Hjemsøkt, Gjenferd & Ånder ⇒ Scary opplevelse

[elisabebe]

Faren min har et veldig stort og gammelt hus.
Har ikke brydd meg om dt, har ikke tenkt tanken en gang på sånne overnaturlige ting, for jeg har aldri vært noe særlig redd det.
Det skal noe til for at jeg skal tenke over lyder og forbinde det med paranormale ting.
Men i dette tilfellet er det umulig å ikke legge merke til det, og jeg kan ikke finne noen naturlig forklaring på alt. På noe, så klart, men ikke alt.

Til å begynne med så hadde jeg en gammel køyeseng.
Det hele startet med smattelyder fra øvre køye. Som om noen lå der og smattet. Jeg var egentli ikke så redd, for jeg tenkte at d kunne jo ikke være noe farlig.
Jeg har hørt lyder fra kjøkkenet, som om noen holder på me servise (stabler elns) , jeg har hørt dører lukke seg (kan være trekk i huset) , lyder som høres ut som jern som blir slått mot hverandre.
Men alt dette hr kan vel på en eller annen måte forklares. så jeg har ikke tenkt så mye på det.

Men så begynte det å skje mer.
Jeg lå i senga inne på det rommet, føler intenst at noe er der, noe ser på meg.
Kjenner at det blir kaldt nedover armen min, og bare der, så d kan ikke være trekken på rommet heller, for jeg har prøvd å flytte på meg.
Plutselig buldrer d skikklelig hardt og bestemt på døra mi.
Mye sterkere enn en vind kunne gjort. Det var som om noen druste døra flere ganger med knyttneven. Da begynte jeg å bli bekymret, men bestemte meg for å ignorere det.

Et par uker etter, så ligger jeg i senga mi igjen. Så RISTER senga mi!
Det kan jeg ikke finne noen fornuftig forklaring på. Den ristet fysisk, som om noen tok tak i senga mi og ristet den.

Pappa driver og pusser opp videre bortover ved soverommet mitt, og lager flere rom der, han har gjort veldig mye nytt med huset, og jeg vet ikke, men det kan kanskje være at det som er der ikke liker det han gjør med huset de ser på som demmers.
Og det virker veldig som om de absolutt ikke vil ha meg der. Virker som sinte krefter som prøver å jage meg bort. Fysisk.

Hva kan jeg gjøre? Det utvikler seg mer og mer, og jeg begynner å bli oppriktig bekymret for hva som kan skje..
Dette har helt klart overbevist meg om at det finnes mer enn de fleste vet om.

[elisabebe]

Må bare legge til en ting:

Søstra mi, som bodde her før, har faktisk sett skygger som har beveget seg opp trappa og i gangen utenfor soverommet hennes da huset var sånn det så ut før. Før pappa hadde gjort så mye med det. Hun har hørt dører smelle. Og hun har skadet seg mange ganger i den trappa her. Hun har falt ned mange ganger, til og med brukket foten. Hun har følt det er noe her, og fått gåsehud.

Jeg er skikkelig redd hver gang jeg er her, og vil sette pris på svar fra noen..

[mariotomat]

Ganske interessant det du skriver egentlig. Et hus har jo mange rare lyder, og mange lyder har en logisk forklaring. Men som du sier, så går det en grense der ting ikke mer kan forklares av naturlige årsaker.

Jeg har ikke opplevd noe fysisk selv. men har sett med mitt blåe øye "gjenferd". Dette er veldig skummel opplevelse. Har lest veldig mye om dette for å komme til bunns i saken.

Mitt råd er, ikke vis frykt da dette merkes av energien som måtte befinne seg i rommet. Når det er sakt er det også viktig å være hyggelig (du er på en måte en gjest i huset). Oppfør deg som om du var på besøk hos noen. Dette høres jo helt rart ut, men det er tilfellet. Prøv å kommunisere og prat hyggelig med "energien" og fortell at nå skal du såve, og vil være i fred for eksempel. Gjenferd er ikke farlig! de har den personligheten og sinstilstanden, som da de gikk bort. Det er ikke alle som vet de er døde, og går derfor igjen.

Det kan også være ganske frustrerende for "energien"/"gjenferdet" og ikke bli hørt eller bli sett. Tenkt deg selv hvis du var usynlig og noen bodde i ditt hus. Frustrasjon og sinne!!! Man kan finne mye informasjon fra Amrikanske kilder der dem prater om demons osv. jeg trur ikke på noe sånt tull. men hva vet jeg, er ingen ekspert.

Så bare gi utrykk for at du vet det er en "energi" i huset, vær hyggelig til det og taknemlig for at du får bo der. så kan du får en gjensidig respekt! Ingen garanti;P

såv godt! hehe

[elisabebe]

Ganske interessant det du skriver egentlig. Et hus har jo mange rare lyder, og mange lyder har en logisk forklaring. Men som du sier, så går det en grense der ting ikke mer kan forklares av naturlige årsaker.

Jeg har ikke opplevd noe fysisk selv. men har sett med mitt blåe øye "gjenferd". Dette er veldig skummel opplevelse. Har lest veldig mye om dette for å komme til bunns i saken.

Mitt råd er, ikke vis frykt da dette merkes av energien som måtte befinne seg i rommet. Når det er sakt er det også viktig å være hyggelig (du er på en måte en gjest i huset). Oppfør deg som om du var på besøk hos noen. Dette høres jo helt rart ut, men det er tilfellet. Prøv å kommunisere og prat hyggelig med "energien" og fortell at nå skal du såve, og vil være i fred for eksempel. Gjenferd er ikke farlig! de har den personligheten og sinstilstanden, som da de gikk bort. Det er ikke alle som vet de er døde, og går derfor igjen.

Det kan også være ganske frustrerende for "energien"/"gjenferdet" og ikke bli hørt eller bli sett. Tenkt deg selv hvis du var usynlig og noen bodde i ditt hus. Frustrasjon og sinne!!! Man kan finne mye informasjon fra Amrikanske kilder der dem prater om demons osv. jeg trur ikke på noe sånt tull. men hva vet jeg, er ingen ekspert.

Så bare gi utrykk for at du vet det er en "energi" i huset, vær hyggelig til det og taknemlig for at du får bo der. så kan du får en gjensidig respekt! Ingen garanti;P

såv godt! hehe

Fornuftig du prøver, men det er vanskelig å ikke være redd fordi.. Siden søstern faktisk har sett en skygge der, så greier jeg ikke helt å legge fra meg tanken om når eller om den vil vise seg for meg.. Har du skrevet din historie her inne? Om det du har sett? Vil gjerne høre! Synes sånne ting er utrolig spennende etter alt jeg har opplevd selv, men samtidig veldig skremmende..
Takk for svar!

[mariotomat]

Hei igjen! ja det er jo en ekkel følelse akkurat det. har selv vært på tanken. Men jeg kan trøste deg med at du mest sannsynligvis aldri vil oppleve det. det er bare en skremmende tanke. de som sier de har opplevd at noen har stirret på dem, har i realiteten bare hadd en følelse av at noen har stirret på dem. trur det er ytterst skjeldent at man virkelig ser det.

Min historie er kort og enkel. nesten litt for kort og enkel.
Men samtidilig overbeviste den meg 100% på at det faktisk er noe mellom himmel og jord som vi ikke vet hva er. Jeg trur ikke på Gud, bare så det er sakt. Men er nesten overbevist på at det er noe i luften vi ikke helt ser eller vet av.

Min historie er følgende;
Da jeg var 16 år døde bestefaren min etter å ha surret ute i en snøstorm. han var veldig gammel og alene. så trur egentlig han surret litt og fant aldri huset da han vandret ute. så han fant vi igjen under snøen dagen etter. 5 dager etter er det begravelse. om jeg husker riktig skjedde min opplevelse av noe paranormalt natt til begravelsen hans.

Hendelsen skjedde i min bestefars hus. Jeg ligger på en soffa i stuen med oversikt over hele stuen, døren inn fra gangen og kjøkkenet. Søsteren min ligger også i stuen, bare på en plass der man egentlig ikke ser noe. Hun såver, og jeg er våken. Får liksom ikke såve. Jeg trur ikke på spøkelser eller noe sånt akkurat da, men har en ekkel følelse hele tiden. får bare ikke såve. Men som alle andre tenker jeg jo bare at det er normalt å tenke på slike tanker, særlig når du ligger i huset til en nylig avdød mann.

