Fakta, teori & skepsis ⇒ Den RETTE tro!

[misty-gutt]

Paulus, vil jeg tro hadde den rette tro. Men hva var "hemligheten" til det? La oss se nærmere på det, og da går vi til Bibelen hvor vi leser:

7. Og for at jeg ikke skal opphøye meg av de overmåte store åpenbaringer, har jeg fått en torn i kjødet, en Satans engel som skal slå meg, for at jeg ikke skal opphøye meg. 8. Om denne bad jeg Herren tre ganger at den måtte vike fra meg. 9. Men Han sa til meg: Min nåde er nok for deg, for min kraft fullendes i skrøpelighet. Derfor vil jeg helst rose meg av min skrøpelighet, for at Kristi kraft kan bo i meg. 10. Derfor er jeg vel tilfreds i skrøpelighet, under mishandling, i nød, i forfølgelser og trengsler for Kristi skyld. For når jeg er skrøpelig, da er jeg sterk! 2 Kor. 12, 7 - 10

Har hørt sagt noen ganger at Paulus ikke sier hva denne tornen i kjødet var for noe, men det stemmer ikke. I teksten her sier han nemlig rett ut hva det var, og det var ikke noe mindre enn en SATANS ENGEL! Engelen hadde en helt bestemt oppgave; å slå apostelen.

Ja, vil vel den si som synes dette blir i voldsomste laget; "Gud tillot det." Men det sier ikke Paulus selv. For hør bare: "…er det gitt meg en torn i kjødet, en Satans engel" Gitt ham. Av hvem?
Dette var altså en av Guds gode gaver til å bevare apostelen fra en bestemt synd, nemlig HOVMODIGHET.
Så du ser at det Gud gir ikke alltid smaker oss. Kan hende vil du ha ekstraordinære nådegaver? Det ville vel være noe? Men hva med en Satans engel til å slå deg? Vi ser at til og med apostelen hadde hatt vanskeligheter med å tro at dette var Guds vilje, Guds gave endatil: "Om denne bad jeg inderlig til Herren tre ganger om at den måtte forlate meg." (v.8 ). Apostelen hadde nok bedt mer enn tre ganger angående denne, men tre ganger inderlig, m.a.o. en særlig bønnekamp. Inntil han fikk svaret: "Min nåde er nok for deg, for min kraft blir fullendt i skrøpelighet." (v.9).
Vi ser at Herren måtte minne ham om sin nåde. Vi vet at tornen i kjødet var en Satans engel, men vi vet ikke hva utslag det gav i Paulus' liv. Hva slagene besto i. Men i hvert fall så var det noe som ga Paulus et stort behov for å få bekreftet Herrens nåde. At den strakk til!

Men hvorfor snakke om dette nå i vår tid? Paulus var jo en mann som levde for snart to tusen år siden. Og det er jo sant, mye var annerledes da, men ikke Han som tok seg av Paulus. Han er også den som tar seg av deg og meg som tror, i dag. Og Han har ikke forandret seg. Les: Hebr.13,8.
Og hva lærte så Paulus gjennom denne tornen i kjødet? At Herren tar seg av de små, de skrøpelige, de hjelpeløse, de svake. Og dette er noe vi må minnes på igjen og igjen, for vi gjør så snart og så naturlig, de tanker, at Herren tar imot oss når vi er sterke, dyktige, rettferdige og gode kristne. Men så hadde Paulus altså fått del i visdommen, og det er å kjenne Herren slik som Han virkelig er! Han tar imot syndere, de/vi som ikke får det til å være gode kristne, alltid.

Ikke den som med vilje vil forbli i synd, men den som lider og har ondt, sier ordet.
For kjærligheten er ikke at vi har elsket Gud, men at Han har elsket oss, og sendt sin Sønn til en soning for våre synder. Han elsket oss altså, mens vi ennå hadde soningsbehov, ennå var lovbrytere i Hans øyne. Og det er og blir vi, i oss selv, så lenge vi er her på jord.

Til og med denne, som vi med rette kaller, store apostelen (selv om han selv betegner seg som den minste), måtte altså ha en torn i kjødet for ikke å gå til grunne i hovmodighet! Eller vi kan si det på en annen måte: For å bli bevart i nåden. Hva da med oss?
La nå dette få lære deg en ting i dag; Kom til Jesus som du virkelig er! Herre, du kjenner og vet om alt. Likevel kommer jeg til deg, fordi ordet forkynner og lærer meg at du tar imot syndere, skrøpelige og fortapte.

Skrøpelig. Det er enhver sann kristens vitnesbyrd, at det har jeg i grunnen alltid vært. Aldri fått til min kristendom. La meg nå spørre deg om en ting; Når tror du Paulus slapp denne tornen i kjødet? Tror du det var i dette livet? Tror du han nådde et slikt punkt, eller nivå etter hvert at han ikke lenger sto i fare for hovmodighet? Nei, Paulus ble nok bevart i bevisstheten om sin egen skrøpelighet livet ut, og dermed også i Guds nådeord.
Mange lover nok altfor mye fra prekestolen. Mye mer enn de har fått myndighet til; om hvor herlig du skal få det, og hvor sterk og seierrik du skal bli osv, - om du bare…og så er det gjerne knyttet en eller annen betingelse til, som du må oppfylle.
Det kan jeg ikke se at Skriften lover noen på den måten, men det skal du erfare om du forlater deg på Ham, slik som du virkelig er; at Hans nåde også er nok for deg, og at du er berget for tid og evighet. Og ikke minst, at du skal få lov å være og komme til Ham akkurat sånn som du er til enhver tid, og få overlate til Ham å forandre hva som måtte forandres. Hvile var det Han kalte deg til. Er det sånn du erfarer det også? Er det hva du forbinder med å være en kristen, hvile?
" Herre, åpne du mitt øye slik at jeg må se hvor rik jeg er." I deg! "Men Han sa til meg: "Min nåde er nok for deg, for min kraft blir fullendt i skrøpelighet."

[Moonstone]

Helt enig med hva Shania skrev over her

Misty-gutt:
Det er helt greit at dette budskapet har gitt deg lys i hverdagen.
Jeg er enig med deg i det, at Kristendommen KAN bringe lys hvis man har det kjipt en periode, og har negative tanker og opplevelser av verden.

