Fakta, teori & skepsis ⇒ Gud eller ikke Gud - ateist vs kristen

[misty-gutt]

Nei, det er ikke slik at jeg ser bort ifra det - jeg er såpass trygg på meg selv at jeg vet hva som ligger bak mine handlinger og væremåte.

Bra at du ikke ser bort ifra det. Ja, lengsel i seg selv kan være en sterk drivkraft, og ulike lengsler kan drive en i ønskede rettninger, noen ganger til målet, andre ganger ikke. Og så spørs det jo også hva man lengter etter, eller tror man lengter etter. Jeg har hørt bli sagt, etter at noen har nådd sitt ønskede og etterlengtede mål; nei, det var jo ikke dette jeg hadde ønsket, lengtet etter eller drømt om alikevel. Lykken var ikke der en hadde trodd på forhånd. Andre igjen finner sin lykke, og trives i stor grad med det.

Jeg bruker ikke folk fra forumet, men den kunnskapen jeg tilegner meg i diskusjoner - enten ved å lese det andre skriver, eller å lese meg til kunnskap diverse steder på nett eller i bøker.

Ok, ja sånn er det vel med de fleste, om ikke alle av oss. Vi lærer stadig, skjønt det finnes ulike typer lærdom.

Mulig jeg har misforstått deg da. Trodde ikke at du har hatt noen overnaturlige opplevelser. Men har du selv erfarig fra dette, så del med oss andre da, dette er riktig forum for det, det vet du.

Jeg klassifiserer det ikke som paranormale opplevelser, da det kun er opplevelser jeg ikke har funnet noen forklaring på pr. dags dato. Hvis man klassifiserer noe man ikke har svar på som "paranormalt", så har man begrenset seg fryktelig. Det er med andre ord åpent for alle muligheter, bare svaret er godt nok.

Ja, jeg vet at du ser det sånn. Alikevel blir man sittende med spørsmålet: Hva er, og går de ut på, disse overnaturlige opplevelsene til Kimbara? Men du velger selvsagt selv om du vil dele de med oss eller ikke.

Ikke på stående fot.

Okay.

Nå må du ikke glemme at ordene som ytres er av ulik tyngde hva argumentasjonen angår.

Glemmer ikke det. Her vil den enkelte vektlegge noe ulikt alt ettersom hva argumentasjonen er, til enhver tid, og hvordan man ser på saken forøvrig.

Ja, det vet vi. For å være helt ærlig så er det et aspekt ved hva psyken vår er kapitabel til som både skremmer og fascinerer meg.

Konsekvent ja. Det kommer alt an på hva man er konsekvent på. Et eksempel; jeg kunne aldri i likhet med en muslimsk selvmordsbomber, ha sprengt meg selv og andre i filler, samt tro konsekvent at jeg utførte Guds vilje. For det er både en forferdelig og skremmende handling, det er vi helt enige om. Under Guds sanne ledelse ved Jesu Ånd, er slikt, hva skal jeg si, et tabu, ja en vederstyggelighet, for å bruke et gammeldags ord på det.

Det er her jeg sier at du tar deg vann over hodet. For hvordan kan du bare avvise det som så mange mennesker både i for og nåtid har opplevd og opplever. Jeg mener at du kun gjør deg selv en bjørnetjeneste ved å være så avvisende.

Uenig. Ytres en påstand uten at grunnlaget foreligger, så er ikke påstanden noe verdt. Ingen er tjent med tomme påstander og konklusjoner. Hva så og så mange mennesker mener og har ment og tolket opp igjennom tidene er meg revnende likegyldig, for å være så fri. Personlige spekulasjoner og tankevandring er kun interessant for meg fra et psykologisk ståsted - ikke som grunnlag for konklusjoner.

Det er slettes ikke alltid at en kan se grunnlaget slik det i virkeligheten er. Mitt grunnlag er Guds ord, og ikke en vag påstand bare, om det nå enn kan fortone seg slik i en ellers så kaotisk eller uoversiktelig verden. Er glad at jeg har funnet sannheten, innsett virkeligheten, og kan beskue denne verdens bedrag. Dette hadde ikke vært mulig å hverken se, eller forholde seg til om ikke den suprime Gud selv hadde grepet inn, men det gjorde Han.

Kan ta et lite eksempel bare, men helt konkret, og da kun én følge av Guds inngripen i mitt liv, nå som julen nærmer seg med stormskritt. Jeg er altså helt fritatt fra alt julestress, og feirer ikke denne såkalte høytiden på noen måte. Ikke er feiringen noe savn på noen måte heller, jeg har det helt utmerket. Mange derimot, tror at dette er en kristen høytid, selv om det ikke er det, og de ser for seg jesubarnet fortsatt ligge der i sin lille krybbe m.m, og synger vakre julesanger dertil. Vel, det hele er kun religiøsitet, mennesker er igrunnen religiøst anlagt, om det nå er den ene religionen eller den andre og tredje...

Sannheten er at Jesus er utestengt fra de flestes hjerter. Vi kan finne han f.eks. i piken fra historien - Piken med svovelstikkene - Selv om historien om den lille fattige piken bare er et eventyr av H. C. Andersen, så finnes det mange slike piker og gutter, og budskapet er ment til ettertanke for alle som feirer jul, uten å slippe Jesus inn i varmen.

Jesus: Det dere har gjort imot en av disse mine minste, det har dere også gjort imot meg. (eller ikke gjort)

Som sagt før; hadde bare folk forstått hvor jordnær Gud er og villet sett evangeliet i riktig lys, ja da hadde mangt, mildt sagt, vært annerledes.

Forøvrig er det koselig å fraternisere, men nå syns jeg vi har beveget oss langt nok utenfor diskusjonens kjerne.

Fraternisere: slutte brorskap med; omgås (især med fienden) i fortrolighet. — fraternitet, brorskap. (caplex)

Gal 4:16 Så er jeg da blitt deres fiende ved å si dere sannheten!

Denne kjernen er stor, så om vi bevegr oss i dens ytterkant, er det likefullt en del av kjernen.

[misty-gutt]

At ateismen er en mørkets åndsmakt, kan ikke ateisten se selv, eller forstå av egen kraft eller forstand. Bare Gud kan hamle opp med den, for den som våger å begi seg ut på den lykksalige, må jeg si, ferden.

Nå undervurderer du andres dømmekraft og forstand. Hva med å se på fakta, og forsøke å se det hele i perspektiv?

