Helt klart, men også vanskeligere. Derfor kanskje ikke aktuell. Noen har så forskjell grunnlag, slik som en stereotypisk troende og en stereotypisk skeptiker.BA. skrev:Når grunnlaget er forskjellig, så er vel diskusjonene mer lærerike?ludoburgero skrev:Hun har jo svart deg at det er fordi han ikke tror på det i det hele tatt.
Det har ikke noe med uenighet å gjøre, men et grunnlag.
...men det er vel typisk en såkalt "skeptikers" tankegang å strekke det til dette...
(merk at jeg nå snakker om slik de blir fremstilt, ikke slik jeg ser på saken)
Da kan det fort bli så store utfordringer og forskjellig språk at det ikke er aktuelt å satse på denne diskusjonen fordi man føler man snakker over hverandre og ikke finner ett eneste felles utgangspunkt. Hvis så er tilfelle, skjønner jeg godt hva hun mente.
Da er jo dette svaret hun gir deg.Hun har ikke svart på spørsmålet, bare gjentatt at han ikke tror på det, og derfor ikke aktuell samtalepartner.
Men kanskje du var ute etter et annet svar?
Det kan du nok, men det kan jo være at hun forsto deg, men likevel har ment svaret sitt noe annerledes enn hvordan du oppfatter det... muligheten er jo der?Kanskje jeg skal prøve å stille et annet spørsmål som kan hjelpe til med å forstå det første spørsmålet?
Nei, ikke samtaleverdien. Men det kan jo være du legger litt mye oppi det nå.Er samtaleverdien avhengig av hvor mye en tror på?
For alt vi vet, så kanskje hun mener uaktuell på en annen ladet måte enn slik du oppfatter det?
...men det går fint an hvis det hjelper med å ordne opp eller avklare misforståelser.Uff, nå ser det ut til at det ble en skikkelig avsporing likevel.
Syns jeg da. Men foreløpig har jeg bare synset om hva hun mente, ut ifra hva jeg selv kan føle angående en samtalepartner noen ganger. Og... det er vel kanskje det både du og jeg har gjort?
Jeg synes selv det er en trøst, men jeg tror også ikke det er så sannsynlig.For å komme litt på sporet igjen, da så kan jeg jo fortelle at jeg ikke tror det er noe mer etter døden. Mange synes det er en trøst å vite at det forstatt er liv, men selv synes jeg ikke det.
Ihvertfall ikke logisk sett. Men igjen mener jeg at det er noe arrogant over det å håne idéer bare fordi man selv ikke kan begripe dem. Om det er et liv etter døden vet faktisk ingen av oss med sikkerhet, og det er ikke å "komme videre" ved å forsøke å finne et endelig svar på det heller.
Noen mener de har kontakt med avdøde, andre mener det ikke er mulig.
Ingen har fått klare bevis, såvidt meg er bekjent. Så derfor heller jeg nok også i mange tilfeller til at når livet er slutt så er det ihvertfall slutt på den måten vi kjenner det. Kanskje vi ikke engang klarer å ha kontakt med de gjenlevende? Men jeg mener absolutt at livet tar en annen form. Om det bare platt kan kalles død, er jeg ikke vel vitende om - på lik linje som alle andre.
Men hvordan kan du vite om det er fint å ha det lidelsesfritt når du ikke er istand til å erindre det?Buddhistenes mål er nirvana, der det ikke finnes noen lidelse. For meg vil døden være et slikt Nirvana. Ingen lidelse, ingen triste nyheter, ingen grunn til å irritere seg, ingen kunnskap om ondskap eller likegyldighet. Fullstendig lidelsesfritt.
Det er ikke sikkert at det siste du vil huske før du dør er lidelsfritt. Si at du for eksempel dør en tragisk, brutal og brå ulykke som innebærer store mengder spontane smerter. Hvis dette så er det aller siste du husker i livet ditt - så hjelper det vel lite med denne "lidelsesfrie tilstanden" som kommer i etterkant, hvor du ikke engang er i stand til å ressonere eller reflektere over lidelsene du har hatt tidligere?
Og sånn sett... lidelser er en del av livet det også, for min del.
Uten dem hadde jeg aldri hatt det så godt hvis jeg ikke hadde noen kontraster å falle tilbake på.
...med mindre disse "hjelperne" eksisterer, da.Hvis ens foreldre er rundt seg, vil de også kunne se alle de feilene en gjør, som å sette seg i bilen å kjøre mens en er altfor trøtt til det.
De vil kunne se at barnebarnet tar de første skritt mot narkohelvetet uten å kunne gjøre noe for å hindre det.
Og da har vi forklart det problemet.
Skytsengler... hjelpere... disse sies å gripe inn.Kun den endeløse lidelsen ved å vite hva som skjer uten å kunne gripe inn.