Fakta, teori & skepsis ⇒ EU og dumping

[problem]

Jeg fant noe:

Dumping av matvarer i u-land er en kjent handling fra EU. EU selger hvete, melkepulver, kjøtt og sukker på verdensmarkedet til langt under produksjonskostnadene.

Landbrukspolitikken til EU rammer u-land på to måter. For det første, eksportstøtten til mye av matvareeksporten gjør at bønder i u-land blir utkonkurrert av europeiske bønder. For det andre så verner EU sitt eget marked for import av matvarer fra u-land. Det er eksportstøtten som rammer mest direkte, og som samtidig burde være enklest å gjøre noe med.

Matberget til EU kan paradoksalt nok føre til sultkatastrofer andre steder på kloden. Matvareprisene på verdensmarkedet holdes kunstig ned, og EU dumper mat til så lave priser at sjøl fattigbønder i u-land ikke kan konkurrere. Mateksporterende u-land rammes dobbelt, både av lavere andel på verdensmarkedet og av lavere priser.

EU hindrer import av mat for å sikre eget landbruk. Det finns ett viktig unntak; fôr til husdyr slipper inn med lave avgifter. Det betyr at soya fra Brasil, fiskemel fra Chile og kassava fra Thailand slipper billig inn. Motivet er selvfølgelig å sikre lønnsomheten i EUs produksjon av kjøtt. Ulempene er at soyabøndene i Brasil fortrenger småbøndene og at industrifisket utenfor Chile, som for en stor del er i utenlandsk regi, ødelegger kystfisket og dermed tradisjonelle måter å livberge seg på.

I følge beregninger av forskerne Borell og Hubbard ville eksporten fra EU av kjøtt bare vært 2 % uten noen form for støtte, mens eksporten av korn og melk ville ha vært enda mindre. Men slik er det altså ikke. I følge de samme forskerne har støtteordningene til EU redusert melkeproduksjonen i u-land (utenom Latin-Amerika) med nesten 50 %. De samme u-landene har fått eksporten av melkeprodukter redusert med over 90 %, av kjøtt med nesten 60 % og av korn med over 40 %.

Hvordan har EU hatt anledning til å føre en landbrukspolitikk som åpenbart er så katastrofal for u-land? Svaret er maktbruk gjennom IMF og Verdensbanken. USA og EU bruker IMF og Verdensbanken aktivt for å sikre dumpingsalget sitt på verdensmarkedet. Land som havner i valuta- eller gjeldskrise, må kutte det de har av importtoll for å få de lån som trengs for å komme ut av krisene.

Dette presset ble Mosambik utsatt for i 1999. Regjeringen prøvde å skjerme innenlandsk sukkerproduksjon ved å kreve toll på import av sukker, men ble satt under press for å fjerne tollen fra IMF. Regjeringen bøyde av, og det førte til sosial uro og opptøyer. Etter hvert måtte regjeringen innføre toll på sukker igjen. IMF kommenterte dette slik i en rapport om Mosambik fra januar 2001: Regjeringen er fortsatt bestemt på å bygge opp igjen sukkernæringen. (…) IMF-staben har sett økt beskyttelse som et bekymringsfullt tegn på en innad-orientert næringspolitikk. Verdensbanken anbefalte i en tilsvarende rapport at regjeringen burde prioritere å redusere importtollen på sukker. Men EU og USA slipper naturligvis slike krav fra IMF og Verdensbanken. EU krever inn en toll på 140 % på import av sukker – også om den skulle komme fra Mosambik. En stort mer ”innad-orientert” sukkerpolitikk er det vanskelig å finne. Disse inkonsekvente kravene kan forklares med at EU og USA har over halvparten (53 %) stemmene i IMF og nesten halvparten (42 %) i Verdensbanken.

http://www.eu-fakta.no/global.shtml

[problem]

Der ser du forresten hvorfor vi ikke bare kan gi folk i u-land mat, ludo. EU gjør jo det hele tiden, men det kan ødelegge økonomien til disse landene. Er vi enige nå?