Det er det jeg gjør, ser det i perspektiv. Som ateist så jeg ikke dette i perspektiv, iallefall ikke i riktig perspektiv, da jeg ikke forstod de åndelige krefters innvirkning over menneskeheten, ink. meg selv. For det er slik at intet menneske i seg selv kan hamle opp med den fallne åndeverdenen som er fullt virksom nå som før. Disse krefter er sterkere i styrke enn noe menneske, og ateister er intet unntak i så måte. Også denne verdens visdom er forgjengelig, samt at den strider mot Guds visdom, som også er evig. Uten begynnelse og uten slutt, dette ligger for høyt for oss til å forstå med vår menneskelige forstand alene, her trenger vi også til at Gud kommer oss til unnsettning. Ved troen till full visshet, ser vi også dette, ikke ellers.

Så, nei jeg undervurderer ikke, jeg holder meg til fakta.

Hehe.. Mange religioner hevder å formidle sannheten.

De gjør så falskelig det ja. Løgnens far elsker religioner. Gud derimot, hater religioner. Men må tilføye, Han elsker oss syndere.

Om de skal gjøre det, må budskapet stemme med virkeligheten, noe det ikke gjør i mange tilfeller.

Derfor lager mange seg egne, og gjerne religiøse virkeligheter, som kler dem godt synes de, og som de kan leve med. Men alt skal en dag prøves av ilden. Kun det ekte vil da bestå prøven.

Det som kalles sannhet virker mer som en subjektiv "sannhet", eller rettere sagt en dogme som man blir overbevist, selv om argumenter og bevis mangler på mange områder. Det kan altså være illusjoner.

Ingen illusjon vil stå seg mot sannheten når den kommer i sin fulle kraft til syne, om illusjonene nå er av religiøs eller verdslig art.

Løgnen, ja alt mørke er dømt til å tape, og vil få sin ende. Det gjelder derfor å gå fri av alle hinder en møter på sin ferd her i verden.

En rettferdig morgen vil komme. La oss gå den i møte, samme hva verden måtte predike forøvrig.

[D.A.]

Det er det jeg gjør, ser det i perspektiv.

Nei, du snakker kun ut fra din egen overbevisning, og tar ikke motargumenter til etterretning.

Som ateist så jeg ikke dette i perspektiv, iallefall ikke i riktig perspektiv, da jeg ikke forstod de åndelige krefters innvirkning over menneskeheten, ink. meg selv.

Ok.

For det er slik at intet menneske i seg selv kan hamle opp med den fallne åndeverdenen som er fullt virksom nå som før. Disse krefter er sterkere i styrke enn noe menneske, og ateister er intet unntak i så måte. Også denne verdens visdom er forgjengelig, samt at den strider mot Guds visdom, som også er evig. Uten begynnelse og uten slutt, dette ligger for høyt for oss til å forstå med vår menneskelige forstand alene, her trenger vi også til at Gud kommer oss til unnsettning. Ved troen till full visshet, ser vi også dette, ikke ellers.

Som det allerede er påpekt i over i tråden, gir ikke dette noen mening. "Troen til full visshet". Dette utsagnet taler for seg selv, synes jeg.

Så, nei jeg undervurderer ikke, jeg holder meg til fakta.

Nei, dette er dogmer. Det er heller ingen ting som tyder på at det du sier er fakta. I en diskusjon hjelper det ikke å snakke om sin egen overbevisning og kalle det fakta, dersom det ikke finnes noe som tyder på at det er fakta.

Hehe.. Mange religioner hevder å formidle sannheten.

De gjør så falskelig det ja. Løgnens far elsker religioner. Gud derimot, hater religioner. Men må tilføye, Han elsker oss syndere.

Synes det er litt komisk at du skriver dette, da du formidler religiøs tro i dine innlegg.

Om de skal gjøre det, må budskapet stemme med virkeligheten, noe det ikke gjør i mange tilfeller.

Derfor lager mange seg egne, og gjerne religiøse virkeligheter, som kler dem godt synes de, og som de kan leve med. Men alt skal en dag prøves av ilden.

?? Jeg vet det.. Du snakker forbi argumentene og du ikke kalrer å se din egen religiøse tro. .

Det som kalles sannhet virker mer som en subjektiv "sannhet", eller rettere sagt en dogme som man blir overbevist, selv om argumenter og bevis mangler på mange områder. Det kan altså være illusjoner.

Ingen illusjon vil stå seg mot sannheten når den kommer i sin fulle kraft til syne, om illusjonene nå er av religiøs eller verdslig art.

Løgnen, ja alt mørke er dømt til å tape, og vil få sin ende. Det gjelder derfor å gå fri av alle hinder en møter på sin ferd her i verden.

Nå kjenner jeg til din tro, og skjønner hva du mener med dette. Hva jeg mener om det har jeg skrevet ovenfor.

En rettferdig morgen vil komme. La oss gå den i møte, samme hva verden måtte predike forøvrig.

Her motsier du igjen din egen påstand om at du ser ting i perspektiv, og beviser at du ikke tar motargumenter til etterretning.

[misty-gutt]

Det er det jeg gjør, ser det i perspektiv.

Nei, du snakker kun ut fra din egen overbevisning, og tar ikke motargumenter til etterretning.

Da mener du vel at ateister ser den åndelige dimensjonen (selv om de ikke ser den) i "riktig perspektiv" da, eller? Og at ateister, i motsettning til kristne, slik jeg forstår deg, tar motargumenter til etterettning? på hvilken måte vil du da si at dette kommer til uttrykk, fra ateisten/e?

Som det allerede er påpekt i over i tråden, gir ikke dette noen mening. "Troen til full visshet". Dette utsagnet taler for seg selv, synes jeg.

Si det på en litt annen måte da. Troen GIR/ER full visshet.

Hebr 11:1 Men tro er full visshet om det som håpes, overbevisning om ting som ikke sees.

Nå ser vi ikke den usynlige, ja for våre øyne, det er, verden til daglig, langt derifra, selv om det skjer mere på den fronten daglig enn vi vel er klar over. Og atter mange har fått et glimt inn i den med sine øyne. Liksom vår fysiske, og da midlertidige, forgjengelige verden, så består den åndelige, uforgjengelige verden, både av det gode og det onde. Derfor er det av avgjørende betydning og viktighet for oss å finne frem til sannheten. Dette har Gud selv overbevist meg om, etter at jeg satte meg fore å søke Ham, og fant Ham. Mye har skjedd siden, deriblandt mirakuløse helbredelser. Men UTEN tro er det umulig å tekkes Gud. Først må en begynne å tro, deretter kommer opplevelsene. Den som leter finner, og for den som banker på, for ham/henne skal det lukkes opp.

Jeg begynte å lete, og heey, jeg fant. Jeg banket på himmeldøen, og jepp, den ble åpnet for meg. Jeg kan også si det slik; i førstningen banket jeg forsiktig på men døren ble ikke åpnet. Så banket jeg litt hardere, enda hardere. Og tilslutt hamret jeg løs på døren, og da ble den åpnet.

Du kan spørre: Hvorfor ble ikke døren åpnet da du banket på, uten å hamre løs? Vel, fordi her var det andre usynlige for mine øyne, dører som jeg måtte trenge, og hamre meg forbi, før jeg kom frem til hoveddøren. Og når den ble nådd, åpnedes den umiddelbart. WOW!

Nå hadde jeg paranormale opplevelser før jeg ble kjent med Jesus, men alikevel koblet jeg ikke det med, at i den åndelige dimensjonen, der befant og befinner også Gud seg. Det skjedde altså mange år etter at jeg hadde min første paranormale opplevelse, at erkjennlsen av det ble meg til full visshet.

Nei, dette er dogmer. Det er heller ingen ting som tyder på at det du sier er fakta. I en diskusjon hjelper det ikke å snakke om sin egen overbevisning og kalle det fakta, dersom det ikke finnes noe som tyder på at det er fakta.

Hva er din overbevisning da? Hva er dine dogmer, dine forbilder? For min del trenger du ikke å legge noen bånd på deg selv, slik heller ikke jeg gjør det i diskusjonen, slik at din motsatte overbevisning fra min, at den skulle hindre deg i å tale fritt.

Synes det er litt komisk at du skriver dette, da du formidler religiøs tro i dine innlegg.

?? Jeg vet det.. Du snakker forbi argumentene og du ikke kalrer å se din egen religiøse tro.

Og hva er min "religiøse" tro, tror du?

Grunnen til at jeg ikke feirer jul selv, f.eks. er nettopp fordi at jeg ikke er religiøs.

Vi legger nok ulik betydning, D.A. i forståelsen av de to ordene - religiøs tro -

Nå kjenner jeg til din tro, og skjønner hva du mener med dette.

Sikker på det, er du overbevist?

En rettferdig morgen vil komme. La oss gå den i møte, samme hva verden måtte predike forøvrig.

Her motsier du igjen din egen påstand om at du ser ting i perspektiv, og beviser at du ikke tar motargumenter til etterretning.

Jeg vet at rettferdigheten vil seire, og Jesu gjenkomst vil være et faktum om ikke så alt for mange år fra nå.

Rettferdigheten: Vi går den imøte, og den kommer oss imøte. Så hvor står den enkelte da? Hvem er det da som har motsagt seg selv? Vel, svaret vil bli like klart som den lykksalige dagen vil bli der og da, D.A.

[D.A.]

Det er det jeg gjør, ser det i perspektiv.

Nei, du snakker kun ut fra din egen overbevisning, og tar ikke motargumenter til etterretning.

Da mener du vel at ateister ser den åndelige dimensjonen (selv om de ikke ser den) i "riktig perspektiv" da, eller?

Nei, ateistene gjør ikke det. Det er derfor de ikke tror, når det ikke er grunnlag for å tro.

Og at ateister, i motsettning til kristne, slik jeg forstår deg, tar motargumenter til etterettning? på hvilken måte vil du da si at dette kommer til uttrykk, fra ateisten/e?

Nei, det er ikke mulig å ta slike argumenter til etterretning. Det er bare påstander, og de bruker bl.annet argumentet "vi vet ikke hvordan universet oppsto, da må det finnes en Gud". Slike påstander kan ikke motbevises, det er og blir en påstand. Ateisten påstår ikke noe, men den kristene gjør det og da ligger bevisbyrden på den kristene.

Som det allerede er påpekt i over i tråden, gir ikke dette noen mening. "Troen til full visshet". Dette utsagnet taler for seg selv, synes jeg.

Si det på en litt annen måte da. Troen GIR/ER full visshet.

Dette er en sevmotsigelse.

Hebr 11:1 Men tro er full visshet om det som håpes, overbevisning om ting som ikke sees.

Dette sier jo direkte at det ikke finnes noen forskjell på det vi tror og det som er virkelig. Dette er feil. Virkeligheten er som den er, uansett hva vi tror på.

Nå ser vi ikke den usynlige, ja for våre øyne, det er, verden til daglig, langt derifra, selv om det skjer mere på den fronten daglig enn vi vel er klar over. Og atter mange har fått et glimt inn i den med sine øyne. Liksom vår fysiske, og da midlertidige, forgjengelige verden, så består den åndelige, uforgjengelige verden, både av det gode og det onde. Derfor er det av avgjørende betydning og viktighet for oss å finne frem til sannheten. Dette har Gud selv overbevist meg om, etter at jeg satte meg fore å søke Ham, og fant Ham. Mye har skjedd siden, deriblandt mirakuløse helbredelser. Men UTEN tro er det umulig å tekkes Gud. Først må en begynne å tro, deretter kommer opplevelsene. Den som leter finner, og for den som banker på, for ham/henne skal det lukkes opp.

Jo, det er jo dette som er kjernen i kristen tro. Troen gir frelse. Vås..

Jeg begynte å lete, og heey, jeg fant. Jeg banket på himmeldøen, og jepp, den ble åpnet for meg. Jeg kan også si det slik; i førstningen banket jeg forsiktig på men døren ble ikke åpnet. Så banket jeg litt hardere, enda hardere. Og tilslutt hamret jeg løs på døren, og da ble den åpnet.

Mener du dette bokstavelig?

Du kan spørre: Hvorfor ble ikke døren åpnet da du banket på, uten å hamre løs? Vel, fordi her var det andre usynlige for mine øyne, dører som jeg måtte trenge, og hamre meg forbi, før jeg kom frem til hoveddøren. Og når den ble nådd, åpnedes den umiddelbart. WOW!

Nei. Sikter du til meg nå? Jeg har ikke forsøkt å "banke på". Ser heller ingen grunn til det.

Nå hadde jeg paranormale opplevelser før jeg ble kjent med Jesus, men alikevel koblet jeg ikke det med, at i den åndelige dimensjonen, der befant og befinner også Gud seg. Det skjedde altså mange år etter at jeg hadde min første paranormale opplevelse, at erkjennlsen av det ble meg til full visshet.

Ok. Jeg hadde noe jeg betegnet som paranormale opplevelser da jeg var yngere. Nå derimot, har jeg fått en forklaring på de.

Hva er din overbevisning da? Hva er dine dogmer, dine forbilder? For min del trenger du ikke å legge noen bånd på deg selv, slik heller ikke jeg gjør det i diskusjonen, slik at din motsatte overbevisning fra min, at den skulle hindre deg i å tale fritt.

Jeg prøver å ha en åpen holdning til det meste, men de fleste har jo sine dogmer, også jeg. Jeg legger dog ikke mine dogmer frem som sannhet. Men hva mener du? Hvorfor tror du jeg "legger bånd på meg selv" bare forde du har en annen tro?

Synes det er litt komisk at du skriver dette, da du formidler religiøs tro i dine innlegg.

?? Jeg vet det.. Du snakker forbi argumentene og du ikke kalrer å se din egen religiøse tro.

Og hva er min "religiøse" tro, tror du?

Grunnen til at jeg ikke feirer jul selv, f.eks. er nettopp fordi at jeg ikke er religiøs.

Vi legger nok ulik betydning, D.A. i forståelsen av de to ordene - religiøs tro

Kan bli vanskelig hvis ikke de rette definisjonene er på plass. Religiøs Tro Det som går igjen i def. av "tro", er at det er usikkerhet til stede.

Det å avstå fra div. høytider, trenger ikke bety at noen ikke er religiøse.

Nå kjenner jeg til din tro, og skjønner hva du mener med dette.

Sikker på det, er du overbevist?

Virket som du snakker om Jesus annen komme.

En rettferdig morgen vil komme. La oss gå den i møte, samme hva verden måtte predike forøvrig.
Jeg vet at rettferdigheten vil seire, og Jesu gjenkomst vil være et faktum om ikke så alt for mange år fra nå.

Rettferdigheten: Vi går den imøte, og den kommer oss imøte. Så hvor står den enkelte da? Hvem er det da som har motsagt seg selv? Vel, svaret vil bli like klart som den lykksalige dagen vil bli der og da, D.A.

Som her. Nå er det ingenting som tyder på at rettferdigheten vil seire med det første, selv om mye bra også skjer i verden.. Greit nok å ha forventeniger om fremmtiden, men dette er jo bare drømmer. Det er vel heller meget usikkert om "Gud er rettferdig. Dette kommer seff ann på hva man mener med rettferdig, og hvor man leser i bibelen.

[misty-gutt]

Nei, du snakker kun ut fra din egen overbevisning, og tar ikke motargumenter til etterretning.

Da mener du vel at ateister ser den åndelige dimensjonen (selv om de ikke ser den) i "riktig perspektiv" da, eller?

Nei, ateistene gjør ikke det. Det er derfor de ikke tror, når det ikke er grunnlag for å tro.

Altså, ateistene er uvitende om det åndelige aspektet, og det er en ikke sak for dem. Kanskje ikke alle da, men de er ofte, alt ettersom, opptatt av dette temaet, det vet vi jo.

Nei, det er ikke mulig å ta slike argumenter til etterretning. Det er bare påstander, og de bruker bl.annet argumentet "vi vet ikke hvordan universet oppsto, da må det finnes en Gud". Slike påstander kan ikke motbevises, det er og blir en påstand. Ateisten påstår ikke noe, men den kristene gjør det og da ligger bevisbyrden på den kristene.

Å forstå Gud til fulle er det ingen som kan mens vi lever i denne midlertidige verden. Der blir vi alle for små. Det betyr ikke at en ikke kan finne Ham, mange har gjort det alt, også denne forhenværende ateisten. Bevisene på Guds eksistens var der alt mens jeg var en oppblåst ateist, jeg så de bare ikke.

Liksom de matematiske formlene på forhånd er der, men uten at en selv går inn for å lære seg dem, kan en ikke se dem. Uansett hvor lærd en måtte være, hvem går rundt med absolutt alle disse formlene i hodet sitt til enhver tid? Svaret på det er høyst sannsynlig, ingen!

Si det på en litt annen måte da. Troen GIR/ER full visshet.

Dette er en sevmotsigelse.

Det trodde jeg også. Men nå vet jeg at det ikke er det. Gud selv har bevist det for meg, og mange med meg, men selvsagt, ateistene lever "lykkelig" uvitende om dette faktum.

Dette sier jo direkte at det ikke finnes noen forskjell på det vi tror og det som er virkelig. Dette er feil. Virkeligheten er som den er, uansett hva vi tror på.

At f.eks. mange er muslimer er også virkelig, selvsagt. Men det betyr ikke at de finner frem til Gud, når de ikke aksepterer Jesus kristus som den han er, nemlig Guds Sønn, og dermed Ham alene som kan gi den enkelte frelse. Verden er virkelig med alt det innebærer, men det er også den uforgjengelige Gud.

Gud vet selvsagt at mange ikke vil søke Ham, særlig blandt de som gjelder for å være noe her i denne verden. de stoler på egen kløkt og kunnskap, ikke all da, men mange. Her kan en lære mye om en tar en nærmere titt på hendelsen hvor Jesus ble invitert hjem til fariseeren Simon, og en prostituert kvinne kommer inn i fariseerens hus, ikke for å søke fariseeren, men Jesus. Ja, historien er kjent. Don Francisco har en sang om det hvor historien kommer godt frem. Hør den gjerne i tråden - Musikk med sjel i seg - Og som vi ser av historien, den religiøse fariseeren liker hverken den prostituerte kvinnen, tillike med Jesus. Dermed dømmer han også seg selv, og går glipp av den evig kjærlige Gud. Kvinnen derimot tok imot Jesus, liksom Han tok imot henne, og satte henne fri. Folk opplever til denne dag, særlig i andre land, men også i Norge, denne store gave som det er å få møte Gud personlig. Det skjer i gjenfødelsen ved Guds Ånd. Den evige kjærligheten, ja intet mindre enn det.

Jo, det er jo dette som er kjernen i kristen tro. Troen gir frelse. Vås..

Som en gjenklang dette, D.A. fra min ateistiske tilværelse. Påstand mot påstand, da som nå.

Mener du dette bokstavelig?

Ja. Jeg fant så usigelig mye mer enn det jeg på forhånd kunne forestille meg i mine villeste antagelser og fantasier. Så ja, den åndelig blinde, ble seende.

Nei. Sikter du til meg nå? Jeg har ikke forsøkt å "banke på". Ser heller ingen grunn til det.

Det er et valg, eller ikke valg, den enkelte selv må bestemme seg for. Gud tvinger ingen, men tilbudet står der ennå idag.

Ok. Jeg hadde noe jeg betegnet som paranormale opplevelser da jeg var yngere. Nå derimot, har jeg fått en forklaring på de.

Jaha, og hva er din forklaring, forklaringen som du har fått?

Jeg prøver å ha en åpen holdning til det meste, men de fleste har jo sine dogmer, også jeg. Jeg legger dog ikke mine dogmer frem som sannhet. Men hva mener du? Hvorfor tror du jeg "legger bånd på meg selv" bare forde du har en annen tro?

Sier du at dine dogmer da ikke er sanne? interessant, hmmm...Jeg sier at Jesus er veien, sannheten og livet, og det står jeg ved.

Jeg tror ikke at du legger bånd på deg selv i diskusjonen, jeg sa at vi ikke trenger om til det. Du ser forskjellen?

Virket som du snakker om Jesus annen komme.

Er innom det også, ja.

Nå er det ingenting som tyder på at rettferdigheten vil seire med det første, selv om mye bra også skjer i verden..

Rettferdigheten går fra seier til seier den, uavhengig av all urettferdighet og ondskap vi er vitne til ellers, og en dag skal hele jorderiket overskylles med og av rettferdighet. Den dagen skal Gud alene vise seg stor. Vi nærmer oss, og jeg ser frem til den dagen med stor glede. Hva kan jeg ligne det med..si at en kjær venn som lenge har vært borte på en reise, og dagen for hans tilbakekomst er i sikte. Dette utelukker ikke gleden over dagen idag, en fortsetter med sitt, men har en ekstra glede i sitt hjerte i tillegg.

Nå triumhpferer urettferdigheten på mange områder, og verden vil gå inn i en trengselstid som ikke har hatt sin make før. Den kommer under ledelsen av antikrist. Dette er også forutsagt, ja profetert, også av Jesus i Bibelen. En kan lese mere om det nettopp der, i bøkenes bok, om en vil.

[D.A.]

Altså, ateistene er uvitende om det åndelige aspektet, og det er en ikke sak for dem. Kanskje ikke alle da, men de er ofte, alt ettersom, opptatt av dette temaet, det vet vi jo.

Hehe.. Dette blir jo helt feil å avfeie sin bevisbyrde med motpartens "uvitenhet".

Nei, det er ikke mulig å ta slike argumenter til etterretning. Det er bare påstander, og de bruker bl.annet argumentet "vi vet ikke hvordan universet oppsto, da må det finnes en Gud". Slike påstander kan ikke motbevises, det er og blir en påstand. Ateisten påstår ikke noe, men den kristene gjør det og da ligger bevisbyrden på den kristene.

Å forstå Gud til fulle er det ingen som kan mens vi lever i denne midlertidige verden. Der blir vi alle for små. Det betyr ikke at en ikke kan finne Ham, mange har gjort det alt, også denne forhenværende ateisten. Bevisene på Guds eksistens var der alt mens jeg var en oppblåst ateist, jeg så de bare ikke.

Nei. Det er ikke lagt frem ett eneste bevis på Guds eksistens. Det er mer riktig å si at de bevisene vi har heller mot motsatt konklusjon. En personelig overbevisning er dessverre ikke bevis.

Liksom de matematiske formlene på forhånd er der, men uten at en selv går inn for å lære seg dem, kan en ikke se dem. Uansett hvor lærd en måtte være, hvem går rundt med absolutt alle disse formlene i hodet sitt til enhver tid? Svaret på det er høyst sannsynlig, ingen!

Dette er vel litt ot. Nå eksisterer heller ikke mattematiske formler utenfor våre tanker, så dette blir en feil lignelse om du ville illustrere at Gud er noe mer enn tankenes forestilling.

Si det på en litt annen måte da. Troen GIR/ER full visshet.

Dette er en sevmotsigelse.

Det trodde jeg også. Men nå vet jeg at det ikke er det. Gud selv har bevist det for meg, og mange med meg, men selvsagt, ateistene lever "lykkelig" uvitende om dette faktum.

Tøys. Her avviser du logikk med tåkeprat. Tro er ikke visshet. Faktisk hindrer tro visshet.

Dette sier jo direkte at det ikke finnes noen forskjell på det vi tror og det som er virkelig. Dette er feil. Virkeligheten er som den er, uansett hva vi tror på.

At f.eks. mange er muslimer er også virkelig, selvsagt. Men det betyr ikke at de finner frem til Gud, når de ikke aksepterer Jesus kristus som den han er, nemlig Guds Sønn, og dermed Ham alene som kan gi den enkelte frelse. Verden er virkelig med alt det innebærer, men det er også den uforgjengelige Gud.

Du får spørre en muslim da, om de har funnet frem til Gud. Det er selvsagt hvilket svar du vil få. En hver religion har sin overbevisning uten hold i virkeligheten. Det er bare påstand mot påstand. Dette var en håpløs måte å sammenligne på. Det viser også hvor håpløst religion er, da vikeligheten er noe som ikke legges vekt på, og i noen tilfeller ignoreres helt.

Jo, det er jo dette som er kjernen i kristen tro. Troen gir frelse. Vås..

Som en gjenklang dette, D.A. fra min ateistiske tilværelse. Påstand mot påstand, da som nå.

Neinei.. Det er blitt deg forklart mange ganger i denne tråden at ateisten ikke påstår noe. Den kristene påstår, selv om gode argumenter mangler. Du snakker som om ateisten er blindet av sin tro, selv om ateisme ikke er en tro, og selv om alt tyder på at det er det motsatte som er tilfelle. At du har vært ateist er irrelevant.

Mener du dette bokstavelig?

Ja.

Nei. Sikter du til meg nå? Jeg har ikke forsøkt å "banke på". Ser heller ingen grunn til det.

Det er et valg, eller ikke valg, den enkelte selv må bestemme seg for. Gud tvinger ingen, men tilbudet står der ennå idag.

Bra at han ikke tvinger noen da.

Ok. Jeg hadde noe jeg betegnet som paranormale opplevelser da jeg var yngere. Nå derimot, har jeg fått en forklaring på de.

Jaha, og hva er din forklaring, forklaringen som du har fått?

Jeg opplevde noe jeg trodde var paranormalt, men som ikke var det. Mao har jeg ikke opplevd noe paranormalt. Dette var en lek med ouia-brett, noe som ikke går ut på det jeg trodde da. De fleste unge har vel eksperimentert med det. Dette har dog ikke noe med denne diskusjonen å gjøre.

Jeg prøver å ha en åpen holdning til det meste, men de fleste har jo sine dogmer, også jeg. Jeg legger dog ikke mine dogmer frem som sannhet. Men hva mener du? Hvorfor tror du jeg "legger bånd på meg selv" bare forde du har en annen tro?

Sier du at dine dogmer da ikke er sanne? interessant, hmmm...

Nei, jeg sier at jeg ikke legger frem dogmer som sannhet.

Jeg sier at Jesus er veien, sannheten og livet, og det står jeg ved.

Ok.

Jeg tror ikke at du legger bånd på deg selv i diskusjonen, jeg sa at vi ikke trenger om til det. Du ser forskjellen?

Om du ikke tror det, skjønner jeg ikke hvorfor du tok det opp.

Nå er det ingenting som tyder på at rettferdigheten vil seire med det første, selv om mye bra også skjer i verden..

