Religion & livssyn ⇒ *klør på hodet*

[@ngel]

Nu kom jeg på noe som jeg har tenkt mye i det siste...

Mange tanker........

Folk som har plutselig funnet sin Gud etter de har vært i tung periode som rusmisbruker, alkoholiker eller noe sånt...

Nu skal jeg skrive en historie her..
(noe som jeg har alltid lurt på,- det beste er å snakke med ham selv men jeg vet ikke hvor i verden han befinner seg i nå for tiden.. Men er bare nysgjerring om noen her kjenner seg selv igjen i historie.. kommer igjen inn med tanker, kritisker, opplevelse osv.. kaaaanskje den person befinner seg her inne på paranoramal... hmm)

Det handler om en mann som er rundt 30 år gammel, er ikke helt sikker på hvor han kommer fra men han har bodd i holmestrand og oslo + trondheim som jeg vet om..
Han befant seg i oslo i en periode for noe år tilbake...

Han slet med alkohol og stoff problemer i lang periode..
Så plutselig har livet hans snudd seg helt, han pratet om han har funnet Gud.. Og han er blitt frelse fra Gud. Har sett Gud.. Høre hans stemmer... Leser bibelen hver kveld, ber bønn hver kveld..

Venner som har kjent han lenge ble overrasket over hans atferd som forandret seg helt.. Den "gamle" han var mye bitter, sint og bare fylling + slåss... Men etter han har funnet Gud (i følge ham) så har han forandret seg helt, blit vennlig, stor tålmodig, snakker med alle om alt mulig.. Ga "fornuftige" råd og lytter til dem osv... Han overdriver altså ikke med det, og går rundt å snakke om gud hele tiden nei men oppføre seg "som man skal".

Han ble med en venn "gjengen" min på helg tur til sommerhus som befinne seg ved oslo fjord.
Så ble en venninne min frøs ut av han.. Han kalte henne for ond.. og det finnes djevel i henne.
Hun ble selvsagt litt "skremt". Så om kvelden la han seg og leste bibelen på gulvet, han la seg tidlig for resten av gjengen skulle feste og drikke noe som han har sluttet med..

Så de var veldig nysgjerring på han og de bestemt seg for å gå opp til 2.etg (i 2.etg var det 6 soverom, hver sove rom er det flere seng i ) , de gikk mot soverommet hvor han lå og sov.. han sov med bibelen bok i bryst som ble holdt av begge hendene (høres litt merkelig ja men det gjorde han). Så den venninnen min skulle gå inn til henne men så smalt døra igjen.. og hun ble vettskremt men prøvde å åpne den for å se om det var noen andre i rommet.. men døra var låst og hun få ikke åpen døra en gang..

Så gikk hun bakover, kompis av meg åpnet døra og der lå han fortsatt i samme stilling med bibelen bok på bryst.....



Mange andre har opplevd rare med han, han har gjort mye rart.. men aldri noe "vondt" egentlig..

Men den med sommerhus var en annen sak..

Hmm... Han påstår han har funnet sin Gud... Mange spørsmål dukker opp i tanker mine..

Kanskje det er bare noe han tror at han har funnet gud sin pga han drømte om det??
Eller kanskje han har virkelig funnet veilederen sin (men han kaller ham for Gud)

Kjenner også en kompis som har tatto seg Jesus på armet og jeg spurte ham hvorfor??
Han fortalt sin opplevelse at han har møtt en mann med lang hår og hvit kjole.. Han tolker det som at det var Jesus han har møtt i drømmen sin...
Han drev med slåsskamp, alkohol og stoff i lang tid.. Etter han drømte om Jesus så sluttet han helt... Fordi han ba ham å slutte i drømmen sin..
Men min teori når det gjelder de som drev med stoff lenge ødelegger mye hjernen til person, så klarer person nesten ikke å skille fanasti og virkelighet....
Min teori altså..

Jeg jobber jo på et sted der hvor det finnes mange folk med forskjellige diagonse...
Det kan være folk som har psykisk problemer, er psyksisk utviklingshemmet, eller bare noen som ikke klarer seg i samfunnet og har angst , de er der for å få veileder, noen er der fordi de sliter med et eller annet... Mange forskjellige...

