Magi og Okkult Praksis ⇒ Dualismens natur

[Moonstone]

Hvis vi tar utgangspunkt i Platonismen:

Den Greske filosofen Platon, som var elev av Sokrates, hadde noen intressante ideer når det gjelder den fysiske sfære som har satt dype spor i Antikkens tenkning like frem til idag.
Man kan se ettervirkninger av denne ene ideen i bla Kristendom.

Ideen går ut på at det som vi kan se og erfare med våre sanser vil forgå ,og ikke har en reel eksistens. Han mente at ingenting vi kan sanse er sant, men at det betydningsfulle lå i en anen dimensjon, i selve oppbygningen av det fysiske. Altså på et energi-plan eller ideenes verden, som han kalte det.

Ideen som jeg skal legge frem bygger litt på dette:

Her i den 3 dimensjonale sfære kan alle ideene faktisk erfares, gjennom sanser.
Hvis vi ser på hva kroppen vår faksisk er, så er vi en "sanse-maskin", som kan forflytte seg innen for tid og rom i 3D.
Men hvorfor egentlig? Har dette en funksjon? En mening?
Tenk: I ideenes verden, som er ikkefysisk, kan ideene erfares? Hvis de ikke har noen faktisk form? Er det det som den fysiske motparten er til for? For å erfare alle ideene gjennom sanser? Er den varm? er den kald? er det opp? Er det ned?
Dualismen gir oss maaange utallige muligheter til å erfare det som er i livet.

Kanskje konklusjonen er:
Vi er den delen av livet, som erfarer livet, for å så gi det en mening, om det har noen i det hele tatt?
Jeg tror at universet er nøytralt: Ting skjer som følge av noe anet, kjedereaksjoner, MEN, har det en mening? Det, tror jeg er opp til oss å gi det..ellers har det ingen.
Og meninger varierer så mangt som vi er folk.
Å finne EN MENING med livet er umulig.
Å finne dets FUNKSJON, er noe anet..

Noen om dette?

[jon blund]

Å finne EN MENING med livet er umulig.
Å finne dets FUNKSJON, er noe anet..

Noen om dette?

Tror ikke det er så mye forskjell mellom disse to, funksjon og mening. Straks du finner en funksjon har det også en mening.

Det jeg forholder meg til som den fysiske virkelighetens funksjon er karma og reinkarnasjon. Den fysiske virkeligheten er den groveste, tetteste og mest konkrete virkeligheten. Det vi opplever her er basert på karmisk utabeidelse og praktisk undervisning. Her er det vanskelig å tenke seg til løsninger eller fortrenge. Det hjelper ikke stort å filosofere eller lese teoretiske bøker heller. Karmaen slår rett inn over deg uansett. Eneste løsning er å se ditt eget liv i øynene og deal with it. Enten så lærer du det du skal og kommer deg videre, ellers så må du bare gjøre det igjen. Veldig konkret og praktisk.

[Moonstone]

Jeg er enig om at mye av funksjonen til den fysiske virkelighet er basert på Karma og reinkarnasjons loven.

Men vi må ikke glemme at det også skapes et sted hvor man faktisk kan erfare livet selv, gjennom dualismen.
Filosofisk sett så kan vel disse tre faktorene sies er de tre hoved funksjonene.

Men MENING? Har det som skjer her er mening selvom vi kan tenke ut en funksjon?
Bare vi som "livserfarere" kan skue på det, reflektere på det, å gi det mening..

[jon blund]

Bare vi som "livserfarere" kan skue på det, reflektere på det, å gi det mening..

Ja, helt enig! Hva vi legger i det blir veldig subjektivt. Og det henger jo også ihop med konseptet rundt karma

[Moonstone]

Yin-Yang konsepet har jo blir ganske utbredt, man ser symbolet nesten overalt for tida.
Men jeg tror det er en del misforståelser og myter rundt dette konseptet også,
blitt nesten litt dogmatisk.

Det som folk pleier å svare meg er "Det gode og det Onde."
MEN, dette tror jeg har blitt tilegnet av misforståelse og uvitenhet.
Sånn jeg ser det så er IKKE "ondt" og "godt" noen grunnleggende "kraft" i universet.
Det er menneskeskapte konsepter basert på religion og tidlig livsforståelse.
I dag kan vi ikke si at oe er grunnleggende ONDT eller grunnleggende GODT,
for dette er avhengig av beskueren,og beskuerens verdensbilde og etiske regler.
Så om en ting er ondt eller godt avhenger faktisk ikke av HVA du gjør, men faktisk HVOR
man gjør det.
Et eksempel:

Hvis man velger å brenne kroppen sin til aske, legge den i urne, og grave den ned,
er her i Vesten akseptert og godtatt. Ingen tenker noe mer på det.
Men hvis man gjør det samme i Muslim-land, vil de umiddelbart si at det er STOR SYND.
For i Islam så er man overbevist om at kroppen må være intakt for at man skal bli "rykket opp"
til Himmelen i etterlivet.

Et anet kan være at Buddister velger å la kroppen til avdøde bli satt ut i ødemarka for å bli spist
av dyr, for å komme tilbake til naturen. For dem er dette helt naturlig.
Men hadde vi gjort det her? Nope, da hadde vi vel blitt fengsla.

Så vi kan se at "Riktig" og "galt" konseptet IKKE er forankret i Universet fra før av, men kun menneskelige konsepter.
Den virkelige dualismen, for meg er for eksempel:

Maskulinitet/Femininitet
Kaos/Orden
Fast/Løs
Kaldt/Varmt
Lys/Mørke

Dette er fundamenter i dualismen, kommet sammen av livet selv, lenge før vi menesker oppstod
her, og begynte å lage våre egne "konsepter" basert på "tro" om livet.
Illusjoner er greit, så lenge de er positive.
Det er bare å se rundt seg på naturen, og kjenne på livet, så vil vi kjenne på dualismen gjennom
sanser og forståelse.

Og hadde ikke dualismen vært et grunnleggende prinsipp i det fysiske univers, så hadde det vært omtrent umulig for oss å egentlig erfart NOE i det hele tatt.
Så motpoler har en funksjon her, for oss.

Mange vil nok si: for at vi skal lære.
Men jeg vil si: For ERFARING.

[ludoburgero]

Kort og greit kan det sies at det å benytte seg av dualismen gir et mer balansert og dermed også nyansert syn på ting. Ulempen er at man blir lite beslutningssterk av å "fokusere helhetlig".

Synes uansett at det er viktige poeng du tar opp her.

[Moonstone]

Kort og greit kan det sies at det å benytte seg av dualismen gir et mer balansert og dermed også nyansert syn på ting. Ulempen er at man blir lite beslutningssterk av å "fokusere helhetlig".

Synes uansett at det er viktige poeng du tar opp her.

Utdyp gjærne det du mener med lite beslutnings-sterk Ludo

[?]

jeg finner en del grunnelggende feil i disse inleggene, og det kan jo være en utfordring om man kan ta tak i det selv, så hansken er kastet.

[Moonstone]

jeg finner en del grunnelggende feil i disse inleggene, og det kan jo være en utfordring om man kan ta tak i det selv, så hansken er kastet.

Og feilen er?

[ludoburgero]

Det jeg mener med at man kan være lite beslutningssterk, Moonstone, kan jeg prøve å redegjøre for. Det er at slik vi mennesker lever idag, så er det utallig mange muligheter vi er bevisste over.
Disse mulighetene (ikke alle gjerne) har kanskje alltid vært der, men etterhvert som våre horisonter blir utvidet - så blir vi også, ironisk nok, mer lukket til denne observatore tilstanden.
Ja, man kan spørre seg selv om man ikke blir litt passiv og mindre målrettet hvis man fokuserer for mye på mulighetene, istedenfor å heller benytte seg av en og annen bestemt retning.

På den annen side, hvis man er så priviligert at man klarer å se ting i et dualistisk perspektiv, og sette disse kontrastene som finnes opp mot hverandre - så er man virkelig heldig dersom man kan bruke det til å ta sine valg. For det er jo det det er snakk om. Og når alt kommer til alt, så er også det å "ikke ta et valg" et valg i seg selv.

Mulig at jeg snakker forbi meg selv her nå, og at det blir litt fjernt å si det med slik ambivalens som dette. Men det ligger mye motstridighet i det dualistiske tankesettet.
Ingen har muligheten til å være altinkluderende, og på et visst punkt vil alt stagnere eller ihvertfall rotfeste seg og danne et mønster. Det spørs litt i hvilket perspektiv man ser det, om man velger å se om noe gagner seg på sikt eller om det tjener øyeblikket.

...meeeeeen bla bla bla!

[Moonstone]

Det jeg mener med at man kan være lite beslutningssterk, Moonstone, kan jeg prøve å redegjøre for. Det er at slik vi mennesker lever idag, så er det utallig mange muligheter vi er bevisste over.
Disse mulighetene (ikke alle gjerne) har kanskje alltid vært der, men etterhvert som våre horisonter blir utvidet - så blir vi også, ironisk nok, mer lukket til denne observatore tilstanden.
Ja, man kan spørre seg selv om man ikke blir litt passiv og mindre målrettet hvis man fokuserer for mye på mulighetene, istedenfor å heller benytte seg av en og annen bestemt retning.

På den annen side, hvis man er så priviligert at man klarer å se ting i et dualistisk perspektiv, og sette disse kontrastene som finnes opp mot hverandre - så er man virkelig heldig dersom man kan bruke det til å ta sine valg. For det er jo det det er snakk om. Og når alt kommer til alt, så er også det å "ikke ta et valg" et valg i seg selv.

Mulig at jeg snakker forbi meg selv her nå, og at det blir litt fjernt å si det med slik ambivalens som dette. Men det ligger mye motstridighet i det dualistiske tankesettet.
Ingen har muligheten til å være altinkluderende, og på et visst punkt vil alt stagnere eller ihvertfall rotfeste seg og danne et mønster. Det spørs litt i hvilket perspektiv man ser det, om man velger å se om noe gagner seg på sikt eller om det tjener øyeblikket.

...meeeeeen bla bla bla!

Hehe..ble ikke bare bla bla dette da

Sånn jeg ser det så er det nyttig å kartlegge helheter og universelle prinsipper for å få
ØKT BEVISSTHET, som enkeltmennesker og som samfunn.
Da kan vi lettere forstå valg og muligheter, og ikke minst HVA SOM STYRER OSS, og hvorfor
vi velger det vi gjør, og hvorfor vi reagerer som vi gjør.
Også utvikler man mer empati med å gjøre dette også, for da er ikke scenarioet :
"Vi har rett, og DE tar feil" noe substans lenger.
Da har egentlig alle rett, sett ut i fra dems verdensbilde.
Jeg drar veldig nytte av å være bevisst på dualiteten, og bruker det aktivt for å kjenne meg selv.
Hvordan veit man at man er "maskulin" om man ikke har et "feminin"?
Hvordan kan man kjenne seg selv uten en motsetning?
Det er dette å ERFARE handler om:
Og kjenne og erfare seg selv i motsetning til noe anet.
Først da vet vi hvem vi er, når man erfarer hva en IKKE er.
Derfor digger jeg denne oversikten
Hvis man bare har OPP, og ikke NED, vet man ikke hva OPP er for noe.
Da blir det bare et ord..

[jon blund]

Det som er morsomt er jo at bare det å erkjenne dualismen som prinsipp innebærer dualisme - at noe er dualistisk og noe annet er det ikke. Å transcendere dualisme fullstendig derimot...

Slik jeg ser det handler det mer om at dualismen er fraktalsk. Når vi kommer oss ut av en dualisme, havner vi bare i en annen men dypere dualisme. F.eks. om vi oppdager at himmel og helvete ikke er viktig, blir det viktig for oss at forståelse for at himmel og helvete ikke finnes er bedre enn det å tro at himmel og helvette finnes.

Eller... æsj, forferdelig dårlig eksempel... men det jeg prøver å si er at vi alt for lett bare erstatter en dualisme med en annen. Dette er en loop som er uhyre vanskelig å komme seg ut av.

[Moonstone]

Det som er morsomt er jo at bare det å erkjenne dualismen som prinsipp innebærer dualisme - at noe er dualistisk og noe annet er det ikke. Å transcendere dualisme fullstendig derimot...

Slik jeg ser det handler det mer om at dualismen er fraktalsk. Når vi kommer oss ut av en dualisme, havner vi bare i en annen men dypere dualisme. F.eks. om vi oppdager at himmel og helvete ikke er viktig, blir det viktig for oss at forståelse for at himmel og helvete ikke finnes er bedre enn det å tro at himmel og helvette finnes.

Eller... æsj, forferdelig dårlig eksempel... men det jeg prøver å si er at vi alt for lett bare erstatter en dualisme med en annen. Dette er en loop som er uhyre vanskelig å komme seg ut av.

Eller rettere sagt:
Når man opplever og finner ut at Himmel-Helvete dualismen IKKE EKSISTERER, så vil man oppdage de som faktisk har reel virkelighet, her i den fysiske sfære.
Jeg syns det er viktig at folk forkaster den urgamle illusjone der, for den gir oss ikke mye positivt.

[jon blund]

Eller rettere sagt:
Når man opplever og finner ut at Himmel-Helvete dualismen IKKE EKSISTERER, så vil man oppdage de som faktisk har reel virkelighet, her i den fysiske sfære.
Jeg syns det er viktig at folk forkaster den urgamle illusjone der, for den gir oss ikke mye positivt.

Ja nemlig! Men hvilken ny dualisme har vi havnet i da? Den fysisk sfæra kontra ikke-fysisk? Eller reell virkelighet kontra ikke-reell?

[Moonstone]

Eller rettere sagt:
Når man opplever og finner ut at Himmel-Helvete dualismen IKKE EKSISTERER, så vil man oppdage de som faktisk har reel virkelighet, her i den fysiske sfære.
Jeg syns det er viktig at folk forkaster den urgamle illusjone der, for den gir oss ikke mye positivt.

Ja nemlig! Men hvilken ny dualisme har vi havnet i da? Den fysisk sfæra kontra ikke-fysisk? Eller reell virkelighet kontra ikke-reell?

Gode spørsmål Jon Blund
Det vrimler jo av egne små dualismer her på jorda, som vi kan observere og erfare.
Men spørsmålet er jo om det finnes en større sammenheng, som du sier.
Sånn jeg ser det så bunner det vel i Skapelse-Det skapte, altså Metafysikk-Fysikk.
Fast-løs, energi/materie. Denne ideen kom også Platon på..
Men han mente at det fysiske IKKE var virkelig, men energiverden som var "den sanne".
Jeg er litt uenig, for jeg vil si at BEGGE er nødvendig,og to sider av samme sak.
Altså så ser vi gjensidig avhengighet her, Yin-Yand konseptet på stort plan