Rettferdigheten går fra seier til seier den, uavhengig av all urettferdighet og ondskap vi er vitne til ellers, og en dag skal hele jorderiket overskylles med og av rettferdighet. Den dagen skal Gud alene vise seg stor. Vi nærmer oss, og jeg ser frem til den dagen med stor glede. Hva kan jeg ligne det med..si at en kjær venn som lenge har vært borte på en reise, og dagen for hans tilbakekomst er i sikte. Dette utelukker ikke gleden over dagen idag, en fortsetter med sitt, men har en ekstra glede i sitt hjerte i tillegg.

Jeg har også stor glede av min fantasi, av og til.

Nå triumhpferer urettferdigheten på mange områder, og verden vil gå inn i en trengselstid som ikke har hatt sin make før. Den kommer under ledelsen av antikrist. Dette er også forutsagt, ja profetert, også av Jesus i Bibelen. En kan lese mere om det nettopp der, i bøkenes bok, om en vil.

[/quote]

Jeg har selv lest i bibelen, og sett mange av selvmotsigelsene. Jeg postet ett innlegg med noen sitater fra bibelen tideligere i tråden, som beviser at Gud ikke eksisterer.

[misty-gutt]

Altså, ateistene er uvitende om det åndelige aspektet, og det er en ikke sak for dem. Kanskje ikke alle da, men de er ofte, alt ettersom, opptatt av dette temaet, det vet vi jo.

Hehe.. Dette blir jo helt feil å avfeie sin bevisbyrde med motpartens "uvitenhet".

Nå prater jeg med ateister, nå og da ellers også, og tonen er den samme. Og forhenværende ateister, som jeg har pratet med, noen i fortid, og andre nå, som har tatt imot Jesu budskap og fått erfare at Gud er virkelig. De sier alle at de var uvitende, og fornektende om Guds eksistens før de ble føtt påny åndelig. Kun Jesus selv kunne, og gav de overbevisningen, og de måtte ville det selv. Ateisters dogmer kommer jo et sted fra de også, men de har vel ikke oversikten hvor de kommer fra, er jeg redd. For vi har da utvekslet våre erfaringer og tanker med hverandre, om mangt og meget, også om dette.

Nei. Det er ikke lagt frem ett eneste bevis på Guds eksistens. Det er mer riktig å si at de bevisene vi har heller mot motsatt konklusjon. En personelig overbevisning er dessverre ikke bevis.

Hadde jeg ikke hatt vissheten nå, as we speak, om Gud, da hadde jeg heller ikke sett noe poeng i å være kristen. Hadde nok gått tilbake til min tid som ateist da, eller valgt andre rettninger.. Men etter alt som har skjedd, og skjer, har jeg intet behov av det. Det burde jo si litt, skjønt alikevel ikke, for en ateist.

Tøys. Her avviser du logikk med tåkeprat. Tro er ikke visshet. Faktisk hindrer tro visshet.

Hvem har lært deg hva Sann Tro, ja hva betydningen av disse to ordene er?

Som en gjenklang dette, D.A. fra min ateistiske tilværelse. Påstand mot påstand, da som nå.

Neinei.. Det er blitt deg forklart mange ganger i denne tråden at ateisten ikke påstår noe.

Ingen påstand? Hehe, nei for "Gud finnes jo ikke" selvfølgelig. Akk, ja. Hadde det kun vært så enkelt, hvilket det ikke er. At den åndelige dimensjonen finnes, har ikke tanken slått deg en gang?

Bra at han ikke tvinger noen da.

Ja, veldig bra.

Jeg opplevde noe jeg trodde var paranormalt, men som ikke var det.

Så du har trodd da. Interessant da å høre hvordan denne din tro opplevdes for deg personlig, og hvordan du kom du til denne tro?

Dette var en lek med ouia-brett, noe som ikke går ut på det jeg trodde da.

Hvem fra åndeverdenen ville du kontakte da?

Sier du at dine dogmer da ikke er sanne? interessant, hmmm...

Nei, jeg sier at jeg ikke legger frem dogmer som sannhet.

Så da bør en se bort ifra dine skriverier her som sannhet. Ja, nå tror jo ikke jeg fra før av på dine dogmer om Gud, eller Guds ikke eksistens, det blir vel riktigere å si, som noen sannhet, da jeg er ved full visshet om dette.

Jeg har selv lest i bibelen, og sett mange av selvmotsigelsene. Jeg postet ett innlegg med noen sitater fra bibelen tideligere i tråden, som beviser at Gud ikke eksisterer.

Leste også litt i Bibelen lenge før jeg ble frelst, også jeg fant, trodde jeg, mange "selvmotsigelser" og ellers var den vanskelig å forstå noe særlig av, mener jeg å erindre.

Men da frelsen ble meg et fakum, og Gud åpnet mine øyne, ja fordi at jeg selv ville det, og ba om det, da forandret det hele seg.

Illusjonens mester, Satan, han som fikk meg til å se alle disse bibelske "selvmotsigelsene" ble beseiret der og da, ja, han måtte slippe jern grepet han holdt meg fanget i, jeg ble satt fri. Og jeg er langtifra den eneste, som du vet, fra ateistenes rekker som har fått oppleve denne herlige seier.

Åge Samuelsen synger, eller sang da, i en av sine sanger: Jesus har seiret, halleluja, kampen Han vant på Golgata...

Han avvæbnet maktene og myndighetene og stilte dem åpenlyst til skue, idet han viste seg som seierherre over dem på korset.

Satan selv, og hele hans hær, er smertelig klar over dette. Som ateist viste jeg naturligvis ikke det jeg nå vet, og erfarer.

Men Gud tvinger som sagt ingen, valget står til den enkelte selv.

Jeg har valgt!

[Kimbara]

Ja, det vet vi. For å være helt ærlig så er det et aspekt ved hva psyken vår er kapitabel til som både skremmer og fascinerer meg.

Konsekvent ja. Det kommer alt an på hva man er konsekvent på. Et eksempel; jeg kunne aldri i likhet med en muslimsk selvmordsbomber, ha sprengt meg selv og andre i filler, samt tro konsekvent at jeg utførte Guds vilje. For det er både en forferdelig og skremmende handling, det er vi helt enige om. Under Guds sanne ledelse ved Jesu Ånd, er slikt, hva skal jeg si, et tabu, ja en vederstyggelighet, for å bruke et gammeldags ord på det.

Godt å høre at du ikke ønsker å sprenge noen
Men det var ikke bare hvilke handlinger mennesker er kapitable til jeg siktet til - jeg siktet til selve tankegangen, f.eks. viljen til å ignorere fakta for å kunne beholde en tro.

Det er slettes ikke alltid at en kan se grunnlaget slik det i virkeligheten er. Mitt grunnlag er Guds ord, og ikke en vag påstand bare, om det nå enn kan fortone seg slik i en ellers så kaotisk eller uoversiktelig verden.

