer på det åndelige er via psykologi - men kanskje dette er helt feil likevel, for alt vi vet?
Og sånn sett dreier også psykologi seg om studier av sinnet. Det krever å åpne det.
Forøvrig liker jeg fremdeles ikke denne "du må åpne deg"-frasen. Den innebærer, slik jeg forstår det på deg, å innta en mer ignorant holdning til fordel for å la fantasien få fritt spillerom og diktere hva som er virkelig og ikke. Man kan godt argumentere med at det mentale er vel så virkelig som det fysiske rundt oss, men det er ikke mer virkelig enn andre tanker man gjør seg. Man kan ikke bruke fantasien til å gi faktuelle beskrivelser eller lage holdbare teorier.