Religion & livssyn ⇒ Får man dårlig karma av å ta selvmord?

[green eyes]

Jeg har vanskeligheter med å tro at man blir straffet for å ta sitt eget liv, men jeg tror så absolutt at man stopper sin egen sjelelige utviklig. En ting er at det er enkelt å ta sitt eget liv om man vil, men det er ikke naturlig.
Jeg mener at man selv velger prøvelsene sine, og at etterhvert som man mester sine utfordringer blir livene lettere og forholde seg til.
Jeg tror nok at man får dårligere karma av å begå selvmord, i den forstand at man får enda en lekse å lære, og at veien mot å bli komplett blir lengre.

[Asbjørn]

Tenk dere følgende :
- Bilde : -
DU skal ta sertifikat, og har tatt masser av læretimer.
Så kommer oppkjøringa, men sensoren ser så skummel ut at du dropper hele greia.
Dersom du "må" ha sertifika, må du da rett og slett gjøre et nytt forsøk, og er det da samme sensor, så har du sirkelen gående inntildu endeleig tar "spranget" og får oppkjøringa.
Når du da er ferdig, og har fått lappen, så vil du tenke tilbake på dette med at den sensoren så aldeles ..... ut, men likevel, - du kom igjennom det...
- slutt på bilde-

Selvmord er ikke noe friske mennesker gjør fordi de fikk lyst der og da.
Det er fordi det er noe i oss som kalles selvoppholdelsesdrift.

Når man derimot møter motstand som gjør at selvoppholdelsesdriften får en knekk, da kan det hende man gjør noe drastisk - på en eller annen måte, og mister livet.

Personlig tror jeg som jeg ser flere gjør, at det blir som med bilsensoren, man må prøve igjen og igjen inntill man "tar spranget" og kommer seg ingjennom situasjonen.

Tøfft ? ja, nederlag og slikt er alltid tøfft å akseptere.

Jeg tror nok at den som tar sitt eget liv, må igjennom - om ikke identisk så tilsvarende - situasjon i neste liv, for å fullføre læreprosessen.

Det kan nok hende at noen skal erfare det å ta eget liv, men det tror jeg er i ekstremt sjeldne tilfelle. Disse vil da sannsynligvis også bli utstyrt med "sykdom / psykisk lidelse" - som gjør at en slik "løsning" blir aktuelt. Men OM dette faktisk er tilfelle, så skjer det ekstremt sjeldent.
Vi lever millioner og millioner av liv, og en slik situasjon vil oppstå kun en gang, om i det heletatt.

Karma - det er noe sjelen vår bestemmer seg for.
Dvs at sjelen bestemmer at nå vil jeg lære følgende saker : og legger en plan for livet.
Og når sjelen har lært den ene siden av en sak, skal den etterpå lære den motsatte siden av en sak.
For å få lære hvordan det er å være i de forskjellige situasjoner.

Når sjela har opplevet å drepe noen, skal den i et annet liv oppleve / lære hvordan det er å bli drept.

Dette gjør den somregel i samarbeid med andre sjeler, slik at det blir et slags rollespill, hvor man sålenge man er menneske er som en brikke i et spill.
Denne "brikken" skal oppleve visse ting i løpet av livet, og resten av livet blir et sammesurium av "tilfeldigheter" - fordi vi har frie valg .
Kun visse ting vil skje uansett, fordi vi skal lære utav de, resten er mer som et dataspill, slik at man kan oppleve både det ene og det andre...

Så konklusjonen min vil være ; selvmord er en dårlig løsning!
Du vil ende opp i samme situasjon igjen og igjen inntildu gjennomfører det slik det skal.
Og da er ikke selvmord et alternativ.

A

[Gjest]

Akkurat det der tror jeg og. At du aldri unslipper det du skal lære. Tar man selvmord vil man ikke bestå testen og da oppleve det på nytt igjen i neste liv.

[Metodisten]

Rent prinsippielt så har vel ingen av oss bedt om å bli født. Går en så og henger seg, er det ikke noe etisk betenkelig over det slik jeg ser det.

Derimot er det masse praktiske haker. Man lager ett elende uten like for de som er igjen å må ordne opp rundt deg+ alle tanker å traumer man slenger i folk nære seg.

Jeg ville bare nevne, att i allt jeg har lest om reinkarnasjon, så virker det som om de som begår selvmord ikke får gjort det de var tiltenkte her, og straffes beinhardt.
De blir ( som det ofte virker iflg. de kilder som finnes), sendt tilbake til ett nytt liv her på jorden nesten med en gang.
Og hvem vil vel det ?

[TheMartine]

Hva har dette med universet å gjøre? Dessuten er selvmord jævlig feigt. Da har jeg sagt det også :mozilla_wink: .

Tør du begå selvmord? Synes de som begår selvmord er modige jeg. At det er jævlig dårlig gjort ovenfor de etterlatte, er en annen sak.

Tør eller ikke er ikke saken. Jeg vil ikke. Jeg er modig nok til å møte livet. Ikke så feig at jeg vil avlutte det. Ærlig talt.

Ah, jeg har virkelig sansen for folk som viser slik en enorm forståelse for andres situasjoner og valg.

Jeg tenker sånn at det heller burde føles som en lettelse når noen man vet har slitt tungt, båret enormt mye smerte, ikke har følt hverken glede eller håp på mange år, tar livet sitt. Det er ikke mer enn to år siden fetteren min begikk selvmord, og jeg er helt ærlig når jeg sier jeg følte lettelse på hans vegne. Grunnen til at det var så trist, var fordi han var et godt menneske og familien og verden har mistet en bra mann.

Men da igjen, er det vel like egoistisk å være lei seg for noe man har mistet, som det er egoistisk å forlate livet.

Ikke misforstå, det er mange selvmord som virker helt meningsløse også. Og det er vel de som er vanskeligst å takle i ettertid. Jeg tror man må ha erfart en del indre smerte, før man kan begynne å forstå hva som ligger bak et selvmord.

[Redfalk]

Hva har dette med universet å gjøre? Dessuten er selvmord jævlig feigt. Da har jeg sagt det også :mozilla_wink: .

Tør du begå selvmord? Synes de som begår selvmord er modige jeg. At det er jævlig dårlig gjort ovenfor de etterlatte, er en annen sak.

Tør eller ikke er ikke saken. Jeg vil ikke. Jeg er modig nok til å møte livet. Ikke så feig at jeg vil avlutte det. Ærlig talt.

Nå handlet ikke saken om DU vil eller ikke ta ditt liv heller. Good for U at du er modig nok til å møte livet. Nå vet ikke jeg hvor lett eller vanskelig livet ditt har vært, og må ærlig talt si jeg tviler på at du vet hvordan livet til de som begår selvmord har vært. Ærlig talt.

Jeg tviler på at de fleste lenger har noe frykt for døden. Men absolutt, det kan godt vere de som fortsatt har det og. Det er vel kansje ikke frykt for døden de mister mange av dem. Men onsket om å dø overskrider frykten...

Har du møtt noen som har fått beskjed om at de kun har kort tid igjen å leve? Sett og følt dødsangsten deres? klart man kan si at man ikke frykter døden, men når døden står å banker på døra di, vil nok enhver føle frykten. Det ligger i alle å føle en frykt for noe som er ukjent. Og uansett hvor "alternativ" du er, og hvor stor tro du har på at det er noe etter døden, så vet INGEN hva som skjer. Der kommer det inn det jeg mener med "modighet". At noen velger å gå ut den døra, ut i det ukjente, er modig gjort.

[d-natt - sluttet]

Det som skjer er at du får antagelivis er nytt liv etterpå der du må løse de samme problemene..
som i livet før fikk deg til å ta selvmord.. vi er her for å lære og for å utvikle vår bevisthet og smerte er desverre vår største læremester! men jeg er ganske sikker på at en dag er vår tid på jorden over og vi reinkaneres ikke lengre.. Og i våre siste liv har vi nokk ganske fredfulle og innsiktsfulle sinn.. og vi har det nokk godt med oss selv.. vi er sikkert oppgitt over andre mennesker da.. men vi vet at de også er på vei mot en fullkommen forståelse.. og vil gjenneom reikarnasjon også kunne stige et sted høyt i himmelen og bli der i all evighet..
puh... dette ble litt mye!!!

[sandalfon]

en som vurderer å tå sitt liv, føler det så uholbart at eneste løsning er å gjøre slutt på lidelsen, jeg har selv vært der, det jeg tenkte den gangen var faktisk tanken på at familie og venner har det bedre uten en selv ,uansett hvor irrasjonell det må hørers ut, man tenker mye,,,,
men selv om at jeg vet at dersom jeg hade gjort dette hadde de som er meg nærmest hatt det vondt. like vondt som en som velger å gjennomførere denne handlingen,. men jeg vet å det at dersom det hadde skjedd den gangen hadde jeg måtte leve dette livet en gang til og det vil jeg ikke, jeg vil bli ferdig med dette en gang for alle. og håper og tror at neste gang er jeg mer heldig.....

[Hecate]

Det er skrevet mange bøker om livet mellom livene, medium uttaler seg osv, men hvordan kan en stole på at det er slik? Kanskje de alle plagierer hverandre? Eller henter inspirasjon hos hverandre og diverse skrifter? Ikke minst sin egen oppfatning og subjektiv tolkning av
hvordan det bør være etter deres hode?

Jeg tror mennesker tolker for mye menneskelig ut av livet...og eksistensen.

[NightHawk]

[/u]

Tør du begå selvmord? Synes de som begår selvmord er modige jeg. At det er jævlig dårlig gjort ovenfor de etterlatte, er en annen sak.

Tør eller ikke er ikke saken. Jeg vil ikke. Jeg er modig nok til å møte livet. Ikke så feig at jeg vil avlutte det. Ærlig talt.

Nå handlet ikke saken om DU vil eller ikke ta ditt liv heller. Good for U at du er modig nok til å møte livet. Nå vet ikke jeg hvor lett eller vanskelig livet ditt har vært, og må ærlig talt si jeg tviler på at du vet hvordan livet til de som begår selvmord har vært. Ærlig talt.

Mye å diskutere. Dette begynner å bli latterlig.

[kaja43]

Det er skrevet mange bøker om livet mellom livene, medium uttaler seg osv, men hvordan kan en stole på at det er slik? Kanskje de alle plagierer hverandre? Eller henter inspirasjon hos hverandre og diverse skrifter? Ikke minst sin egen oppfatning og subjektiv tolkning av
hvordan det bør være etter deres hode?

Jeg tror mennesker tolker for mye menneskelig ut av livet...og eksistensen.

Ingen kan vite sikkert, og om en stoler på hva andre sier eller skriver uten
å lytte til hva som føles rett da vet en ingen ting.
Vi vet, hver og en av oss akkurat så mye som vi er i stand til å fatte.
Forde dette temaet er så mye større, så mye mer komplekst enn noen av oss
kan klare å forstå helheten av.
Men det du vet, som er en liten bit av sannheten det er det du umiddelbart føler
når du leser eller tenker på ett emne. Intuisjonen, det er den som har svaret.
Og den må trenes for å kunne brukes på sånne spørsmål.
Og da mener jeg ikke trene på å "se" ting, eller telepati eller hva nå folk driver
å trener. Det er en lavere form for intuisjon.
En må trene tanker og følelser til å være stille. For intuisjonen er så subtil at om
du ikke fanger den FØR tanken eller følelsen kommer da er den allerede tolket.

Og der er de fleste, som du sier, vi tolker og tenker ut fra menneskelig måte
å se livet på. Og da fanger vi ikke sannheten. Men det vi føler er jo likevel
en sannhet for oss, inntil vi utvider bevisstheten ett hakk og kan forstå en
litt større sannhet. Jeg vet ikke om du har lset noe Bailey?
Men tibetaneren sier ofte i bøkene at selv det han skriver ikke kan sees på som en
full sannhet mer enn i noen få tilfeller. Forde det finnes ikke ord som dekker
alt, og ingen menneske ville være i stand til å forstå den fulle sannhet.

Så vi må kanskje være fornøyd med de sannhetene som er ekte for oss, og glede
oss til neste sannhet dukker opp, for hver enkelt

[D.A.]

Det er skrevet mange bøker om livet mellom livene, medium uttaler seg osv, men hvordan kan en stole på at det er slik? Kanskje de alle plagierer hverandre? Eller henter inspirasjon hos hverandre og diverse skrifter? Ikke minst sin egen oppfatning og subjektiv tolkning av
hvordan det bør være etter deres hode?

