Hjemsøkt, Gjenferd & Ånder ⇒ Spørsmål om Nes kirkeruiner

[sweetgirlie]

Jeg har vært på N.K en gang, og der var det to menn som påsto at de var åndeutdrivere. De sto og snakket i rundt 1 time om historien til kirka, og om de forskjellige åndene som hjemsøkte der. De sa også at kvinner var spesielt utsatt for klebeånder, og at de frarådet kvinner som ønsket å bli gravide/var gravide, til å besøke kirka...

Er det noen som kan verifisere dette? Eventuelt vet hvem disse to mennene er?

[Konto avsluttet]

2 store idioter mest sannsynnelig.

[sweetgirlie]

Nja, det virket som om de hadde veldig mye peiling. Vi var en gruppe med 10 mennesker som samlet oss rundt de til slutt. Og så hadde de med seg sånne "pinner" (energipinner som er formet som L'er) og skulle utdrive dårlige ånder.

[Amfelia]

De kan være hvem som helst,
Nes Kirkeruiner er mye besøkt.

[sweetgirlie]

hehe, ja. Men bare lurer på om andre har møtt på de, og så er jeg såååå nysjerrig på om det de fortalte var sant!

[Konto avsluttet]

Nei, tviler sterkt.

[Jonette<3]

enig med sol@angelica, hørtes ikke veldig sant ut.

[Jsh]

Hei

Hvordan så de to mennene ut?
Har møtt åndeutdrivere der jeg å.

[BA.]

Hvem som helst kan jo kalle seg åndeutdrivere. Det behøver ikke bety noe som helst, og blant dem som tror på slike ånder og spøkelser finnes det alle kategorier av troende også. Noen tror sikkert at åndene kan feste seg i ufødte, (100% uskyldige) barn, og dermed forfølge gravide kvinner også. Ingen tro er nødvendigvis dummere enn en annen irrasjonell tro. Det kommer helt an på hvordan man har kommet fram til troen.

[sweetgirlie]

Jeg kan vel egentlig dele historien fra den kvelden jeg var på Nes, sammen med dere. Jeg skrev dette innlegget etter jeg kom hjem fra Nes, og har rotet det frem fra nettdagboken min. På den tiden hadde jeg det helt jævlig! Dårlig økonomi som gjorde at jeg spiste annen hver dag, helsa var på bærtur, selvtilliten på nedtur, og ryggen et kapittel i seg selv (ryggskade fra en rideulykke).

"På fredag visste vi ikke helt hva vi skulle finne på, så jeg fikk den fantastiske idèn å dra til Nes kirkeruiner. (Bare å skrive det gir meg grøssninger). For dere som ikke har hørt om det så er det en krikeruin som jevnlig blir tatt i bruk til litt av hvert. Bla konserter (Bjørn Eidsvåg), bryllup, innvielser i Vigrid +++ Det sises at det skjer mye skummelt der på natten, så jeg fikk med meg Remi og en som heter Stian + søster og hennes venner opp dit for å finne ut mer. Søs har vært der før og har opplevd mye skummelt.

Vi kommer oss opp dit og er utstyrt med lommelykt og videokamera. Jeg merket en forferdelig uhyggelig stemning allerede da vi kjørte på veien (ca 1 km) opp mot kirken. Men jeg var ikke skremt, bare kjente masse adrenalin. Vi var ca ti stykker som var der. Mannen til søs, et kjærestepar, kompis av søs, vennine av søs og mannen til søs, plus meg, remi og stian og søs. Vi gikk rundt kirken for å komme på baksiden. Da så vi alle gravene. Var ingenting som skjedde. Så gikk vi inn i kirken (den har forresten ikke tak) og ble møtt av noen menn som skrek "mohaaaa" eller noe. Det skulle liksom hørtes skummelt ut. Så stakk søstera mi, og jeg stakk etter. (skvetter når andre skvetter, løper når andre løper) Men vi gikk inn igjen og ble møtt av tre menn som kalte seg for åndeutdrivere (slike som er på åndenes makt). De kom dit jevnlig "for å finne ro". Jeg tenkte mitt om at det kanskje var tull og tok ikke alt de sa helt alvorlig, ikke før ting begynte å skje! De fortalte om hendelser i kirken, historien dens, og gjenferdene som gikk igjen. Han ene (hovedmannen) fortalte om en tidligere prest som voldtok datteren sin og ble tatt av kona/moren under akten. Han ble så sint at han hogg dem ihjel og gjemte de parterte delene rundt om i kirken. På denne måten sørget han for i ettertid at alle jentene som kom inn i kirken, forlot den med en såkalt "klebeånd" (en ånd som gjør at du blir syk og forfølges av ulykke). Vi sto i en halvsirkel rundt disse mennene som satt på en benk. Det var ca sånn vi sto:

1 2 3 4 5 6 7 8

(9 og 10, altså to andre satt på en benk bak)

han sa at en ånd sto blant oss som kanskje het Thorbjørn, som fortalte at han kunne kjenne sterk energi blant menneskene 5 og 7. Sansynligvis en gutt som hadde gått gjennom mye vondt i det siste, og vedkommende hadde bare å komme frem og si ifra. Ingen sto frem, men jeg følte meg litt truffet, selv om jeg sto som nummer 2. Remi (nummer 1) hadde nå begynt å fryse, og jeg begynte å varme han. Så snakke vi litt mer og jeg snudde meg mot Remi etter ca 15 min og spurte om han hadde det bra. Han sa at han frøs, så sa jeg et eller annet teit, samtidig som jeg var litt obs på det som skjedde i bakgrunnen. Så hører jeg rett og slett fra denne mannen "hvit jakke, mye energi, spesiell altså" så sblir han borte.... Så går det opp for meg at "hei, jeg er jo den eneste i hvis jakke" Så freaket jeg litt og gikk litt rundt og spøkte med å si at jeg var ond, men Stian trøstet med å si at jeg ikke var ond, bare energien rundt meg. Han kom tilbake med to jernpinner og fortalte oss at de kunne fortelle hvor åndene var hen. Han bekynte med venninen til søs og fortalte at det var en på hennes venstre side, som han fikk fjernet. Så var det en på søs, som han også fikk fjernet. En annen jente som sto der hadde ingenting, så så han på meg og sa "du er litt spesiell" og så begynte han... jeg hadde en på høyre side, en på venstre og en bak... TRE ånder... så forteller han at han hadde fjernet dem (mens han fjernet dem kunne jeg kjenne at hele kroppen lettet fra bakken, selv om den ikke gjorde det), så presterte han med å si at jeg gikk rundt som en vandrende nestenulykke WTF!! Han forklarte at en tante hadde gått ned en trapp og han fikk akkurat samme følelse rett før hun falt og brakk noen bein. Han spurte om jeg hadde vært i noen ulykker i det siste, og jeg svarte nei. Så spurte jeg om det var så smart å kjøre fra oslo til bergen, og han svarte med å si at siden åndene nå var borte, kunne jeg ta det med ro. Så sier han at det var jeg som hadde gått rundt med så sterk energi. Den var så sterk at den hadde "flytet" bort over på de andre (rart mennesker er redde for meg kanskje) men nå skulle jeg ta det med ro. Han spurte om jeg hadde drevet med spiritisme, og jeg svarte ja. Så sa han at det var sansynligvis derfor jeg har hatt masse smerter i det siste. Så nå skulle det gå over. Og her er poenget mitt: Jeg har ikke kjent dårlig selvtillit siden den kvelden, og har kunnet se i speilet uten å freake helt ut. Når jeg også tenker tilbake så begynte min ulykke i sommeren 1999. Det har skjedd mye dritt siden da, og det var første gangen jeg prøvde spiritisme. Så note to self and others

IKKE KØDD MED SPIRITISME

Så var det sagt!"

Dere har sikkert noen spørsmål til historien, så da er det bare å spørre. Når jeg leser tilbake på historien virker det hele tvilsomt, men når jeg tenker på det at ryggsmertene mine forsvant, selvtillitten gikk til topps og økonomien ble betraktelig mye bedre, bare en uke etter episoden, så tenker jeg at det må ha noe sammenheng med hva som skjedde den kvelden. Kanskje det bare var undebevisstheten min som trengte en dytt, kanskje jeg faktisk ble frisk, og kanskje var det ikke så mye bullshit i disse to menna allikevel, det kommer jeg aldri til å vite.

[Jsh]

hei

Jeg spurte sweetgirlie på priv meld om hvordan de folkene så ut, og
fikk bekreftet at det var de samme personene jeg støttet på tidligere. Den gangen var vi 4 personer som kan bekrefte at de personene eksisterer. Han ene av de er et medium og var med på 6 sans for en stund tilbake. Vi møtte de sommeren 2008

[sweetgirlie]

Litt greit å vite hva man skal og ikke skal stole på. Greit, det kan fremdeles være to folk med meget god fantasi, men det var så mye ting som skjedde etterpå som gjør at jeg føler det ikke kan ha med tilfeldigheter å gjøre!

[Kenn]

Enig med BA