Det var da svært til utbroddering, Espen. Jeg føler for å svare på absolutt hele novellen din, så jeg bare svarer på det viktigste. No offense
ludoburgero skrev:
Jeg vet ikke, jeg lar meg lede av dine forslag. Så kanskje det for den grunn er avgjørende, ja!
Det liker jeg veldig, veldig godt! :mozilla_laughing:
Er beste løsning å være en fæling i en fæl verden, eller forsøke å være så lite fæling at noen sveklinger vil følge mitt eksempel, og så følger andre sveklinger etter, helt til en som ikke er svekling følger, og så følger de andre som ikke er sveklinger etter ham/henne?
Det beste er å være lite fæling, uansett om det smitter over på andre eller ikke. Bare det å kunne føle seg som et overmenneske er verdt slitet.
Hadde du dulta meg i skuldra, hadde jeg nok krøllet meg sammen og ropt "IKKE SLÅ MEG, IKKE SLÅ MEG!". Eller, det spørs hvor sterk du er.
Jeg er ganske sterk. En gang da jeg var 16 bar jeg kompisen min, som er nær to meter høy og veier 140 kilo, på ryggen over hele gårdsplassen. Så ja, du hadde nok krøket deg sammen, regner jeg med.
...men hey! Gøy at du var spøkefull! Jeg liker spøkefulle Martine.
Bortsett fra når hun tøyer spøken sånn at jeg blir usikker ;p
Hihi, det må du nok bare bli vant til :mozilla_laughing: