Hjemsøkt, Gjenferd & Ånder ⇒ Kan gamle se ting vi ikke ser ?

[mmolsen]

Satt meg nettop ned og tenkte, kan eldre folk se overnaturlige ting som vi ikke kan se rett før de dør ?

Jeg husker en gang jeg besøkte oldemor (et halvt år før hun døde ca) Begynnte hun plutselig å snakke om en kjempefin hest utenfor. Jeg tenkte ikke noe mer over det da, og hun hadde mange slike opplevelser, de fleste virket som om de var fra 1800-tallet, og omhandlet ting som var vanlige for plassen på den tiden.Vi sier jo at de ser det fordi de er "vekke", men oldemor var ikke det. Tenk om hun virkelig så ting fra den andre siden?

Vil gjerne høre andres historier og meninger angående emnet.

[eile-joha]

det kan jo nesten virke slik. Min farmor sa til stadig at min farfar hadde vært på besøk da hun lå på sykehjemmet. og han hadde da vært død i noen år...

[vidarjak]

Jeg tror at jo eldere vi blir, og jo mer vi nærmer oss enden på livets ferd, vil vi oppfatte mer og mer. Kanskje energier blir mer synlige når vi er i ferd med å dø, og at vi får ett visst innblikk i den andre siden, og det er derfor eldere mennesker ikke har noe problem med å møte døden?

Alderdom er fascinerende, Alzenheimer f.eks, en ganske vanlig alderdomssykdom, gir minnet ditt en helt annen vinkling enn tidligere, akkurat som om du har begynt å se ''highlights'' fra livet ditt, virker som om det er de beste minnene som sitter igjen i dette tilfellet.

Jeg har møtt på mange eldre mennesker som er helt uten lidelser og sykdommer som også sitter å forteller at de føler seg så rolig, at de har fullført deres oppgaver, og er klare til å skritte videre. Kanskje alderdommen er vår store visdom innen hva vi egentlig gjør her, hvorfor vi eldes, og kanskje man finner meningen med livet når man når sine siste år på denne jord?

[Konto avsluttet]

Bæssmorra mi hører musikk ingen andre hører, ja ja, begynner nok bare å bli skrullete.

[Moonstone]

Ja, det er mange historier om at sånne fenomener skal finne sted før dødsøyeblikket.
Jeg har lest om noen sånne saker som har skjedd på aldershjem og privat hjemme hos folk, hvor vedkommende ser døde slektninger og bekjente noen timer før de selv dør.
Og i disse tilfellene så ble noen veldig rolige rett før de døde, og er glade for å dra videre, mens noen fikk dødsangst grunnet livssynet og trossystemet de var opplært i.
Om dette kommer av halusinasjoner som følge av fysiske ting som skjer i hjernen eller om "sløret mellom de to verdner" blir "lettere" rett før vi dør, vet man ikke med sikkerhet.

Jeg er åpen for begge forklaringene

[vidarjak]

Bæssmorra mi hører musikk ingen andre hører, ja ja, begynner nok bare å bli skrullete.

Kanskje hun bare har god fantasi?

Som hobbymusiker har jeg også tendenser til å høre musikk i hodet når jeg sitter å skriver låter, hvis jeg kjeder meg, får et ''moment'' jeg forbinder med sang o.l

flere ganger kan jeg sverge på at det faktisk er musikk jeg hører, hjernen vår er sånn i blant.

Jeg liker skepsisen din sol@ngelica, den er sterk, men samtidig saklig, må bare si du er en av de mer seriøse jeg vet om av de som heller mot skeptiker siden. Selv om jeg minns å huske at du var litt mer åpen før?


Uansett, dette med å se avdød familie og venner på dødsleie vet jeg er vanlig, hadde en kammerat som døde for to-tre år siden, og en annen kammerat som hadde vært der i hans siste time hadde oppfattet at han samtalte med sin avdøde bestefar...

Mulig hjernen spiller oss puss, og mulig det er en åpning til ett nytt kapittel i vår sjelereise. Hvem vet?...

[Asbjørn]

Spennende tema, det er mange eldre som i de siste timer gjerne opplever at "kjente og kjære avdøde dukker opp, og står og smiler og venter..." - jeg har og hørt om folk som opplever at den døendes pårørende har normal samtale med den døende, som da og inkluderer noen som ikke er der - dvs har dødd på et tidligere tidspunkt.

De som er pårørende kan holde en vanlig og logisk riktig samtale - uten "roting" , hvor vedkommende snur seg til andre siden av senga og snakker med noen som ikke er mer.
Her kan man diskutere til man blir sår og blå, men likevel ikke kunne bevise hverken det ene eller det andre.

Nær døden opplevelser, folk som har hatt slike i full narkose, forteller om lignende opplevelser, avdøde som venter ved lysporten, og gjerne sier at "din tid er ikke kommet enda, du må vende tilbake".
De som ikke blir stoppet, får vi aldri en beskrivelse fra, da de går igjennom lysporten - og blir der.

Jeg tror at det som binder sjelen til kroppen, også er med på å skjule det paranormale for vårt våkne blikk. Iallfall de aller fleste av oss.
Men den bindingen kan variere fra mennesker til mennesker, spesielt de som har opplevet solide traume, gjerne nær døden osv, vil etter hendelsen ofte ha øket sensibilitet for den andre siden...

Ut av kroppen opplevelser, er opplevelser hvor sjela går ut av kroppen, men er fremdeles bundet til kroppen med en sølvtråd...
Disse får somregel ikke den samme "løsrevne" og dermed økte følsomhet for det paranormale.

Derimot, de som er i ferd med å dø, der er det en prosess som skjer, og sjela løsnes fra kroppen gradvis, og dermed fjernes og blindfoldet... slik at muligheten for å se annet blir tydeligere.

De som frykter døden vil nok gjerne være mer opptatt av frykten enn av hva de ser, som nevnt over gjerne på grunn av Dommedags-fortellinger som gjør at man er redd for å ende i en brennende svovelpøl istedet for å gå inn i lyset.
( disse siste er ofte også de som "henger igjen" fordi de ikke tør å gå videre.... )

Selfølgelig ; noen av de opplevelser en døende har kan nok også tilskrives påvirkning av dødsprosessen, ubalanser i kroppens kjemi, osv, tross alt - man dør jo av en grunn...
Men når dette ikke bare oppleves hos et fåtall, men hos mange "åndsfriske" mennesker, da er det grunn til å lure ; hva om ?

A

[vidarjak]

De som frykter døden vil nok gjerne være mer opptatt av frykten enn av hva de ser, som nevnt over gjerne på grunn av Dommedags-fortellinger som gjør at man er redd for å ende i en brennende svovelpøl istedet for å gå inn i lyset.
( disse siste er ofte også de som "henger igjen" fordi de ikke tør å gå videre.... )

Dette var godt skrevet!
Religionslære vil jo ha det til at det er en himmel og et helvete, og å kunne være igjen midt i mellom er kanskje en flott løsning hvis man frykter for helvete...

Ja det er et spennende tema med eldre mennesker og siste viten, kanskje det er som asbjørn nevner her, og kansje vi bare hallisunerer pga. kroppens synkende tempratur og sirkulasjon. Vi må nok oppleve det hele selv før vi får ett svar!

[Moonstone]

De som frykter døden vil nok gjerne være mer opptatt av frykten enn av hva de ser, som nevnt over gjerne på grunn av Dommedags-fortellinger som gjør at man er redd for å ende i en brennende svovelpøl istedet for å gå inn i lyset.
( disse siste er ofte også de som "henger igjen" fordi de ikke tør å gå videre.... )

Dette var godt skrevet!
Religionslære vil jo ha det til at det er en himmel og et helvete, og å kunne være igjen midt i mellom er kanskje en flott løsning hvis man frykter for helvete...

ELLER kanskje det beste er å forkaste hele den meningsløse doktrinen "himmel/Helvete" en gang for alle? Få den ut av den kollektive bevissthet og frata overbevisningen all mental makt?
Det tror jeg nok er sunt for samfunnet.

Uansett så er jo ikke vi yngre generasjoner så veldig bundet og kneblet av den urgamle doktrinen lenger, men vi må ikke glemme at de fleste eldre er nok det. De vokste tross alt opp i et meget strengt og snevert system hvor en MÅTTE synge salmer på skolen HVER morgen osv, og det ikke var snakk om engang og IKKE være Kristen.

Religiøs og kulturell overbevisning er nok skyld i MYE dødsangst her i verden ja..

[Kimbara]

Spennende tema, det er mange eldre som i de siste timer gjerne opplever at "kjente og kjære avdøde dukker opp, og står og smiler og venter..." - jeg har og hørt om folk som opplever at den døendes pårørende har normal samtale med den døende, som da og inkluderer noen som ikke er der - dvs har dødd på et tidligere tidspunkt.

De som er pårørende kan holde en vanlig og logisk riktig samtale - uten "roting" , hvor vedkommende snur seg til andre siden av senga og snakker med noen som ikke er mer.
Her kan man diskutere til man blir sår og blå, men likevel ikke kunne bevise hverken det ene eller det andre.

...med mindre man aksepterer den viten man har på det psykologiske feltet. Alderdom innebærer at kroppen degenereres. Organer svikter, rett og slett. Dette merkes blant annet på hjernen. Man surrer og blir glemsk. Mange får alzheimers eller andre sykdommer.
Det dette kan resultere i er at personen lager seg forbindelser i hukommelsen som er feilaktige. H*n kan for eksempel tro h*n er ung igjen, og dermed også tro menneskene som levde den gang er i live.

Nær døden opplevelser, folk som har hatt slike i full narkose, forteller om lignende opplevelser, avdøde som venter ved lysporten, og gjerne sier at "din tid er ikke kommet enda, du må vende tilbake".
De som ikke blir stoppet, får vi aldri en beskrivelse fra, da de går igjennom lysporten - og blir der.

Det kan like gjerne forklares med hallusinasjoner og retrofitting, men likevel tas dette til inntekt for "etterlivet".

Jeg tror at det som binder sjelen til kroppen, også er med på å skjule det paranormale for vårt våkne blikk. Iallfall de aller fleste av oss.
Men den bindingen kan variere fra mennesker til mennesker, spesielt de som har opplevet solide traume, gjerne nær døden osv, vil etter hendelsen ofte ha øket sensibilitet for den andre siden...

Her snakker vi nok ikke om "bindinger", men om varierende tilbøyelighet for overtro. Mennesker som har opplevd noe alvorlig, kanskje livstruende, vil ofte begynne å tenke over døden. Da er det ikke rart de lager seg fantasifulle formeninger om hva som venter. Redselen for slikt resulterer gjerne i forsøk på å få det til å virke som noe fint, noe man ikke skal frykte. Det er en psykisk forsvarsmekanisme.

Ut av kroppen opplevelser, er opplevelser hvor sjela går ut av kroppen, men er fremdeles bundet til kroppen med en sølvtråd...
Disse får somregel ikke den samme "løsrevne" og dermed økte følsomhet for det paranormale.

Eller det kan være drømmer eller andre former for hallusinasjoner. Igjen; ikke ta et fenomen til inntekt for en påstått sannhet i en tro når det finnes andre forklaringer.

Derimot, de som er i ferd med å dø, der er det en prosess som skjer, og sjela løsnes fra kroppen gradvis, og dermed fjernes og blindfoldet... slik at muligheten for å se annet blir tydeligere.

Eller igjen; det kan være psykiske aspekter forbundet med prosessen.

Selfølgelig ; noen av de opplevelser en døende har kan nok også tilskrives påvirkning av dødsprosessen, ubalanser i kroppens kjemi, osv, tross alt - man dør jo av en grunn...
Men når dette ikke bare oppleves hos et fåtall, men hos mange "åndsfriske" mennesker, da er det grunn til å lure ; hva om ?

Det er også mange mennesker som mener å ha snakket med Gud, snakket med Allah, som mener de har levd tidligere, som mener de er blitt bortført av utenomjordiske, som mener de blir overvåket av en eller annen form for hemmelig regjering, som mener de ikke er mennesker, som mener fremmede planeter bebodd av reptilmennesker vil dukke opp for å inngå avtaler med regjeringen vår, osv.
Det er fint å tenke over slikt, men som sagt kan ikke dette tas til inntekt for noen form for sannhet i fantastiske påstander.

Hvis man virkelig skal undres så bør man ikke bare "glemme" at det finnes mange andre forklaringer å ta i betraktning. Jeg ser du nevnte noen få, men de ble ikke viet særlig oppmerksomhet - og ble raskt avfeiet med et argument av kvantitet (inneholdende en spekulasjon i sinnstilstanden til et ukjent antall mennesker).

[WeAreRichardDawkins]

det kan jo nesten virke slik. Min farmor sa til stadig at min farfar hadde vært på besøk da hun lå på sykehjemmet. og han hadde da vært død i noen år...

Hvis man er syk og svekket kan man se det ene og det andre. Men som med alt annen overnaturlig, befinner alt seg inne i vårt hode og ingen andre steder.

Det er tragisk at man blir svekket mentalt når man blir eldre, man bør forsøke å bekjempe dette gjennom vitenskap, ikke med trollmannmetoder.

