Shania skrev:Er i og for seg enig, med at kristendommen oppstod lenge etter Jesus. Men alle som påstår seg å være kristne, har da skapt seg en egen Jesus, som har lite med den opprinnelige, som jeg i og for seg tror eksiterte en gang.
Har ingen betydning. Vi vet ikke om Jesus eksisterte engang, så det har ingenting å si. Fortellingen om Jesus, det nye testamentet, er grunnlaget for alle tolkninger. Ingen tolkning er mer riktig enn andre. Forfatterne av Det Nye Testamentet lever ikke, så de kan ikke gi fasiten.
Denne Rette Jesus, som de kristne har skapt seg, er ikke noe annet enn andre som skaper seg sine guder, gjennom at mange sammen samler seg om, og investerer sin tro på det samme. Enhver gruppe energi, kan danne seg videre som en egen eksistens.
Så ut ifra dette kan jeg tolke det slik at -du- mener å ha fasiten på hva som er "det rette"? Har du noe annet å gå etter enn Bibelen - den samme boken de kristne følger?
Blir ikke de "rette" verdiene du mener å vite om det samme som en "gud" du skaper deg selv, Shania?
Alle mennesker søker svar. Problemet oppstår i det man søker disse svarene utenfor seg selv, og overgir seg til andres opphittede svar og sannheter. Dermed skapes religionen, som en egenmakt, som opprettholder seg selv, forsvarer og søker monopol på sannheten.
For meg er dette like mye pjatt som det vi kan lese i Bibelen. Det er en tro du har. Du tror at alle svarene så fint ligger tilrettelagt "i oss selv".
Nei, skal man finne noen svar kreves samarbeid og hardt arbeid. Vekk må alt som heter tro og overtro.
Den troen du forfekter skiller seg ikke fra religionen all den tid du selv hevder å sitte på sannheter som har oppstått av en -tanke- og/eller -tolkning-.
Den "åndelige søken" får gå sin gang bare den ikke fikler med "sannheter"
Her bruker du den samme ordbruken som religionen. Ditt syn på Sannheter som kun vitenskapelige beviste konstruksjoner, er akkurat som en religøs eller kristens måte å mene seg å ha enerett på sannheten.
Jeg bryr meg ikke om jeg bruker samme ordbruken, det er hva som ligger bak ordene som betyr noe.
Jeg gidder ikke begi meg ut på nok en diskusjon om religion kontra vitenskap. Det blir for dumt. Hvis du ikke fatter forskjellene og hva de betyr for grunnlaget til å kalle noe for fakta, er det ikke mer jeg kan gjøre for deg.
For å gi deg en liten påminner; vitenskapen jobber ikke med sannheter - den jobber for å få den mest mulig korrekte forståelsen for den verden vi befinner oss i.
Problemet ligger ikke i om det finnes, eller ikke finnes sannheter. Men det forholdet hvert enkelt individ har til disse sannhetene. Som noe absolutte, man ikke kan oppfatte og være enig, eller uenig i. Som en ytre, felles objektiv og uavhengig sannhet, eller som en voksende, personlig og subjektiv enhet, som hver enkelt må finne på sin egen vei.
Problemet ligger i disse subjektive sannhetene. Hvis det skal være opp til enhver å bare lage seg sannheter bare ved tenking og synsing har vi nettopp grunnlaget for religion.
Enkelte saker, som kun angår en selv, kan man sikkert finne ut av "i seg selv", men dette fungerer åpenbart ikke generelt.
For meg er religøst, noe som alle må være enig i, eller er de gale, dumme, naive eller svada. Og i utgangspunktet har vi alle blitt såpass sosialisert i en tanke gang, hvor vi ikke har lært å stole på oss selv, men måttet gå utenfor ut til andre for å finne svar. Ekspertene, autoritetene , prestene eller akademikerne er de som skal servere oss sannhetene. Og resten av oss, som ikke har sosialisert og blit indoktrinerte i denne "høyere" kunnskapen, enten den er vitenskapelig, eller guddommelig, ja vi andre. Vi er så dumme, mangler kunnskap, insikt og bevissthet, at vi bare må gi oss over, og ta imot alt som kommer. "Kjøpe pakka" og gi opp vår egen indre forståelse, sansning og integritet.
Vel, da vil jeg spørre deg; er du 100% selvlært, Shania? Er du et så stort geni at du har lært alt du kan og alt du vet helt av deg selv - uten å lese noe, uten å høre hva andre har å si, uten å gjøre deg opp meninger om ting du mottar informasjon om utenfra?
Er du aldri usikker på noe?
Hvis du ble plassert helt alene ute i villmarken - hadde du nektet å ta imot råd fra andre enn deg selv? Hva hadde "ditt indre" fortalt deg når du ikke fant mer mat, og ikke fikk gjort opp varme?
Slik du prater er typisk for urbane unge mennesker med altfor mye tro på seg selv. Naturen er ikke så viselig innrettet at du har en innebygget Hakkespettbok inni kålen, dessverre. Det er lett å tro man fatter alt når man nipper til et glass rødvin eller kaffe mocca med ekstra karamell, men det blir med tankene, gjør det ikke Shania?
Alt vi kommer med, av erfaringer, opplevelser og forståelse, som ikke passer denne autoritet av "presteskapets" monopol på Sannhetene, er svada, innbildning og fantasi.
