Fakta, teori & skepsis ⇒ Tanker rundt det naturalistiske livssyn?

[paraunormal]

Naturalisme

Begrepet naturalisme brukes i mange sammenhenger, blant annet om retninger i kunst og litteratur. Her skal vi imidlertid avgrense bruken av begrepet til det som handler om synet på virkeligheten slik det kommer til uttrykk i naturalismen som filosofi, som livssyn, som etisk retning og som vitenskapsretning.

I overordnet filosofisk forstand innebærer naturalisme det motsatte av idealisme. Naturalisten hevder at det bare er naturen som fins, ikke noe annet er virkelig. Naturalismen tilbakeviser derfor tanken om at vi må dele virkeligheten i to: i materie og ånd, og for menneskenes del i kropp og sjel. Likeledes avviser den at sjelen kan virke løsrevet fra kroppen. Naturalismen er derfor uforenlig med dualisme. Mot idealismens forestilling hevder naturalismen at åndsliv, tanker, ideer – alt som ikke er materielt – springer ut fra det materielle eller fra naturen. Den anser at menneskers sjelsliv er avhengig av kroppens celler, og at det derfor ikke finnes noe som kan forklares uten ved materielle forhold. Denne motsatsen til dualisme kalles monisme (gresk mono = enhet).

Når en slik forståelse gir seg uttrykk i en overordnet forståelse av livet på jorda, dets opprinnelse og formål, og i en forståelse av menneskets karakter, kan vi tale om naturalisme som livssyn. Og blant ulike utforminger av naturalistiske livssyn finner vi også materialismen, slik den har blitt formidlet som et bestemt ateistisk livssyn for millioner av mennesker som har levd og lever i kommuniststater der dette har vært “statsreligion”. De naturalistiske livssynene har som felles kjennetegn at de forklarer alle fenomener (også kultur og sjelsliv) ut fra naturlige og materielle forhold og lovmessigheter som kan sanses og vises fram konkret. De rommer ingen plass for metafysiske fenomener eller guder.

Den naturalistiske etikken er kjennetegnet av at den forsøker å utlede moral og normer ut fra naturen selv eller ut fra det naturalister kaller “de naturlige driftene våre”, og som de mener vi må godta som nyttige, slik som sult og selvoppholdelses- og seksualdrift. Dette innebærer at
man forsøker å kalkulere seg fram til det normative, hva vi bør gjøre, ut fra det deskriptive, hvordan vi mennesker er.

Den vitenskapelige naturalismen har som grunnholdning at alt vi skal undersøke og forstå vitenskapelig, må ha som utgangspunkt at det fysiske univers i tid og rom er den eneste virkeligheten.

Naturalismen hadde sin glanstid i siste halvdel av 1800-tallet, i kjølvannet av de store politiske omveltningene i Europa og ikke minst i kjølvannet av de store vitenskapelige oppdagelsene. Men også naturalismens historie kan vanskelig trekkes opp uten å gå til en av de gamle grekerne vi allerede har nevnt før, nemlig Demokrit.

Forandring, bevegelse og mangfold

Demokrit (ca. 460-ca. 380 f.Kr.) utviklet en naturalistisk virkelighetsoppfatning når han sa at alt består av enten atomer eller tomt rom (se tidligere omtale av Demokrit). Også menneskenes kropp, og dermed til og med våre sanseorganer, består av atomer. Alt liv og alt som skjer i verden, skyldes at atomene er i forandring og bevegelse. Og det fins et mangfold av atomer. Når disse foranderlige og mangeartede atomene beveger seg og støter sammen, skaper dette årsak for alt som skjer, hevdet han. Men han frakjente ikke av den grunn oss mennesker vår fornuft. Fornuften gjør oss i stand til å erkjenne dette mangfoldet, disse bevegelsene og disse forandringene, og vi evner også å erkjenne alt det som skjer med oss selv som mennesker. Demokrit utviklet en etikk som hadde ro i sinnet som det fremste mål og middel. I ettertid kan det kanskje sies at sammenhengene mellom hans virkelighetsoppfatning, hans menneskesyn og hans etikk er vanskelig å spore. Og som vi husker, hadde han også en forestilling om eksistensen av høyerestående vesener, nemlig gudene på Olympen, selv om han hårdnakket hevdet at også de var laget av atomer.

http://etikk.net/VL.pdf

[Amfelia]

Wow, et spennende emne som jeg ikke helt blir klok på, jeg må nok få mer lærdom om dette, det er jo spennende å filosofere og tenke på alt og intet. Vi trenger nye tråder og!

[Moonstone]

Ja, jeg har lest litt Demokrit selv :mozilla_wink:
Man kan jo si det ja, at han er et ytterpunkt i motsatt retning av Platon
i antikkens filosofi.
Platon har jo de to verdner/Dualismen, og at det er tankeverden som er viktigst
og den "sanne substans" i universet.

Naturialist-bevegelsen på 1800 tallet kom jo som en reaksjon og som følge av
Charles Darwin,tror dere ikke? Også som en følge av det var den voksende Okkultismen..

[TheMartine]

Dette var nytt for meg. Jeg skjønte ikke helt hvordan naturalismen forklarer at tanker og følelser avhenger av kroppens celler =/

Hva tenker du om dette selv, para?

[problem]

Det degraderer på en måte mennesket til en slags avansert maskin. Vi bearbeider informasjon fra nervetrådene i hjernen og lager kjemiske forbindelser mellom ulike deler av den, og ut av det skaper oss en verdensoppfatning. Kort sagt. Dette er det vitenskapen tror, og det er dette man baserer seg på når man skal medisinere psykiatriske lidelser.

[TheMartine]

Ah, okei. Nå merker jeg at jeg dras i begge retninger, jeg tror jeg trenger litt betenkningstid før jeg bestemmer meg for noe.