Hjemsøkt, Gjenferd & Ånder ⇒ Bestemora mi døde, gjenopplivet av gjenferd?

[[ED] Company]

Dette jeg nå forteller, er basert på forklaringene til min bestemor og hennes sønn, min onkel. Det er helt sant. Det skjedde midt på sommeren som var.

En dag i sommerferien våknet bestemoren min og la seg på sofaen og så på TV. Hun har både Lupus og Porfyri og er til tider veldig dårlig. Denne dagen var hun dårligere enn noensinne. Klokken var rundt ni på morgenen. Hun kjente at hun fikk veldig vondt i brystet.

Plutselig var hun i et merkelig, ekkelt, gammelt og trekkfullt hus med dystre farger og en trist stemning. Hun lå i en seng i et lite, mørkt rom. Faren til onkelen min, som hadde dødd for noen måneder siden, stelte henne, og spurte om hun hadde det bra. Bestemora mi svarte at "Jammen hvordan har du det, Knut, du er jo død?" Hun var veldig forvirret, for alt virket helt virkelig. Da svarte Knut, som faren til onkelen min het at hun skulle ikke tenke på han, for han hadde det bra, men hun måtte passe på seg selv og sykdommen sin. Så begynte han og varme hendene hennes.

Da kikket hun på klokka på veggen, den var sju på kvelden. Hun syntes dette var rart, for den var jo akkurat ni på morgenen. Dessuten lurte hun på hvorfor hun var iskald og hadde vondt i brystet. Da husket hun alt som hadde skjedd. Onkelen min kom på besøk bare noen minutter senere, for han hadde plutselig blitt veldig bekymret for henne av en ukjent grunn. Han ble veldig bekymret da han hørte hva hun hadde opplevd.

Dette er det som skjedde. Døm selv.

[Dagros]

En meget spesiell opplevelse, iallfall :mozilla_cool:
Kan det være at han gav henne en beskjed, fra den andre siden, på en eller annen måte?

[Shania]

Litt hjelp fra andre siden.

Mange som går over både møter og sender tilbake folk som nesten dør.
For å ta imot hjelpen, kommer den ofte i kjente skikkelser, og også gjennom kjente personer. På den ene siden, kan det være en hjelper som "låner" skikkelsen, og på den andre siden kan det være personen selv.

I sykdom, vil mange oppleve håpløshet og ønske om å dø. Men det er ikke alltid den rette tiden.
Min mor ble i desember kjempedårlig og mange mente hun lå på sitt siste. Men jeg var absolutt ikke sikker på det. Hun snudde, da hun begynte å rope nei. Hun hadde oksygenbrist, så det kom litt voldsomt.
Men hun fikk kjenne på sin egen livskraft. Vi hadde en god jul hjemme alle sammen. Men når hun ble dårlig i Januar, sa hun veldig bestemt, at hun ikke ville mer. Hun døde 10.

Selv opplever jeg at når hun hadde sagt det tidligere, så var det fordi hun ikke orket mer og bare gav opp fordi hun var sliten. Hun var det sist også. Men det var en annen autoritet i det hun sa.

Derfor, denne historien blir litt som om hun ble oppmuntret, til å fortsette å leve, for hun var ikke helt ferdig her. Hadde ikke helt bestemt seg for å gi slipp og gå videre. Men mer at hun var farlig nær å gi opp, fordi hun ikke orket mer.