Healing og annen alternativ medisin ⇒ Van Morrison og toner som treffer sjelen

[ludoburgero]

Hei!

Jeg kunne selvsagt gjort litt mer research selv, men grunnen til at jeg spør her er om det gjerne er noen som gjemmer seg her inne som ønsker å titte litt frem og berike meg med litt kunnskaper?

Finnes det noen av dere her på forumet som har drevet med musikkterapi eller lignende?

Det har seg slik at jeg har hørt at Van Morrison forsket mye på hvilken innvirkning de forskjellige tonene kunne ha på sjelen, og at han baserte mye av musikken han skrev og spilte på den måten at det skulle ha påvirke oss på et så dypt plan som på sjelen. Disse esoteriske idéene fascinerer meg, og derfor lurer jeg på om det gjerne er noen av dere som vet hvilke toner, akkorder, rytmer og annet som har med musikk generelt har for slags effekter på oss?
(snakker ikke om at dur gjør oss glad og moll gjør oss trist, for det er jo selvsagt)

Finnes det noen skjema? Noen dedikerte linker/nettsider?
Noen teorier eller tanker rundt dette?

Noen?
Jeg er svært interessert!

[Panda]

http://www.wmich.edu/mus-theo/courses/keys.html

Har forsket litt på dette selv da jeg gikk på musikklinja Kommer tilbake med mer om hva jeg fant ut da senere.

edit:

Av det jeg kommer på fra min "undersøkelse" var at C#moll var det de aller fleste oppfattet som den tristeste tonearten. Det de fleste kjenner som Måneskinnssonaten av Beethoven, går i C#m, og er kanskje det beste eksemplet på det.

Merkelig nok oppfattet folk E-dur som den "gladeste" tonearten. For de av dere som er musikkgeeker som meg, har dere kanskje observert at C#m er paralelltonearten til E-dur (for å si det enkelt, og på en litt annen måte: E-dur og C#m henger sammen som erteris). Det vil si at en typisk poplåt i E-dur veldig ofte vil ha en nedgang til C#m (og omvendt). Fra superhappy til supertrist, mao. Derfor synes jeg Van morrison-koblinga var litt morsom, ettersom en av hans største hits, "Brown eyed girl", går i E-dur (ifølge min hukommelse i alle fall), og går fra E til C#m opp til flere ganger i løpet av refrenget.

</geek>

Som en ettertanke tenkte jeg faktisk (kall meg gjerne rar, hehe) følgende da jeg i går så Max manus på kino, og de spilte tyske nazimarsjer før filmen (!) : De aller fleste marsjer går i Bb-dur, se link over for hva det står om Bb major toneart: Cheerful love, clear conscience, hope aspiration for a better world. Yes sir, særlig!

[ludoburgero]

Tusen takk, Panda! Det var en virkelig interessant link
Jeg må lese mer på den seinere, siden jeg må tilbake til det jeg er her for... å jobbe ;p

[Moonstone]

Et intressant tema :mozilla_laughing:

Fordi jeg veldig inni rytme vet jeg at god gammeldags stammetromming virker hypnotisk for oss mennesker, spesielt de brukt i sermonielle Shaman ritualer: Et gjentagende mønster med lite variasjon i 4/4, som også er mye brukt i 1970 talls Disco, NETTOP fordi de innså at det virket hypnotisk på lytterne. Dette utviklet seg fra 70 tallet til mye av dagens musikk, feks Trance.

Og Latino-rytmer har samme effekt, men de har en tendens til å variere mer innenfor 4/4 takt, med innslag av 16/8 rytme og faktisk også 6/8. Litt mere komplekst altså, men disse rytmene fembringer mye glede og rytmiske rørelser. Det virker nesten som om rytmer treffer noe dypt i underbevisstheten vår som gjør at vi automaisk MÅ røre på oss eller får fram emosjoner.