Blant disse folk er det en mann som har Schizofreni og han sier han høre stemmer fra Gud... og Han gir beskjed hva mannen skal gjøre... Han er veldig rydding, avholdsman, veldig høflig, og behandler alle like pent uansett hvordan de er mot ham, veldig presis er han også.. Han virker helt "normal".

Hva om han snakker virkelig med en (kan være åndelige veileder eller hjelperen eller Gud) ?

Mange er innlagt på sånn steder, fordi de er blitt sett som "gal" eller "unormal" men hva om de er det og det de opplever er bare noe med evner eller åndeligere verdenen??

Det er så mange.... synes det er litt merkelig.

Oi, det ble kanskje ltit for mye nu.. men skrev bare ned mine tanker og spørsmåler rundt dette.

[Lille Drøm]

Ja det var mye på en gang det

Men min erfaring med nyfrelste rusmisbrukere er det sammme og jeg har mine ideer rundt det!
Jeg tror det er noen som vil at de skal våkne opp ja, men ikke Jesus, men veiledere... Men misbrukere bytter bare en rus med en annen "rus" og kan da feiltolke litt, er min tro.
Men selv om de er nyfrels og har fått en ny tro, så er troen på seg selv, langt unna... (hvis du skjønner hva jeg vil frem til?) Andre åndelige, bruker tid på å forstå o.l. Mens disse bare aksepterer, dermed ikke lærer alt som evnt. veiledere vil de skal skjønne. Det med at venninnden din var ond, er nok fordi han så en motstand. Eller for at han personlige veiledere advarte han.. jeg vet ikke... Men skjønner tråden din, for har endel spm rundt det selv... Så vi får vente å se hva som dukker opp
Klem i kvelden

[misty-gutt]

Oi, det ble kanskje ltit for mye nu.. men skrev bare ned mine tanker og spørsmåler rundt dette.

Leste innlegget ditt. Siden jeg ikke kjenner de menneskene det er snakk om, så kan jeg ikke kommentere det noe særlig.

Det jeg kan si er at Gud Faderen, og Jesus er virkelig. Når et menneske vender om, sier ja til Gud, da skjer det en forvandling. For når man gir seg hen til Gud av hele sitt hjerte, så er Gud der med en gang og svarer vedkommende. Det spiller ingen rolle hvem det er og hva en har gjort av alskens elendighet. Gud frelser (berger, redder) gjenoppretter, pøser på med sin kraft av kjærlighet. Denne kraften er det bare Gud som kan gi, så når man har fått ta del i dette, så er all tvil om Gud og hans eksistens ryddet av veien. Frelse først altså, og så kommer dåpen i Guds Ånd, den Hellige Ånd. Etter dette kommer hverdagen, men en vil da oppleve at Gud er med en ved sin Ånd og hjelper og leder en i gjenom livets mange prøvelser. Dette er kort fortalt hovedtrekkene.

Vi slutter ikke å feile umiddelbart, vi faller, men reiser oss igjen. Vi vokser litt etter litt i Åndens nye vesen og lærer mens vi går på troens vei.

Kristne som vil leve, og lever nært Gud i hverdagen, ja som gir Gud førsteprioritet i sitt liv, blir på en måte utlendinger her i verden, for det nye livet en har fått strider veldig, ja fundamentalt imot denne verdens vesen. Det er også en av grunnene til at vi ofte blir misforstått, mislikt og slikt.

Tror at mange vegrer seg for å si ja til Jesus fordi de tror at det er kjedelig og at livet omtrent slutter der, men slik er det ikke. For det du får tilbake av Gud gjenom det nye livet veier opp alt og gir mye mer enn det gamle livet noen sinne kunne gi. Vi får altså kjenne kraften av den levende Gud, og dette kan ikke beskrives til fulle med ord, langt ifra, det må oppleves for å kunne begripe det helt. Men før en møter Gud, så kan man fornemme hans nærvær, da særlig om man er litt åpen for det, og stiller muligheten åpen for at det finnes en suprim Gud.

