Enig med deg her, tror ingen av oss som lever på denne siden, kan påstå å vite hvordan det er på den andre siden. Selvom mange prøver, har sett noe litteratur om det, men ikke funnet noe som kjennes riktig ut for meg... Jeg er overbevist om at vi alle har hatt flere liv, og vært på den andre siden i mellom, men at minnene har blitt sperret når vi er her. Selvom minner fra tidligere liv nok skinner igjennom av og til :mozilla_smile:ludoburgero skrev:Nei, det er jammen ikke rart at det oppstår tanker i forbindelse med døden i det hele tatt.
Det er tross alt ingen av oss som kan si hvordan det er, fordi vi ikke har dødd selv.
Nær-døden-opplevelse kan også fravike fra det å være død for alltid, så det er heller ikke noe man kan basere sin antagelse om selve døden i sin helhet på.
"Jo, jeg har vært på den andre siden". Nei, kanskje du fikk et innblikk i reisen og prosessen over dit, men du har slettes ikke vært der sammen med alle de andre som er der på samme måte, fordi du kom jo tilbake hit for å fortelle oss det. Sånn ellers synes jeg nesten det er bedre å feire de døde enn å sørge over dem. Sorg må man også tillate seg, men hadde det ikke vært fint om vi var så glad i oss selv og det vi hadde gjort for et annet menneske før det døde, slik at vi kunne gi slipp på det med en gang og heller bare reflektere og mimre over det gode som var?
Jo, det tror jeg.
Når noen først er død, så er det for sent med "alt jeg ikke fikk gjort", så da er det jo ingen vits i å dvele ved det... Nei, man skulle vært flinkere til å leve som om hver dag var den siste, for det kan det jo også faktisk være.