Nei, påstanden er sterk nok den, men det gjør den ikke sann. Hvis man skal kunne snakke om en påstand som noe mer enn en påstand så må man vise hvorfor det ikke bare er en påstand. Det hjelper da ikke å vise til at man selv tror det, da dette er irrelevant.

Er glad at jeg har funnet sannheten, innsett virkeligheten, og kan beskue denne verdens bedrag. Dette hadde ikke vært mulig å hverken se, eller forholde seg til om ikke den suprime Gud selv hadde grepet inn, men det gjorde Han.

Ok, du tror dette.

Kan ta et lite eksempel bare, men helt konkret, og da kun én følge av Guds inngripen i mitt liv, nå som julen nærmer seg med stormskritt. Jeg er altså helt fritatt fra alt julestress, og feirer ikke denne såkalte høytiden på noen måte. Ikke er feiringen noe savn på noen måte heller, jeg har det helt utmerket. Mange derimot, tror at dette er en kristen høytid, selv om det ikke er det, og de ser for seg jesubarnet fortsatt ligge der i sin lille krybbe m.m, og synger vakre julesanger dertil. Vel, det hele er kun religiøsitet, mennesker er igrunnen religiøst anlagt, om det nå er den ene religionen eller den andre og tredje...

Mennesket er ikke fra naturen religiøst anlagt, men menneskene har funnet på religion for å blant annet få svar på spørsmål det ikke finnes svar på. Det religiøse er kun en tro, og er en psykisk egenskap. Antakeligvis har dette å gjøre med at man har en tankegang dominert av den høyre hjernehalvdelen.
Det at de fleste i Norge feirer jul er ikke ensbetydende med at de et religiøse eller troende på noen måte. Det er en folketradisjon, og har nok for de fleste ingenting med religion å gjøre.

Sannheten er at Jesus er utestengt fra de flestes hjerter. Vi kan finne han f.eks. i piken fra historien - Piken med svovelstikkene - Selv om historien om den lille fattige piken bare er et eventyr av H. C. Andersen, så finnes det mange slike piker og gutter, og budskapet er ment til ettertanke for alle som feirer jul, uten å slippe Jesus inn i varmen.

Dette er appell til følelser, og er irrelevant.

Som sagt før; hadde bare folk forstått hvor jordnær Gud er og villet sett evangeliet i riktig lys, ja da hadde mangt, mildt sagt, vært annerledes.

Det som er riktig for deg er ikke nødvendigvis fasiten. Det er snakk om tolkninger her.

[D.A.]

Altså, ateistene er uvitende om det åndelige aspektet, og det er en ikke sak for dem. Kanskje ikke alle da, men de er ofte, alt ettersom, opptatt av dette temaet, det vet vi jo.

Hehe.. Dette blir jo helt feil å avfeie sin bevisbyrde med motpartens "uvitenhet".

Nå prater jeg med ateister, nå og da ellers også, og tonen er den samme. Og forhenværende ateister, som jeg har pratet med, noen i fortid, og andre nå, som har tatt imot Jesu budskap og fått erfare at Gud er virkelig. De sier alle at de var uvitende, og fornektende om Guds eksistens før de ble føtt påny åndelig. Kun Jesus selv kunne, og gav de overbevisningen, og de måtte ville det selv. Ateisters dogmer kommer jo et sted fra de også, men de har vel ikke oversikten hvor de kommer fra, er jeg redd. For vi har da utvekslet våre erfaringer og tanker med hverandre, om mangt og meget, også om dette.

Ok, de hadde en tro, om de påstår Gud ikke finnes, de har fortsatt en tro om de mener Gud finnes. Dette er tross alt ikke noe som kan motbevises iom at det er noe "oversanselig" vi diskuterer. Om ateisten ser på dette fra ett agnostisistisk ståsted, påstår atteisten ikke noe.

Jeg vil tro ateisme i dag er ett resultat av de mange usannhetene div. religiøse påstår/ har påstått er sannhet. Andre ting som kan spille en rolle - er behovet for å tenke selv, at vitenskapen presenterer teorier som underbygges med bevis, og at det er ett falsifiserings-prinsipp som gjør at teoriene blir forkastet dersom noen motbeviser de. Disse teoriene har sjeldent sterke følelser involvert, og fører heller ikke til maktkamper mellom ulike grupper.
En annen ting som kan vere viktig, er at mange kulturer har forskjellige guder og myter, og det synes ikke å vere grunnlag til å påstå at noen av de er mer sanne enn andre. Religiøs tro er begrensene, da de serverer ferdige løsninger som ikke er åpene for kritikk, og på de områdene det har vert mulig å teste de, har de vist seg å vere feil.

Hvem har lært deg hva Sann Tro, ja hva betydningen av disse to ordene er?

Det har ingenting med saken å gjøre. Det er umulig å vite om en tro er sann. får man bekreftelse på troen, er det ikke lenger noen tro.

Ingen påstand? Hehe, nei for "Gud finnes jo ikke" selvfølgelig. Akk, ja. Hadde det kun vært så enkelt, hvilket det ikke er.

Det ser ikke ut som du forstår det men. Jeg påstår ikke noe ved å si at jeg ikke tror på gud. Dette er et "ja/nei spørsmål", der man tror på en påstand om man svarer ja, og ikke tror på en påstand om man svarer nei. Tro er bare til stede om man svarer ja, iom at påstanden ikke kan bekreftes med bevis. Svarer man nei, har man verken tro, eller påstått viten til noe.

Man kan ikke servere påstander, som ikke kan bekreftes, si at de er sanne, og kreve at påstanden må motbevises av motparten for å være usann.

Så du har trodd da. Interessant da å høre hvordan denne din tro opplevdes for deg personlig, og hvordan du kom du til denne tro?

Det er mange myter rundt slike spill og barn kan tro på mye rart. Vi forsøkte dette spillet, men det viste seg at en i gjengen drev gjøn, altså flyttet brikken med vilje.

Hvem fra åndeverdenen ville du kontakte da?

Dette er en stund siden, men slik jeg husker det, trodde vi "ånden" var tillknyttet brettet, altså at vi ikke kunne kontakte hvem vi ville.

Nei, jeg sier at jeg ikke legger frem dogmer som sannhet.

Så da bør en se bort ifra dine skriverier her som sannhet. Ja, nå tror jo ikke jeg fra før av på dine dogmer om Gud, eller Guds ikke eksistens, det blir vel riktigere å si, som noen sannhet, da jeg er ved full visshet om dette.

Det er ikke jeg som kommer med dogmer i denne diskusjonen.

[misty-gutt]

Godt å høre at du ikke ønsker å sprenge noen

Hehe, du kan være helt trygg på det ja.