Jesus kom for å gjenopprette vårt forhold til Gud, derfor tok han alt av synd, lovbrudd, på seg og naglet det fast til forbannelsens tre korset en gang for alle. Så veien tilbake til vår alles Skaper er åpnet. Det eneste vi må gjøre er å tro dette, og vende oss til ham, ja erkjenne at vi trenger ham på veien til det evige livet.

Tenk om vi alle kunne møtes der?

[@ngel]

Oi, det ble kanskje ltit for mye nu.. men skrev bare ned mine tanker og spørsmåler rundt dette.

Leste innlegget ditt. Siden jeg ikke kjenner de menneskene det er snakk om, så kan jeg ikke kommentere det noe særlig.

Det jeg kan si er at Gud Faderen, og Jesus er virkelig. Når et menneske vender om, sier ja til Gud, da skjer det en forvandling. For når man gir seg hen til Gud av hele sitt hjerte, så er Gud der med en gang og svarer vedkommende. Det spiller ingen rolle hvem det er og hva en har gjort av alskens elendighet. Gud frelser (berger, redder) gjenoppretter, pøser på med sin kraft av kjærlighet. Denne kraften er det bare Gud som kan gi, så når man har fått ta del i dette, så er all tvil om Gud og hans eksistens ryddet av veien. Frelse først altså, og så kommer dåpen i Guds Ånd, den Hellige Ånd. Etter dette kommer hverdagen, men en vil da oppleve at Gud er med en ved sin Ånd og hjelper og leder en i gjenom livets mange prøvelser. Dette er kort fortalt hovedtrekkene.

Vi slutter ikke å feile umiddelbart, vi faller, men reiser oss igjen. Vi vokser litt etter litt i Åndens nye vesen og lærer mens vi går på troens vei.

Kristne som vil leve, og lever nært Gud i hverdagen, ja som gir Gud førsteprioritet i sitt liv, blir på en måte utlendinger her i verden, for det nye livet en har fått strider veldig, ja fundamentalt imot denne verdens vesen. Det er også en av grunnene til at vi ofte blir misforstått, mislikt og slikt.

Tror at mange vegrer seg for å si ja til Jesus fordi de tror at det er kjedelig og at livet omtrent slutter der, men slik er det ikke. For det du får tilbake av Gud gjenom det nye livet veier opp alt og gir mye mer enn det gamle livet noen sinne kunne gi. Vi får altså kjenne kraften av den levende Gud, og dette kan ikke beskrives til fulle med ord, langt ifra, det må oppleves for å kunne begripe det helt. Men før en møter Gud, så kan man fornemme hans nærvær, da særlig om man er litt åpen for det, og stiller muligheten åpen for at det finnes en suprim Gud.

Jesus kom for å gjenopprette vårt forhold til Gud, derfor tok han alt av synd, lovbrudd, på seg og naglet det fast til forbannelsens tre korset en gang for alle. Så veien tilbake til vår alles Skaper er åpnet. Det eneste vi må gjøre er å tro dette, og vende oss til ham, ja erkjenne at vi trenger ham på veien til det evige livet.

Tenk om vi alle kunne møtes der?

Jeg kjenner til bibelen og kristnes tro...
Tro meg, jeg oppvokst med kristne mamma !
Bibelen har mange spennende fortelling og historie, der ble mange sterke og flotte ordene brukt.. Men for min del virker det litt meningsløs....

Men det gir meg ingenting ???? Jeg forstår hva du prøve å fortelle meg, men det er ikke noe svar på noe av sp.m mine i tanker mine......


LilleDrøm:
Hei, det var et stund siden sist ja hihi...

Ja jeg forstår hva du mener....

Men hva om de fikk en halliuasjon akkurat den ene gang når de var virkelig laaaaang ned og det lå en liten håp inni seg, så det kom opp en "engle" og "redde dem" bare fordi de fikk halliuasjon og etter hendelsen så tror de virkelig at de har opplevd det...

Jeg vet hvordan det følelse... Det føles jo så virkelighet...

