Hjemsøkt, Gjenferd & Ånder ⇒ Forfulg I mørkes tider?

[Schnugaf]

Jeg var nettop ute og gikk meg en nattlig tur for å slappe av å hørre på musikk, jeg var nedom stranda og naustene og skrev litt i min private notatbok.
På veien hjem tenkte jeg at jeg rett og slett skulle gå en god del ekstra bare for å få roet ned tankene og å hørre på musikk. Denne veien jeg har gått har jeg gått flere ganger før og visste derfor ikke hva jeg hadde i vente. Jeg gikk opp en liten bakke/sving med mange vei-lys over fortauet, når jeg nesten var på toppen måtte jeg stoppe pågrunn av følelsen av at noen så på meg. Jeg skiftet blikket mitt ifra skoene og opp mot toppen av bakken da jeg kjente en helt forferdelig frysning komme ned nakken, selv om det ikke blåste så mye og jeg hadde på meg en tjukk og varm frakk. Men da jeg kjente denne frysningen festet jeg sterkt blikket og ventet, etter cirka 15 sekunder såg jeg at den ene vei-lyset gikk nesten ut, blinka mere febrilt, legg merke til at jeg har gått denne veien flere ganger og har aldri lagt merke til det før, detta kan selfølgelig bare være en feil som har oppstått de siste dagene. Jeg tenkte meg godt om og bestemte meg for at det bare var en tilfeldighet, og gikk deretter videre opp da jeg la merke til at veilyset jeg var nærme gikk ut og blinket febrilsk akkurat som den andre, i tilleg til det kjente jeg det begynte å bli kaldere. Jeg tenkte at her har jeg visst ikke lov å gå og gikk derfor tilbake den andre veien, etter jeg hadde gått et par meter ned la jeg merke til at lysene var gått på igjen. Jeg bestemte meg herfra å ta det som en mann og gå i møte alt som kan være der. Da gikk lysene ut igjen og jeg kjente frysninger og kulde i ryggen på meg. Da jeg var komt forbi disse to lysene så jeg bak meg igjen og det lengst vekke var gått på igjen, men det andre blinket fortsatt febrilsk. Jeg gikk enda lengre og fikk følelsen av å bli forfulgt. Jeg så bak meg og begge lysene var på. Jeg fikk ikke testet teorien min om at det var noe unormalt som fulgte etter meg da resten av vegen hjem var uten lys, men jeg kjente det vell 500m lengre framme at han/hun forsvant. Dette er ikke første gang det har skjedd da jeg hadde en lignende opplevelse på en helt annen plass, da var situasjonen slik at jeg gikk nedover en bakke og snudde meg rundt uten å vite forfor, endte dermed opp å stirre på en svart utgang av en skog fram til et vei-lys gikk ut, jeg så videre og følte at det var noen som stirret tilbake, så forsvant gradvis følelsen av at noen var der og vei-lyset kom gradvis tilbake.

Nå skal jeg vel innrømme det og si at jeg er en ganske paranoid person, men slike ting føler jeg ikke er normalt, men for allt jeg vet kan det være tilfeldighet.

Lurer ikke på om info om dette her med tanke på at jeg allerede vet nok om dette her, men vil at andre skal dele sine erfaringer med lignende ting, om noen erfaringer i det heletatt.

[Kimbara]

Vel, vi mennesker er flinke til å legge mening i ting som skjer rundt oss. Tankene våre kan bygge opp fantastiske historier som ikke krever mange tilfeldigheter for å virke logiske.

Det dreier seg om tolkninger, og å speile ens egen overbevisning over på den virkeligheten man opplever. Det blir omtrent som når man forsøker å lese intensjonene til en annen person.
"Hvorfor ringte hun meg nå? Er hun interessert? Hun gav meg et spesielt blikk...kan det være...?".

[AinaSynnøve]

oii så spennende og ekkelt på samme måte, har ofte selvnår jeg har vært uteå gått tur merket at kanskje noen stirrer på meg. en gang fikk jeg det beksreftet at noen så på meg jeg trodde det var en skygge, men det var noe, å det på en måte gikk over veien og ut i grøfta når vi så lenge nok på hverandre. jeg hadde en venn med meg og han hørte det. at det gikk over veien og ut i grøfta, men så det ikke. etter det så har jeg ikek gått der nede såmye hehe. men jeg tror det ligger noe i det der når man ''føler'' at man blir sett på. kanskje det ikke er helt tilfeldig...

[Dagros]

Nei, det at man føler at man blir sett på tror jeg også at er tilfelle ofte, særlig når man er ute, og det er mørkt