Men dette gjelder ikke alle.
Jeg for eksempel, finner ikke mye godt i Kristenpakka eller i dens historie.
Jeg behøver heller ikke svart-hvitt synet Himmel-Helvete for å leve i harmoni eller for å holde meg på matta. Dette fungerer vel bedre for barn, som ikke vet bedre enn å ta på en varm ovn, selvom vi sier at den er varm?

Hvis vi da, går ut i fra at EN av religioners funksjon, er å ha tanker om livet som får en til
å føle seg bra med seg selv, og leve harmonisk med mennesker rundt seg, så synes ikke jeg at det er kristenpakka som er den beste, vertfall ikke for meg eller mange jeg kjenner.

Det finnes mange ferdige "pakkeløsninger" der ute:
Buddisme, Katolisme, Amish, Gnostisisme, Jødedom, Islam osv osv.
Da kan man jo plukke ut en, og prøve, for å se hvem man føler seg best med, og hvilken pakke som man blir et best menneske i?

Jeg derimot, har laget min egen.
Jeg har høstet inspirasjon og tanker fra kanskje alle disse, og fra antikke filosofer, og dannet mitt eget verdensbilde som JEG synes er mer intressant og som gjør meg mere harmonisk enn de "ferdige pakkene". Dette ser det ut til at flere og flere gjør.

Vi må også tenke på DEN ANDRE SIDEN av religiøs tenkning:
Nemlig når et syn blir en illusjon som er NEGATIV og fører til psykose.
Jeg har lest om en del eksempler der religionen har ført til dyp depresjon og angst, og til og med resultert i selvmord. Jeg har prata med mange som er kjempeglad for at de kom ut av Religions-helvete fordi de ikke var noe glad for de tankene de hadde fått indoktrinert, og var dypt deprimerte pga det. De følte en angst hver dag for å ikke være bra nok i guden dems sine øyne, og for et Helvete etter døden.
Nå har de kvittet seg med hele Himmel-Helvete konseptet og føler seg MYE bedre med seg selv.

Tenk på dette dere som mener at religionen deres er DEN RETTE TRO, og idiotsikker.

[Shania]

Vi lever i en tid med globale økonomiske katastrofer, naturkatastrofer, kriger m.m. Vi opplever banker og hele nasjoner som er på randen av konkurs. Makteliten i verden styrer mot en felles verdensregjering. Kontrollsamfunnet blir mer og mer omfattende. Alt er i forandring.

Ja, trenger vi frelse? Trenger vi å tro, d.v.s. ha tillit til Gud?

Å nei det er ikke frelse vi trenger, vi trenger å våkne opp, slutte å skylde våre liv på alle andre, enten det er djevelen eller kontrollsamfunn og politikk. Ta ansvar og slutte fred i vårt eget liv, og slutte å hengi oss til enten Gud er en av andre verdens frelsere.

Mennesker har et problem. Troen på at makt eksisterer.
Det er en illusjon, men både religion, kristendsommen, økonomien og politikken i samfunnet har lært oss opp til å overlate oss slev til de som påstår de har makt. Igjen står individet, maktesløse i sitt eget liv. Vi tror på alle andre, enn oss selv, alle autoriteter, alle eksperter, prester, og guruer.
Det fantastiske med slike kriser som oppstår, er at for hver krise som sender hundrevis ut i ny frykt, og søken etter noen som kan frelse, så vil det også være hundrevis som sier stopp, og tar tilbake sin egen autoritet, styrke og energi i sitt eget liv.
For hver eneste som går på en smell i livet, skaper de en mulighet til å lande og ta skjea i sin egen hånd. På mange måter skulle man ønske at individer kunne bli bevisste gjennom noe annet, enn kriser og vanskeligheter. Men det er fortsatt slik, at vi fortsetter i samme blindspor, helt til vi møter veggen. Og først da kjenner vi etter og velger bevisst noe annet.

En frelses figur opp i dette, er bare en illusjorisk drømmeskikkelse, som dessverre ikke utgjør noen konkret forskjell, annet enn en pågående drøm, man må kjempe for å opprettholde.

menneskene trenger frelse fordi vi er under Guds dom. Vi trenger frelse fordi vi er egoistiske, ondskapsfulle, syndere som vekker Guds vrede hver gang vi tenker en tanke eller trekker pusten.

Mennesket, skapt i Guds bilde. Jesus som sa;Dere er alle guder.
Dette stemmer ikke helt. Et slikt menneskesyn du presenterer her Misty er så ødeleggende og forraktfult mot en skaper, at jeg grøsser.
På samme tid, så fyrer det oppunder alle djevel idolisering og opphøyelse, at jeg skjønner satanister. Du gjør Gud til en liten fordømmende hevnesyk og forraktende gammal bestefar. (Selv om bestefedre ofte er bedre enn dette) Og ikke minst maktesløs, selv om du kaller han allmektig. For her, har jeg djevelen triumf kortet.

I dette bildet, forsvinner mennesket, som et fritt bevisst og velgende vesen. Dens kreativitet og dens kjærlighet både til seg selv og andre. Alt menneske har skapt og oppdaget, kaster du ned i søla, som djevelens verk.
Jeg er ikke egoistisk. Jeg har et ego, men det kontrollerer ikke mitt liv. Gud hater altså alle mennesker, bare fordi de tenker, eller trekker pusten........
Jeg håper virkelig den som har hjernvasket det i dette, får en kvernstein rundt halsen og kastes til sjøs. For nå forlater du det lille i kristendommen som har noe kjærlighet og godhet i seg.

Og for din egen skyld. Den selvfordømmelsen, selvforrakten og selvhatet du forteller om her i forumet, er noe som minner mer om selvpinene munker, enn det gode budskap.

Og her forteller du også om en kristendom, som ikke handler om mennesker, denne verden og dette livet i det hele tatt. Det handler om det neste livet. Dette livet skal vi bare tåle og utholde. Ingenting kan gjøres, ingenting kan forandres, og du fraskriver deg selv og alle andre mennesker, noe som helst bevissthet og ansvarlighet.

