Magi og Okkult Praksis ⇒ Dualismens natur

[ludoburgero]

Hva er det nærmeste man kommer perfekt akkurat når det gjelder disse tingene i et forhold?

-Felles venner
-Egne og separate venner
-Åpen tone og ingen hemninger i dialogen
-Forståelse for hverandre
-Alenetid når det trenges
-Romanse, dedikasjon ovenfor hverandre
-En kjapp en
-Langvarige hete netter og timevis med elskov
-Pliktfordeling og felles ansvar
-Egne, separate ansvarsområder og territorier

Eller, vet da faen. Jeg tror ihvertfall dette er mine personlige ønsker og delvis erfaringer.
Legge litt til, trekke litt fra, men stort sett vil jeg helst bare vite at jeg elsker og blir elsket, og alt imellom får sin sjarm uansett. For det finnes ingen oppskrift, ettersom alle er mennesker med hver sine behov. Uansett er det greit å kunne forholde seg til dualitetene, motsetningene, og skjønne at den andre kan mene noe helt annet. Det krever en viss åpenhet, og gjensidig respekt er en god ledetråd i mellommenneskelige relasjoner.

Et forhold er både det fineste og kanskje det vanskeligste i livet, tror jeg.
Og det er det som gjør det så spennende. Kjærligheten er underlig...

[Moonstone]

Et forhold er både det fineste og kanskje det vanskeligste i livet, tror jeg.
Og det er det som gjør det så spennende. Kjærligheten er underlig...

Ja..men jeg begrepet "kjærlighet" også er misforstått og oppskrytt.
Man har den klassiske betydningen, som alle liksom MÅ tro.
Men dette begrepet og følelsen av kjærlighet, er veldig individuelt.
Det er ikke en følelse som er "skrevet i stein"

[Timetravel_0]

Selv finner jeg mye glede i ren og skjær ondskap. Jeg føler ikke noe behov for noen balanse eller veksling mellom ytterpunkter. Jo ondere jeg klarer å være, jo bedre har jeg det.

[Moonstone]

Selv finner jeg mye glede i ren og skjær ondskap. Jeg føler ikke noe behov for noen balanse eller veksling mellom ytterpunkter. Jo ondere jeg klarer å være, jo bedre har jeg det.

Hehe..ja bra for deg Men uten "Godhet" ville du ikke hatt "Ondskap", så takk "Godhet" for at
det eksisterer som et kosept om ikke anet

[Timetravel_0]

Ok. Jeg mener at jeg liker at andre mennesker er lei seg. For min del kunne det god være den eneste sinnstemningen som finnes. Det er ikke sånn at det må være mørke for at jeg skal kunne like lyset. Eller at jeg trenger døden for å nyte livet. Livet og lyset hadde vært helt flott alene.

[Moonstone]

Ok. Jeg mener at jeg liker at andre mennesker er lei seg. For min del kunne det god være den eneste sinnstemningen som finnes. Det er ikke sånn at det må være mørke for at jeg skal kunne like lyset. Eller at jeg trenger døden for å nyte livet. Livet og lyset hadde vært helt flott alene.

Da har du virkelig ikke forstått dualisme-prinsippet Time Travel.
Men du kan mene hva du vil for det

[Timetravel_0]

Kan prøve å forklare meg dualisme-prinsippet?

[sandalfon]

min oppfattning av dualisme er å bevare balansen, og jeg tror det beste for meg er å blir å prøve å leve et balansert liv,, dvs, droppe ytterpunktene i den grad jeg kan forhindre at det rammer meg,

[Moonstone]

Kan prøve å forklare meg dualisme-prinsippet?

Trenger jeg og forklare mer enn jeg gjorde i innledningen til tråden?

[sandalfon]

skulle ikke tro det

[Timetravel_0]

Kan prøve å forklare meg dualisme-prinsippet?

Trenger jeg og forklare mer enn jeg gjorde i innledningen til tråden?

Javisst trenger du det.
Jeg har lest innledningen. Jeg har skrevet utifra hvordan jeg har forstått innledning og dine øvrige innlegg. Du sier at jeg har misforstått.

[Moonstone]

Kan prøve å forklare meg dualisme-prinsippet?

Trenger jeg og forklare mer enn jeg gjorde i innledningen til tråden?

Javisst trenger du det.
Jeg har lest innledningen. Jeg har skrevet utifra hvordan jeg har forstått innledning og dine øvrige innlegg. Du sier at jeg har misforstått.

Det kan virke som om du har misforstått om du tror at en kan KUN erfare "opp" om man ikke har
"ned" å sammeligne "opp" imot.
Det går fint an at en LIKER BEST å være for eksempel "sint" en god stund, og erfare den sinnsstemningen.
MEN..Om man er det HELE tiden..hvordan vet man at man er "sint" til slutt da?

Eller hvis det bare fantes menn, hvordan kunne du "vite" hva en mann var uten at det værtfall var EN kvinne der, som mennene kunne se på og si: "hmm, sånn er ikke jeg."

Det blir først når man er i nærheten av DET MOTSATTE at man har noe å sammenligne "sint" med.
Det holder bare å ha en samtale med, eller observere en "glad" person, så har man noen å sammenligne "sint" med.
Det vil gi tanker som: "hmm, hva faen var det med hu der a?" "Jeg er jo IKKE sånn i det hele tatt!"
Så UTEN motsetninger kan man rett og slett IKKE vite og ERFARE hvem man er i det gitte tidspunkt. Derfor setningen:

Med frahværet av det du IKKE er, er det du er IKKE.

Dette er en forbløffende oppdagelse. Når en blir bevisst på det, så kan en BRUKE dualistisk tankegang og fysiske forskjelligheter bevisst,etter ønske om hva en ønsker å erfare neste gang.
OG for å vite hvem, hva, hvor en er til ettvert tidspunkt.
Bruk dualismen som et verktøy.
Det er IKKE mulig og KUN bruke "svart" i lengden, uten og være innom "hvit" gjennom hele livet.
It cant be done..Men for all del:
Prøv

[ludoburgero]

Egentlig er dualisme et ganske selvforklarende og selvsagt begrep,
og det blir nesten litt dualistisk av oss å ta begrepet for oss og analysere hva det er for noe...

[?]

jeg fatter ikke en pinn av hva dere snakker om i det hele tatt, eller kanskje dere ikke har fattet det, men snakk om dualitet i den sammenhengen som dere kanskje vil fremme handler ikke om motsetningenes verden, med yin og yan, eller sinna eller blid, men dualisme handler om man går ut fra at alt er et eller at det virkelig er adskilt fra hverandre.

så kan man være fristet til å be dere forklare motsatsen til dualismen deres.

[Moonstone]

jeg fatter ikke en pinn av hva dere snakker om i det hele tatt, eller kanskje dere ikke har fattet det, men snakk om dualitet i den sammenhengen som dere kanskje vil fremme handler ikke om motsetningenes verden, med yin og yan, eller sinna eller blid, men dualisme handler om man går ut fra at alt er et eller at det virkelig er adskilt fra hverandre.

så kan man være fristet til å be dere forklare motsatsen til dualismen deres.

Hehe..er noen ganger vanskelig å beskrive ideer og tanker i ord
Motsatsen til dualisme er vel enhet.
Om det finnes en ABSOLUTT enhet er jeg faktisk usikker på.
Myten sier at det eksisterte en gang..Singularitet..da alt var komprimert.