Men det var ikke bare hvilke handlinger mennesker er kapitable til jeg siktet til - jeg siktet til selve tankegangen, f.eks. viljen til å ignorere fakta for å kunne beholde en tro.

Ja, jeg forstår at du mener det slik. Men saken er at det jeg vel holdt for å være "fakta" mistet sin betydningen ved Guds personlige inngripen i mitt liv. Kan uttrykke det på mange måter, men sier det slik: Han fjernet sløret, og sikten ble da krystall klar. Før dette hendte var verden så stor i mine øyne, uoversiktelig var den også, og Gud, om Han nå fantes et sted langt borte, virket da så liten og ubetydelig, ja kraft og tannløs, vil jeg si. Men da Han selv fjernet sløret fra mine øyne, ble det hele helt motsatt. For at dette skulle bli mulig å få bli en del av, min del av, måtte Gud selv komme ned til vår jord ved Jesus Kristus, og selv tilveiebringe frelsesverket, hvilket også ble gjort for snart 2000 år siden, med gyldighet enn idag.

Hvor stor Gud er, ser vel ingen frelste helt rekkevidden av heller. Men han vokser stadig i våre øyne. Som skrevet står; Han skal vokse, jeg skal avta. - Og her ligger det megen visdom, ikke den jordiske, men den himmelske.

Nei, påstanden er sterk nok den, men det gjør den ikke sann. Hvis man skal kunne snakke om en påstand som noe mer enn en påstand så må man vise hvorfor det ikke bare er en påstand. Det hjelper da ikke å vise til at man selv tror det, da dette er irrelevant.

Det må nok en personlig opplevelse av Gud til, selv om Han ikke er langt borte fra noen av oss, for å kunne se det relevante i dette. Men når opplevelsen er blitt et faktum for den enkelte, da vil en også se relevansen, og vissheten vil da bli krystallklar.

Ok, du tror dette.

Om du legger samme betydningen i ordet - tro - som meg, altså; full visshet.

Ja, jeg tror dette.

Mennesket er ikke fra naturen religiøst anlagt, men menneskene har funnet på religion for å blant annet få svar på spørsmål det ikke finnes svar på. Det religiøse er kun en tro, og er en psykisk egenskap. Antakeligvis har dette å gjøre med at man har en tankegang dominert av den høyre hjernehalvdelen.
Det at de fleste i Norge feirer jul er ikke ensbetydende med at de et religiøse eller troende på noen måte. Det er en folketradisjon, og har nok for de fleste ingenting med religion å gjøre.

Er dette noe du har kommet frem til helt på egen hånd, eller er det læresetninger som du har fra annet hold, fra hvilken hold da? Er det din egen logikk bare, eller? Jeg vet jo nå at du så langt utelukker den åndelige dimensjonen, om jeg har forstått deg riktig? hvilket jeg antar. Men det betyr ikke a den åndelige dimensjonen ikke finnes, og er virkelig.

Sannheten er at Jesus er utestengt fra de flestes hjerter. Vi kan finne han f.eks. i piken fra historien - Piken med svovelstikkene - Selv om historien om den lille fattige piken bare er et eventyr av H. C. Andersen, så finnes det mange slike piker og gutter, og budskapet er ment til ettertanke for alle som feirer jul, uten å slippe Jesus inn i varmen.

Dette er appell til følelser, og er irrelevant.

Følelser vet vi oppererer, eller ter seg ulikt i ulike mennesker. For å illusterer dette vil jeg vise til historien om presten, levitten, og samaritaneren og deres følelser og valg i situasjonen de kom opp i da de møtte den forkomne mannen på sin vei. Mange kjenner vel til den historien. Her ser vi hvor forskjellig følelsene var på den ene siden hos presten og levitten som reagerte ganske så likt, og gikk like forbi den forkomne mannen. Mens samaritaneren hadde helt andre følelser, og hjalp mannen med alt han var istand til.
Dette kan aldri bli irrelevant i den store sammenhengen. Vel verd å fundere over og ikke minst, ta lærdom av.

Det som er riktig for deg er ikke nødvendigvis fasiten. Det er snakk om tolkninger her.

Guds kjærlighetsbudskap er blitt min fasit, og jeg har blitt en av Hans læresveiner. De fasitene jeg før hadde, ville jeg ikke gitt bort, eller anbefalt til noen. Dog gjorde jeg jo gode ting i mitt liv uten Gud også, men selvet gikk ofte foran alt annet. Menneskegodhet er en bra ting, men den alene gir ikke evig frelse, den står faktisk ofte iveien for det. Om en søker Gud, og er villig, først da vil en se klart hvorfor.

[Hecate]

Jeg har blitt så skremt at av kristnes snakk om at ånder og engler er demoner at jeg tror faktisk at Jesus, profeter og hele sulamitten bare er djevelen som prøver å forføre meg. All misjonen virker mot sin hensikt. Gid vi har oppstått av intet. Dét er i seg selv det råeste. At det ikke har noen forklaring hadde vært en befrielse...

[ludoburgero]

Slapp av.
Kristendommen er ikke farlig. Ikke vitenskapen heller.
Det er menneskene som er farlige, og det har det alltid vært.

Flørt litt med alt. Flørt litt med kristendommen. Flørt litt med satanismen.
Bli en god flørter, liksom. Man kjenner ting bedre på den måten.
Kanskje blir man kjent med seg selv også.
Ingenting forfører og leder mennesker til å gjøre mer dumme ting enn kjærligheten, men man ser at dersom man fordømmer den, så får man heller ikke oppleve den.

Det å snu ryggen til verden på denne måten er dumt.
Slipp inn Jesus i ditt hjerte, be ham i det minste på en liten kopp kaffe.
Hva kan det skade? Er du redd?

Nei, jeg tror ikke dere skal være så styrte av frykten for det ukjente, dere ateister.
Ikke dere kristne heller.
Ingen.

Bekymre dere heller for at det dør masse mennesker i verden idag bare for at du skal ha det bedre enn du egentlig trenger å ha det. Det spiller ingen rolle om vi er ateister eller kristne, for vi er skyldige alle sammen. Vi har alle blod på hendene nå, og ingen av oss kommer til himmelen. Det er nå det er på høy tid å gjøre det bedre for hverandre mens vi først er her. Så driter vi i hele belønningen i etterlivet, for det hjelper ihvertfall ikke å være passiv og dømme mennesker etter hvilken tro de har eller ikke. Da har man jo ikke tro på hverandre...

[Moonstone]

En litt morosom en:

[youtube]DaOVPaYf780&feature=fvw[/youtube]

[markoberto]

om 500 år, er kristendommen utryddet i de høysiviliserte land..