Meget intressant :mozilla_laughing:
Music is life..Life is music

[ludoburgero]

Et veldig interessant et!
Akkurat det med latinomusikk vet jeg stemmer, siden jeg tross alt hører veldig mye av det relativt ofte hos en chilensk kompis. Det er noen rytmer som går igjen.
I motsetning til disco hvor rytmen ofte går slik (forsøker å illustrere litt keitete her):

Basstromme | hihat | skarptromme | hihat | basstromme | hihat | skarptromme | hihat |

Hvor alt er strømlinjeformet, lineært og kommer i nærmest enformig takt.

Så går latinorytmer ofte slik at basstrommen starter, og istedenfor etterfølger skarptrommen i siste liten før neste basstrommeslag, og så etterfulgt av enda et skarptrommeslag rett etter.

Dette ble teit forklart, men... du skjønner kanskje hva jeg mener...

[Moonstone]

Jau da,eg forstår :mozilla_wink:

Også er det jo mere rom for improvisasjon og flere slag instrumenter i Latino som feks:
Timbales, ku-bjelle, Congas osv. Også er counter-rythems mer fremtredende.
Også mye intressante rytmer i Jazz, veldig fritt i improvisert Jazz, men i standard-gammeldags
Jazz kan det bli noe stivt og pompøst.
Jeg har en forkjærlighet til Prog-Rock og Psychedelisk Rock, og der er det STADIGE takskifter,
så det blir nesten umulig å forutse forandringene som kommer. Det synes jeg er kult, å bli overasket :mozilla_laughing: Men jeg liker også Mantra/Transe liknende rytmer.
Alt til sin tid..

[ludoburgero]

Vi snakker samme språk, når det gjelder musikk, tror jeg.
Elsker også prog og psykedelisk rock.
Forsåvidt electronica også.

[Charlie-O]

[link2]Youtube link,http://www.youtube.com/watch?v=qHBVnMf2t7w[/link2]

"Studio recording of The Axis of Awesome's "4 Chords". The song that proves that all you need to be a pop star is four simple chords."


--------------------------------------------------------------

når jeg føler meg litt nedfor, er det ingenting som hjelper mer enn å sette seg ned med gitaren og omgjøre følelser til melodi=)

"Why waste money on psychotherapy when you can listen to the B Minor Mass? ~Michael Torke"

[sandalfon]

ludo, kanskje prøve surfidans? musikken minner om indisk, kan sjekker mer dersom interessen er for det

[ludoburgero]

Å, for noen bra ord og idéer som kommer til syne her nå...
Takk, folkens! Her var det mye spennende.

Charlie-O: De berømte fire akkordene ;p
Hørt Porcupine Tree - Four Chords That Made a Million?
Eller hva den nå heter...

[Moonstone]

Vi snakker samme språk, når det gjelder musikk, tror jeg.
Elsker også prog og psykedelisk rock.
Forsåvidt electronica også.

Ja,sikkert på mye, Ludo.
Men jeg er ikke helt med på elektronisk musikk..Det blir for statisk og livløst.
Tar man bort den menneskelige faktor, kjærligheten mellom en person til sitt instrument,
passion,dyrkelsen,teknikken, og ikke minst følelser, så er det livløst.

Det er intressant hvordan riktig tone, til riktig tid, på riktig sted i en sang, kan få
en til å grøsse eller grine. Men etter min erfaring,
så er det veldig få mennesker som "er helt der."
Det virker som om de fleste bare vil ha noe å danse til, eller som bakgrunnstøy på fest,
eller bare hører på "riktig" musikk for å være kul og imponere..

[ludoburgero]

Vi snakker samme språk, når det gjelder musikk, tror jeg.
Elsker også prog og psykedelisk rock.
Forsåvidt electronica også.

Ja,sikkert på mye, Ludo.
Men jeg er ikke helt med på elektronisk musikk..Det blir for statisk og livløst.
Tar man bort den menneskelige faktor, kjærligheten mellom en person til sitt instrument,
passion,dyrkelsen,teknikken, og ikke minst følelser, så er det livløst.

På en måte er jeg enig med deg, men det avgjørende er hva lytteren legger i det og hvordan han/hun identifiserer seg med musikken. Følelsene trenger ikke være eksternt initierte.
Elektronisk musikk har mye fantastisk å by på, men musikk med sjel kan man ikke lage uten å ha organisk innspill, slik som å slå på strengene på en elektrisk gitar, som forsåvidt blir en mellomting, mens det avgjørende er likevel håndteringen av instrumentet.
Å programmere musikk blir en såpass umenneskelig prosess at det kan bli livløst, som du sier.
Likevel så tror jeg det handler om hvor åpent innstilt man er, og om man vil forsøke å ta initiativet selv i stedenfor å måtte la musikken gjøre sitt for deg. Tror du ikke?

Men, som sagt, jeg er på en måte enig med deg. Selv om jeg har en forkjærlighet for elektronisk musikk selv. For jeg ser poenget ditt.

Det er intressant hvordan riktig tone, til riktig tid, på riktig sted i en sang, kan få
en til å grøsse eller grine. Men etter min erfaring,
så er det veldig få mennesker som "er helt der."
Det virker som om de fleste bare vil ha noe å danse til, eller som bakgrunnstøy på fest,
eller bare hører på "riktig" musikk for å være kul og imponere..

Jeg tror alle mennesker er der, men at det er på et så dypt plan som mange forstyrret ikke helt har kontakt med. De liker å være målrettet også når de skal finne musikk de liker.
Når man er åpen, så kommer alt mer spontant, og jeg tror sannelig store deler av befolkningen hadde hatt godt av litt meditasjon iblant. Jeg vet ihvertfall at jeg selv hadde hatt det.

Sistnevnt er jeg enig med deg i, men som sagt... så tror jeg det er fordi mange ikke helt klarer å oppnå kontakt med "det der" i seg. Ikke nødvendigvis for å være kul og imponere.

[Moonstone]

Enig med deg Ludo.
Derfor går selvutvikling/Spiritualitet og slik musikk ofte hånd i hånd.
De fleste musikere jeg kjenner er nesten altid opptatt av meditasjon, spiritualitet o.l
Og de er veldig klar over sine følelser og har god kontakt med sitt følelsesliv.
Det virker som om vi som er der, kan nyte fasetter og dimensjoner i musikken som
de som "ikke er der", faktisk IKKE kan..
Da får man en dyp Connection som gjør at man blir veldig påvirket følelsesmessig, og
mange ganger fysisk.
Jeg har opplevd mang en gang å bli sett rart på fordi jeg lever meg inn i musikken,
og nærmest har et ansikt som gråter, fordi jeg blir rørt av en gitar-solo..
For de forstår ikke den dimensjonen av musikken,rett og slett.
De går glipp av mye..

[ludoburgero]

Enig...

Har mistet litt av den delen av meg selv jeg, etter at jeg begynte å jobbe med salg, og alt ble mer papirarbeid fremfor kontakt med kunder. Eneste gangene jeg snakker med mennesker på telefon nå, utenom venner og familie, er når noe skal selges eller kjøpes.
Føler faktisk dette mer eller mindre har hatt en destruktiv virkning på følelseslivet... eller det blir rettere å si innlevelsesevnen og dybden i de kunstneriske uttrykksformene.

Jeg nøt rett og slett musikk på en helt annen måte før.
Nå er det år og dag siden jeg har lagd musikk selv, men i de periodene jeg gjorde det, så fikk jeg også uttrykt mange følelser og fikk utløp for en del jeg ikke klarte å uttrykke meg for ellers med ord.

Kanskje på tide å finne veien til tangentene igjen

[Moonstone]

Ja, synd det med at jobben former oss og sliper oss ned på den måten, Ludo.
Jeg er fast bestemt på å ikke ha en jobb som jeg mister den kontakten med musikken,
men det er jo selvfølgelig ikke lett, værtfall ikke når man blir eldre og må "bli mer seriøs"

Ta frem keyboardet ditt mann :mozilla_smile: :mozilla_smile: