Hjemsøkt, Gjenferd & Ånder ⇒ en av mine beste opplevelser..

[mayamim]

Jeg har bestemtmeg for å dele en av mine oplevelser med dere:)

Dette var faktiskt natt til den 31.Oktober, Halloween, de dødes dag. Jeg og samboeren min hadde lagt oss, og samboeren min sovnet så fort hodet traff puten.
Jeg lå å tenkte på dagene som sku komme og litt slike hverdagslige ting, da jeg plutselig merket at jeg hørte to snorke lyder. Min samboeers snorking, og en til. Jeg tenkte hodet mitt lå slik at jeg hørte dobbelt og løftet hodet. Fremdeles hørte jeg dobbelt snorking, helt inn til øret mitt. Et bilde skjøt inn i hodet mitt. Gullgutten min, hunden vår, er på besøk. Jeg smilte litt for meg selv. SÅ begynte samboeren min å romstrere i sengen og jeg kjente to umiskjennelige pote tramp over dynen. Så løftet min samboer på dynen og jeg merket av gullgutten krøp under og på plass foran samboeren min, akkurat slik de alltid lå sammen før om natten. Samboeren min strakte dynen foran seg og dro den inntil seg.
Jeg ble bare så lykkelig, samboeren min sov, men merket gullgutten var her og gjorde plass til han. I lykkerus krøp jeg inntil samboerens rygg, men han dyttet unna armen min slik at jeg ikke skulle forstyrre han som lå foran han, akkurat slik han gjorde før...

Dette var en deilig opplevelse, og ofte er gullgutten på besøk, men dette var første gang samboer har merket han...

[Nouveau]

Det er så fint å lese slike historier, en blir så glad og ydmyk av det. En tid hadde jeg selv slike nattlige besøk av en katt som la seg ved siden av meg i sengen. Som liten hadde jeg en katt jeg var veldig glad i, så det er ikke umulig at det var denne. Jeg så den aldri, men kjente potetrykkene og at den liksom rullet seg sammen for å sove. :mozilla_smile:

[mayamim]

Det er så fint å lese slike historier, en blir så glad og ydmyk av det. En tid hadde jeg selv slike nattlige besøk av en katt som la seg ved siden av meg i sengen. Som liten hadde jeg en katt jeg var veldig glad i, så det er ikke umulig at det var denne. Jeg så den aldri, men kjente potetrykkene og at den liksom rullet seg sammen for å sove. :mozilla_smile:

slik er det nårgullgutten kommer også...man merker bare nærveret hans og vet hvor han ligger sammenrullet...denne natten var bare ekstra speiell:)
Det som er utrolig synd er min samboer vet lite om mine evnerog tror ikke på slikt helt, så jeg har aldri kunnet fortalt han om det. Han har fått en del bevis på mine evner nå, men det er fremdels for nytt for han til at jeg kan fortelle om denne opplevelsen :mozilla_frown:

[Nouveau]

Det må være nokså frustrerende for deg at han ikke er så åpen for slikt. Etterhvert vil han nok begynne å se evnene dine mer og mer, og selv om han ikke kan forstå det, så vil han nok skjønne at det er noe der som han ikke kan bortforklare... Synes det er kjempekos at du fortalte om den fine opplevelsen du hadde her.

[mayamim]

Det må være nokså frustrerende for deg at han ikke er så åpen for slikt. Etterhvert vil han nok begynne å se evnene dine mer og mer, og selv om han ikke kan forstå det, så vil han nok skjønne at det er noe der som han ikke kan bortforklare... Synes det er kjempekos at du fortalte om den fine opplevelsen du hadde her.

Han er blitt åpen. Jeg har alltid holdt mine evner skjult for venner og familie, det er kun i den siste tiden jeg har åpnet meg. Min samboer fikk vite om mine evner gjennom sin bestevenn, som faktiskt ikke kan fordra meg. Jeg hadde lest hans samboer og sagt ting ingen kunne vite. Han hadde blitt overbevist om mine evner og fortalt dette til min samboer. Min samboer fikk ett nytt syn på meg, han spør mye når vi ser åndenes makt og 6.sans osvom mine evner, men han tørr aldri spørre om hvem jeg har hjulpet eller hva jeg egentli gjør.

Det har vært frustrerende, men jeg er endelig på et nivå der jeg ikke er red for noen kan dømme meg. Minsamboers beste venn, som ikke kunne fordra meg, er nå blitt en av mine beste venner etter han fikk vite om mine evner. Utrolig ikke sant....herlig

[Nouveau]

Ja, sånt er bare helt hærlig! Og når en ikke lenger bryr seg om hva andre mener har en komme et godt stykke på vei synes jeg da. :mozilla_wink:

[mayamim]

Ja, sånt er bare helt hærlig! Og når en ikke lenger bryr seg om hva andre mener har en komme et godt stykke på vei synes jeg da. :mozilla_wink:

Du aner ikke hvor deilig det er...er nok en av grunnenen til at jeg kommer inn på denne siden og blir medlem. Jeg er klar forå dele ALT, og få vite ALT fra andre...jeg vil lese om andres evner, og lære mer....
Alt jeg har gjort hittil har vært selvutviklet,forutenom dyrekommunikasjon, men jeg vil gjerne lære mer....

En viktig ting jeg har lært.Ikke vær redd for noe, det er utrolig hvor mange der ute som vil tro på deg. Å de få som ikke gjør det, vil bli totalt overkjørt av de som tror...