Etter flere år i menigheter, bibelsskoler, ukentlig forkynnelse og undervisning, så skulle man tro jeg visst veldig mye om hvordan jeg skulle kunne leve på en god måte, med meg selv og folk rundt seg. Noen få steder, kan man nevne slike ting, i sammenheng med samliv. Men jeg ser gang på gang, hvordan slike redskaper, slik undervisning og bevisstgjøring, mangler i kristne miljøer. Så når krisne møter kriser, så ender de fleste opp med å gå utenfor disse sammenhengene, for å klare seg. For innenfor, driver de bare ut demoner, og hengir seg ennå mer, vekk og ut fra de evnene, mulighetene og løsningene som er i etthvert menneske.

Din frelse, er en drøm, en illusjon, dyrket fram i snevre sekter og kontrollerte menigheter. Hvor individer lider, blir oversett i halleluja kristendommens suksesser.

Paulus var den som virkelig klarte å forvri det Jesus snakket om, til å bli en maktreligion, som de "hellige" herrer bygde på videre. Han skrev fordømmende og irrettesettende brever til mange nye kristne, som ikke levde slik han mente de skulle.
Han var en farisereeer i oppveksten og påstår seg selv å være den 12 disippel, ettersom Judas ikke ble godtatt av de andre.
Judas så nemlig at det ikke var en ytre religon. Det var et indre forhold. En indre erfaring.

Dette var altså en av Guds gode gaver til å bevare apostelen fra en bestemt synd, nemlig HOVMODIGHET.

En sånn kontrollerende, sadistisk og forraktfull Gud, vil jeg absolutt ikke verken tro på, eller forholde meg til.
Det er en slik bakvaskelse og forringelse av det guddommelige. Det er så å dra skaperen ned i vår smale lille oppfattelse.
Gud i menneskets bilde. Slik Paulus oppfattet Gud i sitt syke, forvridde og farieseer hjernevaskede hjerne.

Og allikevel, tross denne satans engel, kunne han ikke la være skryte av sine overmåte store åpenbaringer. Og det var han selv, og senere den katolske kirke, som utropet han til å være apostel.

Nei, Misty. Om du ikke har skjønt det. Dine bibelverser, tror de færreste på her. Og din preking om frelse og synd, vekker bare bestyrtelser hos det tenkende mennesket.

Men jeg skal takke deg for at du og de andre kristne, gjør kristendommens menneskeforraktende natur, så klart for andre, som ikke kjenner til det.

[misty-gutt]

Mennesker har et problem. Troen på at makt eksisterer.
Det er en illusjon..

Mennesker har et problem, og det er synden. Vi har alle syndet og står uten ære overfor Gud. Det er ingen illusjon at makt og maktmisbruk, ja at ondskapen eksisterer.
Verden ligger i mørket, et åndelig mørke med negative konsekvenser. Styrt av denne verdens herrer.

Ett eks. er Irak-krigen. Fortell også menneskene der at makt og misbruk ikke eksisterer. Nei du, de vil ikke ha noe problem med å avsløre en slik åpenbar løgn.

- Lukten av barnelik om morgenen: http://www.dagbladet.no/magasinet/2006/ ... 67604.html

Paulus var den som virkelig klarte å forvri det Jesus snakket om, til å bli en maktreligion..

Les Rom.7, 7 -25

Mange kjenner vel Rom. 7. Beskrivelsen av denne veldige kampen. Men hva dreier denne kampen seg egentlig om? Hvem er det som kjemper mot hverandre her?

Jo, det er mørket imot lyset, løgnen imot sannheten. Paulus trodde løgnen, nemlig denne, at han ved å hengi seg til å leve etter Guds vilje slik som den kom til uttrykk ved loven, kunne bli slik som Gud ville ha et menneske. Det var Paulus' tro. Den var han oppvokst med, og den var han opplært i fra barnsben av. I virkeligheten en tro på menneskets mulighet bare Gud fikk slippe riktig til. Du finner mye av dette i dag også. At Gud skal hjelpe meg så jeg kan stå for Gud i kraft av hva jeg er blitt i meg selv. Bare vi er lydige så skal altså dette lykkes!

Alle sier det ikke like ut, men i hjertet er dette håpet. At Gud vil ha med aldeles elendige syndere å gjøre blir for underlig.

Jeg vil spørre: Når du skal inn for Gud, hvem ser du på da? Deg selv? Om du er åndelig nok? Om du har syndet? Om du har gjort dette og hint som du vet du som kristen burde o.l.?

Det religiøse - religiøse og ikke kristne - sinn, vokter på seg selv. En er liksom på utsiden av seg selv, og betrakter seg selv. Hvordan en klarer rollen! Så finner en snart noe her, og snart noe der som må forandres og forbedres, og så blir en gående slik å flikke, og setter nye lapper på et gammelt klesplagg. Om bare budskapet kunne nå deg der; "Kast deg i Frelserens armer, legg deg til ro ved Hans bryst."

Hva var det Paulus fikk erfare her i Den Hellige Ånds skole? Jo, et gammelt «klesplagg», var det han forsøkte å gjøre til noe annet enn hva det faktisk var. Nemlig skittent og ubrukelig! Alt sammen!

Du, som han kjempet for sin egenrettferdighet. Men så falt han altså igjennom igjen og igjen. Og for en smerte. Det vet jo den som har prøvd det!

Slik kan Gud slå et menneske fullstendig til jorden. Du anser deg som død og ubrukelig. Ditt eneste håp da er Guds nåde. Du lengter etter å høre nådeordet. Frelsens budskap. Min nåde er deg nok! Ja, det er det eneste budskap som kan løse en synder, ifra trelldom og frykt!

Vi sier; Gud er stor! og alt ved Gud er stort. Vi fatter lite av det, men vi vet at det er slik. Så er også Hans nåde stor! Så stor at Han sendte Jesus så dypt ned i vår elendighet at det ikke går an å komme under. Hvor dypt du enn har falt, så har Han også vært der!

