Fakta, teori & skepsis ⇒ Konspirasjoner og sånt og om det er skummelt å tro på det

[Kimbara]

Når mener du det er riktig å ta med personlige aspekter som følelser i en debatt?

Til enhver tid, bortsett fra når det skal diskuteres løsninger som gjelder konstruksjon, matematikk eller annen logisk oppbygning av noe virkelig materielt og fysisk. Bygningsarbeide.
Selv interiør krever en del av disse personlige aspektene i betraktning,
for farger påvirker sinnsstemningen vår.

Kan du argumentere for hvorfor man burde ta med følelser i f.eks. diskusjoner om konspirasjonsteorier?

[GJest]

Det er snakk om mer en bare følelser, og også evnen til å se store sammenhenger, fremfor mikro analyse.

Et eksmpel her Kimbara kan være egne opplevelser. Dersom en selv har hatt opplevelser som -delvis- kan bekrefte en konspirasjonsteori, så er en iallfall mer åpen for at det kan "ligge noe i det". Og en vil søke mer på det, lese, gruble, lytte og diskutere med andre.

Et ekesmpel på en konspirasjonsteori kan være en internasjonal gruppe som sitter på svært mye makt. En kan f-eks stille spørsmål med hendelser, fenomener og egne opplevelser. Ser en nok tegn til at det kan være noe i konspirasjonsteorien fortsetter man å være mer ydmyk og nysgjerrig på den.

det ofte en skeptiker gjør feil, som oftest er totalt venstre dominert. Er f.eks å overgeneralisere. stole mer på logikk, f.eks maskiner enn mennesker. Drive med mikroanalyse. Men dersom en ser på flere epsioder, i et lenge perspektiv kan en male seg et bilde på en annen måte.

De fleste personer nå til dags må f.eks høre noe på nyhetene for at de skal tro på det. Dersom det er dannet f.eks svære orginasasjoner angående "mind controll" så er dette uvirkelig for en skeptiker. Det snakkes jo ikke på nyhetene? - poenget er at slikt kan være mulig, men er f.eks -tabu- og nevne på nyhetene eller pga av andre mekanismer. her vil en skeptiker stille spørsmål om detaljer,, og være fornøyd med et svar på alle de små detaljene.

På tross av at virkelighetene kan ha flere komplekse sammenhenger, som ikke kan besvares alltids. Det er ikke lenger snakk om å "rett" eller "galt". Fordi en kan kanskje ikke bevise at mind controll eksisterer. bortsett fra empiri, ulike patenter, og "whistleblowers" på området. Her igjen et "definisjons" spørsmål om hva som er "bevis". infoen ligger ute. Og noen ser dette, andre ikke.

Enkelkte "konspirasjonsteorier" har seg jo ettertid vist seg å være fakta. Men da er det ikke "konspirasjonsteori" lenger. Men det har vært en gang. På samme måte som -noen- "teorier" kan stemples som det nå, men kan få en annen status i fremtiden.

[Kimbara]

Det er snakk om mer en bare følelser, og også evnen til å se store sammenhenger, fremfor mikro analyse.

Et eksmpel her Kimbara kan være egne opplevelser. Dersom en selv har hatt opplevelser som -delvis- kan bekrefte en konspirasjonsteori, så er en iallfall mer åpen for at det kan "ligge noe i det". Og en vil søke mer på det, lese, gruble, lytte og diskutere med andre.

Det å ha opplevelser er ikke noen forutsetning for å kunne interessere seg for og diskutere en sak. Ofte vil tvert imot opplevelsen medføre subjektive tolkninger og personlig overbevisning som ødelegger for en god debatt.

Et ekesmpel på en konspirasjonsteori kan være en internasjonal gruppe som sitter på svært mye makt. En kan f-eks stille spørsmål med hendelser, fenomener og egne opplevelser. Ser en nok tegn til at det kan være noe i konspirasjonsteorien fortsetter man å være mer ydmyk og nysgjerrig på den.

En kan og bør stille spørsmål - men man behøver ikke sette seg opp teorier hvis man ikke kan vise til gyldig grunnlag.

det ofte en skeptiker gjør feil, som oftest er totalt venstre dominert. Er f.eks å overgeneralisere. stole mer på logikk, f.eks maskiner enn mennesker. Drive med mikroanalyse. Men dersom en ser på flere epsioder, i et lenge perspektiv kan en male seg et bilde på en annen måte.

Fint at du valgte akkurat den setningen; "male seg et bilde", for det er akkurat det mange konspirasjonsteoretikere gjør - finner på noe som passer med det de tror.
Husk at den venstre hjernehalvdelen styrer virkelighetssans, logikk, akademiske ferdigheter, rasjonell tankegang, osv, og at det er dette som gjør det fordelaktig at den benyttes mest i diskusjonsøyemed. Kreativitet, spontanhet, og mange av egenskapene til høyre hjernehalvdel er ikke fordelaktig. Det er dog ikke slik at man -kun- bruker venstre eller høyre, man er bare mer selektiv.

Jeg mistenker at den "oversikten" og "helheten" du savner, er slikt som passer med det -du- tror. Jeg har sagt det før; det er forskjell på å se en helhet, og å lage seg en helhet.

De fleste personer nå til dags må f.eks høre noe på nyhetene for at de skal tro på det. Dersom det er dannet f.eks svære orginasasjoner angående "mind controll" så er dette uvirkelig for en skeptiker. Det snakkes jo ikke på nyhetene? - poenget er at slikt kan være mulig, men er f.eks -tabu- og nevne på nyhetene eller pga av andre mekanismer. her vil en skeptiker stille spørsmål om detaljer,, og være fornøyd med et svar på alle de små detaljene.

Dette er bare pisspreik, unnskyld fransken.

På tross av at virkelighetene kan ha flere komplekse sammenhenger, som ikke kan besvares alltids. Det er ikke lenger snakk om å "rett" eller "galt". Fordi en kan kanskje ikke bevise at mind controll eksisterer. bortsett fra empiri, ulike patenter, og "whistleblowers" på området. Her igjen et "definisjons" spørsmål om hva som er "bevis". infoen ligger ute. Og noen ser dette, andre ikke.

Bevis er ikke "bare" et definisjonsspørsmål. Enten er det bevist eller ikke. Man kan ikke ta en tvetydighet og si "fus på at dette er bevis for det jeg tror!".
Noen ser at bevisene mangler, og erkjenner at det kun blir spekulasjoner, mens andre ikke er kritiske når de leser, og tar alt som blir kalt for bevis for å være bevis.

Enkelkte "konspirasjonsteorier" har seg jo ettertid vist seg å være fakta. Men da er det ikke "konspirasjonsteori" lenger. Men det har vært en gang. På samme måte som -noen- "teorier" kan stemples som det nå, men kan få en annen status i fremtiden.

Kan du vise til noen av disse, slik at vi kan se hvor ville de var? Antakeligvis omhandlet de høyst "vanlige" politiske anliggende, og var ikke på langt nær så spennende som populære konspirasjonsteorier i dag.

[GJest]

eksempler på "mind controll" ble sett som villt og utenkelig før. Før en fant ut at dette var noe som stemmte. etter mer reasearch. Slik som f.eks MK ultra.

Da burde det også være realistisk og spørre om kan dette skje igjen? - ettersom det har skjedd før?

hva tenker du f.eks om mind controll, finnes det muligheter for å påvirke folks tanker, atferd? Og blir dette gjort blandt folk rundt om, for å teste de ulike "våpen" ?

Noe jeg savner hos "skeptikere" er at de har ofte bestemt seg på forhånd. De diskuter sjeldent at "dette kan være mulig, men har vanskelig for å tro det", og dersom det er snev av sannhet i dette burde dette være noe å se nærmere på.

Ulike organisasjoner som er dannet for å drive reasearch for mind controll, og gi hjelp til personer som har vært utsatt for dette er jo mennesker som virkelig vil komme til bunns i dette, som tar vare på offer'e. Dette er personer som viser omsorg for andre mennesker. Og det er blitt gjort før, så synes jeg det er litt naivt å tro det ikke er blitt gjort igjen, bare fordi det ikke er oppe i dagens nyhetssendinger.

