Hjemsøkt, Gjenferd & Ånder ⇒ Til alle dere som har kontakt med avdøde

[zind]

Jeg leste nettopp en annen tråd på forumet her, hvor lillemy83 stilte et spørsmål jeg også har lurt på mange ganger selv. Jeg siterer henne på dette håper det er noen som kan komme med noen svar til oss;

Du som kan se "spøkelser" ol,kan ikke du da også "snakke" med dem?
Jeg har jo lurt litt på : Hvordan det er på den andre siden,samt hvordan det er å dø.

Mye snakk om kontakt med ånder og det å sende de over på andre siden, men svært lite om hva disse åndene kan kommunisere til oss om hvor de befinner seg nå. Hvis de kan kontaktes så sitter de jo med fasit på noe vi alle vil ha svar på... Det virker som om mediumer har forskjellig oppfatning av åndeverdenen, men det er få som snakker noe særlig om det, annet enn i ord som egentlig ikke sier så mye...

Er det noen som jobber med slikt her inne (eller kjenner noen) som kan gi et lite innblikk i hvordan dere oppfatter åndeverdenen?

[Grevinne]

Tja, godt spørsmål egentlig.... Har lest noen forskjellige bøker om døden og livet på den andre siden, men ingen mener det samme... En bok sier at du møter det du selv tror du vil, på den andre siden. Det eneste som går igjen, er at man møter sine kjære i dødsøyeblikket.
Håper noen kommer med flere innspill her :mozilla_smile:

[Roy A]

Jeg har nok ikke noe svar her, men gleder meg veldig til å se hva andre kan mene om saken!

Sjekk gjerne ut min blogg på:
http://lfstockholm.blogspot.com

[?]

To know the road ahead, ask those coming back.

[lillemy83]

Fint noen tenker på det samme som meg her inne.

Jeg jobber med eldre mennesker til daglig og kommer stadig i kontakt med eldre som er døende,hadde vært fint å kunne si til dem et eller anna som gjør dem mindre redde for å dø(hvis dem gjør det). Uansett noen trøstende ord om at stedet dem kommer til er et trygt sted.

Mange tanker....

[Grevinne]

Fint noen tenker på det samme som meg her inne.

Jeg jobber med eldre mennesker til daglig og kommer stadig i kontakt med eldre som er døende,hadde vært fint å kunne si til dem et eller anna som gjør dem mindre redde for å dø(hvis dem gjør det). Uansett noen trøstende ord om at stedet dem kommer til er et trygt sted.

Mange tanker....

Det er også det min hverdag består i , som sykepleier på sykehjem. Vi kan lytte, prøve å berolige og være tilstede, men vi har ikke lov til å "påtvinge" noen vår tro... Så slik sett er det ikke så mye vi evt kan bidra med, de må få lov til å dø med den troen de har, dersom de ikke spør rett ut hva vi mener og tror.. Men en dame kom tilbake for å si ifra at det er et liv etterpå da :mozilla_smile:

[Catalina]

Jeg har blitt kontaktet av et familiemedlem noen ganger. Jeg har riktignok aldri spurt hvordan det er, men personen det gjelder har en helt annen ro over seg nå enn da han var på jorden. Det kunne jeg både se og føle. Kjente bare godhet. Så regner med det ikke er så gale å dø Tror jeg skal spørre han om han dukker opp igjen :mozilla_laughing:

[kevenandre]

Hviss du søker på life after death på youtube, vil du finne mange filmer om folk som har dødd og komt tilbake igjen. Dei fortel om eit kvitt lys som kjem og dei føler seg luklege. Mange av dei treff også sine avdøde vener eller foreldre og dei snakkar i lag. Men forskerane har i over lang tid stridas med om at det fins noko liv etter døden. Dei meiner at fordi hjertet har stoppa, så er det framleis nokre celler i hjernen som lever, Ellers hadde det jo vært umogleg å få liv i folk att.

[Grevinne]

Hviss du søker på life after death på youtube, vil du finne mange filmer om folk som har dødd og komt tilbake igjen. Dei fortel om eit kvitt lys som kjem og dei føler seg luklege. Mange av dei treff også sine avdøde vener eller foreldre og dei snakkar i lag. Men forskerane har i over lang tid stridas med om at det fins noko liv etter døden. Dei meiner at fordi hjertet har stoppa, så er det framleis nokre celler i hjernen som lever, Ellers hadde det jo vært umogleg å få liv i folk att.

Ja det er mange historier om de som har vært døde og så har kommet tilbake. Men siden de ikke var "døde" så altfor lenge, rakk de vel aldri å finne ut nok om hvordan det er på den andre siden? De kom vel ikke lengre enn såvidt innenfor , før de måtte tilbake...

[flex]

Jeg vil anbefale å lese en bok som heter "Den dagen jeg døde". En veldig fin bok, der forskjellige mennesker (bl.a den norske komikeren Jon Schau) forteller om sine nær døden-opplevelser. Mange av opplevelsene er skremmende like.

[BA.]

Hviss du søker på life after death på youtube, vil du finne mange filmer om folk som har dødd og komt tilbake igjen. Dei fortel om eit kvitt lys som kjem og dei føler seg luklege. Mange av dei treff også sine avdøde vener eller foreldre og dei snakkar i lag. Men forskerane har i over lang tid stridas med om at det fins noko liv etter døden. Dei meiner at fordi hjertet har stoppa, så er det framleis nokre celler i hjernen som lever, Ellers hadde det jo vært umogleg å få liv i folk att.

Dette er nok riktig.

Mange kan fortelle ganske like historier om sine "nær døden-opplevelser". Det er jo de samme reaksjoner som foregår og opplevelsene blir da også i stor grad like.

Husk at vi snakker om nær døden, ikke etter døden. Som kevenandre sier, er du død, begynner kroppen å råtne, og gjenoppliving er umulig. Det er gjerne når hjertet er stoppet og hjernen er mer eller mindre uvirksom at nær-døden-opplevelsene kommer.

Under prosessen ved tap av bevissthet er f.eks. oppfattelsen av lyd noe av det siste som forsvinner. Derfor kan mange fortelle at de hører hva som skjer rundt dem. Når synet forsvinner, ser det ut til at det forsvinner fra sentrum og utover, slik at det blir en hvit prikk i sentrum, som brer seg utover, slik at man vil oppfatte det som man er i et mørkt område og en lysåpning nærmer seg. Eller slik det blir beskrevet, i en mørk tunnell med kraftig lys i enden.

Vitenskapen har ikke noe formening om liv etter døden, men det er stor enighet om at det ikke finnes gode indikasjoner for noe etterliv. Derfor er det arbitrært (ingen grunn til å vurdere ideen) å tro på noe etterliv.

[6sansen]

Jeg tror på livet FØR døden jeg

[zind]

Takk for svar! selv om jeg ikke har fått de saftige detaljene jeg håpet på

Takk for tips, men jeg har lest mye om ndo og uko, uten at jeg føler det gir noe svar på hvordan den andre siden er, kun antydninger til at kanskje man går inn i et lys (mange opplever kun at det blir svart, noen har negative opplevelser osv. Men jeg er enig i at det finnes noen historier som er kjempespennende!). Har pløyet gjennom bøker, artikler og til og med en god dose youtube, men det er lite informasjon å finne rett og slett Bortsett fra dette lyset som mange snakker om, så er vel Newton sine bøker (sjelereiser) om livet mellom livene det eneste jeg har lest som prøver å beskrive noe i detaljer. Det er jo så mange her på forumet som er mediumer, jeg er litt overrasket av at ingen av de kunne gi oss noen saftige beskrivelser!

*dytter tråden litt opp og håper at flere vil svare*

[kaja43]

Når en har kontakt med ånder vil en ikke få noen svar på
hvordan det er på den andre siden.
De vet jo ikke det ,forde de ikke forstår at de er døde, eller
ikke vil være det, og dermed bare svever rundt uten kropp
og ellers lever de akkurat som når de levde.

Når det gjelder de som går helt over så er det mange bøker om
emnet. Grunnen til at de er ulike opplever jeg er forde de skriver
ut fra sin utviklingsvei og sin evne til å forstå.
Vi vil aldri få en opplevelse av hvordan det er som går på tvers
av hva vi er i stand til å forstå eller godta.

Om vi godtar at vi er på en utviklingsvei så vil vi også være
det når vi ikke er inkarnert og dermed vil hvordan vi har det på
de andre siden variere.
Mange vil nok møte noen som viser seg som avdøde slektninger
i det de går inn i tunnellen, forde det vil få dem til å bli trygge
og tørre å gå over.
Mens de som er kommet lenger ikke vil ha behov for det og går over
selv eller møter de de kjenner der inne, som sine lærere og gruppe.

En god bok for å få ett lite, men enkelt forklart bilde er sjelereiser
av Michael Newton. Han har studert dette og fått innblikk i ett par/tre
veier etter hvem en er og hvilken utviklingslinje en går.

Jeg mistet en nær venn i selvmord for noen år siden og fikk
lov å følge de ulike fasene han gjenomgikk de to første ukene.
Det ga meg noen svar, og ett av svarene er at dette ikke er helt likt
for alle, men at det er noen faser som er temmelig samsvarene.

Tunnelen må vi gå, forde det er porten mellom dimensjonene.
Healingrommene er likt for alle, men hvor mye og hvilke avhenger av
hvor syke vi har vært og hvor mye negative følelser og tanker vi har
holdt på. Reflekjonen over livet som er levd sammen med Guide og noen
ganger solengelen er også likt for alle. Men hvordan det skjer avhenger
noe av hvor vi er i utviklingen.
Vi kommer også alle tilbake til vår gruppe.
Men etter dette er det så ulikt at det tar for lang tid å skrive om her.

[Roy A]

Jeg tror på livet FØR døden jeg

jeg tror også det kan være et vinnende konsept (i det korte løpet) :mozilla_wink:

sjekk gjerne ut bloggen min:
http://www.lfstockholm.blogspot.com