Det står at Han for ned til dødsriket. Du, det er kjekt å være en kristen når livet går slik på det jevne. Det er lett å tro da! Men hva vil du trøste deg til den dagen du får se, liksom Paulus her i teksten, at helvete det finner du også her inne, i ditt eget hjerte? Hva da? Jo, da er min eneste trøst, at Jesus har også vært der. Har jeg falt dypt, så har Han vært dypere, dog uten synd. Er alltid under meg for å ta imot, som det er blitt sagt.

Men om Gud har fått slå et menneske ned på denne måten, så er fremdeles kjødet, - det gamle menneske - der. Og snart så begynner det å ville bygge seg opp igjen. Det gamle mennesket, det egenrettferdige mennesket, som elsker sin religiøsitet, og det å gjøre seg stor på sin egen åndelighet. Det skal ikke til himmelen for å takke Jesus, og undre seg over den store nåde at jeg nådde fram. Men det skal til himmelen for å få lønn. Og det forferdelige er, at dette gamle menneske som er en svoren fiende av det nye, fremdeles lever i oss troende. De kan aldri bli venner. Det er og blir en livslang kamp på liv og død. Der denne kampen er ukjent, der er det åndelig død, og der hvor det gamle mennesket har seiret, der er det også død. Da er du ingen kristen. Da er du bare et religiøst menneske. Religiøst virksom! Det er dine egne krefter og følelser som er i sving og bedrar deg!

Jesus spør: Elsker du meg? Har du meg kjær? Her ligger trykket på meg. Her blir det gamle menneske avslørt. Religiøst virksomt kan det være, men det kan ikke elske Herren! "Bare den som kjenner, syndens nød seg vender, hen til nåden fri."

Men det er altså en vesentlig forskjell på den som er født av Gud, og den som ikke er det. Den som er født av Gud kjenner det gamle menneske igjen etter dets vesen, og lider under det.

Det stikker nemlig hodet frem i de helligste stunder. Midt i din bønn innfor Guds åsyn kan du finne deg beskjeftiget med syndige tanker. Du hører ditt hykleri, falskheten, forstillelsen, dette at du gjør deg til o.s.v. Det finnes saktens nok av de "helgener" som benekter at det er slik. Guds herlighet er for dem at Han gjør dem store, og ikke at Han i sin nåde selv er så stor, at Han steg ned i vår synd og elendighet for siden å kunne ta seg av syndere. Hvem er du egentlig, om du skal se sant på deg selv?

Og dette, som den troende med fortvilelse ser, ennå finnes i hans liv, har han med seg innfor Gud. Gud vær meg arme synder nådig! Han er ikke kvitt det gamle menneske. Tvert imot, det er nå han først ser sant på det. - Ifra isse til fot hjertets innerste rot, kun en eneste masse av synd.- Det er ingen andre enn den som har erfart det som fatter den nød det er å erfare dette, etter å ha vært kristen i årevis. Kun en eneste masse av synd.

"Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke. Men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg." (v 19) Hva er det den kjære Paulus skriver her? Jo, han skriver at han gjør det onde! Kan det være sant? Vil dagens kristne ha noe med en slik Paulus å gjøre, mon tro? Og han sier mer: "Det gode gjør jeg ikke!" Nå hadde han fått se i Guds lys hva det gode virkelig var. Men det gjør jeg jo ikke! Enda jeg gjerne vil!

Paulus kunne ikke gjøre det virkelig gode, enda det var et nytt menneske der inne. "For etter mitt indre menneske slutter jeg meg med glede til Guds lov" (v 22). Dette sier bare et gjenfødt menneske. Hva det nye menneske kunne, var å klage sin nød for Gud. Altså bekjenne sine synder. Det var nytt!

Men jeg vil spørre igjen: Vil dagens kristne ha noe med en slik Paulus å gjøre mon tro? Dette er korsets anstøt for de mange og vi må be til Gud om at vi ikke må reise oss imot dette. P.g.a. dette anstøt har så mange funnet på noe hokus - pokus om at han siden flyttet inn i Rom. kap. 8, og så hadde han det ikke slik mer. Jo, Paulus forble like hjelpeløs i seg selv livet ut. Derfor sier han også: Jeg roser meg av min skrøpelighet, og når jeg er svak da er jeg sterk. For da er det at Jesus får virke! Her er hemmeligheten, om forskjellen på frukt og gjerninger, åpenbart.

Tenk å oppdage en dag når det er for sent, at jeg er fremdeles i mine synder, for jeg ville ikke vite av Jesus alene til rettferdiggjørelse, helliggjørelse og forløsning. (1 Kor. 1, 30).

Det er de troendes visdom, gitt dem av Gud, at de erkjenner Jesus slik. Ham alene! Ja, jeg vil gjerne tro slik. Leve i det alltid. Men så oppdager jeg at jeg strever jo med mitt allikevel! Ja, kjødet er der fremdeles med sine mange krumspring. Men det er erkjennelsen også! Den erkjennelse bare de troende har. Jesus alene til frelse og salighet!

Se til at ikke lyset i deg er mørke, sier Jesus. Skal vi ta det alvoret inn over oss?

[answers]

Mennesker har et problem. Troen på at makt eksisterer.
Det er en illusjon..

Mennesker har et problem, og det er synden. Vi har alle syndet og står uten ære overfor Gud. Det er ingen illusjon at makt og maktmisbruk, ja at ondskapen eksisterer.
Verden ligger i mørket, et åndelig mørke med negative konsekvenser. Styrt av denne verdens herrer.

Ett eks. er Irak-krigen. Fortell også menneskene der at makt og misbruk ikke eksisterer. Nei du, de vil ikke ha noe problem med å avsløre en slik åpenbar løgn.

- Lukten av barnelik om morgenen: http://www.dagbladet.no/magasinet/2006/ ... 67604.html

Paulus var den som virkelig klarte å forvri det Jesus snakket om, til å bli en maktreligion..

Les Rom.7, 7 -25

Mange kjenner vel Rom. 7. Beskrivelsen av denne veldige kampen. Men hva dreier denne kampen seg egentlig om? Hvem er det som kjemper mot hverandre her?