Kl.02 på natten. akkurat på sekundet nesten. åpner stue døren seg, og jeg ser en svart gjennomsiktig skygge bevege seg de 3 meterene inn til kjøkkenet. Døren inn til kjøkkenet er alltid åpen, men der er det så mørkt at jeg ikke ser noe. alt i stuen ser jeg. selv om det er mørkt. (nattsyn modus). Trur egentlig det var måneskinn ute, fordi jeg så ganske klart egentlig.
Uansett, jeg blir så skremt at jeg holder pusten og trekker teppet opp til over nesetippen. det er bare snakk om 2 sekunder der jeg faktisk ser "skikkelsen". Har aldri vært så redd i hele mitt liv, jeg er så redd at jeg ikke en gang tørr å rope på min søster og vekke hun. Jeg ligger der stiv som en stokk og tenkte veldig hardt på hva det var egentlig jeg så.
det går ca 3 sekunder etter jeg ser skyggen forsvinne inn i kjøkkenet til jeg hører glassene i kjøkkenskapet begynner å klirre. høyt og tydelig. dette varer sikkert bare i 3 sekunder eller noe. men det føltes ut som et minut (gidder ikke å overdrive, viktig å være realistisk). Det hørtes ut som om noen prøvde å ta et glass, men fikk det liksom ikke til.

Dagen etter tenkte jeg litt på det jeg hadde opplevd. Men bestemte meg for å fortrenge det. Og det gjorde jeg i 7 år. Så kom jeg på hva jeg hadde opplevd, og bestemte meg for å forske litt på det. Det jeg trur er at det var min bestefar som gikk igjen, for å ta seg et glass vann.
Trur ikke han viste at han var død. og det mener jeg er logisk da han muligens frøs ihjel, samtidig som at han kanskje var litt dement i øyeblikket.

I de årene som fulgte har jeg kommunisert med min bestefar og bestemor (hun døde året før) gjennom drøm. nesten hver natt år etter år snakker jeg med dem i drømmene mine (vi sto hverandre nært i livet.) Dette har også min mor og tante gjort. først sommeren 2008 forsvant drømmene, på dagen. aldri drømt mer om dem. og dette skjedde også med min mor og tante. omtrent samtidilig.

Så man kan jo egentlig begynne å lure på hva disse drømmene egentlig betyr eller er. stor sansynligvis at dem er tilfeldige, men har en liten dør åpen på at det kan være noe.
Det som også er litt interessant er at Drømmene mine forsvant omtrent samtidig som samboeren min ble gravid. og min søster fødde en sønn.
Rare greie!

Så dette var mitt nærsyn med det paranormale =)
Hverken mer eller mindre, men nokk!!!!!

[elisabebe]

Hei igjen! ja det er jo en ekkel følelse akkurat det. har selv vært på tanken. Men jeg kan trøste deg med at du mest sannsynligvis aldri vil oppleve det. det er bare en skremmende tanke. de som sier de har opplevd at noen har stirret på dem, har i realiteten bare hadd en følelse av at noen har stirret på dem. trur det er ytterst skjeldent at man virkelig ser det.

Min historie er kort og enkel. nesten litt for kort og enkel.
Men samtidilig overbeviste den meg 100% på at det faktisk er noe mellom himmel og jord som vi ikke vet hva er. Jeg trur ikke på Gud, bare så det er sakt. Men er nesten overbevist på at det er noe i luften vi ikke helt ser eller vet av.

Min historie er følgende;
Da jeg var 16 år døde bestefaren min etter å ha surret ute i en snøstorm. han var veldig gammel og alene. så trur egentlig han surret litt og fant aldri huset da han vandret ute. så han fant vi igjen under snøen dagen etter. 5 dager etter er det begravelse. om jeg husker riktig skjedde min opplevelse av noe paranormalt natt til begravelsen hans.

Hendelsen skjedde i min bestefars hus. Jeg ligger på en soffa i stuen med oversikt over hele stuen, døren inn fra gangen og kjøkkenet. Søsteren min ligger også i stuen, bare på en plass der man egentlig ikke ser noe. Hun såver, og jeg er våken. Får liksom ikke såve. Jeg trur ikke på spøkelser eller noe sånt akkurat da, men har en ekkel følelse hele tiden. får bare ikke såve. Men som alle andre tenker jeg jo bare at det er normalt å tenke på slike tanker, særlig når du ligger i huset til en nylig avdød mann.