Jeg tror mennesker tolker for mye menneskelig ut av livet...og eksistensen.

Enig.

Man bør være forsiktig med å konkludere med at reinkarnasjon/karma er reelt. Selv om noen av bøkene stemmer overens, betyr ikke det at det de formiddler er sant.

Subjektiv tolkning har nok alltid noe å si når vi diskuterer noe som angivelig eksisterer utenfor den sansbare virkeligheten. De fleste mennesker har problemer med å forstå livet og leter derfor etter en større mening for å få svar på spørsmål. Mange leter nok der de håper å finne svar som passer dem.

[Amfelia]

]

Bare lurer litt på noe. Mange tenker at selvmord er løsningen, og at alt begynner på nytt i neste liv. Sånn burde det være. Men er det sånn? Det kan vel ikke tenkes at man får dårlig karma av å ta livet sitt? Jeg personlig kan ikke skjønne det hvis det du gjorde i ditt forrige liv skal ha noe å si på det neste. Hva tror dere?

Jeg tror at hva man gjorde i sitt forige liv har stor betydning for neste liv....
Egentlig tror jeg at alle mennesker er født med en "bruksanvisning", og at den er mulig å finne, vi må bare lete.... Det koster tårer, angst svette og sorg, men vi må aldri slutte å lete! Dypt inni oss finnes bruksanvisningen, noen finner litt av den, noen finner enkelte sider, andre en perm.Noen finner hele og andre finner den aldri....
De som aldri føler at de aldri finner den er kanskje dem som gir opp,det blir for smertefullt å grave dypere.
Derfor tror jeg at det er viktig å i allefall finne en liten bit av vårt virkelige JEG....

Jeg har selv opplevd selvmord i min nærmeste familie, vi har alle et valg, livet er gitt oss og vi forvalter det som vi vil....., men vi bør prøve å finne vår bruksanvisning, da tror jeg livet blir enormt mye enklere og meningsfyllt.....

[Redfalk]

Tør eller ikke er ikke saken. Jeg vil ikke. Jeg er modig nok til å møte livet. Ikke så feig at jeg vil avlutte det. Ærlig talt.

Nå handlet ikke saken om DU vil eller ikke ta ditt liv heller. Good for U at du er modig nok til å møte livet. Nå vet ikke jeg hvor lett eller vanskelig livet ditt har vært, og må ærlig talt si jeg tviler på at du vet hvordan livet til de som begår selvmord har vært. Ærlig talt.

Mye å diskutere. Dette begynner å bli latterlig.

Ja, vi har forskellig mening om denne saken, så det er jo noe å diskutere. Tror vi er ENIGE, faktisk, om alt det andre rundt et selvmord. Det at det er tragisk, både for den som begår, og de som blir sittende igjen. At dette er noe som burde vært unngått osv. Det jeg mente om at personen er modig (akkurat når personen begår selvmordet) står jeg for. Dette er en mening utifra mine egne erfaringer og frykt til døden. At du kan si at en annens persons mening som er ulik din egen, er LATTERLIG, sier mer om deg enn om min menig.

[NightHawk]

Nå handlet ikke saken om DU vil eller ikke ta ditt liv heller. Good for U at du er modig nok til å møte livet. Nå vet ikke jeg hvor lett eller vanskelig livet ditt har vært, og må ærlig talt si jeg tviler på at du vet hvordan livet til de som begår selvmord har vært. Ærlig talt.

Mye å diskutere. Dette begynner å bli latterlig.

Ja, vi har forskellig mening om denne saken, så det er jo noe å diskutere. Tror vi er ENIGE, faktisk, om alt det andre rundt et selvmord. Det at det er tragisk, både for den som begår, og de som blir sittende igjen. At dette er noe som burde vært unngått osv. Det jeg mente om at personen er modig (akkurat når personen begår selvmordet) står jeg for. Dette er en mening utifra mine egne erfaringer og frykt til døden. At du kan si at en annens persons mening som er ulik din egen, er LATTERLIG, sier mer om deg enn om min menig.

Jeg har aldri sagt at andre sine meninger er latterlige. Kun denne meningsløse diskusjonen. Får et inntrykk av en fraværende virkelighet her inne.