Jo, det er mørket imot lyset, løgnen imot sannheten. Paulus trodde løgnen, nemlig denne, at han ved å hengi seg til å leve etter Guds vilje slik som den kom til uttrykk ved loven, kunne bli slik som Gud ville ha et menneske. Det var Paulus' tro. Den var han oppvokst med, og den var han opplært i fra barnsben av. I virkeligheten en tro på menneskets mulighet bare Gud fikk slippe riktig til. Du finner mye av dette i dag også. At Gud skal hjelpe meg så jeg kan stå for Gud i kraft av hva jeg er blitt i meg selv. Bare vi er lydige så skal altså dette lykkes!

Alle sier det ikke like ut, men i hjertet er dette håpet. At Gud vil ha med aldeles elendige syndere å gjøre blir for underlig.

Jeg vil spørre: Når du skal inn for Gud, hvem ser du på da? Deg selv? Om du er åndelig nok? Om du har syndet? Om du har gjort dette og hint som du vet du som kristen burde o.l.?

Det religiøse - religiøse og ikke kristne - sinn, vokter på seg selv. En er liksom på utsiden av seg selv, og betrakter seg selv. Hvordan en klarer rollen! Så finner en snart noe her, og snart noe der som må forandres og forbedres, og så blir en gående slik å flikke, og setter nye lapper på et gammelt klesplagg. Om bare budskapet kunne nå deg der; "Kast deg i Frelserens armer, legg deg til ro ved Hans bryst."

Hva var det Paulus fikk erfare her i Den Hellige Ånds skole? Jo, et gammelt «klesplagg», var det han forsøkte å gjøre til noe annet enn hva det faktisk var. Nemlig skittent og ubrukelig! Alt sammen!

Du, som han kjempet for sin egenrettferdighet. Men så falt han altså igjennom igjen og igjen. Og for en smerte. Det vet jo den som har prøvd det!

Slik kan Gud slå et menneske fullstendig til jorden. Du anser deg som død og ubrukelig. Ditt eneste håp da er Guds nåde. Du lengter etter å høre nådeordet. Frelsens budskap. Min nåde er deg nok! Ja, det er det eneste budskap som kan løse en synder, ifra trelldom og frykt!

Vi sier; Gud er stor! og alt ved Gud er stort. Vi fatter lite av det, men vi vet at det er slik. Så er også Hans nåde stor! Så stor at Han sendte Jesus så dypt ned i vår elendighet at det ikke går an å komme under. Hvor dypt du enn har falt, så har Han også vært der!

Det står at Han for ned til dødsriket. Du, det er kjekt å være en kristen når livet går slik på det jevne. Det er lett å tro da! Men hva vil du trøste deg til den dagen du får se, liksom Paulus her i teksten, at helvete det finner du også her inne, i ditt eget hjerte? Hva da? Jo, da er min eneste trøst, at Jesus har også vært der. Har jeg falt dypt, så har Han vært dypere, dog uten synd. Er alltid under meg for å ta imot, som det er blitt sagt.

Men om Gud har fått slå et menneske ned på denne måten, så er fremdeles kjødet, - det gamle menneske - der. Og snart så begynner det å ville bygge seg opp igjen. Det gamle mennesket, det egenrettferdige mennesket, som elsker sin religiøsitet, og det å gjøre seg stor på sin egen åndelighet. Det skal ikke til himmelen for å takke Jesus, og undre seg over den store nåde at jeg nådde fram. Men det skal til himmelen for å få lønn. Og det forferdelige er, at dette gamle menneske som er en svoren fiende av det nye, fremdeles lever i oss troende. De kan aldri bli venner. Det er og blir en livslang kamp på liv og død. Der denne kampen er ukjent, der er det åndelig død, og der hvor det gamle mennesket har seiret, der er det også død. Da er du ingen kristen. Da er du bare et religiøst menneske. Religiøst virksom! Det er dine egne krefter og følelser som er i sving og bedrar deg!

Jesus spør: Elsker du meg? Har du meg kjær? Her ligger trykket på meg. Her blir det gamle menneske avslørt. Religiøst virksomt kan det være, men det kan ikke elske Herren! "Bare den som kjenner, syndens nød seg vender, hen til nåden fri."

Men det er altså en vesentlig forskjell på den som er født av Gud, og den som ikke er det. Den som er født av Gud kjenner det gamle menneske igjen etter dets vesen, og lider under det.

Det stikker nemlig hodet frem i de helligste stunder. Midt i din bønn innfor Guds åsyn kan du finne deg beskjeftiget med syndige tanker. Du hører ditt hykleri, falskheten, forstillelsen, dette at du gjør deg til o.s.v. Det finnes saktens nok av de "helgener" som benekter at det er slik. Guds herlighet er for dem at Han gjør dem store, og ikke at Han i sin nåde selv er så stor, at Han steg ned i vår synd og elendighet for siden å kunne ta seg av syndere. Hvem er du egentlig, om du skal se sant på deg selv?

Og dette, som den troende med fortvilelse ser, ennå finnes i hans liv, har han med seg innfor Gud. Gud vær meg arme synder nådig! Han er ikke kvitt det gamle menneske. Tvert imot, det er nå han først ser sant på det. - Ifra isse til fot hjertets innerste rot, kun en eneste masse av synd.- Det er ingen andre enn den som har erfart det som fatter den nød det er å erfare dette, etter å ha vært kristen i årevis. Kun en eneste masse av synd.

"Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke. Men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg." (v 19) Hva er det den kjære Paulus skriver her? Jo, han skriver at han gjør det onde! Kan det være sant? Vil dagens kristne ha noe med en slik Paulus å gjøre, mon tro? Og han sier mer: "Det gode gjør jeg ikke!" Nå hadde han fått se i Guds lys hva det gode virkelig var. Men det gjør jeg jo ikke! Enda jeg gjerne vil!

Paulus kunne ikke gjøre det virkelig gode, enda det var et nytt menneske der inne. "For etter mitt indre menneske slutter jeg meg med glede til Guds lov" (v 22). Dette sier bare et gjenfødt menneske. Hva det nye menneske kunne, var å klage sin nød for Gud. Altså bekjenne sine synder. Det var nytt!