Kl.02 på natten. akkurat på sekundet nesten. åpner stue døren seg, og jeg ser en svart gjennomsiktig skygge bevege seg de 3 meterene inn til kjøkkenet. Døren inn til kjøkkenet er alltid åpen, men der er det så mørkt at jeg ikke ser noe. alt i stuen ser jeg. selv om det er mørkt. (nattsyn modus). Trur egentlig det var måneskinn ute, fordi jeg så ganske klart egentlig.
Uansett, jeg blir så skremt at jeg holder pusten og trekker teppet opp til over nesetippen. det er bare snakk om 2 sekunder der jeg faktisk ser "skikkelsen". Har aldri vært så redd i hele mitt liv, jeg er så redd at jeg ikke en gang tørr å rope på min søster og vekke hun. Jeg ligger der stiv som en stokk og tenkte veldig hardt på hva det var egentlig jeg så.
det går ca 3 sekunder etter jeg ser skyggen forsvinne inn i kjøkkenet til jeg hører glassene i kjøkkenskapet begynner å klirre. høyt og tydelig. dette varer sikkert bare i 3 sekunder eller noe. men det føltes ut som et minut (gidder ikke å overdrive, viktig å være realistisk). Det hørtes ut som om noen prøvde å ta et glass, men fikk det liksom ikke til.

Dagen etter tenkte jeg litt på det jeg hadde opplevd. Men bestemte meg for å fortrenge det. Og det gjorde jeg i 7 år. Så kom jeg på hva jeg hadde opplevd, og bestemte meg for å forske litt på det. Det jeg trur er at det var min bestefar som gikk igjen, for å ta seg et glass vann.
Trur ikke han viste at han var død. og det mener jeg er logisk da han muligens frøs ihjel, samtidig som at han kanskje var litt dement i øyeblikket.

I de årene som fulgte har jeg kommunisert med min bestefar og bestemor (hun døde året før) gjennom drøm. nesten hver natt år etter år snakker jeg med dem i drømmene mine (vi sto hverandre nært i livet.) Dette har også min mor og tante gjort. først sommeren 2008 forsvant drømmene, på dagen. aldri drømt mer om dem. og dette skjedde også med min mor og tante. omtrent samtidilig.

Så man kan jo egentlig begynne å lure på hva disse drømmene egentlig betyr eller er. stor sansynligvis at dem er tilfeldige, men har en liten dør åpen på at det kan være noe.
Det som også er litt interessant er at Drømmene mine forsvant omtrent samtidig som samboeren min ble gravid. og min søster fødde en sønn.
Rare greie!

Så dette var mitt nærsyn med det paranormale =)
Hverken mer eller mindre, men nokk!!!!!

Gud så spennende!
Noen ganger har jeg litt lyst til å se, bare for å få det bekreftet liksom.. Selv om jeg er temmelig sikker på at det er noe der, så blir det liksom enda mer sikkert om jeg ser noe. Men da vil jeg ikke være alene, det er det som er skummelt! å sitte i det huset helt alene, men å vite at du ikke er alene, og bare bekymre meg for hva som kommer til å skje denne natta... for som jeg skrev, så har det skjedd litt forskjellig hver natt, og det virker som om det utvikler seg..
Men det du skrev var jo veldig spennende da, og tanken på at det var bestefaren din var kanskje litt betryggende?

[mariotomat]

He he...ja, det er veldig betryggende når man ikke er helt alene. Men for å være ærlig så var jeg vell mer redd enn trygg den gangen. Men i ettertid...altså først mange år etter, blitt klar over at det faktisk kan være min bestefar. Men der og da svartnet det bare, litt sånn sjokk ikke sant. så fortrengte jeg det i mange år.

Hadde jeg vært deg hadde jeg ville prøvd å sette opp et filmapperat på et stativ der det er mye aktivitet. og la det stå i mange timer....litt vanskelig hvis man ikke har et digitalt hardisk kamera. men det er jo alltids mulig og låne. Skjønner veldig godt at det er ubehagelig...har selv ikke opplevd sånn mye aktivitet, (heldigvis). Eller hvis det er ganske skummelt å være alene, så hjelper det jo utrolig mye å ha litt selskap av et kjæledyr av noe slag....ville roet meg ned vertfall.

Har du noen anelse om hva/hvem det kan være da?

