Fakta, teori & skepsis ⇒ Bevissthet

[Gjest]

Dei fleste i det alternative snakker om at alt er energi, kan vere langt på veg einig i det. Både det fysiske, tanker og følelser er energi.

Energi forandrer seg heile tida og går over i ein ny form eller energi, ingen energi varer evigt i samme formen.

Det eg har lurt på lenge er om vår bessthet er energi? Då tenker eg ikkje på innholdet i vår bevissthet, men skjølve rene bevisstheten.

Bevistheten er jo konstant og vil aldri forsvinne, sjølve essensen i det at ein er bevisst er uforanderlig.

Altså er bevissthet energi, eller er det noko høyere (noen kaller det Gud)?

[zind]

Hmmmm.... jeg vet ikke helt. Jeg har mange tanker rundt dette, men blir jo aldri klok på det og virrer fortsatt mellom tvil og tro.

Tanken på at alt er tilfeldig syntes jeg nesten er den utroligste teorien av alle, så mesteparten av tiden tror jeg vi tilhører noe mye større enn det. At alt har forskjellige vibrasjonsfrekvenser, dette ser vi jo på farger, lyd osv. MEN, jeg tror også tanker vibrerer på forskjellige frekvenser. Her kan man jo dra inn the law of attraction og det den sier om at likt tiltrekker likt. Jeg mener at tro flytter fjell, og en gang så jeg til og med et program der de mente at været ble påvirket av psyken til oss mennesker og noe slikt ville ikke forundret meg. Samtidig synger favorittartisten min: "...there are millions of people praying for peace, but if praying where enough it would have come to be", og mange ganger så tenker jeg akkurat det... at det er for jævlig til at det kan være noe orden i alt dette rotet. Eh, ja, ambivalent som bare fy...

Jeg kom til å tenke på bøkene til Newton (sjelereiser) når jeg leste posten din. Der er det mye fokus på dette med hva som er igjen av oss når vi dør. Utrolig spennende lesning, der det beskrives hvordan vi alle har en spesiell energi, spesielle farger og frekvenser som gjør at man kjenner igjen hverandre. Man vet øyeblikkelig hvem som er det blålige lyset der borte som spiller harpe ved den store skyen

Jeg er dog ikke helt sikker på at bevissthet alltid vil være bevissthet. Sant nok at energi ikke blir borte, men energi kan skifte form.

Sorry, dette ble egentlig bare rør... nåja, jeg har som sagt mange rare tanker og teorier rundt dette, men det kan bli ganske heftig å skulle legge ut om alt det. Kanskje jeg kommer tilbake til det når jeg har litt "ånden over meg"

[Bob_stew]

Jeg tror du tenker på konseptet bevissthet. Alle teoretiske konstruksjoner er uforanderlige, ja. Konseptet om å være bevisst er en teoretisk konstruksjon.

Når det gjelder hva det nå måtte være ved kombinasjoner av bestemte fysiske egenskaper (eller kanskje det henger sammen på en helt annen måte) som skaper effekten vi velger å konseptualisere som "bevissthet" (beklager tørrheten, men det er litt viktig at det går an å dele emner inn i andre konsepter enn de du eller jeg bruker), så er vel det noe ingen har en ikke-spekulativ forklaring på.

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Det blir ofte feil når man forsøker å tenke teoretisk fysikk med dagligtale-definisjoner, altså på gefühlen. Det med at "alt er energi" betyr ikke at vi kan trekke konklusjoner om "alt" ved å flytte egenskaper fra en annen definisjon av "energi" over på "alt", heller at vi redefinerer "energi" til å bli utrolig bredt, og for å være helt pirkete, så bredt at det ikke gir mening. Egentlig er det en veldig misvisende formulering, for vi kan ikke strengt tatt gi energi noen egenskaper hvis vi også skal definere det til å være et perfekt, absolutt alt. Strengt tatt tar du også vekk all mening fra ordet "foranderlig" hvis du sier at "alt er foranderlig", for hva betyr egentlig konseptet "foranderlig" uten noen distinkt/unik/separerbar referanse? Litt den samme logiske krasjen som har en tendens til å skje med uttalelser om Gud. Vi kan jo si det likevel i dagligtale og forstå hverandre greit, men hvis man tenker på sånne konsepter med upresise dagligtale-definisjoner blir det nødvendigvis et logisk brudd som øker sannsynligheten for at vi ikke kan få mening ut av resonnering om delikate emner som bevissthet.

[Gjest]

Ser ikkje på bevisstheten som eit konsept. Altså innholdet i bevissthet kan vere eit konsept, f.eks er ein kristen så har ein bygget eit konsept i som er bevisst rundt det, om jesus og alt det der.

Men bevistheten kan vere heilt stille, uten tanker og støy, berre væren av at ein er, eit tommhet men full av liv uansett. For meg er bevisstheten noko som aldri dør den bare er, det er det som ligger bakom alt og observerer det som er i bevisstheten, kan godt kalle det observatøren.

Denne observatøren er i sin reineste form uforanderlig, den bare er der og tolker og ser alt det du har av tanker og følelser. Det er det du eigentlig er.

Det går ikkje an å forstå eller "se" bevisstheten det bare er.

[kaja43]

Ser ikkje på bevisstheten som eit konsept. Altså innholdet i bevissthet kan vere eit konsept, f.eks er ein kristen så har ein bygget eit konsept i som er bevisst rundt det, om jesus og alt det der.

Men bevistheten kan vere heilt stille, uten tanker og støy, berre væren av at ein er, eit tommhet men full av liv uansett. For meg er bevisstheten noko som aldri dør den bare er, det er det som ligger bakom alt og observerer det som er i bevisstheten, kan godt kalle det observatøren.

Denne observatøren er i sin reineste form uforanderlig, den bare er der og tolker og ser alt det du har av tanker og følelser. Det er det du eigentlig er.

Det går ikkje an å forstå eller "se" bevisstheten det bare er.

Dette hadde jeg ikke tenkt på før. Takker for innspillet :mozilla_wink:
Jeg tittet inn på det og opplevde at den åndelige bevistheten( for meg sjelen)
som er bygd opp av toner, vibrasjoner og farger som samhandler i en stadig
forandring faktisk har en kjerne, for meg sett som en sol, strålende ut i det foranderlige.
Hvor den kun ER, men likevel påvirker det uforanderlige. Det er stille der, men likevel
aktivitet. Aktiviteten er rettet oppad, men også nedad. men likevel helt stille Å forklare med ord blir ikke helt rett, men kanskje du kan fornemme hva jeg
vil formidle?

[Gjest]

Ja det er vanskelig å forklare, det kanvere vanskelig å forstå også for det kommer som oftest tanker i vegen frå sinnet som skal prøve å tolke å forstå.

Å oppleve denne kjernen som du seier, så trur eg ein må forløse det som ligger å støyer, ein må komme ned til stillheten og bare være.

[Gjest]

Det er berre noko som skurrer i meg når ein kaller dette dette ein energi, eineste eg kan kalle denne kjernen er Gud. Energi for meg forandrer seg heile tida, den transformeres, energi er noko me bruker for å oppleve det me vil oppleve i livet.

Ka meiner du kaja43?

[Hecate]

Definisjonen din minner om min definisjon på "sjelen". I min verden er det sjelen som skaper bevisstheten, slik at bevisstheten min i dette livet og i andre liv, er alltid en del av sjelen.
Kanskje det er slik at vi ikke er energi, men at energi bare er en egenskap ved det vi er...

[kaja43]

Det er berre noko som skurrer i meg når ein kaller dette dette ein energi, eineste eg kan kalle denne kjernen er Gud. Energi for meg forandrer seg heile tida, den transformeres, energi er noko me bruker for å oppleve det me vil oppleve i livet.

Ka meiner du kaja43?

Jeg mener som hecate at det antagelig er sjelen du fornemmer.
Jeg tror sjelens gnist, den innerste, det opprinnelige utspringet
fra "Gud" er uforanderlig. En form for mottager/sender.
Mulig det er dette du har hatt kontakt med?