Kanskje fordi, når alt kommer til alt, disse flotte erfaringene, opplevelsene og "forståelsene" bygger på nettopp en subjektiv tankegang og tolkning, og veldig ofte mangler grunnlaget for å bli tatt som noen form for sannhet?
Ja, religioner er også basert på slikt, men de har fått fotfeste i den sosiale arven av forskjellige grunner. Den er akkurat kompleks nok til at de kan snakke for seg, og akkurat enkel nok til at hvermannsen "forstår" det.
Dette er maktovergrep mot menneskets unike og fantastiske ubegrensede bevissthet. Og den er like stygg, like mye en sykdom og hinder for menneskets utvikling, enten den kommer fra religion, eller fra andre eksperter.
Ja, religion er et overgrep mot mennesket. Det samme er all form for konklusjoner uten grunnlag.
Hva du mener når du skriver "eksperter" vet jeg ikke. Lyst til å utdype?
Mennesket er lett å lure å lede, så lenge både religonen og samfunnet politisk og kognitivt, vil behold makten over individene. Og så lenge som et individ underkaster seg denne overhopphøydheten av andre, vitenskapelige, akademiske eller religiøse og ikke minst økonomiske makt sentra, så vil de aldri ble bevisst og "eie" sitt eget liv, sannhet og veien. Slik en viss person prøvde å fortelle om. Og de vil fortsatt la seg lure, av Gud og hvermann, som bare påstår nok en eller annen sannhet. Markedsfører og påvirker massene.
Og dette regner jeg kommer fra en person som er 100% selvstendig og uavhengig av absolutt alt?
Jeg må smile, for det du forsøker her er å overbevise om at -du- har rett. Hvis noen leser dette og tenker "ja, min santen...", vil ikke de da følge dine idéer (hvis det i det hele tatt -er- dine idéer, noe jeg tviler på)? Hvordan kan de da "eie" seg selv?
Hvordan kan -du- "eie" deg selv, som garantert har fått disse idéene fra et/flere sted(er)?
Du opererer enkelt og greit etter nok en "sannhet", og motsier derfor deg selv.
Jeg tror ikke logikk, begrunnelse og fornuft er løsningen. Som oftest bruker mennesker disse redskap, for å forvanske og kontrollere sannheten. Angrep fører bare til sterkere motstand. Derfor får du også svar på tiltale, når du bedømmer andres utsagn som svada og innbildning.
Nei, du har rett. Det er langt bedre med ubegrunnede, ulogiske og ufornuftige utsagn når man argumenterer mot ubegrunnede, ulogiske og ufornuftige utsagn
Siste setningen er jeg forsåvidt enig i, men enkelte ting bør ikke maskeres som noe annet enn svada og innbildning. Jeg driter i om den jeg diskuterer med forsøker å forsvare seg agressivt - så lenge jeg kanskje kan vise overfor andre at det denne personen kommer med er svada.
Jeg setter meg ikke opp som noen total autoritet når det gjelder sannheten. Men jeg tar utgangspunkt i den opplevelsen vedkommende har. Og har da ikke noe behov for å drite vedkommende ut som overtroiske eller løgnere. Deler med deg som jeg opplever mine erfaringer og virkelighet er. Og får kanskje noen til å reflektere videre på sin egen opplevelse eller erfaring.
Du har for mye tiltro til mennesker.
Mens du håndterer det i lys av Rett eller Gal virkelighet. Sett ut i fra din egen virkelighet og de allment godtatte vitenskapelige sannhetene, som du mener motbeviser, eller umulig kan bevise denne virkeligheten som deles.
Har jeg snakket om "rett" og "galt"? Når?
Jeg mener jeg klart og tydelig har forfektet vitenskap som -
det beste middelet vi har for mest mulig objektiv kunnskap-. Jeg har ikke opphøyet den til sannhetsforvalter, kun brukt den (og dens resultater) til å forklare eller gi mulige forklaringer.
Jeg er enig med at det fins mange ny religiøse. I new age og alternative miljøer. Men det er ikke dogmene som gjør det religiøst, men individene, som ureflektert overgir seg til andres sannheter.
Den eneste sannheten som jeg kanskje både forfekter og oppmuntrer til, er å kjenne etter, søke og finne den i seg selv. Aksepten for at virkeligheten skapes hele tiden, og sannheten er levende og i forandring.
Jaja. Det du snakker om passer til en liten bit av ens liv - ikke livet eller verden generelt. Du kan ikke få svar på hvordan jorden ble til ved å søke i deg selv. Tror du ikke du selv er farget av alt du har opplevd gjennom livet, akkurat som en kristen person er det? Tror du ikke dine refleksjoner vil krasje med en annen persons refleksjoner? Hvem har da rett i hvordan jorden ble til?
Ser du ikke problmet med å forfekte en slik tankegang?
Andre, objektive, virkeligheter og sannheter som jeg ikke finner gjensvar eller gjenkjennelse i mitt innerste, bakom all mental kunnskap og hjernevasking, blir for meg religiøse sannheter. Enten de er nye eller gamle, vitenskapelige eller ulogiske.
Ok, det sier meg at du er en egoist med en nesten kvalmende tiltro til deg selv.