Men jeg vil spørre igjen: Vil dagens kristne ha noe med en slik Paulus å gjøre mon tro? Dette er korsets anstøt for de mange og vi må be til Gud om at vi ikke må reise oss imot dette. P.g.a. dette anstøt har så mange funnet på noe hokus - pokus om at han siden flyttet inn i Rom. kap. 8, og så hadde han det ikke slik mer. Jo, Paulus forble like hjelpeløs i seg selv livet ut. Derfor sier han også: Jeg roser meg av min skrøpelighet, og når jeg er svak da er jeg sterk. For da er det at Jesus får virke! Her er hemmeligheten, om forskjellen på frukt og gjerninger, åpenbart.

Tenk å oppdage en dag når det er for sent, at jeg er fremdeles i mine synder, for jeg ville ikke vite av Jesus alene til rettferdiggjørelse, helliggjørelse og forløsning. (1 Kor. 1, 30).

Det er de troendes visdom, gitt dem av Gud, at de erkjenner Jesus slik. Ham alene! Ja, jeg vil gjerne tro slik. Leve i det alltid. Men så oppdager jeg at jeg strever jo med mitt allikevel! Ja, kjødet er der fremdeles med sine mange krumspring. Men det er erkjennelsen også! Den erkjennelse bare de troende har. Jesus alene til frelse og salighet!

Se til at ikke lyset i deg er mørke, sier Jesus. Skal vi ta det alvoret inn over oss?

Hvordan er det mulig å si så lite med så mange ord?

*gjesp*

[Mantropolix]

Jeg har ikke giddi lest igjennom tråden , men jeg har en kommentar til overskriften som linken heter , den rette tro!. Jeg vil si at vi alle har vår egen tro på hva vi mener er riktig tro og ikke så jeg vil nå si at det ikke er noe som heter rett eller gal tro. Min tro er Spiritualisme troen altså jeg er en spiritualist . For andre er denne troen helt feil og for noen er den riktig.
Jeg og kristendommen med bibel i handa , det er ikke riktig for meg , blir helt feil.
Så hva er den rette tro ? Det er helt opp til vr enkelt menneske rett og slett. For meg er din tro mulig gal for deg er min tro mulig gal , men det er en ting som er sikkert at i alle troene er det nok en smule sannhet vis man legger sammen alle religioner og troer hele værden.
Så ligger det nok en sannhet i alle troene , vis man tenker den universelle sannhet.
Men hva som er den "rette tro" det må du nesten som enkelt menneske avgjøre selv.
.:mozilla_smile:

[misty-gutt]

For og si det kort:

Jeg trur på det jeg kan se, aldri noe av det jeg hører om. Men det jeg klarer selv og SE

Du er ikke alene om det, for det er mange som sier og mener det samme som deg om akkurat det, KetMas. Sa det vel noen ganger selv, før i tiden.

Men la oss SE nærmere på dette, det; å bli seende. Og vi tar utgangspunktet fra Bibelen.

Og da Han gikk videre, så Han en mann som var født blind. 2. Hans disipler spurte ham: Rabbi, (Mester) hvem har syndet, han eller hans foreldre, siden han ble født blind? 3. Jesus svarte: Verken han eller hans foreldre har syndet. Men det er skjedd for at Guds gjerninger skulle åpenbares på ham. 4. Jeg må gjøre Hans gjerninger som har sendt meg, så lenge det er dag. Natten kommer da ingen kan arbeide. 5. Mens jeg er i verden, er jeg verdens lys. 6. Da Han hadde sagt dette, spyttet Han på jorden, laget en deig av spyttet og smurte deigen på øynene hans. 7. Og Han sa til ham: Gå og vask deg i dammen Siloa! - det betyr: utsendt. Han gikk da bort og vasket seg, og kom tilbake seende. 8. Naboene og de som før hadde sett ham sitte og tigge, sa da: Er det ikke han som satt og tigget? 9. Noen sa: Jo, det er han! Andre sa: Nei, men han ligner ham! Han selv sa: Det er meg. 10. De sa da til ham: Hvordan ble dine øyne åpnet? 11. Han svarte: Den mannen som heter Jesus, gjorde en deig og smurte på øynene mine og sa til meg: Gå til Siloa og vask deg! Da jeg så gikk bort og vasket meg, kunne jeg se. 12. De sa til ham: Hvor er Han? Han sier: Jeg vet ikke. Joh. 9, 1 - 12

Tenk å aldri ha sett! Bare hørt andre fortelle om hva de ser.
Det er jo særlig én ting som følger med dette; du må stole på andre menneskers vitnesbyrd, for du har ikke noe selv. Du kan jo ikke vitne om noe du ikke selv har sett! Du kan bare si at pålitelige mennesker har fortalt deg det. Men det er og blir deres vitnesbyrd, og ikke ditt!
Det blir ikke ditt vitnesbyrd før den dagen dine egne øyne blir åpnet, og du selv får se!
Hva om du opplevde dette: Du fortalte en blindfødt om blomstene, om lyset, om fargene osv., med det resultat at han begynner å le av deg, og håne deg og hevde at du kan da ikke være vel bevart som tror på noe slikt. Hvorfor ser ikke jeg det da, sier han. Og så sier han dette: Jeg tror bare på det jeg ser! Ville du ikke sett på ham som en dåre? Iallfall en stakkar. Men det er jo dette en levende troende opplever fra den blinde verdens side hele tiden!
"Jeg tror bare på det jeg ser!" Det er likesom et yndlingsuttrykk blant de vantro. Men en levende troende kjenner jo sannheten om dette, og kunne si: Men du er jo blindfødt!

Men verden har jo ikke det synet på seg selv, vet du. Å nei, de har store tanker om hva de kan se og forstå og regne ut.
Vi kan lese i Skriften endatil om en hel menighet som aldri hadde fått åpnet sine øyne så de kunne se: Laodikea. Legg merke til hva Herren sier til dem: Du vet ikke! M.a.o.: Du har ikke sett!
Og hva er det de ikke har sett? "- at du er ussel og ynkelig og fattig og blind og naken." (Åp. 3,17).
Denne menigheten hadde det slik sett akkurat som verden; den visste ikke at den var blind, fordi den aldri hadde - slik som denne blindfødte - vasket sine øyne i Siloa, på Herrens ord!
Siloa betyr: utsendt, føyer evangelisten til. Altså et bilde på den utsendte Guds Sønn; Han som blir til åpenbaring og åndelig syn for alle som kommer til Ham, på Hans ord!
Dette er en alminnelig opplevelse for kristne som ennå er våkne; blindhet midt i menigheten! En møter på disse selvopphøyde laodikeere, som ikke tar imot forkynnelsen, Ordet, fordi de ikke ser at de har behov av det. De er jo i eget omdømme allerede seende, men uten å være det. Noe som avsløres nettopp av dette: "Du vet ikke!" Altså, du har aldri sett, og lever heller ikke i erkjennelsen av at du er ussel og ynkelig og fattig og blind og naken.
Og så møter en de svake fra Filadelfia og de fattige fra Smyrna, som ikke tør å åpne seg for evangeliet, slik at det kan åpenbares for deres hjerte at det er Herrens ord som kommer til dem, og ikke mitt!
De kan ikke tro at Herren står der med åpne armer for dem. Det er likesom de som må åpne dem. Herren står der utilnærmelig med korslagte armer, og så er det da de som må bevege Ham til å åpne dem, ved ett eller annet.
Herren står da vel ikke med åpne armer for en slik åndelig svekling som meg! Jeg ser likesom så uklart, jeg får det ikke til å fungere, når jeg går inn for å bli mer åndelig, så ser jeg bare mer av min verdslighet og feighet og svakhet - først må jeg jo...!
Herren står da vel ikke med åpne armer for en så fattig som meg! Jeg har jo i virkeligheten ingenting! Det er så mange åndelige, men jeg...! Først må jeg jo...!

Ja, ikke sant! Det er alltid dette som må bli i orden hos meg først!
Men Herren kom jo ikke for dem som har det i orden. Han kom som frelser! Han kom for å være den svakes styrke, og den fattiges rikdom! Har du bruk for denne styrke og rikdom? Hvem skulle vel ha mer behov av det, enn nettopp den som er svak og fattig!
Ja men, det burde vel være bedre med meg nå, etter så mange år! Ja vel! Men det er jo ikke det! Tenkte du at det skulle stå så vel til med deg etter hvert, at du hadde mindre bruk for Jesus. Skulle du bli en så sterk kristen, at du hadde mindre bruk for Herrens styrke? Skulle du bli en så rik kristen, at du hadde mindre bruk for Herrens rikdom? Stans opp for det nå! Du som ikke tør å tro den frie nåde som forkynnes deg i Jesus Kristus - stans nå alvorlig opp for dette: Hva er alternativet?
Har du tenkt på det? Synes du det er særlig fromt å gå der og tvile på Ham som kaller deg hjem til seg?
Skal du åpne Guds armer for deg? Da kommer du for sent! "For så har Gud elsket verden (deg) at Han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på Ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv." (Joh. 3,16).
Du som så gjerne vil ta allting så alvorlig og ikke ta lett på det; har du tatt dette alvorlig!
Du som måtte sitte her nå, og tenke: Er jeg en som kan regne meg som en kristen? - Har jeg egentlig del i det? Har du hørt hva Jesus sa til kvinnen ute ved Sykars brønn: "Kjente du Guds gave, og visste du hvem det er som sier til deg: Gi meg å drikke - så hadde du bedt Ham, og Han ville gi deg levende vann!" (Joh. 4,10).
Hvorfor ikke be Ham? Han er jo den samme i dag! - Det har du Hans eget ord på. Eller hvorfor skulle Han være annerledes overfor deg enn Han var overfor henne? Ingen blir jo frelst uten av nåde!

De spurte denne mannen som nå var blitt seende, om hvordan det hadde gått til, og han svarer. Den mannen som heter Jesus... Han gjorde det! Det er et sant kristent vitnesbyrd! Å, en hører så mangt, og det tales og vitnes om så mangt, men hvor er vitnesbyrdet om Jesus? Det var Han som gjorde det! - eller: Uten Ham er jeg intet! "Jeg må ha min Jesus med meg, vandre ene kan jeg ei!" Har du vitnesbyrdet?

Det var bare Filadelfia- og Smyrnamenigheten som fikk trøst og gode ord fra Herren. De som var svake og fattige! Når skal det begynne å gå opp for oss?

Tenk å få gå videre i den fulle visshet om dette salige budskap som Herren selv forkynner deg: Jeg ser deg i Jesus, og da er du rein!

Han kom til verden for å frelse syndere!

[misty-gutt]

Hvordan er det mulig å si så lite med så mange ord?

*gjesp*

Hvordan er det mulig å si så mye med så få ord?

Vel, saken er mest sansynlig den at innlegget, budskapet ikke faller i smak hos deg på det nåværende tidspunkt.

[answers]

Hvordan er det mulig å si så lite med så mange ord?

*gjesp*

Hvordan er det mulig å si så mye med så få ord?

Vel, saken er mest sansynlig den at innlegget, budskapet ikke faller i smak hos deg på det nåværende tidspunkt.

Jaha.

Tror du setter deg selv og din tro litt for høyt.

[misty-gutt]

Hvordan er det mulig å si så lite med så mange ord?

*gjesp*

Hvordan er det mulig å si så mye med så få ord?

Vel, saken er mest sansynlig den at innlegget, budskapet ikke faller i smak hos deg på det nåværende tidspunkt.

Jaha.

Tror du setter deg selv og din tro litt for høyt.

Tvert imot! Det skulle det da klart fremgå av innleggene at jeg ikke gjør.

[Moonstone]

Misty-gutt:

Jeg forstår på det jeg leser at du er en slags predikant eller noe.
Er enig med folk her: Veldig tomt og pompøst ordvalg. Du bruker et språk og budskap som er rett og slett uintressant og gammeldags, veldig stereotype "Kristen Predikant med den rette tro" egentlig.