[elisabebe]

He he...ja, det er veldig betryggende når man ikke er helt alene. Men for å være ærlig så var jeg vell mer redd enn trygg den gangen. Men i ettertid...altså først mange år etter, blitt klar over at det faktisk kan være min bestefar. Men der og da svartnet det bare, litt sånn sjokk ikke sant. så fortrengte jeg det i mange år.

Hadde jeg vært deg hadde jeg ville prøvd å sette opp et filmapperat på et stativ der det er mye aktivitet. og la det stå i mange timer....litt vanskelig hvis man ikke har et digitalt hardisk kamera. men det er jo alltids mulig og låne. Skjønner veldig godt at det er ubehagelig...har selv ikke opplevd sånn mye aktivitet, (heldigvis). Eller hvis det er ganske skummelt å være alene, så hjelper det jo utrolig mye å ha litt selskap av et kjæledyr av noe slag....ville roet meg ned vertfall.

Har du noen anelse om hva/hvem det kan være da?

Jeg tror ikke det går an få sånt på film faktisk.. Jeg tror ikke det kommer på kamera.. men er verdt et forsøk! jeg kan selvfølgelig prøve

Jeg aner ikke hva eller hvem det er, for vet veldig lite om huset.. Vet bare at det er veldig gammelt, har blitt flytta fra øya å til hildre der pappa bor nå.. og jeg vet at tippoldemor har blitt født der. Om hun døde der er jeg ikke sikker på, men det er ikke utelukket..
Blir jo veldig nyskjerrig også da Selv om det er skummelt.. ;S

[looby]

Det hørtes ut som om noen prøvde å ta et glass, men fikk det liksom ikke til.

Snakk om å blande fantasi og virkelighet.. Selv om du hørte noen lyder, hvordan kan man identifisere klirring av glass som at "noen prøvde å ta et glass, men fikk det liksom ikke til"?

[elisabebe]

Det hørtes ut som om noen prøvde å ta et glass, men fikk det liksom ikke til.

Snakk om å blande fantasi og virkelighet.. Selv om du hørte noen lyder, hvordan kan man identifisere klirring av glass som at "noen prøvde å ta et glass, men fikk det liksom ikke til"?

Du hører jo om noen sliter med å få ned et glass.. Viss det klirrer lenge, og du hører jo om de slipper og ikke får det til...

[Metodisten]

Ja her var det gode historier å lese.

Det dere skriver er jo veldig klassisk gjenganger/ spøkelse historie materiale da.

Kuldefornemmelser, lyder som kommer.
Dette med att det blir mere når man bygger på huset eller forandrer.

Det med att du fornemmer att bestafar ikke helt forsto att han var død og fortsatte som før er også kjempevanlig å høre om fra de som rapporterer om sånne opplevelser.
Dersom det er sånn att det ikke er tid i den " dimensjonen", eller tilværelsen åndene er i, så er det kansje ikke så rart att de bare forsetter uten følelse om det har gått ett minutt siden de forlot kroppen, eller ett år.

Kule historier uansett hvordan det er. :mozilla_smile:

[elisabebe]

Ja her var det gode historier å lese.

Det dere skriver er jo veldig klassisk gjenganger/ spøkelse historie materiale da.

Kuldefornemmelser, lyder som kommer.
Dette med att det blir mere når man bygger på huset eller forandrer.

Det med att du fornemmer att bestafar ikke helt forsto att han var død og fortsatte som før er også kjempevanlig å høre om fra de som rapporterer om sånne opplevelser.
Dersom det er sånn att det ikke er tid i den " dimensjonen", eller tilværelsen åndene er i, så er det kansje ikke så rart att de bare forsetter uten følelse om det har gått ett minutt siden de forlot kroppen, eller ett år.

Kule historier uansett hvordan det er. :mozilla_smile:

Det med påbyggingen på huset var bare en teori fra min side, alle forklaringene jeg har skrevet er bare teorier jeg lager selv om hvorfor jeg hører og føler det jeg gjør, og hvorfor det skjer alt som skjer der.. Jeg skulle gjerne visst! Vært helt sikker på hva som skjedde, så jeg kanskje kunnet gjøre noe med det, eller visst hvordan jeg skal takle det.
Skal ta med meg en person dit neste gang jeg skal til pappa, så skal jeg høre med han/henne etterpå hvordan opplevelser og følelser som har oppstått
Det blir av en eller annen grunn ikke like skummelt om man er to ^^