Hei! Jeg heter Even og er 27 år. Jeg opplevde noe merkelig for et halvt år siden, på en fredag. Jeg var på jobb, men ble etterhvert ble jeg gradvis fylt opp med uro og frykt. Og da lysarmaturet lokalt over meg begynte å flimre, fikk jeg hetta og måtte bare gå ut i friskluft. Jeg følte jeg måtte ringe familien min, startet med min søster for å spørre om alt var okei og at ingenting var galt. Så min bror og mamma/pappa. -Nei, alt bra visstnok.
Jeg følte fortsatt en veldig ekkel uro. Jeg har aldri opplevd noe lignende, og dette var en anderledes uro enn den man opplever i enkelte rom hvor folk går igjen etc.
Jeg valgte å fortrenge følelsen over helgen.
Mandag fikk jeg en telefon fra mamma om at min farfar hadde fått hjerneslag, og hadde lagt et døgn i hjemmet sitt før en venninne hadde funnet han helt fortumlet på gulvet.
Jeg tenkte "jaha, var det dette jeg følte?"...
...og lurer på om noen kyndige kan svare på om dette er intuisjon/magefølelse eller noe mere?
Jeg vet at magefølelse kan være mye rart, men denne hendelsen kom uanmeldt. Vanligvis kommer magefølelsen før et valg?
Hilsen Even
Paranormale / uvanlige hendelser ⇒ Min første kanalisering, eller var det intuisjon?
Moderatorer: Asbjørn, mod klarsyn, mod hjem
-
- Nybegynner
- Innlegg: 6
- Startet: 25 Apr 2009 16:15
- 15
- Kjønn (valgfri): Mann
- Lokalisering: Oslo
Min første kanalisering, eller var det intuisjon?
Antall ord: 218
Link: | |
BBcode: | |
HTML: | |
Hide post links |
-
- Standard bruker
- Innlegg: 5766
- Startet: 17 Jul 2006 23:30
- 18
- Kjønn (valgfri): Kjærringskrell
- Lokalisering: Akershus
- Blitt takket: 1037 ganger
Re: Min første kanalisering, eller var det intuisjon?
Hei!
Og velkommen inn
Dersom du bare ønsker svar av "kyndige", kan du hoppe over dette innlegget,
tenkte bare å dele med deg litt av mine egne erfaringer med dette...
Har selv opplevd det du beskriver noen ganger, og jeg syns det er grusomt å ha denne j**lige magefølelsen uten å klare å sette fingeren på hvor den hører hjemme.
Som oftest får jeg en bekreftelse i løpet av kort tid, hvor jeg tenker som du:
"Ja nettopp, DET var det"
Og noen få ganger (bare to, tror jeg) har jeg fått helt klart følelsen både av hvem og hva det dreier seg om.
Men det har også skjedd at jeg har fått denne følelsen UTEN at noe har skjedd som jeg har kunnet sette det i sammenheng med.
(Problemet er jo at det kjennes helt likt, men det er kanskje nettopp det som skiller meg fra de som vet å bruke magefølelsen sin på en skikkelig måte... :mozilla_laughing: )
Kanskje det var din farfar som søkte din hjelp? Jeg aner ikke...
For min del tror jeg ihvertfall at det i noen tilfeller dreier seg om en slags kommunikasjon på et ubevisst plan med mennesker som står meg nær, for de gangene jeg virkelig har "truffet blink" har det berørt noen av mine nærmeste.
Spennende er det, ihvertfall, om enn noe unyttig så lenge det er såpass diffuse "meldinger" man får!
Mvh Lilja
Og velkommen inn
Dersom du bare ønsker svar av "kyndige", kan du hoppe over dette innlegget,
tenkte bare å dele med deg litt av mine egne erfaringer med dette...
Har selv opplevd det du beskriver noen ganger, og jeg syns det er grusomt å ha denne j**lige magefølelsen uten å klare å sette fingeren på hvor den hører hjemme.
Som oftest får jeg en bekreftelse i løpet av kort tid, hvor jeg tenker som du:
"Ja nettopp, DET var det"
Og noen få ganger (bare to, tror jeg) har jeg fått helt klart følelsen både av hvem og hva det dreier seg om.
Men det har også skjedd at jeg har fått denne følelsen UTEN at noe har skjedd som jeg har kunnet sette det i sammenheng med.
(Problemet er jo at det kjennes helt likt, men det er kanskje nettopp det som skiller meg fra de som vet å bruke magefølelsen sin på en skikkelig måte... :mozilla_laughing: )
Kanskje det var din farfar som søkte din hjelp? Jeg aner ikke...
For min del tror jeg ihvertfall at det i noen tilfeller dreier seg om en slags kommunikasjon på et ubevisst plan med mennesker som står meg nær, for de gangene jeg virkelig har "truffet blink" har det berørt noen av mine nærmeste.
Spennende er det, ihvertfall, om enn noe unyttig så lenge det er såpass diffuse "meldinger" man får!
Mvh Lilja
Antall ord: 247
Link: | |
BBcode: | |
HTML: | |
Hide post links |
-
- Nybegynner
- Innlegg: 6
- Startet: 25 Apr 2009 16:15
- 15
- Kjønn (valgfri): Mann
- Lokalisering: Oslo
Re: Min første kanalisering, eller var det intuisjon?
Takk for et himla kjapt svar! Det var overraskende...
