Universet & dets hemmeligheter ⇒ Reality is an illusion.

[Timetravel_0]

Ok. Hva er jordas tid?

[PuppetMaster]

Ok. Hva er jordas tid?

Sjekk klokka di.

[Timetravel_0]

Ja, hva forteller egentlig klokka mi?

[PuppetMaster]

Ja, hva forteller egentlig klokka mi?

Den forteller deg, at tiden din renner ut, og at du skal DØ!

[Timetravel_0]

Jeg var helt sikker på at den fortalte om bevegelse av objekter ifh. til hverandre.

[ludoburgero]

"Klokka tikker, tiden går, det er slutt på dagen vår."

I denne barnevisa fortelles det ganske kort og konsist at vi alle skal dø en dag.
Samtidig forteller den at klokka tikker, altså lager lyd. Dette kommer av at viserne går mot høyre (det ble faktisk bestemt at de skulle gå denne vei for noen hundre år siden).
Disse beveger seg pga. urverket. Nå om dagen er mange klokker digitale, da tikker ikke klokka nødvendigvis. Ikke pga. det mekaniske ihvertfall. Videre i denne låta sies det at tiden går.
Tiden er visstnok lineær, skal vi tro det samme som barn går rundt og blir indoktrinert med.

Men barn tror på nissen også, så jeg er ikke helt sikker på om det stemmer at tiden går.
"Det er slutt på dagen vår" er en fin metafor for å si at det kommer en dommedag, eventuelt på individuelt plan at vi skal dø en dag. Man kan spørre seg selv om det er pga. denne sangen at det er så mange dommedagsprofetier den dag idag. Er det barna våre sin feil?

[Appelsin]

Det en person opplever – oppleves virkelig av den personen som opplever det. Jeg synes at det derfor vil være respektløst og uklokt dersom noen nekter for hva en annen person opplever. Hvilken meninger og tolkninger en tilegner det en opplever, blir derimot subjektive oppfatninger som folk i høgste grad kan være uenige om. Jeg tror kanskje at det er lett for at disse subjektive oppfatningene ofte blir selvoppfyllene profetier (de blir ”sanne” for en selv), siden en hele tiden automatisk søker og finner bekreftelse på det en tror på.

Vi har en objektiv verden med fakta (som f.eks jeg er et menneske, jorden er rund osv) og en subjektiv indre verden (jeg har opplevd å være sanndrømt osv). Men hvor går grensen mellom det som folk flest oppfatter som fakta (objektiv) og de subjektive opplevelsene? Dette er noe jeg ikke blir klok på. For noen subjektive opplevelser er av egen erfaring høgst virkelige, dvs like virkelig som jeg opplever stolen jeg sitter på. Samtidig vil jeg påstå at det er direkte usunt å tro på at f.eks alle hallusinasjoner og alle stemmer en hører i hodet er virkelig.

Hva den ultimate sannheten egentlig er, er kanskje det vi lever ut hele tiden? Er den selve eksistensen? Ingen vil vel kunne ha monopol på virkeligheten. Ikke en engang vitenskapen. Selv den er i stadig endring med tanke på hvordan virkeligheten egentlig fungerer.