En gang var jeg veldig høy og fikk halliuasjon og trodde jeg skulle dø (ikke spør hvorfor) men jeg trodde jeg skulle dø, jeg tok faktisk farvel med venner mine og akspektet at tidne min var kommet... Så nesten morgen våkne jeg og forstod ingenting hvorfor jeg levde for jeg var SÅ sikker på jeg skulle dø... Jeg brukte laaaaaaaaaaaang tid for å forstå at det var bare noe halluasjon jeg hadde kvelden før....

Kanskje det er samme med dem i det øyeblikk de trodde de har funnet Gud???

Og den venninne som han påstod var ond.. Kanskje fordi han så henne som "fristende" siden hun hadde ganske veldig stor puppen og håret var blondt og langt hår... Kroppen hennes er "perfekt" som det er alle gutter sine drøm... som "Pamela Anderson."

[misty-gutt]

Jeg kjenner til bibelen og kristnes tro...
Tro meg, jeg oppvokst med kristne mamma !
Bibelen har mange spennende fortelling og historie, der ble mange sterke og flotte ordene brukt.. Men for min del virker det litt meningsløs....

Men det gir meg ingenting ???? Jeg forstår hva du prøve å fortelle meg, men det er ikke noe svar på noe av sp.m mine i tanker mine......

Høres kanskje merkelig ut @ngel, men jeg er glad for at jeg ikke vokste opp med troende, eller religiøse foreldre. Vet om mange som av den grunn har fått et skjevt bilde av hvem Jesus i virkeligheten er.

Vet ikke om jeg forstod deg riktig, men om så, er du sikker på at Jesus er meningsløs?

[Redfalk]

Er vel det eneste positive med Jesus som jeg kan se. Det at "han" klarer å dra folk som sliter opp av gjørma. De er fremdeles fucka i hodet, men ikke ett problem for samfunnet i like stor grad som før.

[Lille Drøm]

Vel, har bare en info til den kristne tråden her: Gud er stor, ja! Men jeg vil ikke ta gud eller hans navn sammen med relgion, for bibelen er ikke korrekt, det er masse vandre historier i en bok. Derfor har jeg byttet ut gud, navnet gud: med kjærlighet. For det er riktig for meg! Fordi: Ett menneske, kan gi meg nye tanker og godhet, mennesker er mine engler.... Det kan plutselig komme ett menneske til hjelp når du trenger det mest, som du ikke engang kjenner... Du kan si gud sendte han/henne, men jeg tror vi alle er guder, for vi er en del av den guden som det sankkes om. Han/hun viser seg i mange masker, vi må bare være åpne nok til å ta i mot! Som med rusmisbrukere... vi vil alle ha noe å tro på. Men kjærligheten i oss selv? Er den største, det er det som kan forandre den verden vi bor i nå.

[Konto avsluttet]

Gud er Gud om alle mann var døde
Gud er Gud om alle land lå øde

[@ngel]

Jeg kjenner til bibelen og kristnes tro...
Tro meg, jeg oppvokst med kristne mamma !
Bibelen har mange spennende fortelling og historie, der ble mange sterke og flotte ordene brukt.. Men for min del virker det litt meningsløs....

Men det gir meg ingenting ???? Jeg forstår hva du prøve å fortelle meg, men det er ikke noe svar på noe av sp.m mine i tanker mine......

Høres kanskje merkelig ut @ngel, men jeg er glad for at jeg ikke vokste opp med troende, eller religiøse foreldre. Vet om mange som av den grunn har fått et skjevt bilde av hvem Jesus i virkeligheten er.

Vet ikke om jeg forstod deg riktig, men om så, er du sikker på at Jesus er meningsløs?

(Jeg ble ikke kristne oppdragelse!! ikke i det hele tatt.. Ble jo ikke døpt en gang!!! Poenget er at jeg har alltid synes Bibelen har mange spennende fortelling... Men det med Gud og Jesus, det jeg er skeptisk til.. Det har jeg vel lov til da! )

Som LilleDrøm sa - jeg er enig med hennes mening - vi alle er guder, vi er en del av det.
Jeg tror at Jesus er bare blitt en metafor. Jeg tror han har en gang levd, og han hadde evner og var heale. Men ikke noe mer enn det. Resten av historie tror jeg nok er vandre historie.