[zind]

Konspirasjonsteorier kan vel være alt fra positive til negative, avhengig av hvor mange som tror og om konspirasjonsteorien i seg selv er sann eller usann....
Konspirasjonsteorier kan jo også være tegn på kritisk tenkning, selv om jeg tipper mange vil mene det motsatte. Det viktigste er vel at folk forholder seg rolig til og grundig undersøker de teorier de vil støtte opp under. Å stille spørsmål er viktig og så lenge man har den holdningen at man vet man kan ta feil så tror jeg man kan tro på det meste uten at det har så mye å si for omverden. Det som er skummelt og potensielt en trussel for samfunnet, om man skal dra det så langt, er jo store folkemengder som tror kun fordi de har blitt fortalt. Massesuggesjon ER heftig skummelt... tenk holocaust...

[Kimbara]

eksempler på "mind controll" ble sett som villt og utenkelig før. Før en fant ut at dette var noe som stemmte. etter mer reasearch. Slik som f.eks MK ultra.

Det spørs hva du mener med "mind control"?

Da burde det også være realistisk og spørre om kan dette skje igjen? - ettersom det har skjedd før?

Hva mener du her? At det er realistisk å spørre seg om man får ny viten? Det sier seg selv at man får ny viten.

hva tenker du f.eks om mind controll, finnes det muligheter for å påvirke folks tanker, atferd? Og blir dette gjort blandt folk rundt om, for å teste de ulike "våpen" ?

Det går an til en viss grad ved langvarig og kontrollert psykisk påvirkning. Det er ingenting som tyder på at noen er i besittelse av en snedig innretning som gjør at en kan kontrollere folk. Det er heller ingen indikasjoner på at noe slikt er på vei.

Noe jeg savner hos "skeptikere" er at de har ofte bestemt seg på forhånd. De diskuter sjeldent at "dette kan være mulig, men har vanskelig for å tro det", og dersom det er snev av sannhet i dette burde dette være noe å se nærmere på.

Du blander sammen det å ha bestemt seg på forhånd med det at man opererer ut fra logikk og sannsynlighet. Jeg trenger ikke å ha bestemt meg på forhånd hvis jeg ser at argumentasjonen eller grunnlaget er dårlig.

Ulike organisasjoner som er dannet for å drive reasearch for mind controll, og gi hjelp til personer som har vært utsatt for dette er jo mennesker som virkelig vil komme til bunns i dette, som tar vare på offer'e. Dette er personer som viser omsorg for andre mennesker. Og det er blitt gjort før, så synes jeg det er litt naivt å tro det ikke er blitt gjort igjen, bare fordi det ikke er oppe i dagens nyhetssendinger.

Kan du vise til fakta om dette, og at det er blitt gjort før?

Jeg skjønner forøvrig ikke hvorfor du henger deg opp i dette med nyhetssendinger. Tror du skeptiske mennesker tror på alt som serveres i nyhetene, og at dette er eneste kilde til kunnskap?

[ludoburgero]

Konspirasjonsteorier kan vel være alt fra positive til negative, avhengig av hvor mange som tror og om konspirasjonsteorien i seg selv er sann eller usann....
Konspirasjonsteorier kan jo også være tegn på kritisk tenkning, selv om jeg tipper mange vil mene det motsatte. Det viktigste er vel at folk forholder seg rolig til og grundig undersøker de teorier de vil støtte opp under. Å stille spørsmål er viktig og så lenge man har den holdningen at man vet man kan ta feil så tror jeg man kan tro på det meste uten at det har så mye å si for omverden. Det som er skummelt og potensielt en trussel for samfunnet, om man skal dra det så langt, er jo store folkemengder som tror kun fordi de har blitt fortalt. Massesuggesjon ER heftig skummelt... tenk holocaust...

Nå skal jeg herme etter deg, og si at det er neeeesten som jeg kunne sagt det samme selv ;p
Jeg er enig med deg i at konspirasjonsteorier kan OGSÅ være tegn på kritisk tenkning.
Det kan jo selvsagt tyde på det omvendte også, men selve opphavet - og opprinnelsen - grunnen til at noen kommer med en konspirasjonsteori, er jo nettopp det at noen ønsker å så tvil eller granske videre - utfordre den offisielle versjonen av historien.

Det er alltid medjatterne som er et problem. Alltid.

[Rottulf]

http://www.nyhetsspeilet.bravehost.com