Det du gjør nå, er at du tar kvantitet til inntekt for reliabilitet. Men da glemmer du alle de faktorene som kan være med på å forme menneskers måte å tenke/tolke på når de opplever noe spektakulært som f.eks. "overnaturlige" fenomen. En stor pådriver for en spesiell form for tankegang er media. Vi læres opp, via andre menneskers utsagn, til å koble noe til noe annet. På den måten kan det godt tenkes at du har opplevd noe helt unikt, men at dette fremstår for deg som en del av noe mer fordi du kobler opplevelsen til andres utsagn som består i en forenkling av selve opplevelsen. De fungerer som hva man nærmest kan kalle samlebegrep.Asbjørn skrev:Dette er et "krav" som kan være vanskelig å etterkomme, - tildels fordi konklusjonen er bygget på egne opplevelser, - hvor og andre har opplevet tilsvarende.Enhver person med omløp i hodet har et grunnlag for en konklusjon de har kommet frem til, og dette skal det være mulig å presentere.
Slik sett, vil jeg for min del hevde å ha kommet med svar på de noen av de ting jeg har opplevet selv, med både konklusjoner, og forsøk på å forklare det jeg selv opplever.
Hadde de opplevelser jeg selv har hatt - vært unike- dvs at ingen andre har opplevet det samme / tilsvarende, ville det logisk sett være helt andre grunner til opplevelsen, det være fantasi, dagdrøm, psykiske lidelser, osv.
Da andre ikke bare opplever det samme, men såpass identisk som det blir beskrevet, er ikke "bortforklaringene" gode nok lenger, indisiene blir etterhvert så tungtveiende at det må antaes at noe faktisk har skjedd - som man ikke kan forklare.
Men dette skal uansett ikke umuliggjøre å forklare grunnlaget for en konklusjon. Om grunnlaget er, som du sier her, at mange har opplevd det samme - så sier man dette. Det er ikke et godt grunnlag generelt sett, men da åpner dette for diskusjon rundt dette. Det "verste" som kan skje er at man lærer å se ting i et litt annet lys enn man er vant til (slik mange "åndelige" ofte er opptatt av andre veien).
Eller det kan være at man ikke har kryssjekket godt nok, og det hele er helt normal statistikk. Eller det kan være at det ofte dreier seg om mindre flyselskaper som ikke selger mye billetter, og samtidig er plaget av slurv.Dersom en enkeltperson sier at i morgen regner det, - vil vi anta at vedkommende har sett værmeldingen.
Regner det neste dag, hadde vedkommende rett. -Noe vi vil kalle en normal og beviselig situasjon.
Derimot ; dersom noen avstår fra å reise med fly, båt, tog, osv, fordi man føler det er noe galt,
og det så viser seg statistisk at det var merkbart mindre reisende med transportmiddelet, vil dette indikere at "noe" har påvirket noen av de reisende denne gangen.
Når dette ikke skjer bare EN gang, men gang etter gang, og det statistisk viser seg at det i gjennomsnitt er mindre antall reisende på slike uhellsturer - da har man en statistisk signigfikant - som viser at det er "Noe" - som gir resultatet.
( jeg har ikke slike statistikker tilgjengelig, men at slike ting har skjedd, ja det vet vi. )
Det er mange muligheter her, men jeg kan ikke si noe mer om dette uten å kjenne til den statistikken du har sett.
Det blir egentlig et håpløst eksempel å bruke, da det dreier seg om et helt unikt tilfelle. Det at noen passasjerer og mannskap ikke møtte opp kan ha så mange andre årsaker. Men dette viser at det er viktig å oppgi grunnlaget for ens konklusjoner når man diskuterer slike saker.Merk og at når det gjelder Titanic, var det både crew ( ansatte ) og passasjer som ikke møtte opp til avgangen, noe som medførte at de opererte med større antall forsvundne mennesker til å begynne med. at noen ikke møter opp til jobb / avreise, er en ting, men når antall er påfallende, kan man begynne å lure.14. april 1912 synker det store passasjerskipet Titanic. I en av livbåtene sitter en kvinne som ikke helt kan tro det som skjer. For ikke lenge siden leste hun en roman der et skip som ble kalt Titan sank etter å ha truffet et isfjell. Titan var like stor og hadde omtrent like mange passasjerer som Titanic. Stedet der skipet sank var også det samme.