Men mitt spørsmål var at om de rusmisbrukere eller alkoholiker som har funnet sitt Gud. kanskje det er en form for "Gud" de har møtt/hørt... Jeg tror nok det var "hjelperen" deres jeg..

Men interessant å høre hva andre mener/tro....

[misty-gutt]

(Jeg ble ikke kristne oppdragelse!! ikke i det hele tatt.. Ble jo ikke døpt en gang!!! Poenget er at jeg har alltid synes Bibelen har mange spennende fortelling... Men det med Gud og Jesus, det jeg er skeptisk til.. Det har jeg vel lov til da! )

Ok, fint.

Jeg ble barnedøpt, men det var fordi at samfunnet krevde det, for alle ble jo døpt på den tiden, så mine foreldre ble kan du si, presset til å la også meg døpe. (nåde de om de hadde brutt tradisjonen FY!) Men da tiden for det var der og konfirmasjonen stod på agendaen, da nektet jeg å la meg konfirmere. Rett og slett fordi jeg ikke trodde på Gud. Og ingen kunne heller laste mine foreldre for det, for det var mitt eget valg. Ja, det er godt å vokse seg til på mange måter, også fordi at man da kan revoltere mot det innbarkede religiøse systemet.

Bibelen er en spennende og lærerik bok ja. Ekstra spennende blir den når hovedbudskapet går opp for en.

Det er sundt å være skeptisk ja. Men det er også lurt å være åpen, ikke lukke seg helt for at det kan være mere å finne der enn det man på forhånd kan forestille seg.

Som LilleDrøm sa - jeg er enig med hennes mening - vi alle er guder, vi er en del av det.

Ja, her kunne det sies mye, men jeg skal bare vise til noe spennende om akkurat dette fra bibelen.

Jesus svarte dem: Står det ikke skrevet i deres lov: Jeg har sagt: dere er guder?

Når da loven kaller dem guder som Guds ord utgikk til - og Skriften kan ikke gjøres ugyldig -

sier da dere til ham som Faderen har helliget og sendt til verden: Du spotter Gud, fordi jeg sa: Jeg er Guds Sønn?

Dette står skrevet hos evangelisten Johannes, kapittel 10 om du vil lese mere av historien.

Jeg tror at Jesus er bare blitt en metafor.

Det oppleves nok slik ja for mange, også for meg gjorde det det en gang i tiden. Men når ordene blir levende for en ved Ånden, da ser en det hele i et helt nytt lys. Gud er lys, i ham finnes ikke mørke.

Men mitt spørsmål var at om de rusmisbrukere eller alkoholiker som har funnet sitt Gud. kanskje det er en form for "Gud" de har møtt/hørt... Jeg tror nok det var "hjelperen" deres jeg..

Det er ofte slik at de som har rotet det mest til for seg selv og for andre, er de som i sin fortvilelse søker hjelp fordi de sårt trenger det. Det være seg hjelp mange steds fra. Noen av disse roper også etter hjelp fra Gud om han nå skulle finnes, og da har mange opplevd å få ta imot Jesus sine utstrakte armer, og de har grepet tak i hans neglemerkede hender, og tatt imot redningen, eller frelsen, som vi oftest sier.

Gud er den suverene, og ultimate hjelperen. Selv om mange ikke tror dette, så vil alikevel alle, uten unntak, en dag få vite at Jesus er Guds Sønn.

Jeg vet dette allerede, måtte bare kvitte meg med alle fordommene først og så åpne meg for Gud. Jesus hadde alt gått foran og åpnet døren inn til helligdommen. Ja, han holder alle sine løfter, i ham finnes intet svik. Han er hellig, dvs unik.

[@ngel]

Ikke værst skrevet dette der..

Må tenke litt mer rundt dette her...
kommer tilbake senere...

[Lille Drøm]

(Jeg ble ikke kristne oppdragelse!! ikke i det hele tatt.. Ble jo ikke døpt en gang!!! Poenget er at jeg har alltid synes Bibelen har mange spennende fortelling... Men det med Gud og Jesus, det jeg er skeptisk til.. Det har jeg vel lov til da! )

Ok, fint.

Jeg ble barnedøpt, men det var fordi at samfunnet krevde det, for alle ble jo døpt på den tiden, så mine foreldre ble kan du si, presset til å la også meg døpe. (nåde de om de hadde brutt tradisjonen FY!) Men da tiden for det var der og konfirmasjonen stod på agendaen, da nektet jeg å la meg konfirmere. Rett og slett fordi jeg ikke trodde på Gud. Og ingen kunne heller laste mine foreldre for det, for det var mitt eget valg. Ja, det er godt å vokse seg til på mange måter, også fordi at man da kan revoltere mot det innbarkede religiøse systemet.

Bibelen er en spennende og lærerik bok ja. Ekstra spennende blir den når hovedbudskapet går opp for en.

Det er sundt å være skeptisk ja. Men det er også lurt å være åpen, ikke lukke seg helt for at det kan være mere å finne der enn det man på forhånd kan forestille seg.

Som LilleDrøm sa - jeg er enig med hennes mening - vi alle er guder, vi er en del av det.

Ja, her kunne det sies mye, men jeg skal bare vise til noe spennende om akkurat dette fra bibelen.

Jesus svarte dem: Står det ikke skrevet i deres lov: Jeg har sagt: dere er guder?

Når da loven kaller dem guder som Guds ord utgikk til - og Skriften kan ikke gjøres ugyldig -

sier da dere til ham som Faderen har helliget og sendt til verden: Du spotter Gud, fordi jeg sa: Jeg er Guds Sønn?

Dette står skrevet hos evangelisten Johannes, kapittel 10 om du vil lese mere av historien.

Jeg tror at Jesus er bare blitt en metafor.

Det oppleves nok slik ja for mange, også for meg gjorde det det en gang i tiden. Men når ordene blir levende for en ved Ånden, da ser en det hele i et helt nytt lys. Gud er lys, i ham finnes ikke mørke.

Men mitt spørsmål var at om de rusmisbrukere eller alkoholiker som har funnet sitt Gud. kanskje det er en form for "Gud" de har møtt/hørt... Jeg tror nok det var "hjelperen" deres jeg..

Det er ofte slik at de som har rotet det mest til for seg selv og for andre, er de som i sin fortvilelse søker hjelp fordi de sårt trenger det. Det være seg hjelp mange steds fra. Noen av disse roper også etter hjelp fra Gud om han nå skulle finnes, og da har mange opplevd å få ta imot Jesus sine utstrakte armer, og de har grepet tak i hans neglemerkede hender, og tatt imot redningen, eller frelsen, som vi oftest sier.

Gud er den suverene, og ultimate hjelperen. Selv om mange ikke tror dette, så vil alikevel alle, uten unntak, en dag få vite at Jesus er Guds Sønn.

Jeg vet dette allerede, måtte bare kvitte meg med alle fordommene først og så åpne meg for Gud. Jesus hadde alt gått foran og åpnet døren inn til helligdommen. Ja, han holder alle sine løfter, i ham finnes intet svik. Han er hellig, dvs unik.

Jesus var og er guds sønn og talerør, som vi alle er. Han fantest, det er jeg sikker på, men den Kristendommen rundt han? Den tar jeg ikke i! Det Jesus sa var sant, men hva mennesker gjorde det til var noe annet! Mennskene lagde, rundt Jesus og hans tale, en makt, en makt de ikke skulle vært tilegnet. Prester som sendte ut krigere for å "tro" på jesus og hans "ord"... Hadde de hørt etter, hadde de ikke trengt å drepe i hans ord, eller tvinge andre hans mening, eller drepe etter de hellige 10 bud ( som ikke jesus fremsa engang) Gud er god! Jesus var, som mange nå på vår jord, en healer, en spreder av visdom og godhet!