Og for å være helt erlig, så blir jeg kvalm av det..
Og jeg tror ikke folk her har noe særlig nytte av det du skriver hell, for vi er ikke i den samme verden som du er i, og det VIL vi ikke heller.
Evangeliet-sentret er nok noe for deg. Jeg svitsjer over på ES-TV noen ganger for å le litt og kose meg med å høre på alt som blir sagt. DU hadde passet rett inn der mann, for du prater jo som dem
Ta deg jobb der,hehe

[misty-gutt]

Misty-gutt:

Jeg forstår på det jeg leser at du er en slags predikant eller noe.

Er nok ikke det. Jeg mener "predikant" slik tradisjonen tilsier. Er bare en frelst synder av Guds store nåde.

Er enig med folk her: Veldig tomt og pompøst ordvalg. Du bruker et språk og budskap som er rett og slett uintressant og gammeldags, veldig stereotype "Kristen Predikant med den rette tro" egentlig.

Slik ser du med flere det, ja. Ville nok ha ment noe av det samme, la oss si om jeg ennå hadde vært bare tyve år og ufrelst.

Og for å være helt erlig, så blir jeg kvalm av det..

Har forstått at du ikke liker min tro, ei heller din Skaper, Han som kan gi deg evig liv.

Og jeg tror ikke folk her har noe særlig nytte av det du skriver hell, for vi er ikke i den samme verden som du er i, og det VIL vi ikke heller.

I den samme verden er vi nok. Men du har rett, vi er på ulikt plan. Men det finnes mange plan. Et eks; noen tror på Darwin, andre tror på spøkelser osv, ulike plan m.a o.

Evangeliet-sentret er nok noe for deg. Jeg svitsjer over på ES-TV noen ganger for å le litt og kose meg med å høre på alt som blir sagt. DU hadde passet rett inn der

Jeg var faktisk på et møte engang i Trondheim i regi av evangeliesenteret. En av predikantene der hadde veldig imot, la stor vekt på iallefall, at vi ( jeg og de jeg var sammen med - gate evangelisering) at vi også fremholdt viktigheten med at folk burde være klar over tiden vi lever i, altså endetiden og NWO.

Endetiden ja. Fant en meget opplysende artikkel om Bilderberg Group (BG) den skal jeg poste i en tråd som handler om spesifikt slike ting.

[Moonstone]

Misty-gutt:

Ja, sprøket ditt bærer preg på at du er en hva du kaller "Nyfrelst".

Men hvorfor prate pompøst og gammelnorsk for det? Høres du mer Kristen ut da?

Jeg har vert borti mange sånne som deg før, og nesten alle har gått på en smell.
You will see..
Je sier ikke dette for å være slem eller som personlig angrep, men har jobba på Psykiatrisk i en periode, og der var det en del "Nyfrelste" som gikk på en smell for
å si det sånn.

Grunnene til det varierte:
Mange ble overbevist i en del negative tanker forbunnet med religionen,
og tippa over pga angst, depresjon og selvmordstanker.

Noen "tok litt for mye av" og havnet i psykose.

Noen hadde kommet ut fra "Den Religiøse Psykose" ved at de forstod at verden faktisk ikke var slik de hadde fått inndoktrinert, og havnet i en livskrise hvor livstro- fundamentet hadde raknet helt.

Mange fallgruver i den "Kristne Pakkeløsning" serru.

[Amunet]

huff så masse bråk og provosering det skal være rundt kristendommen. Kan ikke folk bare drite i det de andre tro på å stole på sin egen istedet?
Tro meg, jeg blir like provosert, men neimen om jeg gidd å servere noe de har hørt 100000 ganger før, men ikke vil høre på. Tenk over det, har dere noen gang opplevd å forandre synet til en fanatiker etter en diskusjon her på para?
Det viktigste er at man selv får noe ut av troen sin. Så nei, det er ingen rett tro...

[misty-gutt]

Misty-gutt:

Ja, sprøket ditt bærer preg på at du er en hva du kaller "Nyfrelst".

Å, det er da noen år siden nå at Jesus åpenbarte seg for meg og gav meg frelsens evangelium, det gode budskap. Men ja, du kan godt si at frelsen og nåden er NY hver morgen når jeg våkner.

Men hvorfor prate pompøst og gammelnorsk for det? Høres du mer Kristen ut da?

Enten er man kristen, frelst, eller så er man det ikke. Du får mene hva du vil om min tro og talemåte, det er helt opp til deg selv det.

Jeg har vert borti mange sånne som deg før, og nesten alle har gått på en smell.
You will see..

Har gått på mange smeller jeg. I min syndenatur har jeg ikke alltid fulgt Herrens gode råd og lære. Du kjenner til uttrykket - Intet nytt under solen - D.v.s at syndenaturen ikke forandrer og fornyer seg. Så Herren være takk som kommer en til unsettning og hjelp.

Je sier ikke dette for å være slem eller som personlig angrep, men har jobba på Psykiatrisk i en periode, og der var det en del "Nyfrelste" som gikk på en smell for
å si det sånn.

Huff ja! Om en strever i religionens svøpe, så kan det gå riktig så galt. For noen på kort, andre igjen på lengre og lang sikt. Hvordan vil det gå med disse til slutt? Åh, *sukk* hadde de bare forstått hvem den virkelige Jesus er, da hadde de forstått hvor nær hjelpen er.

Grunnene til det varierte:
Mange ble overbevist i en del negative tanker forbunnet med religionen,
og tippa over pga angst, depresjon og selvmordstanker.

Ja, alle former for religion er en uting, dog finnes det også mange som trives med sin religion og vil ikke ha det på noen annen måte. Men jeg må si at jeg er glad for at jeg ikke er religiøs og må streve i min egen egenrettferdighet, som ikke er noe å skryte av. Så igjen, all takk til Jesus min frelser.

Noen "tok litt for mye av" og havnet i psykose.

Fryktelige greier.

Noen hadde kommet ut fra "Den Religiøse Psykose" ved at de forstod at verden faktisk ikke var slik de hadde fått inndoktrinert, og havnet i en livskrise hvor livstro- fundamentet hadde raknet helt.

Noen er sterkere enn andre, sånn er det jo. Håper at det går dem vel, ikke minst på lang sikt.

Mange fallgruver i den "Kristne Pakkeløsning" serru.

Mange fallgruber i de religiøse, av alle slag, pakkeløsninger,vil nå jeg si.