Vitenskap blir ikkje tro sjølv om man blander menneskelig tro saman med vitenskapens objektive forklaringsmodeller. Vitenskap er utvikling og forandring med stadig betre forklaringsmodeller og står såleis midt imot ei "indre" tro eller overbevisning.Shania skrev:Jeg har vel ofte vært endel av slike diskusjoner, og tatt opp slike tråder selv.
En side av å bruke ordet tro, som du ikke har vært inne på, er et verdens syn. Et syn på hva som er virkelig, hva som er sant og hva som ikke er det. Altså innbildning, tåkesyn og kun placebo(som ofte uttrykkes som ikke-virkelig)
Etthvert menneske, har sin forståelse og overbevisning om hva det vil si å være et menneske, hva som er virkelig og ikke, og hva verden/universet handler om. Noen er mer uttalt klar over og har studert og kommet fram til en slik forståelse, mens de fleste har arvet, ubevisst og mer eller mindre blitt hjernevasket til en slik overbevisning. De er som oftes ikke interessert i å stille spørsmål og lure på det heller.
Dette er en for meg, en grunnleggende tro, brukt som grunnleggende overbevisninger om sin verden.
Også søkende, vitenskapsfolk, matematikere og filosofer, har slike verdenssyn. Eller hva jeg kaller tro på sin verden. Og kun de som er villig til å stille spørsmål ved sine grunnleggende overbevisninger, er i stand til å gripe utenfor denne virkeligheten de har hatt, og oppdage nye ting og nye sannheter. Men de aller fleste, akkurat som folk flest, ønsker ikke å stille spørsmål ved sitt eget forståelse fundament. For dette krever en bevisstgjøring, hvor man også må tillate tvil, usikkerhet og utrygghet i tilværelsen. Og de fleste mennesker skyr heller slikt. Også blandt vitenskapsfolk.
Det er dette fundamentale grunnsynet, som jeg også kaller tro, som jeg ser som en begrensning ved vitenskapen. Ved siden av at det også legges inn personlig prestisje, og maktkamper blandt forskere, og kamp om forskningsmidler som bestemmer hvor høy risiko og villighet de har til å bryte nytt land i forskningen.
Det handler om tro, i den grad at de har ulike "skoler" ulike miljøer og direkte kriger mellom disse miljøene på verdensnivå. Og det minner ikke lite om alle de kirkestridene og teologiske debatter som har vært opp i gjennom historien. Mennesket har ikke kommet så langt når det gjelder bevissthet og aksept i forhold til hverandre.
Heller ikke har vitenskapens historie, noe å stå tilbake på, når det gjelder utmobbing, utestengelser, stengte muligheter for offentliggjøring, sjikane, og ordbruk mot de som virkelig har forsket fram nye svar, som gikk på tvers av den rådende mening.
Dette er årsaken til at jeg kaller vitenskapen en tro. Det blir en tro flere går sammen for å holde fast med og beskytte. Som hindrer og gjør det vanskelig for større forståelse. Akkurat slik menigheter gjør, hvor det bryter ut nye menigheter, for å komme videre.
Grenser flytter hele tiden, men selv om nye bevis kommer, så kommer også motstanden, ikke minst fra multinasjonale selskaper, som tjener penger på vitenskapen. Og som beskytter sitt revir.
Jeg anser det som utrolig naivt og framholde vitenskapen som de eneste sannhetsbærere og sannhetssøker i dag. Det er mye som de verken er interessert i å forske på, eller til å framlegge, fordi de mister både penger til forskning og prestishe i miljøet.
Men så har du også troen på vitenskapen, som mennesker som ikke selv forsker, kan legge fram. Troen på sannhets gehalt og sannhets definisjoner, de har funnet i vitenskapen. Bedømmelse og ordbruk som Pseudovitenskap, uvitenskapelig og ubeviselig i henhold til vitenskapens teorier og framgangsmåter. Dette er også en tro, som forsvares
med et maktspråk som forteller hvor mye de virkelig har en tro. Et fundamentalt verdenssyn og virkelighetsforståelse, som man bruker de samme virkemidler og redskaper som en hvilken som helst kristen eller annen religiøs ville ha gjort for sin tro.
Ordet tro blir også brukt på denne måten, og ikke bare av meg.
Den troen som er basert på en vilje til å se forbi og avsløre sine egne illusjoner, den troen blir det en personlig tro, som har dype røtter i en selv. Ens egen bevissthet uten innbildninger. Med en slik "indre" tro, har man ikke samme behov for å overbevise andre, bruke maktspråk og maktord til å underminnere andres oppfatning.
Vitenskap er resultat av enormt mykje forskning der teoriane skal være mulig å falsifisere av di som ynskje det. Slik fungerer ikkje tro og difor er det meingsløst å vurdere vitenskap som tro eller trossystem.
Det hender at det som vert sett på som seriøs forskning egentlig har utvikla seg til pseudovitenskap, men slike tilfeller vert oppdaga etterkvart som andre går forskninga nærmare etter i saumane. Useriøs forskning som gjerne vert stempla som pseudovitenskap, er ikkje mulig å ettergå i saumane av den grunn at forskningsmateriellet ikkje er tilgjengelig for vurdering. For å få brakt på det rene om den useriøse forskninga faktisk kom over noko reellt, må ei ny forskning opprettast inna samme området. Som du er inne på eksisterer det ikkje alltid midler til all forskning, noko som gjere at useriøs forskning ofte ikkje er liv laga å undersøke nærmere.
Forskning som bare leiter etter eit svar som samstemmer med ens "indre" tro eller overbevisning vert kalla pseudovitenskap med rette, dette fordi det er ein alvorlig form for svindel og noko ingen vil støtte om di er klar over framgangsmåten. Det kan samanliknast med at vårt rettssikkerhetssystem baserer seg på å bare finne bevis som underbygger at du er ein tjuv, samtidig som du ikkje får legge fram motbevis.
Det du her viser til som "indre" tro baserer seg gjerne på personlig overbevisning enten det har grunnlag i innbildning eller egen tolkning av virkeligheten. Faktisk er "indre" tro ofte meir fundamental i sin overbevisning enn mange av di vanligaste religiøse trossystem. At nokon så vil sette "indre" tro opp mot vitenskap er uforståelig da disse befinner seg i kvar sin ende av universet...