[WeAreRichardDawkins]

Spennende tema, det er mange eldre som i de siste timer gjerne opplever at "kjente og kjære avdøde dukker opp, og står og smiler og venter..." - jeg har og hørt om folk som opplever at den døendes pårørende har normal samtale med den døende, som da og inkluderer noen som ikke er der - dvs har dødd på et tidligere tidspunkt.

De som er pårørende kan holde en vanlig og logisk riktig samtale - uten "roting" , hvor vedkommende snur seg til andre siden av senga og snakker med noen som ikke er mer.
Her kan man diskutere til man blir sår og blå, men likevel ikke kunne bevise hverken det ene eller det andre.

Nær døden opplevelser, folk som har hatt slike i full narkose, forteller om lignende opplevelser, avdøde som venter ved lysporten, og gjerne sier at "din tid er ikke kommet enda, du må vende tilbake".
De som ikke blir stoppet, får vi aldri en beskrivelse fra, da de går igjennom lysporten - og blir der.

Jeg tror at det som binder sjelen til kroppen, også er med på å skjule det paranormale for vårt våkne blikk. Iallfall de aller fleste av oss.
Men den bindingen kan variere fra mennesker til mennesker, spesielt de som har opplevet solide traume, gjerne nær døden osv, vil etter hendelsen ofte ha øket sensibilitet for den andre siden...

Ut av kroppen opplevelser, er opplevelser hvor sjela går ut av kroppen, men er fremdeles bundet til kroppen med en sølvtråd...
Disse får somregel ikke den samme "løsrevne" og dermed økte følsomhet for det paranormale.

Derimot, de som er i ferd med å dø, der er det en prosess som skjer, og sjela løsnes fra kroppen gradvis, og dermed fjernes og blindfoldet... slik at muligheten for å se annet blir tydeligere.

De som frykter døden vil nok gjerne være mer opptatt av frykten enn av hva de ser, som nevnt over gjerne på grunn av Dommedags-fortellinger som gjør at man er redd for å ende i en brennende svovelpøl istedet for å gå inn i lyset.
( disse siste er ofte også de som "henger igjen" fordi de ikke tør å gå videre.... )

Selfølgelig ; noen av de opplevelser en døende har kan nok også tilskrives påvirkning av dødsprosessen, ubalanser i kroppens kjemi, osv, tross alt - man dør jo av en grunn...
Men når dette ikke bare oppleves hos et fåtall, men hos mange "åndsfriske" mennesker, da er det grunn til å lure ; hva om ?

A

"Sjelen", Jeget er jo det viktigste i menneskeheten. "I think, therefore I am" . Jeg har lest og sett en rekke dokumentarer om dette nær døden og "sjelen". Dessverre for dere sjelsfolk så finnes det ikke noe paranormal sjel. Vi vet enda ikke hva "sjelen"/jeget er , men det betyr ikke at det dermed må være noe paranormalt, akkurat som at vi vet enda ikke hvordan universet ble skapt, men vi trenger dermed ikke å følge religion slavisk fordi religion har svar på at gud skapte verden(men hvem skapte gud? men nok om det)

Grunnen for at man føler ut av kroppen følelse og treffer på døde slektninger osv er pga hjernen får ikke nok blodtilførsel og dermed blandes minner, tanker og alt i en suppe og man klarer ikke å skille de ulike tingene og dermed disse unike hendelsene.

Det ble også bevist at folk som tar en slik g-force øvelse som jagerflypiloter tar opplever den samme ut av kroppen opplevelse som man gjør på opperasjonsbord.

Man er inne i den avgjørende fasen nå. Man skal nå teste om folk som opplever ut av kroppen kan si hvilke gjenstander som ligger i et annet rom hvor de aldri har vært. Eller at man henger opp et maleri bak der du ligger og du vil kunne beskrive hvordan dette ser ut når du våkner. Hvis de kan de gjenkjenne ting i et annet rom uten aldri å ha vært der eller gjenkjenne malieriet, så vil det bli en sensasjon innen hva sjelen er.

Sannsynligheten er nok stor for at sjelen kun er noe helt naturlig fysisk og ikke noe svevende paranormalt.

For noen år siden trodde også jeg litt på sjelen, jeg håpet at det var et liv etter døden og at sjelen ville overleve den døde kroppen. Dessverre er nok ikke dette realiteten selvom jeg skulle ønske det. Vi må innse SANNHETEN, ikke leve på LØGNER.

Jeg regner med at innen 10 år så vil man ha 100% svar på hva "sjelen"/jeget er.