Det er forholdsvis enkelt å forklare slikt. Kjenner man litt mer inngående til psykologien, ser man at hjernen har en egenskap til å sortere ut informasjon som ansees som uviktig. Det vil si at man kan drømme om en ulykke eller liknende, og når man i etterkant (det kan være snakk om ulike tidsrom her) så opplever noe som kan likne, vil hjernen forsøke å finne likheter og fokusere på disse. Det kan til og med hende at selve hukommelsen manipuleres av opplevelsen, slik at man tror man drømte noe som var mer likt enn det egentlig var.Videre har man drømmer - hvor man forut for en ulykke faktisk drømmer om ulykken.
Når så ulykken skjer, så gjenkjenner man det som skjer...
Hvordan skal man forklare slikt ?
Drømmer er vanskelige å huske, og jo lenger siden drømmen inntraff, jo mer utvasket vil minnene om denne bli. Det er ofte ikke før hjernen får ny informasjon som trigger dette minnet man kanskje kommer på den igjen, og da er altså hukommelsen "skitnet til" av den nye informasjonen.
De fleste vil nok som oftest dette, men andre igjen vil likevel bruke tolkningens kraft til å få det til å passe. Man glemmer lett de "falske profetiene" som ikke "gikk i oppfyllelse", og velger å fokusere de som for en selv tilsynelatende gjorde det. Selektiv hukommelse, som det også heter.Problemet med slike opplevelser, er at vi også får endel "falske alarmer" - hvor det er ens egen fantasi, og også andre årsaker som gir lignende opplevelser.
Men ved disse opplevelsene, ser man i ettertid at det bare var fantasi / drøm / - eller "falsk profeti".
Du har selv vist at det -er- enkelt å legge frem slike ting. Du gir grunnlaget for deler av troen din, og stiller spørsmål i etterkant. Ledende spørsmål riktignok, men det stimulerer til videre diskusjon - og det er det man ønsker når man fører en diskusjon. Hvis man bare konkluderer og går ut fra at motparten skal stå for all argumentering, har man ikke lenger en diskusjon. Da har man stilt seg i en posisjon hvor man både lett kan bli slått helt ut, eller forsøke å ved retorikk snike seg til poenger som for tilskueren fremstår som gode.Hadde det vært en enkel måte å legge frem slike ting på , ville det vært gledelig.
Men slik jeg ser det, må man visst ha en viss egenerfaring før man kan forstå hva andre opplever.
Ikke pr. dags dato, men så må vi også huske på at dette er et argument som ofte brukes av troende for å lure seg unna testresultater og liknende. "Greit, testen viser at jeg ikke kunne finne vann med søkepinner -akkurat nå-, men jeg -kan- egentlig det! Slikt går ikke an å teste!".Vitenskapen kan ikke forklare endel av de fenomen vi opplever, hverken innenfor det normale eller det paranormale.
Men det betyr ikke at man skal konkludere med noe som helst. Det er derfor man med vitenskap forsøker alt man kan å finne ut av hva det er, om det i det hele tatt er noe.Bare det fakta at man ikke har den ringeste peiling på hva "svart materie" er - noe vitenskapen har beregnet er minst 80% av det som finnes i kosmos / universet / rommet .
Man kan ikke se det, man kan ikke måle det, man kan heller ikke beskrive det.
Det eneste man kan - er å se resultatet av at det faktisk er tilstedeværende.
Men en slik holdning er fryktelig begrensende. Mye av det som påstås innen "det paranormale" kan og blir funnet ut av. Det er bare veldig mange som ikke ønsker å vedkjenne seg dette - på samme måte som kreasjonistene i USA fortsetter å male videre på sin pseudovitenskap i et desperat forsøk på å fremme troen sin.slik tror jeg det er med det paranormale og, man får ikke sett hva det er,ikke kan det bevises, man kan bare erfare det selv...