Jeg vet fra min mor at hun har hjelpere, hun fikk høre det på en alternativmesse for mange år siden. Og jeg stoler på mamma, for ho lyver ikke
Om jeg har hjelpere, vet jeg ikke ennå. Men en sjelden gang hører jeg lyder eller gjenstander i form av klink eller dunk, som et tegn på at jeg må få rompa i gir, det er følelsen jeg får jaffal...
Jeg har vel mer eller mindre alltid vært litt sta og utenom det vanlige i hele mitt liv, men også veldig åpen for hva som helst av det åndelige. Og av og til ønsker jeg ekstra hardt at jeg får oppleve noe av det åndelige. For jeg vet at vi mennesker ikke bare består av kjøtt og blod, men noe annet også. Jeg har lest om at det går an å utvikle seg selv til å bli mottakelig. Men hvor skal man begynne...? Jeg lager musikk, og har mer eller mindre meditert når jeg improviserer, for det kan ta meg langt avgårde. Og selv om det er jeg som lager musikken, er jeg en tilskuer av meg selv når jeg får følelser som overvelder meg ved noen toner. Underlig.
Jeg kunne godt tenke meg å bli litt bedre kjent med det åndelige. Jeg føler det må være mer en bare det jeg kan se rundt meg, det jeg kan ta og føle på, og det jeg kan høre. Jeg vet at det finnes et større bilde. Så er det noen kloke hoder som har raushet til å gi noen signaler om hvor jeg befinner meg i mitt eget potensiale, så ville jeg blitt kjempeglad
Hjertelig hilsen Even
________________________________________________________
Å fortelle en idiot at han er en idiot, er umulig. Man må vise.
Jeg vet fra min mor at hun har hjelpere, hun fikk høre det på en alternativmesse for mange år siden. Og jeg stoler på mamma, for ho lyver ikke
Om jeg har hjelpere, vet jeg ikke ennå. Men en sjelden gang hører jeg lyder eller gjenstander i form av klink eller dunk, som et tegn på at jeg må få rompa i gir, det er følelsen jeg får jaffal...
Jeg har vel mer eller mindre alltid vært litt sta og utenom det vanlige i hele mitt liv, men også veldig åpen for hva som helst av det åndelige. Og av og til ønsker jeg ekstra hardt at jeg får oppleve noe av det åndelige. For jeg vet at vi mennesker ikke bare består av kjøtt og blod, men noe annet også. Jeg har lest om at det går an å utvikle seg selv til å bli mottakelig. Men hvor skal man begynne...? Jeg lager musikk, og har mer eller mindre meditert når jeg improviserer, for det kan ta meg langt avgårde. Og selv om det er jeg som lager musikken, er jeg en tilskuer av meg selv når jeg får følelser som overvelder meg ved noen toner. Underlig.
Jeg kunne godt tenke meg å bli litt bedre kjent med det åndelige. Jeg føler det må være mer en bare det jeg kan se rundt meg, det jeg kan ta og føle på, og det jeg kan høre. Jeg vet at det finnes et større bilde. Så er det noen kloke hoder som har raushet til å gi noen signaler om hvor jeg befinner meg i mitt eget potensiale, så ville jeg blitt kjempeglad
Hjertelig hilsen Even
________________________________________________________
Å fortelle en idiot at han er en idiot, er umulig. Man må vise.
Antall ord: 313
Link: | |
BBcode: | |
HTML: | |
Hide post links |
-
- Standard bruker
- Innlegg: 947
- Startet: 27 Mai 2005 19:16
- 19
- Kjønn (valgfri): vi'kke si så !
- Lokalisering: Ski
- Blitt takket: 4 ganger
Re: Min første kanalisering, eller var det intuisjon?
Det dere opplever er en form for intuisjon.
Sett fra åndelig perspektiv vil akkurat denne typen
intuisjon si at dere får kontakt med den andres sjel.
Det foregår en telepati mellom de ulike sjelene og
dere oppfatter den gjennom følelsene. Det vil da si
at det er en astral intuisjon. Den er ofte vanskelig å
styre, forde de fleste ikke har lært seg å styre følelsene.
Så en blir overmannet av dem og dermed ikke oppfatter
budskapet som ligger i kontakten.
For å jobbe med å utvikle det må en bevisstgjøre seg sine
følelser, tanker og handlemønster og endre det som ikke
er positivt. Det kan en gjøre på utallige måter og alle må
finne sin måte. Men selvhealing og meditasjon er en god hjelp.
Særlig om en har gjenkjent og erkjent noe en ønsker å gi slipp
på.
Sett fra åndelig perspektiv vil akkurat denne typen
intuisjon si at dere får kontakt med den andres sjel.
Det foregår en telepati mellom de ulike sjelene og
dere oppfatter den gjennom følelsene. Det vil da si
at det er en astral intuisjon. Den er ofte vanskelig å
styre, forde de fleste ikke har lært seg å styre følelsene.
Så en blir overmannet av dem og dermed ikke oppfatter
budskapet som ligger i kontakten.
For å jobbe med å utvikle det må en bevisstgjøre seg sine
følelser, tanker og handlemønster og endre det som ikke
er positivt. Det kan en gjøre på utallige måter og alle må
finne sin måte. Men selvhealing og meditasjon er en god hjelp.
Særlig om en har gjenkjent og erkjent noe en ønsker å gi slipp
på.
Antall ord: 146
Vær god mot deg selv og du vil skinne for andre
Link: | |
BBcode: | |
HTML: | |
Hide post links |