Healing og annen alternativ medisin ⇒ Hei alle sammen

[Putte]

Jeg er en kvinne på 38 år og har gjennom hele livet vært plaget med angst,depresjon og generell
trøtthet.Føler noen ganger at det er noe som ikke vil at jeg skal ha det bra og som trekker energien ut av meg.
Når jeg var i 14-16 års alderen kom det et eller annet vesen til meg om natten.Det startet med seksuelle berøringer som føltes gode,men da snudde det og vesenet startet med å brøle i ørene mine,det snerret og ga meg en inntens følelse av angst.Dette skjedde flere ganger men ga seg når jeg ble 18.
Jeg har generelt mye forferdelige mareritt og føler meg som regel helt utslitt om morgenen.
Jeg føler at jeg har hatt mer en min del av vonde traumer gjennom livet.Det siste skjedde forrige sommer da jeg ble brannskadet på 40% av kroppen....
Det aller værste jeg har opplevd,smertene var ubeskrivelige og veien tilbake til livet var sinnsykt hard.På sykehuset mens jeg lå der helt uten stand til å røre meg så ble jeg utnyttet av en mannelig pleier på avdelingen.Dette er første gangen jeg forteller om dette.Jeg klarer ikke å gå inn på alt han gjorde men han var en fæl psykopat Det er akkurat som om noe vondt forfølger meg gjennom livet mitt.
Er det noen som har noen meninger om dette.

[Borte..]

Hei!
Min mening er at du burde oppsøke hjelp. Jeg mener....hvis det er første gang du forteller noen...så antar jeg at du har holdt det inne i systemet kun for deg selv? Det kan da ikke være sunt eller bra. Det er snakk om en alvorlig hendelse, og hvis den forfølger deg enda...så er det jo klart at dette er noe som bør jobbes med. Kan skjønne at det må være tungt og vanskelig å ha opplevd en sånn situasjon. Det må være traumatisk. Men helt ærlig...og dette er min mening; hvis du ikk har rapporert han sykepleieren. Så burde du ha gjort det. Har han gjort det en gang, er det en sjanse for at han gjør det igjen. Dette burde du ha gått til noen med, kjære deg. Håper for din egen del at du får bukt med dette...det mener jeg.

[Heksepusen]

Hei og velkommen til oss får jeg vel si først.

Dette var en trist historie du forteller oss, mye tramatisk du har måtte gått igjenom i ditt liv. Føler virkelig med deg der.
Hadde det hver opp til meg skulle ingen slippe og måtte lide slik som deg.
Men ikke for å være uhøfelig eller krenker deg på noen måte for jeg liker at du deler med oss.
Men har du fått en form for hjelp til og bearbeide dette her som har hendt med deg?

[Astarte]

Hei, kjære du! Og hjertelig velkommen til oss!

Det ar en sterk historie du kommer med her. Og det var vondt å høre at du har det vanskelig. Jeg håper du har kontakt med lege, og at du kan få noe form for hjelp der?
Har du noen teorier selv om hva dette kan være?

[Putte]

Takk for svar.Jeg har jo selvfølgelig fått masse oppfølging fysisk etter brannskadene,men Psykisk er det dårlig med hjelp.Jeg var på standarsamtale hos psykolog på rehabiliteringsplassen jeg var på(rett etter sykehusoppholdet) .Jeg prøvde virkelig å snakke med han,men samtalen der skulle naturlig nok dreie seg om oppholdet der og eventuelle senskader psykisk etter brannskadene.Han hadde det også fryktelig travelt.
Det ligger og nager inni meg hele tiden på grunn av at jeg er så redd for at han skal gjøre det mot andre,og jeg vet at det er en stor sannsynlighet for at akkurat det skjer....Derfor skal jeg melde fra om hva han gjorde mot meg så snart som mulig,men jeg makter bare ikke å dra til politiet.Jeg har en del kontakt med fastlegen min så det blir vel henne
Jeg er fullstendig klar over at jeg skulle ha meldt han for lenge siden ,men det var så surrealistisk og forferdelig når det skjedde.Og den dag i dag kan jeg ikke fatte og begripe hvorfor de andre pleierne ikke forsto hva som skjedde...Det kom og gikk pleiere inn på rommet mitt hele tiden.Flere ganger når han holdt på å fiklet med meg så kom andre pleiere inn på rommet.Men da tok han bare hånden rolig vekk fra skrittet eller brystene mine og pakket teppet rundt meg og rettet på ledningene mens han spøkte og lo med den som hadde kommet inn.
Første møtet som jeg husker sammen med han skjedde en del tidligere.....
De hadde nylig tatt meg av pustemaskinen og forsøkte gradvis å føre meg tilbake fra medisinsk koma .De hadde et lite "overvåkningsbur" inne på rommmet så jeg var under oppsikt hele tiden .
De hadde startet med nedtrapping av medisinene,men de ga meg ekstra morfin hele tiden.
En natt våknet jeg av at jeg hadde vondt,det brandt over hele kroppen og smertene var uutholdelige.Pleieren som skulle passe på meg satt og leste i noen dokumenter.Døren var åpen inn til meg og jeg kunne ikke forstå hvorfor han ikke merket at jeg var våken.Jeg prøvde å snakke til han så han forsto at jeg trengte hjelp.De var noen rare og hese lyder som kom.Han snudde seg til siden og stirret rett på meg,så tittet han ned i papirene igjen. Hva i all verden var det med han?? Jeg fortsatte med å prøve å rope men han stirret bare rasende på meg flere ganger.Jeg hadde SÅ vondt og på det tispunktet ville jeg bare dø.Jeg ropte det også-Jeg har så vondt,vær så snill å la meg dø.Dette makter jeg ikke.Han reiste seg, men bare for å ta igjen døren ut til korridoren,antagelig for at ingen andre skulle høre meg....Til slutt kom han bort til sengen og sto og stirret ned på meg. På en skala på en til ti-hvor vondt har du? Ti svarte jeg. Og du vil bare dø fortsatte han-det tror jeg nok jeg kan hjelpe deg med!! Han fiklet med slangene som gikk inn i halsen min,deretter gikk han bort og hentet ut en stor sprøyte fra et skap.Jeg ble redd for at han skulle sette bare luft rett inn i halspulsåren min og jeg ba han være så snill og ikke gjøre det. Han svarte ikke bare stirret på meg.Så fylte han den opp med en lysebrun væske.Han stirret på meg hele tiden mens han rolig førte væsken inn i halspulsåren min.Så ble alt svart....
Jeg var redd han-redd for at han skulle drepe meg.Jeg fant fort ut at jeg ønsket å leve videre...
Han plaget meg så fort han så en mulighet til det.De seksuelle overgrepene var de aller værste
Jeg kjenner nå hvor sint jeg er på han,jeg HATER han og tror jeg kunne drept han for alt det vonde han har påført meg.
Jeg skal melde han så snart som mulig, vær trygg på det!!
Jeg lurer på om det er noe innen healing som kan hjelpe meg men jeg vet for lite om det.
Og dere skal vite at jeg har det godt også.Jeg har en samboer som jeg elsker høyt,han har stått
ved min side hele tiden og jeg vet at han elsker meg like høyt Jeg ELSKER dyr og har en forkjærlighet for katter.Vi har to stykker og de er helt skjønne
Tusen takk for at dere hører på meg og bryr dere.De er godt at det finnes gode mennesker også